Er ettåringer for unge for barnehagen?

[Anonym bruker]

Hva skal man gjøre hvis man ikke har mulighet til å være hjemme med barnet til det er mer enn et år? Jeg har kun min permisjon, og er alene..

jeg ser for meg at barnet skal i barnehage "så tidlig som mulig". Siden jeg ikke har råd til å være hjemme lenge.

 

Anonymous poster hash: a65a2...187

[Englenemine]

Så små barn bør være hjemme med Mamma eller Pappa.

[Gjest Antarctica]

 

Er ettåringer for unge for barnehagen?

 

Og er deres barn fra 1- 4 år i barnehagen 100%(8timer) hverdag? 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: e2c97...ca5

 

Ehhhhh...how long is a piece of string..??

Kommer vel an på snoren - ettåringen mener jeg.

[Anonym bruker]

 

 

 

Ja, det synes jeg, men jeg ser at det i mange tilfeller er et nødvendig onde når begge foreldrene vil/må jobbe etc. Mitt barn skal etter planen ha 50 % plass (halve dager, ikke annenhver dag) fra 2-2,5 års alder og frem til skolestart.

 

Anonymous poster hash: b440c...dd8

 

For mitt barn ville nok halve dager funka fram til rundt 3 år, derfra og resten av barnehagetida ville det vært håpløst for ham å bli hentet midt på dagen og midt i leken. Han elsket barnehagen, vennene, lekingen der, og de siste to årene syns han jeg hentet for tidlig uansett om klokka var 16 og vel så det før jeg kom. Det var rett og slett gøy i barnehagen! Å kjøre halve dager ville jeg rett og slett ikke gjort med ham, det ville i alle fall ikke vært for hans del, men for min...

 

Selv om du synes barnehagen er et nødvendig onde, er det ikke sikkert barnet ditt syns det, med mindre du overfører dine holdninger til barnet...

 

Ellers har barna mine hatt det fint i barnehagen fra ett års alder.

 

Anonymous poster hash: c2e58...737

Jeg er ikke interessert i å ha barn for at andre skal ta seg av hele oppdragelsen, da kan man jo like godt adoptere dem bort og besøke dem et par timer hver kveld før leggetid.

 

Og at barn synes det er moro der betyr ikke at det er bra for dem. Barn vil sikkert gjerne spise is til middag hver dag og gå på forskjellige aktiviteter hver kveld, det betyr ikke at det er en god ide.

 

Anonymous poster hash: b440c...dd8

[Gjest sussie77]

Tror dette kommer veldig an på både barnet og barnehagen. Min eldste begynte da han var nesten 3 år , og yngste da hun var 14 måneder, så har gjort begge deler. Gikk veldig fint med hun yngste også. Men dette var en liten avd. med nok voksne, og hun kunne gå og var veldig flink motorisk. Så tror det har mye å si.

[Anonym bruker]

Min er 13 mnd og går 4-5 timer hver dag. Han haddebare godt av å begynne i barnehagen....hadde veldig mye energi. Han kjedet seg mye og hadde behov for å oppleve noe annet enn å bare gå hjemme sammen med meg, men synes 4 timer holder foreløpg. Regner med at han begynner fulltd når han blir 2 år.

Anonymous poster hash: 4afd8...22f

[Anonym bruker]

Forskning viser at ett-åringer blir stressa av å gå i barnehagen, og at det er de som viser minst tegn til vantrivsel som ofte kan ha det verst inni seg... Så nei, jeg mener at 1-åringer ikke har noe i barnehagen å gjøre, de har det best hjemme med mor eller far til 2 årsalder. Men skjønner at mange ikke har noe annet valg, og synes det er synd at samfunnet vårt er lagt opp slik.

 

http://www.tv2.no/nyheter/vartlilleland/forskere-advarer-ettaaringer-kan-bli-alvorlig-stresset-av-aa-begynne-i-barnehage-3986879.html

Anonymous poster hash: 03713...07c

[Anonym bruker]

Jeg føler vi skulle hatt minsten MER i barnehage. Han er en mamma/pappadalt uten like og ytrere flere gang ønske om og slutte barnehage,- nå slutte skole og være med mamma og/eller pappa HELE dagen...

 

Han begynte som ettåring i 50%, men måtte opp i 60% før han fikk rutine nok i barnehage til og bli trygg. Da gikk det veldig greit....Siste året gikk han 70%, og det gjorde han veldig godt. Han "forlot" redet litt mer da,- og begynte og spørre om og bli med kompiser hjem og overnatting ol...Det kom ikke på TALE før han hadde gått i barnehagen i 70% over tid...På slutten var det en del ekstra fravær (sommerferien, fikk litt ekstra fri) og da gikk han tilbake til og kun ville ha besøk HJEMME; og være sammen med oss...SÅ tydelig at for mye tid hjemme gjør vår sønn mer avhengig av oss.De to første ukene på skolen, har vært FRYKTELIG slitsom, men det har løsnet litt i løpet av uke 3..Bittelitt. SÅ ser at skoel hver dag gjør han godt. VI har SFO, minste tilbud, som vi ikke bruker opp, men snakker om og ha ham her HVER dag, rett og slett for og få han "Hjemmefra" mer......

 

Så jeg føler vi skulle hatt ham mer hjemmefra (70/80%minst) som ettåring, og økt på.... DA han viser tegn på og bli mer selvstendig og få mer tro på seg selv og ser mer positivt på livet (faktisk!!!) om han over lenger periode er mer hjemmefra enn om han går "for mye" hjemme med oss..Søsteren derimot..Det er en annen historie og et annet barn. Som gik MINDRE i barnehagn, ALDRI følte seg utrygg og som heslt ike vil være hjemme, men hos venner...Og det har vært slik siden det året hun fylte 4..Altså før hun var 3 og litt....Og har stor tro på seg selv, sine evner og masse venner som hun er til og som vi har besøk av

Anonymous poster hash: 26885...6db