Skikkelig sur på mannen! What to do?

[Anonym bruker]

Jeg sitter her gravid med vår nr 2, har vært syk i snart en måned (er skikkelig redusert) og har vel snev av svangerskapsdepresjon (går veldig opp og ned).

Jeg ble mobbet ut fra jobben min og sluttet der etter forrige permisjon, så har ikke jobbet siden 2010. Har veldig dårlig økonomi, såvidt jeg klarer meg og sitter bare hjemme for jeg har ikke råd til annet.

Dra til byen gidder jeg ikke, har verken råd til shopping eller cafe, så da blir det hjemme alene hver dag da. Har vært veldig vanskelig å få jobb, og har møtt mye motgang.

Mitt høyeste ønske forrige gang jeg ble gravid var at vi skulle dra til syden en siste gang før vi ble foreldre, og jeg fant en kjempebillig tur men det gadd han ikke (jeg makter ikke dra til syden med en liten baby så var sist gang på sydenferie i 2010, og nå kommer det jo til å bli minst 2,5 år til). Han har en god jobb og høy lønn, og sparer minst 10 000 i måneden. Vi betaler like mye for å bo, han betaler forsikringene våre. Nå ble jeg overraskende (men positivt altså) gravid igjen, og jeg hadde håpet han kunne overraske meg med noe for å vise at han setter pris på meg - aller helst en sydentur selvsagt, men vi trenger en del nye møbler også. Bl.a. hadde han en fest hvor noen av spisestuestolene og en lampe ble ødelagt for en del år siden. Sofaen vår er også knekt/nedsitti i det ene setet. Han lever godt med disse halvshabby møblene men jeg syns ikke det er noe koselig.

Jeg har flere ganger tatt opp det med møbler og sydentur, men han sier at vi ikke har penger til det nå. Jeg vet jo at han sparer til uforutsette utgifter, og vi har nettopp pusset opp en del av huset så vet han ikke har stinn konto, men jeg vet han har nok til tur. 

Så, på mandag måtte han jobbe overtid (sa han). I dag har jeg funnet ut at han var på et møte, fordi han har meldt seg på et treningsopplegg som koster 4000 kroner! (jeg fant kvittering på dette, derfor jeg oppdaget det). 

Han kjøper VELDIG ofte treningsutstyr, og prøver iblant å skjule det for meg. Som regel tenker jeg at det er jo hans penger og han må gjøre hva han vil med dem, men nå kjenner jeg at jeg ble fryktelig skuffet! Både fordi han har brukt mye penger på dette, og fordi han har løyet til meg. Jeg er rett og slett veldig lei meg, og vet ikke helt hvordan jeg skal reagere ovenfor han når jeg snakker med han i morgen... 

Anonymous poster hash: 0af79...94c

[Anonym bruker]

Dette orker jeg ikke lese engang, prøv med avsnitt!

 

Anonymous poster hash: 5c013...fbf

[Anonym bruker]

Jeg sitter her gravid med vår nr 2, har vært syk i snart en måned (er skikkelig redusert) og har vel snev av svangerskapsdepresjon (går veldig opp og ned).

Jeg ble mobbet ut fra jobben min og sluttet der etter forrige permisjon, så har ikke jobbet siden 2010. Har veldig dårlig økonomi, såvidt jeg klarer meg og sitter bare hjemme for jeg har ikke råd til annet.

Dra til byen gidder jeg ikke, har verken råd til shopping eller cafe, så da blir det hjemme alene hver dag da. Har vært veldig vanskelig å få jobb, og har møtt mye motgang.

 

Mitt høyeste ønske forrige gang jeg ble gravid var at vi skulle dra til syden en siste gang før vi ble foreldre, og jeg fant en kjempebillig tur men det gadd han ikke (jeg makter ikke dra til syden med en liten baby så var sist gang på sydenferie i 2010, og nå kommer det jo til å bli minst 2,5 år til). Han har en god jobb og høy lønn, og sparer minst 10 000 i måneden. Vi betaler like mye for å bo, han betaler forsikringene våre.

