Dere med tre barn og "karriere"

[Anonym bruker]

Vi lurer på om vi skal ha barn nr 3 men klarer ikke helt bestemme oss... Eldstemann er 6, og yngste (jente) er 3. Vi har litt krevende jobber begge to - og vil følge opp barna om det er to eller tre.

 

Skjønner at man ikke angrer på barna man får. Men vi har ikke fått de enda... Klarer dere være "objektive" og svare på om det kjennes for mye i hverdagen?

 

Vi vil jo som alle andre ha et så bra liv for hele familien. Ønsker at barna skal bli sett og at mor & far skal forbli kjærester. Det er jeg som har presset gjennom ønsket etter nr 3. Har alltid tenkt at jeg skal ha tre barn, men nå sitter jeg og lurer på om jeg legger for mye på familien min.

 

Jeg har som regel mye energi og klarer mye for familien min. Men har også en "karriere-jobb" (ikke nødvendigvis så mye overtidsjobbing men mye press og litt reising). Er villig til å bytte jobb etter barseltiden til noe med mindre press (men jobben må jo dukke opp). Og har hatt hyperemesis/ ekstrem svangerskapskvalme i de andre graviditetene (betyr at det blir veldig slitsomt for mannen som blir alenefar mens jeg er gravid da jeg må holde sengen i 9 mnd for å spy minst mulig).

 

Mannen støtter og sier at han ikke vil frata meg det tredje barnet dersom jeg føler det så sterkt. Og jeg har veldig lyst! Har slv etter de to foregående svangerskapene tenkt at vi skal være en liten flokk på fem. Men jeg vil ikke knekke resten av familien fordi jeg ønsker meg dette heller.

 

Noen som vil dele sine erfaringer?

Takknemlig for gode svar.

 

Anonymous poster hash: 962f4...480

[Anonym bruker]

Har et vennepar der begge er leger og jobber minst 50 timers uker. De prøver på nr 3 nå. Jeg skjønner ikke engang poenget, men vi er jo alle ulike og har ulike verdier. De har i hvert fall god råd... Og råd til au pair etc.

 

Anonymous poster hash: 95948...dc2

[Anonym bruker]

Vi har tre barn og to nokså krevende jobber. For oss hadde det ikke gått hvis vi ikke hadde hatt mulighet til å jobbe en del hjemmefra. Blir en del kvelder bak hver vår PC etter at ungene har lagt seg. Men det er helt overkommelig og vi har det livet vi ønsker oss. Begge har jobber vi trives i og kan vokse i og begge er til stede i barnas liv i det monn vi ønsker det. Jeg ønsket meg sågar nummer fire, så det sier vel litt om at totalen er overkommelig. Er imidlertid glad for at det ikke ble enda en, ser nå når fritidsaktivitetene tar seg opp, at det er travlere enn det var da de var mindre og alle la seg 19.30.

Anonymous poster hash: 4ed36...580

[Anonym bruker]

Eg har ein på 7 og 4 år + ein på 4 mnd. Eg har som deg alltid tenkt eg skulle ha tre barn, og då mellomste vart 3 år vart eg altså veeeldig babysjuk. Eg er storfornøgd no, og syns nesten det er greiare med tre enn med to (men travelt er det jo).

 

Vi har begge fleksible jobber, så eg trur det skal gå bra når eg begynner etter permisonen igjen.

 

Anonymous poster hash: 73ded...c5e

[Anonym bruker]

Jeg har karriere mens mannen har vanlig 8-16 jobb, lite overtid og er ferdig på jobb når han går hjem. Vi har 3 stk og selv om jeg selvfølgelig ikke kunne valgt bort 1 av barna og er kjempe glad jeg fikk dem ser jeg at det hadde ikke gått dersom vi begge hadde karrierere. Jeg føler på mange måter at 2 stk var overkommelig mens nr 3 tippet lasset. Å følge opp ulike aktiviteter, skole, lekser osv til 3 stk krever tid og 2 tilstedeværende foreldre. Det er vi ofte ikke da jeg er på jobb så mye henger på mannen. Jeg ville tenkt meg godt om for tror dere må legge om livet litt skal dere ha en til. I allefall når ungene blir større!

Anonymous poster hash: 6e995...8d2

[Anonym bruker]

Det kommer jo helt an på deres energi og prioriteringer. Noen har energi til ett barn mens andre har energi til fem. Det viktigste er å huske på at alle skal følges opp helt frem til de blir voksne. Småbarnstida kan være travel og krevende om man ikke får enkle sovebarn, men skolebarn krever også sitt. Lekser, aktiviteter etter skoletid, dugnader, foreldremøter, fotballcuper i helgene for den ene og korpstur til Tyskland for en annen osv. Lekser kan ta mye tid på kveldene om et barn er skolelei eller har dysleksi.  

