Skikkelig sur på mannen! What to do?

[Anonym bruker]

 

Jeg sitter her gravid med vår nr 2, har vært syk i snart en måned (er skikkelig redusert) og har vel snev av svangerskapsdepresjon (går veldig opp og ned).

Jeg ble mobbet ut fra jobben min og sluttet der etter forrige permisjon, så har ikke jobbet siden 2010. Har veldig dårlig økonomi, såvidt jeg klarer meg og sitter bare hjemme for jeg har ikke råd til annet.

Dra til byen gidder jeg ikke, har verken råd til shopping eller cafe, så da blir det hjemme alene hver dag da. Har vært veldig vanskelig å få jobb, og har møtt mye motgang.

Mitt høyeste ønske forrige gang jeg ble gravid var at vi skulle dra til syden en siste gang før vi ble foreldre, og jeg fant en kjempebillig tur men det gadd han ikke (jeg makter ikke dra til syden med en liten baby så var sist gang på sydenferie i 2010, og nå kommer det jo til å bli minst 2,5 år til). Han har en god jobb og høy lønn, og sparer minst 10 000 i måneden. Vi betaler like mye for å bo, han betaler forsikringene våre. Nå ble jeg overraskende (men positivt altså) gravid igjen, og jeg hadde håpet han kunne overraske meg med noe for å vise at han setter pris på meg - aller helst en sydentur selvsagt, men vi trenger en del nye møbler også. Bl.a. hadde han en fest hvor noen av spisestuestolene og en lampe ble ødelagt for en del år siden. Sofaen vår er også knekt/nedsitti i det ene setet. Han lever godt med disse halvshabby møblene men jeg syns ikke det er noe koselig.

Jeg har flere ganger tatt opp det med møbler og sydentur, men han sier at vi ikke har penger til det nå. Jeg vet jo at han sparer til uforutsette utgifter, og vi har nettopp pusset opp en del av huset så vet han ikke har stinn konto, men jeg vet han har nok til tur. 

Så, på mandag måtte han jobbe overtid (sa han). I dag har jeg funnet ut at han var på et møte, fordi han har meldt seg på et treningsopplegg som koster 4000 kroner! (jeg fant kvittering på dette, derfor jeg oppdaget det). 

Han kjøper VELDIG ofte treningsutstyr, og prøver iblant å skjule det for meg. Som regel tenker jeg at det er jo hans penger og han må gjøre hva han vil med dem, men nå kjenner jeg at jeg ble fryktelig skuffet! Både fordi han har brukt mye penger på dette, og fordi han har løyet til meg. Jeg er rett og slett veldig lei meg, og vet ikke helt hvordan jeg skal reagere ovenfor han når jeg snakker med han i morgen... 

 

Anonymous poster hash: 0af79...94c

 

Hvis dere har barn sammen, er vel planen at dere skal leve sammen for alltid, elsker hverandre og vil det beste for hverandre. Da forstår ikke jeg hvorfor dere ikke har felles økonomi, at alt som er ditt er hans og alt som er hans er ditt. Jeg hadde krevd tilgang til penger / økonomisk oversikt på lik linje med mannen din. Hvis ikke jeg hadde fått det ville jeg spurt om han ikke elsker meg, siden han ikke ønsker det beste for meg. 

 

Mannen min har i flere år tjent mindre enn meg, men jeg ville aldri krevd separat økonomi. Vi er et par, en familie, et team som jobber sammen for å ha det best mulig.

 

Økonomisk sett hadde du muligens fått det bedre uten ham, med OS, barnetrygd, bidrag etc. Men da kanskje i en mer nøktern bolig. 

 

Virker som dere (eller han) må finne ut om dere virkelig ønsker å være sammen. 

 

Kan du spørre ham om penger til å kjøpe noe ting til barna? Også bruke litt av dette på deg selv? 

 

Angående jobb, så er det kanskje ikke rette tiden nå til å komme ut i jobb, hvis du er syk og gravid. Men når du senere vil ut i jobb, så klarer du å få deg det. Kontakt NAV for råd og veiledning. De har jobbsøkerkurs, andre kurs (hvor du får kursstønad), forslag til jobbsøknader på internettsiden deres. Ellers er mitt råd å kontakte vikarbyråer eller aktuelle arbeidsplasser direkte med forespørsel om jobb. Får du et ben innenfor, vil du brått kunne få lengre vikariater. 

