Dette kan da ikke være normal oppførsel av en 4.klassing?

[Anonym bruker]

Vet dere hva..... Når barna kommer i flokk på 4-5 stykker så får dem leke ute. Og når et barn KREVER at hunden skal ut fordi han har bestemt seg for at HAN skal inn tilgriset for at jeg sier dem skal Lene ute, DA får han den beskjeden. I det siste har vi vært nødt til å si nei til at disse skal inn hos oss. Ungene skal bare inn for å spille og det kommer ikke på tale. De krangler bare om hvem som skal spille når på Playstation statonen eller IPadden.

 

Når det gjelder denne gutten her så er både han og foreldrene merkelige. Jeg må tenke på mitt barns sikkerhet og derfor oppfordrer vi IKKE til omgang med denne.

 

I følge mitt barn hadde han ødelagt sykkelen sin selv ved å hoppe på bakhjulet så hjulet og giret ble ødelagt, og gaffelen hjulet er festet på ble skjeve. Han ville ha ny sykkel.

 

Sønnen min forsvant ut før jeg rakk og si noe. Og jeg kjeftet ikke på han når jeg sa han ikke fikk komme så tidlig. Herrefred, man må da kunne få si ifra til andres unger. Jeg nektet å la andre unger styre oss.

 

Vi har mange unger i flere aldere som hår ut og inn her, men ALDRI har jeg opplevd makan.

 

Mannen og jeg har blitt enige om at vi ikke oppfordrer til vennskap her, vi er ikke interessert i at vårt barn skal bli styrt av et annet i frykt for å bli klubbet ned eller få tingene ødelagt. Vi er rett og slett ikke interessert i at vårt barn skal bli skadet pgaandres ustabilitet.

 

Har gått gjennom noe lignende før og nå sier vi nei.

 

Foreldrene oppnår man ikke kontakt med. Hilser ikke, svarer ikke når du forsøker å snakke med dem, ungene gjør rett og slett som de vil. Har hørtfra andre at de praktiserer såkalt "fri barneoppdragelse".

 

Jeg kan ikke påta meg ansvar for andres barn. Det orket jeg rett og slett ikke. Har mer enn nok med oss selv.

 

Anonymous poster hash: d555f...cbd

[Anonym bruker]

Jeg jobber med barn og ja det er flott å være så pedagogisk riktig i forhold til dette med utestengning osv.

Men i rollen som foreldre har man rett til å sette sin egen husfred og sine barns sikkerhet og ve og vel først.

Om man ikke ønsker besøk før en hvis tid på dagen eller etter en hvis tid på dagen så har man rett til å bestemme det.

Om man ikke vil ha barn på besøk inne i huset så har man rett til å bestemme det.

Om man ikke vil fore nabolaget så har man rett til å la være.

Man setter de regler som man vil ha i sitt hus og det er helt greit å si at siden du ikke klarer å følge de får du gå hjem.

Og ikke minst man skal ikke tvinge barna sine til å leke med andre som plager de, som de er redde for eller rett og slett ikke liker.

 

Jeg skjønner at det er barn som ikke har det godt, jeg har selv vært et av disse barna som vokste opp slik.

men jeg lærte å oppføre meg, jeg lærte hva som var rett og galt. 

Man skal ikke forstå seg ihjel alle og en hver. For ja det finnes faktisk barn som oppfører seg ufyselig som har det helt greit hjemme også.

Eller som blir lært opp til at det er greit å oppføre seg slik.

Og enten oppførsel kommer av mangel på grenser, en diagnose, eller dårlige forhold hjemme så kommer det ned til det samme. Disse barna trenger å lære rett og galt, og konsekvenser for oppførsel er faktisk den beste måten å lære på.

 

Min datter har et par venner som jeg gjerne kunne tenkt meg at hun ikke var mer en bekjent med, men så lenge hun ønsker å leke med de og så lenge de følger regler som vi har her hjemme får de komme på besøk. Klarer de ikke å oppføre seg etter å ha blitt snakket til flere ganger får de heller gå hjem og komme tilbake en annen gang når de er klar til å følge regler.

Min datter får ikke besøke de da jeg ikke kan garantere hennes sikkerhet i deres hus, de har fri oppdragelse og de voksene holder ingen oppsyn i hele tatt.

(jeg sitter jo heller ikke oppå barna når de leker men jeg har ører åpne og får med meg i en hvis grad hva som foregår.)

 

Hi jeg ville ikke bedt mitt barn om å unngå gutten, men jeg ville heller ikke oppmuntret til å leke med gutten. 

Jeg ville rett og slett sagt at det er hans valg, det er greit å velge bort å leke med han om han er nervøs/redd for gutten eller hva han kan finne på.

Og så ville jeg vært streng i forhold til dette barnet (og selvsagt ha samme grenser for alle andre)

Forklare regler som er i deres hus, fortell at de gjelder alle og om han ikke kan følge de må han gå hjem og heller komme tilbake når han vil følge de.

Ofte tar det noen ganger med å bli sendt hjem før de lærer og faktisk velger selv å følge reglene slik at de får være med på leken.

De er jo tross alt hjemme hos deg fordi de selv ønsker det ikke fordi de må.

Anonymous poster hash: 69893...d61

[Anonym bruker]

For det første er dett okke Hi sitt barn som har blitt slått og for det andre synes jeg ungene skal få bestemme det selv. Hvor lenge mener du gitten bør ungås? Resten av livet?

 

Anonymous poster hash: 5f51b...bd5

Ja, det er jo det HI gjør: lar ungene bestemme det selv. De bil nemlig ikke leke med han mer. Så hva er problemet da?

 

Det kollektive ansvaret går på at en varsler de instanser som kan hjelpe barnet/familien. Det går ikke ut på å sette egne barn i fare eller bruke egne barn som brikker i et spill hvor de skal unnskylde andre ihjel.

 

Anonymous poster hash: 56584...333

[Anonym bruker]

Send en bekjymring til barnevernet.

 

Anonymous poster hash: aef9f...420

[Anonym bruker]

At klokken var 09.30, og om dette er tidlig eller ei, er ikke poenget.

 

At HI valgte å kjefte på en gutt for dette mange timer senere når vennene hans var tilstede og "drite ham ut" foran kameratgjengen, istedenfor å si fra på tomannshånd der og da er derimot svært kritikkverdig!

Anonymous poster hash: d030c...591

[Anonym bruker]

Send en bekjymring til barnevernet. Anonymous poster hash: aef9f...420

At klokken var 09.30, og om dette er tidlig eller ei, er ikke poenget. At HI valgte å kjefte på en gutt for dette mange timer senere når vennene hans var tilstede og "drite ham ut" foran kameratgjengen, istedenfor å si fra på tomannshånd der og da er derimot svært kritikkverdig! Anonymous poster hash: d030c...591

Vel, det var du som tok opp tidspunktet og mente HI burde vært stått opp da. Så der unnskylder du barnet. Du mener også at å rope og skrike til folk våkner er et effektivt kommunikasjonsmidddel- og atter en gang unnskylder du oppførselen.

I tillegg evner du ikke innse at HI sier hun ikke kjeftet på barnet! Skulle hun gått ut i nattdrakt/ kun truse for å snakket med gutten når han ropte?

 

Anonymous poster hash: 56584...333