 

Nå ble jeg overraskende (men positivt altså) gravid igjen, og jeg hadde håpet han kunne overraske meg med noe for å vise at han setter pris på meg - aller helst en sydentur selvsagt, men vi trenger en del nye møbler også. Bl.a. hadde han en fest hvor noen av spisestuestolene og en lampe ble ødelagt for en del år siden.

Sofaen vår er også knekt/nedsitti i det ene setet. Han lever godt med disse halvshabby møblene men jeg syns ikke det er noe koselig.

 

Jeg har flere ganger tatt opp det med møbler og sydentur, men han sier at vi ikke har penger til det nå. Jeg vet jo at han sparer til uforutsette utgifter, og vi har nettopp pusset opp en del av huset så vet han ikke har stinn konto, men jeg vet han har nok til tur. 

 

Så, på mandag måtte han jobbe overtid (sa han). I dag har jeg funnet ut at han var på et møte, fordi han har meldt seg på et treningsopplegg som koster 4000 kroner! (jeg fant kvittering på dette, derfor jeg oppdaget det). 

Han kjøper VELDIG ofte treningsutstyr, og prøver iblant å skjule det for meg. Som regel tenker jeg at det er jo hans penger og han må gjøre hva han vil med dem, men nå kjenner jeg at jeg ble fryktelig skuffet!

Både fordi han har brukt mye penger på dette, og fordi han har løyet til meg. Jeg er rett og slett veldig lei meg, og vet ikke helt hvordan jeg skal reagere ovenfor han når jeg snakker med han i morgen... 

Anonymous poster hash: 0af79...94c

[Anonym bruker]

Dette orker jeg ikke lese engang, prøv med avsnitt!

 

Anonymous poster hash: 5c013...fbf

tl;dr - hun skriver at hun ikke har jobb og er sur på mannen som bruker pengene sine på små gleder iblant.

 

Anonymous poster hash: 6761f...f04

[monson]

Jeg vet ikke hva du kan gjore jeg. Virker som om han bare er veldig egosentrisk...

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Og hvor ble det av det å ha felles økonomi?

[Fero]

Virker som om du bidrar til fellesutgifter uten å ha noe til overs til å unne deg for. Hvis han har så god råd at han sparer 10'000kr i måneden kunne han kanskje ha vært grei og spandert på dere en ny sofa i hvert fall. Kanskje han ser på det som sin måte å utfordre deg til å få deg ny jobb? Er han i det minste behjelpelig og støttende i jobbsøkerprosessen (eller har vært før du ble syk)? Snakker dere mye sammen om dette?

 

Jeg skjønner godt at du synes det er kjipt. Men jeg måtte i en periode forsørge mannen min, og det var i grunn også litt kjipt. Men er man gift, så er man gift. Da passer man på hverandre, og gir og tar ettersom hva man har.

[Anonym bruker]

Og hvor ble det av det å ha felles økonomi?

Han vil ikke det... Selvsagt... Og vil ikke gifte seg.

 

Anonymous poster hash: 0af79...94c

[Fero]

Ok, ikke gift. Men dere lever da sammen med felles barn? Har dere et godt og stabilt forhold utenom dette da? Hvis dere har det, så er det jo en begynnelse, men det kan jo tenkes han bare er litt gjerrig og synes det er kjipt at du ikke jobber og drar inn penger. Noen er jo bare sånn.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

 

Og hvor ble det av det å ha felles økonomi?

Han vil ikke det... Selvsagt... Og vil ikke gifte seg.

 

Anonymous poster hash: 0af79...94c

 

Da hadde jeg ikke holdt ut hvertfall.. Her bærer du frem 2 felles barn, og han akter ikke å dele økonomien med deg?