 

Trist å høre at du har hatt en dårlig opplevelse med siste jobb. Mannen min fikk masse dårlig, feil og usaklig kritikk på en arbeidsplass. Det var veldig trist, og kan ødelegge selvtilliten. Nå har han en jobb hvor sjefen og kolleger er veldig imponert over ham faglig, og liker ham godt på det personlige/sosiale planet. Det jeg ønsker å få frem er at du kan få en jobb senere hvor du stortrives. Ikke gi opp! Jeg heier på deg!

 

Anonymous poster hash: 20e1f...268

[Anonym bruker]

Sexnekt til han skifter mening funker alltid

Anonymous poster hash: 1a563...08d

[Anonym bruker]

 

Jeg syns dere er kjipe begge to! Du kan ikke forvente at han skal dele jevnt når du ikke jobber og dette ikke er et felles ønske. Samtidig ville jeg aldri gjort det slik som han gjør om jeg var i den situasjonen.

Når du tjener penger og bidrar til fellesen kan du forvente ting av mannen, men frem til da er det feil i mine øyne.

Er ikke det og passe felles barn også å bidra til fellesen?

 

Prøv og finn deg en kveldsjobb når du blir bedre så kan se det er ikke bare jobb som er arbeid for fellesen.

 

Anonymous poster hash: 8f1fa...425

 

Jo, og passe barn er til fellesen. Men man må jo være ENIG i at den ene skal være hjemme og den andre jobbe fullt og mer enn det. Om mannen egentlig kunne tenkt seg en kone/mor til sine barn som jobber (hel- elelr dletid) men hun vi l"jobbe hjemme" så skjønner jeg at mannen kan sette seg på bakbena... Jeg tenker som så om JEG hadde måtte jobbe overtid og ta på meg ekstra for at vi skulle hatt en økonomi vi kunneleve med , fordi MANNEN ville jobbe redusert eller være 100%hjemmeværende,- så hadde jeg også blitt gnien på pengen. Han hadde heller ikke fått lov til og si opp jobben før han hadde ny.

 

Uansett, felles økonomi når man bor sammen og har felles barn, er et must. Men akkurat dette med kvinner som vil gå hjemme,-  mens mannen egentlig kunne tenkt seg og slakke litt av på jobben han også, men ikke KAN det, for da har man ikke råd til den livsstil man ønsker, BEGGE TO, ja det er ikke helt uvanslig at det skjærer seg.........

 

Anonymous poster hash: a8ad6...154

[Anonym bruker]

Hvis dere har tatt et felles valg om at du skal gå hjemme, synes jeg han er er kjiip! MEN dog ikke fordi han ikke vil til syden eller bruke penger på møbler, men fordi jeg da mener dere burde hatt en annen økonomisk løsning. 

Jeg har absolutt ikke vondt av deg som ikke har vært i syden de siste 3 årene og ikke har nye møbler. For vet du, det har ikke jeg heller og jeg lider ikke av den grunn. Men det skal være lov å unne seg andre ting fordi om man er hjemme, som en tur på byen i ny og ne, muligheter for å invitere venner på mat og godt..

 

Har dere derrimot ikke tatt felles avgjørelse om at du skal gå hjemme, synes jeg du forventer mye av han og skjønner hans reaksjoner godt.

 

Her har vi tatt et felles valg om at mannen skal få lov å ha reisejobb, dette innebærer at mye faller på meg og jeg har måtte slutte i min turnus jobb pga kabalen ble umulig. Jeg sitter ikke hjemme og sløser penger på tur, møbler og annet tull ( selv om vi har felles økonomi, og plenty(!) med penger). Vi bruker penger på å nedbetale lån (straks gjeldsfrie) og på å sikkre oss en god økonomisk fremtid samtidig som jeg tar videreutdanning. 

 

Man må gi og ta i et forhold, og om noen år er det jeg som kan klatre i karrierestigen

 

 

Anonymous poster hash: 9a69c...ad4

[frk.Lykkeliten<3]

Jeg blir mer provesert av komentarene som kommer enn ditt opprinelige innlegg. 
Jeg har full forståelse for hvordan du har det, og skjønner godt at du synes det er kjipt. 
Er det virkelig formye å be at han viser han setter pris på deg og det du gjør, om du skal ha en bedringsjans så er det å få tro på seg selv første skritt mot å få seg jobb etterhvert og komme seg opp og ut. 
Vil han ikke at du skal bli bedre ?, vil han ikke at du skal ha muligheten til hjelpe til da evt. økonomisk? 

