Dere med tre barn og "karriere"

[Anonym bruker]

Vi har tre barn, det var slett ikke planlagt eller gjennomtenkt, men angrer ikke!

Min jobb er ganske krevende, mannen har mer 8-16-jobb. Men i tillegg til hver vår "day-time-job" har vi en del andre forpliktelser vi ikke kan rømme fra, og som utgjør en god del jobb også. Vi har IKKE au-pair, og ikke vaskehjelp.

 

Vil si følgende: Ja, småbarnstida er krevende, men tro IKKE at du får bedre tid når de blir eldre! Skolebarn tar faktisk mer tid enn småbarn synes jeg. Lekser, fritidsaktiviter, de legger seg senere, og huset er fullt av venner hele tida. Du kan glemme å jobbe hjemmefra hvis du ikke har et lydisolert kontor. Mye går likevel bra ettersom yngste blir veldig fleksibel og sosial og vant til å være med på storesøsknenes aktiviteter.

 

Følgende har måtte gå ut:

Tid til unødvendig egenpleie (type neglelakk på tær), dill, shopping o.l.

TV kun for underholdningens del. Skjer aldri lenger.

Trening på treningsstudio. Sparer mye tid på å starte treningen rett utenfor døra, dvs løping eller sykling. "Styling av hus", interiør, store hobbyprosjekter.

Kjærestetid for mor og far. Beklager, men vi er ledere av familien AS, thats it! Får noen alenekvelder i året, kanskje et par turer på kino, et par restaurantbesøk uten barn, maks to-tre vennefester -men da sjelden for oss begge samtidig.

Anonymous poster hash: 8f3a3...f55

[Anonym bruker]

Jeg har kun to barn selv og ikke egentlig noen karriere, men svarer alikevel.

Jeg tror kanskje at jeg selv ville fått en til om jeg hadde startet "barneproduksjonen" før

 

Men tror samtidig at det å ha tre barn er ganske krevende. Når barna er små er det små utfordringer, ettersom de vokser til blir det gjerne større. Skolebarn er krevende og fritidsaktiviteter tar mye tid. Nå har du vært heldig og fått to friske barn(regner jeg med). Vi vet jo ikke hva vi får og kanskje skulle du heller lene deg tilbake og være fornøyd med de to du har.

Tenker og at når de er 3 og 6, så er den mest krevende småbarnstiden over. Er du helt sikker på at ønsker å starte på skratsj igjen.

Min ettåring våkner annenhver time om natten, er ingen garanti for at du får en sovebaby...

Anonymous poster hash: c0ff8...bd6

[Superdolly]

Jeg har tre barn, og ikke egentlig en typisk karrierejobb. Hva nå det måtte være .

 

For min del endte jeg med å gå ned i stillingsprosent for å overleve. Rett og slett.

 

Visst er det krevende når de er små, men som flere her påpeker: Det blir ikke mindre krevende når de begynner på skolen. De skal følges opp med lekser og fritidsaktiviteter. Litt flåsete sagt: Lurer du på om du har tid og krefter til ett barn til, se på juni og desember. Da skal alle aktiviteter, skolen og barnehagene ha sine avslutninger og alt kommer oppå hverandre.

 

Det er dessverre heller ikke alle barn som blir mer og mer selvgående med lekser etter hvert som de blir eldre og leksene krever mer. Så du må bare regne med å sette av hver eneste ettermiddag i ti år fra de begynner på skolen.

 

Jeg synes det er verdt det. For meg har det vært et riktig valg. Og jeg synes det er helt supert at du tenker så nøye gjennom både positive og negative ting med å få et barn til.

[Anonym bruker]

Hei igjen!

 

Ja, skjønner dette med skolen nå. He he. Det er vel noe av det som gjør meg litt skeptisk akkurat for øyeblikket. Sønnen starter nå i august. Og selv om det (foreløpig) ikke er mye lekser å snakke om så er det oppfølging på en annen måte enn fra barnehagen. Dvs at skulle vi bli gravide nå så er det to barn på skolen og en i barnehagen om tre år.