Ok, han synes kanskje det er tråkig at du ikke deltar mer økonomisk, men om det er vanskelig å få seg jobb der (og blir enda verre som gravid) så burde dere finne en løsning som gjør at dere begge har økonomi til å ha litt egenpenger også..

[Anonym bruker]

Virker som om du bidrar til fellesutgifter uten å ha noe til overs til å unne deg for. Hvis han har så god råd at han sparer 10'000kr i måneden kunne han kanskje ha vært grei og spandert på dere en ny sofa i hvert fall. Kanskje han ser på det som sin måte å utfordre deg til å få deg ny jobb? Er han i det minste behjelpelig og støttende i jobbsøkerprosessen (eller har vært før du ble syk)? Snakker dere mye sammen om dette?

 

Jeg skjønner godt at du synes det er kjipt. Men jeg måtte i en periode forsørge mannen min, og det var i grunn også litt kjipt. Men er man gift, så er man gift. Da passer man på hverandre, og gir og tar ettersom hva man har.

Det er det jeg tenker jeg også, at hvis han har råd til å spare så kunne vel han ha spandert på oss noen nye møbler, når han vet at jeg ikke har noe til overs. Nå skal det sies at han betalte restskatten min som var veldig mye, nesten 10 000. Han støtter meg ikke i jobbsøkingen - han er sjef og jeg har bedt om hjelp til å skrive søknader for jeg får aldri respons på dem. Han sier ja, men gidder ikke når det kommer til stykket (for det er så "vanskelig")

 

Jeg syns også det at han løy var veldig ille - han VET jo at han bruker mye penger da, og har derfor ikke lyst til å fortelle meg det.

 

Anonymous poster hash: 0af79...94c

[Fero]

Da synes jeg egentlig mannen din høres ganske kjip ut.. Jeg har ikke så mange gode tips å komme med, dessverre. Jeg hadde ikke satt pris på å være i dine sko i alle fall :/

Endret 25. september 2013 av Fero

[Anonym bruker]

Ja jeg vet ikke helt hvordan jeg skal reagere, som sagt. Er helt full av hormoner og er veldig langt nede iblant, så tror jeg har svangerskapsdepresjon for sånn har jeg ikke hatt det før. 

Har lyst til å "straffe" han ved at han ikke får lov å være med på UL neste uke. Jeg er så sint på han, og han tar alltid så lett på det hvis jeg er sint på han. Har lyst til å gjøre noe så han "våkner".

Anonymous poster hash: 0af79...94c

[monson]

Signerer under Fero, desverre

[Anonym bruker]

Ikke lett det der. Det er jo hans penger og hans styringsrett, men det virker unektelig litt kjipt og særlig når han har så god råd. Den sikreste veien til å få piggene ut hos han er nok å kritisere han for pengebruken av sportsutstyr (men jeg syntes ikke han burde løyet altså). Jeg ville derfor latt kritikken ligge. Det er jo helt topp at han bruker penger på helsa sin, noe som kommer alle i familien tilgode. Det kjipe er at han ikke deler med deg. Jeg ville ikke anklaget han her heller, da jeg tror du lettere motstand av det. Fokuser heller på hvordan du vil ha det. Jeg liker å lese at han er sjef, for da tipper jeg at har han nok mange gode egenskaper mht hvordan behandle andre, struktur, økonomisk sans etc. Få disse egenskapene til å spille på lag med deg.

 

Som sjef er han sikkert vandt til at andre kommer med utkast til han. Lag derfor et utkast til en søknad først slik at dere har noe å gripe fatt i, og så inviterer du han på et møte for å diskutere. Spør han når han har tid slik at han fpr eierskap til tiden, og så setter dere opp tid og kl slett i kalenderen for dette.