å få deg til å føle deg verre er da på ingen måte løsningen. Du har det fælt det vil da være naturlig for han å prøve å gjøre det bedre for deg, om det da bare er en kino tur, frokost på sengen en lørdag eller blomster en dag, fordi han er glad i deg ? .... spesielt når du da er gravid med nr 2 er du jo ekstra sårbar og vil det da ikke være naturlig å vise at han bryr seg, at han er glad.? er det virkelig formye å forvente. en sydentur eller en sofa handler vel mer om at han skal vise at han vil glede deg og tenker på deg enn selve det at du har rett på sydentur osv. (hvertfall sånn jeg oppfattet det.)  

Selv har jeg hatt Depresjon og vet at det er ikke bare å dra på bilioteket, eller begynne å trene, ja det er gratis men når man har depresjon er det nesten utenkelig å få til uavhengig av hvor dyrt det er. 

Både jeg og samboeren har i perioder vært uten jobb, og da har den andre vært nødt til å betale "allt". 
Så jeg vet hvordan det er å være i din situasjon, og i hans situasjon på akkurat det. Men vi har alltid hatt felles økonomi! det hadde vi fra vi først bestemte oss for å flytte sammen, vi bytter på å betale for koseting og mat og regninger ut i fra hvem som har litt til overs den måneden. Vi tar det som en selvfølge at han tar seg råd til ting han synes er viktig (som din samboers trenning, og min samboers dataspill ol. ) men vi tar det også som en selvfølge å kjøpe noe den andre synes er viktig, hvis man ikke har råd selv den måneden. Jeg vil nå påstå at en soffa vil komme dere begge til nytte og skulle bare mangle at han hjalp deg med restskatten hvis han hadde mulighet, for hadde ikke du gjort akkurat det samme for han hvis det var nødvendig ? 

Huff dette ble langt, håper det ihvertfall gir litt mening da. . 

[Anonym bruker]

HI her.

 

Tusen takk for alle svar!!! Jeg hadde ikke forventet så mange fine svar, og dere sier veldig mye som jeg absolutt er enig i. Det ER ingen menneskerett å dra til syden, og jeg forventet å få mye mer tyn fra damene her ang den saken, enn hva jeg har fått. 

Jeg går ikke frivillig hjemme, jeg søker alle aktuelle jobber og vil GJERNE jobbe. Etter jeg ble mobbet ut fra min forrige arbeidsplass (en god jobb med høy lønn) så har det vært slik at jeg ikke klarer å ta denne type jobb i denne typen miljø mer. Jeg kjempet flere år, og jeg har nylig prøvd en ny jobb som er lik men jeg maktet det ikke. Det er en litt fortvilt situasjon....  

Jeg da mener jeg bidrar med mitt økonomisk når jeg betaler strøm, halvparten av huslånet og utgifter/avgifter i forbindelse med huset? I tillegg er det slik at jeg har kontroll over hva som trengs i huset, og kjøper det når jeg kan framfor å bruke penger på meg selv. Jeg kan fortelle han hva vi trenger, men det blir aldri kjøpt hvis ikke jeg gjør det. Jeg syns familien går foran meg selv, og dessuten liker jeg at det ser noenlunde ut i hus og hage. Men jeg bruker alt i alt svært lite penger, og prøver å ta vare på det vi har.

Mannen bryr seg ikke mye om å ta vare på ting, og fordi han er sløv med å passe på så blir ting tapt. 

Det gjelder også mine ting, som han sier han skal erstatte, men ikke gjør det.

 

Jeg har vært igjennom MYE de siste årene, og han er i grunnen veldig snill men jeg får ikke så mye støtte fordi han forstår ikke hvordan det er.

Jeg prøver så godt jeg kan å spinke og spare fordi jeg tror vi har så dårlig råd, og unner meg veldig lite selv. I sommer hadde vi campingferie og bodde to uker i telt, og det var fint det, men syns det er litt feil av han å framstille det som at vi såvidt har råd til det, når han selv lyver for å skjule at han bruker tusenvis av kroner på sportsutstyr og treningsopplegg. I tillegg går han rundt og sier ting som "jeg må utnytte tida fram til andremann blir født til trening, syns du ikke? Da blir det nok ikke så mye tid til det".

Jeg er jo enig i det, men det kommer han til å bruke mot meg. Jeg er jo ikke enig i at han skal bruke masse penger på det. Det går i dyre sykler, skiutstyr (både klassisk og skøyte - og et par dyre ski klarte han å ødelegge fordi han hadde glemt å feste dem på taket da han kjørte...), klær, rulleski, staver, smøring og annet skistæsj. Og nå altså dette treningsopplegget, i tillegg til treningsstudio. 