Anonymous poster hash: d44d6...330

[Anonym bruker]

Vi har hatt to krevende jobber, og benyttet oss da av au pair, mye fordi mannen reiste veldig mye i jobben. Au pairen hjalp til med mye i huset, som klesvask og rydding, og litt kjøring og barnevakt. Det var nok til at vi fikk litt "slack" i hverdagen og kunne bruke all tid på barna etter jobb.

Anonymous poster hash: 67235...089

[Anonym bruker]

Min ene søster er lege og har fire tette

 

Min andre søster er selvstendig med 8 ansatte og har tre tette

 

Både jeg og mannen har typiske karrierejobber og tre barn sammen.

 

Fordelen med en del karrierejobber (i hvert fall slike som mannen min og jeg har), er stor grad av fleksibilitet. Vi styrer arbeidstiden selv, kan ta hjemmekontor, ferie når vi selv vil osv, jobbe hjemme om kvelden og ta korte dager etc.

 

Jeg synes det er underlig at alle tror karrieremor er synonymt med at det går ut over barna. Men det skyldes kanskje uvitenhet (og litt fordommer?)?

 

Anonymous poster hash: 7b5e6...570

[Corneliuss]

 

 

Anonymous poster hash: 0a787...5c6

[*Smiley*]

Hvis dere egentlig ikke er enige å få et barn til så hadde jeg latt være for å være helt ærlig. Det er er slitsomt og krevende til tider og krever mye av dere.Når man får 3 så er det barna livet dreier seg om en lang periode. Vi har liten egentid og liten tilgang på barnevakt.Men dette var vi innstillt på så vi samarbeider godt. Dette er ting dere kansje burde snakke om på forhånd. Hva slags forventninger dere har og hvordan dere skal ordne hverdagen. Det er derfor jeg mener at dere må ville dette begge to, slik at det ikke blir gnissninger i forholdet pga at dere har ulike forventninger. Men det skal sies at å 3 barn er masse kos og glede og vi har aldri angret:)Tror jeg ville byttet jobb og gått ned i stilling hvis jeg hadde vært i din situasjon og Hatt 3 barn.Alt går hvis man tilrettelegger:)Og noen balanserer karriere og jobb helt fint. Noen har mer energi enn andre:)

Endret 9. september 2013 av *Smiley*

[Anonym bruker]

Hei dere!

 

Tusen takk for svar. Jeg tror jo egentlig selv at dette skal gå. Vi har en fantastisk au pair som holder styr på huset, og som kan trå til ved kriser. Hun skal dessverre dra hjem i mars. Men vi går krysse fingrene for at vi får en som er like skjønn med hele familien og som er like effektiv og flink med huset.

 

Den eldste startet akkurat på skolen og det var nok et lite sjokk så det er el derfor jeg har blitt litt betenkt. Ikke alltid like lett med følgegrupper som skal organiseres. Har det fleksibelt, men også ganske stor arbeidsbyrde. Men det betyr kanskje bare at jeg må vurdere denne jobben. Er private equity så mye stress påpekes følger med...

 

Tenke, tenke. Hadde tenkt å begynne prøvingen etter denne mnd så får prøve å samle meg litt.

 

Flere erfaringer?

 

Anonymous poster hash: 0a787...5c6

[Anonym bruker]

Hei smiley!

 

Vi har snakket mye om dette. Mannen sier at han er redd for lite egentid, men at han er med på at det er en investering for fremtiden. Han er redd for å ta fra meg en viktig ting i livet - og jeg er redd for å legge på han for mye...

 

Vi har et veldig godt forhold. Men etterhvert føler jeg at vi kan snakke oss i hjel. Ingen av oss vet jo hvordan dette blir før vi er der. Det går strålende med to - selv om alle som har barn er slitne fra tid til annen (om man har ett eller fem barn).

 

Kjenner at jeg dras mellom frykt for å angre på det barnet jeg aldri fikk - og frykt for at hele familien skal få for mye grunnet mitt ønske.

 

Ikke lett dette...

 

Anonymous poster hash: 0a787...5c6

[Anonym bruker]

Dere har au pair allerede, ved 2 barn? Og lurer på å få nr 3?

Høres ut som om der allerede finnes et udekket omsorgsbehov hjemme hos dere.

Anonymous poster hash: 288ce...236

[Anonym bruker]

Fordelen med karriere er jo større økonomisk frihet.

Vi er begge opptatte av vår karriere. Men det har jo resultert i mye mere frihet, både i tid og i penger.

 

Jeg hadde 8 uker betalt ferie i fjor, pluss feriepenger. I tillegg har jeg fleksible dager på jobb så jobber max fra 08-16. Akkurat nå har jeg 1 time ammefri betalt frem til nr. 4 blir 2 år.