 

At han skal spandere en sydentur når dere ikke har felles økonomi, syntes jeg kan være mye å forlange siden dette strengt tatt ikke er noe man trenger. Hva med å foreslå en storby weekend tur til nærmeste storby (Gøteborg, Stockholm). Dersom du ikke klarer å la det ligge, hva med å foreslå et sted sydover på et integrert sportssted? Han som er så sporty liker kanskje ikke tanken på å ligge rett ut på ei strand? Foreslå at her kan han sykle og trene hver dag og komme i tidenes form? Du må jo selvfølgelig passe barn 1 da, men litt må du vel 'ofre' også (er jo egentlig bare kos da for her kommer barn 1 til å kose seg).

 

Møbler syntes jeg han bør prioritere (men jeg ser at han m flere kan mene noe annet). Bruk det til din fordel at han er sjef. Gå i butikken selv og velg ut hva du ønsker på forhånd Det behøver jo ikke bli dyrt med Ikea/Living etc). Sett det opp på en liste og skriv opp hva det koster. Skriv også opp fordelene med de nye møblene og hvorfor de dere har må byttes. Hvilke argumenter tror du han bryr seg om? Selg inn ideen din. Han er vant til å ta beslutninger, så gjør det lett for han å ta beslutningen (innvilge penger). Jeg vet jo ikke hvilke argumenter din mann kjøper, men til min ville jeg brukt argumenter som spilte på hva andre tenker om oss som har så sjuskete møbler, at det gir feil inntrykk av oss, at det er nye koseligere å komme hjem til et nydelig hjem enn et sjuskete (og så ville jeg vist bilder av et kjedelig hjem og et flott og spurt hvilket han helst ville kommet hjem til (innlysende om du har valgt rett bilder :-)). Jeg ville spurt om han ville hatt med kollegaer hjem for å bedre miljøet enda mer på jobben, og da er det jo viktig med et representativt hjem. Jeg ville solgt inn på comfort. Tenk så deilig å slenge seg ned i denne sofaen og se sporten på TV. Jeg ville forhandlet også ala jeg velger sofa og du kan velge ny TV med surround. Gjør det lett for han å ta beslutningen er mitt hovedmantra her. Det er jo slik det er i forretningsverden, og la han gjerne 'delegere' oppgaven ned å kjøpe til deg bare du får innvilget pengene (mye blir levert på døra). Det kan jo hende bøygen for han er at han missliker å gå i butikker.

 

Velg også tiden med omhu. Med en gang han kommer hjem fra jobben trøtt og sliten er dårlig timing.

 

Huff, håper ikke rådene her hørtes for utspekulerte ut. De er ikke ment slik. Får du ikke gjennomslag, så får du heller gjøre det koselig på budsjett. Pusse opp gamle møbler osv.

 

...og han høres ikke kjip ut når han har betalt restskatten din, så her er det håp.

 

Anonymous poster hash: 89bba...114

[Optatium]

Jeg syns dere er kjipe begge to! Du kan ikke forvente at han skal dele jevnt når du ikke jobber og dette ikke er et felles ønske. Samtidig ville jeg aldri gjort det slik som han gjør om jeg var i den situasjonen.

Når du tjener penger og bidrar til fellesen kan du forvente ting av mannen, men frem til da er det feil i mine øyne.

[Optatium]

Jeg syns dere er kjipe begge to! Du kan ikke forvente at han skal dele jevnt når du ikke jobber og dette ikke er et felles ønske. Samtidig ville jeg aldri gjort det slik som han gjør om jeg var i den situasjonen.

Når du tjener penger og bidrar til fellesen kan du forvente ting av mannen, men frem til da er det feil i mine øyne.

[Anonym bruker]

Jeg syns dere er kjipe begge to! Du kan ikke forvente at han skal dele jevnt når du ikke jobber og dette ikke er et felles ønske. Samtidig ville jeg aldri gjort det slik som han gjør om jeg var i den situasjonen.

Når du tjener penger og bidrar til fellesen kan du forvente ting av mannen, men frem til da er det feil i mine øyne.