 

Jeg ser jo nå at han er utrolig utspekulert, og får meg til å bli enig i ting som han kan bruke mot meg senere. Det er jo bare han selv som vet hva slags planer han har og hva han tenker, så han er veldig taktisk for å få det som han vil, uten at jeg kan klandre han etterpå.

Jeg liker det ikke, det får meg til å miste respekten for han. Og føler meg ingenting verdt når han ikke kan prioritere ting han vet jeg virkelig ønsker meg, selv om jeg vet at jeg ikke kan kreve det fordi det er jo hans penger... Det vet jeg så utmerket godt...

 

 

Anonymous poster hash: 0af79...94c

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

 

HI her.

 

Tusen takk for alle svar!!! Jeg hadde ikke forventet så mange fine svar, og dere sier veldig mye som jeg absolutt er enig i. Det ER ingen menneskerett å dra til syden, og jeg forventet å få mye mer tyn fra damene her ang den saken, enn hva jeg har fått. 

Jeg går ikke frivillig hjemme, jeg søker alle aktuelle jobber og vil GJERNE jobbe. Etter jeg ble mobbet ut fra min forrige arbeidsplass (en god jobb med høy lønn) så har det vært slik at jeg ikke klarer å ta denne type jobb i denne typen miljø mer. Jeg kjempet flere år, og jeg har nylig prøvd en ny jobb som er lik men jeg maktet det ikke. Det er en litt fortvilt situasjon....  

Jeg da mener jeg bidrar med mitt økonomisk når jeg betaler strøm, halvparten av huslånet og utgifter/avgifter i forbindelse med huset? I tillegg er det slik at jeg har kontroll over hva som trengs i huset, og kjøper det når jeg kan framfor å bruke penger på meg selv. Jeg kan fortelle han hva vi trenger, men det blir aldri kjøpt hvis ikke jeg gjør det. Jeg syns familien går foran meg selv, og dessuten liker jeg at det ser noenlunde ut i hus og hage. Men jeg bruker alt i alt svært lite penger, og prøver å ta vare på det vi har.

Mannen bryr seg ikke mye om å ta vare på ting, og fordi han er sløv med å passe på så blir ting tapt. 

Det gjelder også mine ting, som han sier han skal erstatte, men ikke gjør det.

 

Jeg har vært igjennom MYE de siste årene, og han er i grunnen veldig snill men jeg får ikke så mye støtte fordi han forstår ikke hvordan det er.

Jeg prøver så godt jeg kan å spinke og spare fordi jeg tror vi har så dårlig råd, og unner meg veldig lite selv. I sommer hadde vi campingferie og bodde to uker i telt, og det var fint det, men syns det er litt feil av han å framstille det som at vi såvidt har råd til det, når han selv lyver for å skjule at han bruker tusenvis av kroner på sportsutstyr og treningsopplegg. I tillegg går han rundt og sier ting som "jeg må utnytte tida fram til andremann blir født til trening, syns du ikke? Da blir det nok ikke så mye tid til det".

Jeg er jo enig i det, men det kommer han til å bruke mot meg. Jeg er jo ikke enig i at han skal bruke masse penger på det. Det går i dyre sykler, skiutstyr (både klassisk og skøyte - og et par dyre ski klarte han å ødelegge fordi han hadde glemt å feste dem på taket da han kjørte...), klær, rulleski, staver, smøring og annet skistæsj. Og nå altså dette treningsopplegget, i tillegg til treningsstudio. 

 

Jeg ser jo nå at han er utrolig utspekulert, og får meg til å bli enig i ting som han kan bruke mot meg senere. Det er jo bare han selv som vet hva slags planer han har og hva han tenker, så han er veldig taktisk for å få det som han vil, uten at jeg kan klandre han etterpå.

Jeg liker det ikke, det får meg til å miste respekten for han. Og føler meg ingenting verdt når han ikke kan prioritere ting han vet jeg virkelig ønsker meg, selv om jeg vet at jeg ikke kan kreve det fordi det er jo hans penger... Det vet jeg så utmerket godt...

 

 

 

Anonymous poster hash: 0af79...94c

 

 

 

Ta et oppvaskmøte! 

Sett opp budsjetter, hva som skal inn i fellespotten.

Han skal bidra like mye til det dere trenger som felles familie som du, da ville du kanskje hatt litt igjen til deg selv?

[3 i april]

Jeg hadde tipset han om at han måtte betale ganske masse i barnebidrag om det hadde blitt slutt, for du har nemlig ikke råd til og bo med han lengre... Dere bor sammen og har barn sammen da blir det litt for rart for meg at handler det han vil i tillegg til at han sparer 10 000 kr i mnd, men at du ikke en gang har råd til og gå på kafé. Hva med og betale utgifter etter hvor mye dere prosentvis tjener ? Da blir det mere rettferdig og du bil også ha noen kroner til overs. Hadde uansett ikke orket og bo og liksom være kjæreste med en slik kjip fyr.