 

Siden vi har au pair så veier det opp "husarbeidet" og det hjelper en del, men barna skal vi selvsagt ta oss av (har benyttet henne litt til barnevakt på kvelden om vi skal ut, men ellers ikke).

 

Blir det for lite tid til kjæreste og de eksisterende barna synes dere? Får dere så liten tid for dere selv at det kjennes helt klaustrofobisk?

 

Hva er lykke?

 

Anonymous poster hash: 0a787...5c6

[Anonym bruker]

Noen med lykkelige erfaringer og tre barn (selv om de har en "karriere")? Har vært syk de siste dagene, men nå er jeg på vei til å komme meg og ser mer positivt på livet. Svinger hele tiden som dere skjønner. Er så redd for å ta feil valg - både den ene orden andre veien...

 

Anonymous poster hash: 0a787...5c6

[Anonym bruker]

Noen med lykkelige erfaringer og tre barn (selv om de har en "karriere")? Har vært syk de siste dagene, men nå er jeg på vei til å komme meg og ser mer positivt på livet. Svinger hele tiden som dere skjønner. Er så redd for å ta feil valg - både den ene orden andre veien...

 

Anonymous poster hash: 0a787...5c6

Kjære deg,

Jeg forstår "dilemmaet" ditt, jeg er der selv. Er veldig usikker på om vi skal få nummer tre eller ikke. Jeg har en mann som jobber skift, så er mye alene med barna. Hadde mannen min jobbet dagtid så hadde jeg ikke vært i tvil. Jeg kjenner mange par med tre barn, samtlige av dem håndterer hverdagen helt fint. Husk at det har blitt helt vanlig å få tre barn.

 

Tilbakemeldinger her inne vil bare gjøre deg mer forvirret og usikker. Kjenn etter i hjertet ditt: ønsker du deg et barn til? Hvis svarer på det er ja, så kjør på. Hvis ikke vil du angre. Du virker veldig reflektert rundt dette, du tar ikke lett på å sette et barn til til verden. Og det er er godt tegn!!! Da vil du klare det. Man klarer det man vil klare Trolig vil du oppdage at det ikke ble så travelt og vanskelig som du hadde sett for deg. Et barn til gjør dere ikke mer eller mindre "låst", dere må uansett hjem fra jobb og ta dere av barn. De andre blir større og mer selvstendige også må du huske på

 

Lykke til med valget!

 

Anonymous poster hash: 1902b...01c

[Anonym bruker]

Tusen, tusen takk for et fint svar :-) Er jammen ikke lett med disse "store" valgene. Holder på å bli passe sprø.

 

Hadde vært spennende å høre hvor du selv faller ned hen også... Lykke til!! Klem fra meg

 

Anonymous poster hash: 0a787...5c6

[Husbygger]

Vi har tre tette, de går nå i 3, 5 og 7 klasse. Lekser krever bare mer og mer tid, fritidsaktiviteter tar hver ettermiddag (å helger). Eldstemann går på håndball og fotball, tre håndballtreninger i uka, to fotballtreninger + kamp i ukene. Så kommer det treningsamlinger/turneringer i helgene for han. Midterste går bare på fotball å godt er det, men to treninger og kamp i ukene på han også + turneringer i helgene. Minstemor går foreløpig bare på jazzercise.

 

Så kommer det bursdagsselskaper i tillegg til dette, alle tre er invitert i selskaper denne uka. Eldste klarer ikke å bestemme seg for turnering eller selskap.

 

Mannen er på jobb reise tom. torsdag ettermiddag. Er sykemeldt for tiden pga revmatisme, hvis ikke hadde jeg sprunget ræva av meg. Ingen hjelp å få hverken av svigers eller mine foreldre.

 

Så jeg hadde tenkt meg godt om før jeg hadde satt i gang med nr. 3