Er ikke det og passe felles barn også å bidra til fellesen?

 

Prøv og finn deg en kveldsjobb når du blir bedre så kan se det er ikke bare jobb som er arbeid for fellesen.

 

Anonymous poster hash: 8f1fa...425

[Anonym bruker]

Mannen din er urimelig og egosentrisk, selv om jeg skjønner at han er frustrert over at du ikke jobber. På det du forteller høres det ut for meg som du er veldig avhengig av ham, så jeg tenker at det sikkert hadde vært lurt at du fant noe å gjøre utenfor familien, samme hva det er, men som gir deg litt input og anerkjennelse fra andre enn ham. Det trenger ikke koste penger - begynn å bruke biblioteket, oppsøk frivillig arbeid, gå i åpen barnehage, bli med i en treningsgruppe, engasjer deg i politisk arbeid - men samme hva, jeg tror du trenger å komme deg ut. Legg en plan for hva du skal gjøre når babyen er født: hva har du lyst til å gjøre, vil du ta mer utdannelse, vil du ha en ny jobb? 

Og for all del, ta kontakt med lege eller jordmor hvis du føler deg deprimert, det er hjelp å få. Lykke til!

Anonymous poster hash: c9de5...135

[Anonym bruker]

Litt delte meninger her. På den ene siden synes jeg det er tafatt å ikke ha kommet i ny jobb på tre år, spesielt med et nytt barn på vei. Det er en stor bonus å jobbe, livet du lever nå høres jo unektelig kjipt ut. Sitte hjemme hver eneste dag?

Hva med å finne en hobby, så du kan komme deg litt ut. Godt for kropp og sinn. Ta på joggeskoa og begynn å trene. Det er gratis! Biblioteket? Pusse opp litt hjemme? Du må gjøre NOE

Du trenger ikke være så kresen på jobb, butikk eller vaske fungerer helt fint. Poenget er at du er ansvarlig for egen helse. Du må ta vare på psyken din. En sydentur vil ikke hjelpe!

 

På den andre siden burde mannen din dele litt av overskuddet med deg. Veldig spesielt å legge unna så store summer hver mnd, mens du går hjemme og bare råtner. Noen goder må det komme ut av at du er hjemmeværende. Hvem passer eldste når han er syk? Hvem vasker klær og har middagen klar? Tipper det er deg. Og det burde han sette pris på. For meg virker det som dere ikke er et fellesskap. Han burde støtte deg i jobbsøkingen, og du må ta mer tak i eget liv!

 

Fellesskap er alt. Mener ikke han skal dele alt hantjener, men felleskap handler også å støtte hverandre, at begge yter maks for at den andre skal ha det bra. Du er i en litt mørk periode nå, hemmeligheten bak et langt samliv er at ingen av partene er i enmørk periode samtidig. Det betyr at du må ta tak i deg selv og jobbe for å komme over kneika. Han gir nok ikke så mye av seg selv (på alle måter), når han serat du ikke er villig til å ta i et tak. Få deg en jobb, eller forbered deg på å få en jobb (nettkurs?)

 

 

Anonymous poster hash: aeb6d...cd5

[Anonym bruker]

Her kjenner jeg likestillingsprimadonna'n i meg murrer! 

 

Du sitter hjemme, uten å ha jobbet på 3 år, og er furt fordi mannen ikke føler det er grei prioritering å dra på utenlandsreise? Nei du, å dra på utenlandsreise er et privilegium for de som har råd! Og du har ikke råd, og mannen synes ikke dere bør/kan ta dere råd fordi han er brødvinner i heimen. Han betaler i tillegg restgjelda di. Han gir deg jo 10 000 kr rett i hånda bare der!