[Anonym bruker]

Ta deg sammen og skaff deg en jobb. Skjønner at mannen din er lei av å dra lasset alene. Du høres bare sutrete ut.

 

Anonymous poster hash: cd391...651

[Anonym bruker]

Ta deg sammen og skaff deg en jobb. Skjønner at mannen din er lei av å dra lasset alene. Du høres bare sutrete ut.

 

Anonymous poster hash: cd391...651

 

På hvilken måte syns du han drar lasset alene? Forstår ikke helt hvordan du har fått det inntrykket?

 

Anonymous poster hash: 0af79...94c

[Anonym bruker]

Kjære HI. 
Ta en alvorsprat med han. Om dette, vær alvorlig, si hva du mener og at dette føles urettferdig. 
Vær rett på sak. 

 

ELLER: 
Evt spør om ikke DERE kan spare til nye møbler sammen? GI han kataloger/blader, ta han med i møbelbutikker, la han lede dette, la han tro han leder det hvertfall.

Sydentur. Han trenger en ferie. Du ser han trenger der. Spør han, hvor vil du reise? Hva vil du gjøre i ferien? fortell at du gleder deg skikkelig masse til å nyte en ferieuke i varmere strøk med han, verdens beste samboer. 

Små/god - snakk med han. ELLER: alvorlig og sint. Du kjenner han. Du vet hva du må gjøre for å få endringer. 

Lykke til. 

PS: Oppdater oss gjerne.

Anonymous poster hash: fe370...79b

[Anonym bruker]

Ta deg sammen og skaff deg en jobb. Skjønner at mannen din er lei av å dra lasset alene. Du høres bare sutrete ut.

 

Anonymous poster hash: cd391...651

Hvis hun betaler halvparten av utgiftene til bolig og kjøper det barna og huset trenger så betaler jo hun mer en han på deres husholdning.

Han betaler halvparten av huslån og bruker resten på seg selv. Hvordan pokker kan du da komme til konklusjonen at han drar lasset alene?

 

Hi du må faktisk velge å stå på kravene her, ikke krav om nye møbler eller krav om sydentur.

Men krav om at han betaler minst halvparten av alt, da også det dere trenger til hus og hjem og barna.

Og eventuelt gi beskjed at dere må enten dekke huslån prosentvis etter inntekt eller rett og slett flytte til et sted hvor du har råd å bo.

Mannen din høres utrolig utspekulert og egoistisk ut, og han høres ikke ut til en mann som elsker deg.

For i min bok er det langt fra normalt å bruke tusenvis av kroner på alt man kunne finne på å ha lyst på til seg selv der og da. Mens man ser på at den man elsker aldri kan bruke noe som helst på seg selv, og må gå uten ting h*n trenger og ønsker seg hele tiden.

Man juger ikke om å ikke ha råd til ting og klager over at man ikke har råd om man bruker tusenvis av kroner på tull til seg selv.

Ja lista går videre.

Jeg har selv vært den som har sittet med mest inntekt i forholdet og ja jeg har måttet si nei til ting vi ikke hadde råd til (da vi faktisk hadde dårlig råd) men jeg har ikke kjøpt ting til meg selv over hva han eller barna trengte, det kunne aldri falt meg inn.

Er dere gift? Eller har samboer kontrakt?

Hvis ikke må du se til å få ting på papiret fort så ikke han sitter igjen med masse penger han som sparer tusenvis hver mnd mens du har ingenting for mesteparten av dine har du betalt utgifter med.

 

Jeg ville faktisk si at du ihvertfall økonomisk kunne kommet bedre ut av det alene, hvis du sitter med halvt huslån og alt av andre hverdags utgifter i dag ville du fint kunne klare å betale for en leilighet som er ok, med hjelp av den inntekt du har idag, pluss barnebidrag og for en stund os (om du ikke har for mye inn for å få det.) Da hadde han ihvertfall blitt tvunget til å betale utgifter for sine barn.

 

Du hadde også sluppet å leve med en manns om tydeligvis setter seg selv og sine ønsker og lyster i mye høyere verdi en deg og dine barn og deres behov.

Men han har sikkert gode sider også siden du er sammen med han.

Og det er du som til syvende og sist må finne ut hva som er best for deg og barna.

 

Anonymous poster hash: 28331...f84