 

Disse godene er vanskelig å få om du ikke er leder i en bedrift eller er heldig med arbeidsgiveren.

 

Så vi har begge fri hver helg, reiser på tur både til Syden og Thailand hvert år med alle ungene.

Hverdagen er hektisk, ingen tvil. Men ingen av oss jobber hjemme eller tar med oss jobb hjem, så når vi drar fra jobb kl 15-16 så er det kun unger i fokus. Derfor har alle ungene 2 aktiviteter de får være med på.

Pappaen er trener for laget til 2 av ungene og jeg er styreleder for Velforeningen og aktiv i nærmiljøet.

 

Derfor kan jeg på en måte "forsvare" at vi har valgt å få 4 barn. Barna våre har masse tid med mamma og pappa. Vi er også flinke til å dra på helgeturer sammen hele familien, samtidig som barna får vært sammen med bare oss eller bare en av oss alene litt også. Jeg tar ofte med meg en unge på dagstur til Oslo, Ikea, Sverige eller en annen plass vi ønsker å dra til. Da får den ungen kvalitetstid med mammaen sin. Noe et barn trenger i en søskenflokk på 4. Morsomt for meg også å bare forholde meg til 1, de er jo veldig forskjellig å det kommer veldig frem på slike turer, i tillegg har de jo alltid en masse spørsmål de venter med til man er alene og de vet de har deg hele dagen for seg selv.

 

Jeg elsker min hektiske hverdag, og prøver nå overtale mannen til et bonus barn

Anonymous poster hash: 00cf4...a07

[Anonym bruker]

 

Dere har au pair allerede, ved 2 barn? Og lurer på å få nr 3?

Høres ut som om der allerede finnes et udekket omsorgsbehov hjemme hos dere.

 

Anonymous poster hash: 288ce...236

 

 

Signerer denne. Ikke få flere barn enn dere klarer å ta dere av selv...

 

Anonymous poster hash: d44d6...330

[Anonym bruker]

 

 

 

Dere har au pair allerede, ved 2 barn? Og lurer på å få nr 3?

Høres ut som om der allerede finnes et udekket omsorgsbehov hjemme hos dere.

 

Anonymous poster hash: 288ce...236

 

Signerer denne. Ikke få flere barn enn dere klarer å ta dere av selv...

 

Anonymous poster hash: d44d6...330

Herregud så mye fordommer det florerer mot karrierekvinner...

 

Jeg kjenner mange familier med au pair. Alle sammen fantastiske foreldre som er mer enn gode nok. Au pairen brukes ikke som omsorgsperson overfor barna. De brukes som et ekstra sett hjelpende hender ved situasjoner som frokost, påkledning, middag, handling og kjøkkenrydding.

 

Det tror jeg mange av oss kunne trengt. Det har ingenting med omsorgsevne å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 7b5e6...570

[*Smiley*]

Så fint dere har snakket sammen om dette. Man vet jo egentlig ikke hvordan det blir før man står midt oppi det. Det er så mange forhold som ryker i dag og det tror jeg kommer mye av hverdagsstress og at man får for liten tid til hverandre og seg selv.Derfor så er det viktig å tenke igjennom de valgene man tar og se fremover.Men hvis dere har au pair allerede virker det som om dere har kanskje har det nok med 2?Uansett det er deres valg og om det å få 3 barn er det beste for dere så go for it:)

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg er ikke interessert i spydige kommentarer om au pair. Vi bruker henne for å få tid med barna våre. Ikke omvendt.

 

Jeg startet også tråden fordi jeg faktisk ønsker å vurdere skikkelig at barna mine skal få god omsorg. Så sånne dustekommentarer gidder jeg ikke få slengt etter meg...!

 

Vennene våre (som ikke har au pair - kommenterer at vi har det mer harmonisk sammen barna enn noen andre de kjenner). Nettopp fordi vi ikke lengre trenger bruke tiden sammen med de på å rydde og vaske tøy (som vi gjorde før).

 

Men dette er IKKE en au pair diskusjon...!

Det jeg spør om er erfaringer med å ha tre barn (og da spesielt de som også har en karriere - og ikke er hjemmeværende/ nedsatt stillingsgrad).

 

Takk til alle dere andre for gode innspill!

 

Anonymous poster hash: 0a787...5c6

[Anonym bruker]

Hei smiley!

 

Alt har gått veldig glatt frem til nå. Litt kaos med sønnen som skal følges til skolen og opp til følgegruppen, men det er nok bare overgang. Vi var så innkjørt på gammelt opplegg i barnehagen. Jeg har vært bortskjemt med å kunne dra på jobb til kl 7 og deretter dra hjem kl 16. Nå må vi gå rutinene til igjen. Ellers blir det veldig mye kveldsjobbing. Jobben har jeg bare hatt i ett år så det har vært et krevende år. Regner med at det bil hå lettere i tiden fremover da jeg nå har fått erfaring og rutiner på plass, men ellers er jeg villig til å bytte jobb også.