 

Du må komme deg i jobb! Om så bare en fillete deltidsstilling så er det prinsippet det er snakk om her. Å bidra med å passe barna er et tullete argument! Dere har fått barn sammen, begge må jo fø opp ungene. Og når du går rundt hjemme, så vil det jo automatisk du som har mer tid til barna. Men hadde du vært i full jobb måtte dere ha fordelt det anderledes.

 

Du har tatt valget om å ikke jobbe. Slaskete 17 åringer får jobb på Rimi'n, da klarer du som voksen kvinne å finne deg en inntektskilde utover nav. Ditt valg påvirker DEG, barnet får jo det h*n trenger, og nestemann vil også det, men du må nok legge drømmene om de tingene DU mener er viktig på hylla til du kan bidra til å kjøpe de inn. 

 

Tenk så flott det er at mannen din har satt av penger når det plutselig skjer noe. Hvis bilen din ryker, hvordan skal du få betalt det? Med drømmer og håp? Nei, det blir av de oppsparte pengene. At mannen din unner seg ting han ser på som viktig for seg selv er jo hans rett, og du kan synes det er så kjipt som bare det, men verden er nå engang slik at man må jobbe for godene man vil ha. 

 

Kom deg i jobb, gjør et eller annet i det minste, ikke sitt hjemme med furteleppe, det er det minst attraktive man kan oppdrive på et menneske. Når du først har begynt med noe, utdannelese, kursing, deltidsjobb osv, så kan dere sette dere ned og snakke om hva som er viktig for dere SAMMEN. Hvis han elsker den gamle, slitte sofaen, så skjønner jeg jo at han ikke vil bruke mange tusen kr av de pengene han jobber hardt for til å bytte den ut. Blir som om mannen skulle krevd at dere byttet ut TV'n på din regning, selvom du syntes TV'n var bra nok!

 

Du ville fått anfall hvis mannen hadde mast om at du skulle kjøpe nye treningsapperater, sponse trening på studio osv på DIN regning, tror du ikke mannen din sitter med samme tanken om masinga di?

 

Anonymous poster hash: 0bdd0...105

[Anonym bruker]

Først og fremst må du ta tak i egen økonomi, deltidsjobb er bedre enn ingen jobb osv.. 

Men lever man i et parforhold med felles barn burde man faktisk ha felles økonomi, eller iallefall dele utgifter prosentvis av inntekt osv.. Jeg har jobbet i mange år mens min mann var student, da forsørget jeg ham, nå har han en god jobb og tjener veldig godt, derfor betaler han mer enn meg nå.. 

 

Tror dere må ha et lite "møte" å diskutere økonomi jeg. Sett av en kveld etter barnet har lagt seg, legg fram et forslag til søknad for ham, å ta det der og da- så søker du jobber etterpå. 

 

Å forvente sydentur synes jeg er i meste laget- det er ikke noe man trenger, og fyren har jo betalt restskatten din! men at han erstatter møbler som ble ødelagt under en fest han hadde synes jeg virkelig han burde gjøre. 

 

Lykke til med kommunikasjonen.

Anonymous poster hash: 1083e...d0e

[Anonym bruker]

Arh, er det rart det er krig i verden? Men jeg kan til dags dato ikke forstå at par kan bo sammen uten felles økonomi.. Vi har begge her oversikt over all økonomi, sparer sammen og bidrar med det vi har. Mannen levde på meg når han studerte i 4 år, men bidro med inntekt fra sommerjobben og stipend. Sånn er det bare. Vi er to som drar lasset, og han bidrar mer nå siden han tok høyere utdannelse. 

 

Når du nå ikke har søkt på jobber siden 2010, eller studerer forstår jeg mannen din litt. Om han prioriterer sport fremfor sydentur er det hans valg. Så lenge det ikke går utover normale regninger og utgifter som han allerede betaler på. Samt at han betalte restskatten din.

 

Det virker som om det er en menneskerett å reise på sydenturer for tiden.. Blir helt matt. Heller slapp av hjemme og tenk fremover på det som kommer enn å sitte å sture over ting du ikke får.

 

Jeg ville heller satt inn pendelen for nye stuemøbler, evt sjekket på finn.no etter brukt,.

Anonymous poster hash: 2e61d...23d

[Anonym bruker]

Vet du hva, jeg er enig i at mannen din er kjip i forhold til noen av prioriteringene sine. Samtidig er han antakelig også fortvivlet over din situasjon som deprimert, hjemmegående, arbeidsløs og med (forståelig nok) lite initiativ. Kan det tenkes at han rett og slett ikke vet hvordan han skal hjelpe deg? At du virker vanskelig å prate med akkurat nå og er veldig langt fra den jenta han falt for i sin tid?

 

Jeg synes ikke det er urimelig at du vil ha møbler og sydenturer, men jeg tror egentlig at disse ønskene bare er symptomer på noe annet, at du vil at noe skal være annerledes mellom dere og for deg personlig. Man blir ikke lykkelig av å kjøpe nye ting alene, du må rett og slett finne ut hva DU vil med livet ditt.

 

Jeg ville hellere prøvd å få gang i en dialog der du får pratet ut om hvordan du egentlig har det. At du får ham til å forstå at du trenger at han spør og utfordrer deg på hvordan du har det og hvordan du kan komme deg opp av grøfta. Om du gjerne vil ha en jobb kan du avtale en planlagt tid med ham der han kan gi tips på søknad og CV - da forplikter du deg til å finne en stilling og søke på og lage et mest mulig ferdig utkast (noe å gjøre!) og han forplikter seg til å faktisk lese det du har skrevet. Kanskje han kan avsette en lunsjpause på jobben?

 

Tror også du vil ha glede av å bli med på ting utenfor husets fire vegger. Vær med på noe gratis, gå tur i skogen , dra på biblioteket eller finn en barselsgruppe. Kontakt studiestedet ditt for studieveiledning og karrierehjelp til cv og søknad.

 

På hjemmefronten må dere finne ut om dere har de samme prioriteringene og om dere kan gå på tilstrekkelig kompromiss til å leve sammen så begge trives. Om dere velger at du skal gå hjemme og ikke jobbe fullt må du rett og slett forlange kompensasjon i form av en pensjonsoppsparing til deg. Alternativt må han ta halvdelen av jobben hjemme og med barna og så kan du få gjøre akkurat hva du vil i 8 timer hver dag på samme måte som han gjør. Eksempel: du passer barna når han er på jobb i 8 timer, etter det er det hans ansvar til dere legger dere. Husarbeid og handling deles på milimeteren. På natta kan dere bytte på å sove på gjesterommet. Han må rett og slett få øynene opp for hva du bidrar med og lære å sette pris på deg! Det er du verdt!

Anonymous poster hash: 4b682...e7b

[Anonym bruker]

Å være sur på mannen fordi han ikke vil til syden, eller vil bruke penger på en sydentur er ikke greit. Du høres litt hormonell ut. En sydentur vil ikke få slutt på en depresjon. Hvis du sliter så si ifra til jordmor eller fastlegen din så du kan få noen å snakke med.

 

Er enig i at mannen er egoistisk som kjøper treningsutstyr til seg selv, men ikke evner å se at du har dårlig råd. Hadde ståa vært slik her i huset hadde jeg sagt at vi måtte flytta til noe billigere slik at du slipper å ha dårlig råd fordi han ikke vil dele pengene sine med deg.

 

Men se dette fra mannens side også. Du har ikke jobba eller bidratt stort de siste tre årene. Det er ikke riktig at han skal jobbe hardt for å fø deg når du er frisk(?) og kunne jobbet. Ta tak i egen økonomi og få deg en jobb.

 

At han lyver til deg er ikke greit. Det burde dere snakke om. Hvis han lyver om små ting kan det godt hende han lyver om større ting også.

 

 

 

Anonymous poster hash: 050ef...f0b