 

Mannen er den store kjærligheten så vil ikke sette oss i en vanskelig situasjon heller. Vi har vært sammen siden vi var studenter og har et godt og trygt forhold, men når man blir slitne så kan jo alle få nedturer. Har bestemt meg for å ta en ny runde med han i kveld.

 

Klem

 

Anonymous poster hash: 0a787...5c6

[Anonym bruker]

 

 

 

Dere har au pair allerede, ved 2 barn? Og lurer på å få nr 3?

Høres ut som om der allerede finnes et udekket omsorgsbehov hjemme hos dere.

 

Anonymous poster hash: 288ce...236

 

Signerer denne. Ikke få flere barn enn dere klarer å ta dere av selv...

 

Anonymous poster hash: d44d6...330

signerer. Kjenner flere som har vokst opp med au pair. De sier at selv om foreldrene sa det var for å få mer tid med barna følte barna seg tilsidesatt. Følte de ikke fikk nok kjærlighet og ble sett nok. Og jeg kjenner MANGE!! Når dere ikke klarer å ta vare på to på egenhånd, IKKE få nr tre!!

 

Anonymous poster hash: aea5f...6f2

[Lavendel :)]

Hei. For å være helt ærlig så ville jeg tenkt meg svært nøye om, og i hvert fall ikke "hoppet" i det med tanken om at man ikke angrer på de barna man får osv. Personlig så tenker jeg at får man flere enn 2 barn, så må man begynne å prioritere hva som er viktig i livet. Og kanskje velge bort en "karriære".

Jeg har selv 3 barn, og føler at det er krevende å kunne følge opp og være tilstede for alle tre. Jeg har stadig litt dårlig samvittighet for at en (varierer hvem) ikke får tid nok med mammaen sin. Det er en annen måte å ha barn på når man har 3 i stedet for 2. Når man har 2, så har man mer nærhet, gode samtaler og tid til å følge opp den enkelte. Mens når du har 3 så blir det mye organisering.

Jeg tror at slik du har det i dag, så får du det beste fra to verdener, og siden du har au-pair, så får du mer tid med barna. Du får realisert deg i en karriære-jobb, samtidig som du får oppleve det fine med å ha barn og å være mor. Jeg vil anbefale deg å glede deg og være takknemmelig over at du har overskudd og får til det. Det er slett ingen selvfølge at det blir slik med 3 barn. Tvert i mot vil du kanskje føle at du ikke strekker ordentlig til noe sted. Og jeg vil heller råde deg til å nyte det overskuddet du har i form av ønske om flere barn, og gi det overskuddet til barna du har.

Personlig føler jeg at med 3 barn, så må jeg for første gang prioritere vekk ting som karriære og egentid, for å følge opp barna godt nok.

Selvfølgelig kan man få det til, men er det noen vits i å få barn om man egentlig ikke har tid til dem ?

[Anonym bruker]

Som sagt så er jeg ikke interessert i au pair diskusjonen!

 

Anonymous poster hash: 0a787...5c6

[Anonym bruker]

Takk for godt innlegg, lavendel! :-)

 

Anonymous poster hash: 0a787...5c6

[*Smiley*]

Det virker som du har tenkt godt igjennom dette og det er flott at dere tar en skikkelig prat:)

Det er fantastisk med 3 barn og de to dere har jo ganske store når evt 3 mann kommer. Da kan det jo hende det blir litt lettere. Vi har fra 1-6 år og det er slitsomt til tider, men 6 åringen er veldig selvstendig;)Bra innlegg av Lavendel. Mye jeg kjenner meg igjen i!

Endret 9. september 2013 av *Smiley*

[Anonym bruker]

Hei igjen smiley!

 

Ja, det er ikke på impuls dette her :-) jeg synes at en så stor beslutning skal veies. Pg vi har tenkt mye. Jeg vet jo at vi har det inderlig bra nå, men så har jeg alltid hatt dette ønske. Hva om jeg ødelegger det gode vi har nå fordi jeg har dette sterke ønske?

 

Får vi god nok tid med barna og til forholdet slik at det fortsetter å være like bra livet ut? Skulle ønske jeg kunne få "fasiten", men det får jeg jo selvsagt ikke.

 

Det har ikke vært aktuelt med tre tette for oss, men har tenkt at nå skal det gå. Barna vil være 7 og 4, men det er selvsagt ingen garanti for at det går lett fordet.

 

Du har hatt mange gode innspill. Takk. :-)

 

Anonymous poster hash: 0a787...5c6