Hvordan overlever dere egentlig ute på bøgda?

[BareMas]

Bor i en småby. Vi har ikke opera eller eget teater, men et godt kulturmiljø, med blandt annet et supert teaterlag. Vi har en kaffe som lager god kaffe, bra kino, nytt bibliotek. Vi kan ikke velge og vrake, men vi har svært mange av de fasiliteter en storby tilbyr. Vi har derimot roligere hverdager, mindre støy og billigere boligpriser, så jeg angrer ikke på at jeg flytta fra en av Norges største byer

[MammantilNurket]

 

Enn så lenge går det bra vi har flyttet ca.30 minutter utenfor Oslo og ca.10 min. kjøring fra nærmeste småby og storsenter

Vi har blitt supergode på planlegging og store innkjøp.

Vi har også en episke bok- og filmsamlinger, en VELFYLT vinhylle og meget bra kaffemaskin. For tiden er vi veldig opptatt av Nurket så vi har ikke hatt kjempebehov for kino, teater, opera osv., men når sesongen begynner blir det nok til at vi går på noen forestillinger. Jeg har beholdt frisøren min i Oslo og skal på spa-weekend med venninner om noen uker.

Vi har plutselig fått latterlig stor plass så vi inviterer ofte venner fra Oslo

Livet på landet er ikke helt ueffent!

Jeg liker at du anser det som bygda og såpass langt vekk fra byen at dere må planlegge det meste, når dere bor 30 minutter fra Oslo og 10 min fra nærmeste småby og storsenter

Her bruker vi vel to timer til nærmeste kjøpesenter (som består av ca 20 butikker), vi bruker 15 min til nærmeste matbutikk (og det føles ikke veldig langt, og vi trenger ikke planlegge veldig mye for en tur på matbutikken.)

Ei venninne av meg må bruke 20 min på snøskuter/båt og deretter 2,5 t for å komme tol samme navnte kjøpesenter. 20 min på snøskuter/båt og deretter 30 min til nærmeste matbutikk. DA ville jeg hatt behov for planlegging vet jeg. (Og nei, dette er ikke i Finnmark, men 5-6 timer fra Oslo).

 

Selv trives jeg kjempegodt på bygda. Det er et levende samfunn vi bor og lever i, ungene kan trygt være ute sammen med vennene i nabolaget. Det arrangeres mye forskjellig i bygda, og folk kjenner hverandre.

Dette med å bo på bygda og det at alle kjenner alle, er selvsagt på godt OG vondt. Det er ikke nødvendigvis alltid positivt. Men vi trives godt, og har masse gode mennesker i vår vennekrets. Barna går på en skole hvor det er akkurat passe store klasser (ca 15 barn i hver klasse).

 

Jeg trives på bygda, og kunne ikke tenke meg å flytte tilbake til en by

 

Anonymous poster hash: 7d7f9...2b5

Jeg ser faktisk en bondegård fra kjøkkenvinduet også er det jorder her (med korn!).

Endret 1. september 2013 av MammantilNurket

[☆☆☆]

Lurer på kva som er HIs definisjon av bygda, virkar som ho meinar ødemarka.

[Anonym bruker]

Ikke mange her som bor på bygda vet jeg. Vi bor på bygda. Vi har 1,8 mil til nærbutikken, skolen og barnehagen. Til større matbutikker og sentrum med bank, klesbutikker og alt annet så er det 2,8 mil. Nærmeste nabo er 3 km unna. Vi bor på bygda! Mange av dere bor jo sentralt!

 

Anonymous poster hash: 14a1a...fa6

[Anonym bruker]

Bor ca 90mil utenfor Oslo. Går veldig bra

 

Anonymous poster hash: c30e4...45b

[Anonym bruker]

Virker ikke osm det er noe krav til hvor langt unna nærmeste BY må være, før du kan kalle det bygd!:

 

 

Bygd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

 

 

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger og kan ikke verifiseres. Kildeløst materiale kan bli fjernet uten forvarsel.Du kan hjelpe til med å legge inn pålitelige kilder. Se Wikipedia:Bruk av kilder for mer informasjon.

Bygdelandskap fra Heggenpå Veme i Ytre Soknedalen

Jevnaker er et eksempel på et bygdesentrum som har utviklet seg til et tettsted medsmåbypreg med offentlige tjenester og handel.

Ei bygd (av norrønt bygð, å bygge eller bebygget), også kalt landsbygd, bygdesamfunn og bondebygd, er et bebygget område med en viss geografisk sammenheng, der ofte bondegårdsbebyggelse har vært selve grunnlaget for samfunnet.

Ordet bygd er henledet av det norrøne ordet býr (by), som egentlig betyr (bonde)gard og refererer til en plass som er bebygget med flere bygninger som står samlet. Kanskje litt kontroversielt når man tenker på den forståelsen folk i dag har av begrepene by ogbygd.

Bygd brukes særlig om den tettest bebygde, sentrale del av et landområde med gårder som utgjør en naturlig helhet og som er omgitt av ubygder, til forskjell fra utkant med mer spredt bebyggelse. Begrepet er også brukt om landkommuner som administrativ enhet.

Bygdene har tradisjonelt bestått av gårdsbruk og spredt bebyggelse i et kulturlandskap som har vært preget av innmark, utmark,jordbruk, husdyrhold, fangst og fiske.

Bygder er gjerne større og mer løslig sammensatte enheter enn grender, fordi man også regner med områder uten bebyggelse i bygdene. Ei bygd kan således bestå av et eller flere mindre grendesamfunn. Grendesamfunnene langs kysten kalles ofte fiskevær. Tilsvarende kan en hjørnesteinsbedrift eller et særpreg legges til benevnelsen; f.eks. turistbygd. Ofte er det største grendesamfunnet i ei bygd synonymt med et tettstedlignende bygdesentrum, om enn ikke alltid, men det finnes også eksempler på at ei bygd har flere grender som har utviklet seg til tettsteder, ja til og med til byer. Ofte var det ei lita kirke eller et bedehus, senere også et grendehus eller en bygdeskole, som la grunnlaget for bygdesentrumet – stedet der bygdas befolkning samlet seg.

Utviklingen av bygdene[rediger]

Da menneskene begynte å dyrke jorda og ble bofaste for omkring 6 000-7 000 år siden, startet også prosessen med dannelsen av bygdesamfunn. Urgårdene var gjerne enorme i utstrekning og hadde en sentral plassering i landskapet. De aller eldste gårdene fikk gjerne enkle beskrivende enstavelesnavn, som berg, stein, haug, rud, ask, bjørk og by. En litt yngre type urgårder kunne få navn sammensatt av to beskrivende ord. Eksempler på slike er navn er «jevn åker» (Jevnaker), «fagra nes» (Fagernes) og Staangfjord (Stavanger). Teknologisk utvikling, erfaring og ny kunnskap satte etter hvert bonden i stand til å øke avlingene, slik at behovet for mark ble mindre med årene. Det resulterte med tiden til at urgårdene ble delt i stadig mindre enheter. De første «nye» gårdene ble gjerne også liggende svært sentralt og forholdsvis nært opptil urgårdene. Denne utviklingen fortsatte like fram til svartedauden (1349–1350), da en rekke gårdsbruk ble lagt øde (såkalte ødegårder). I de neste tohundre årene var det nærmest ingen nybygging på bygdene. Etter reformasjonen (1536) startet imidlertid en gradvis gjeninnflytting til plasser som sto øde, spesielt til de som lå mest sentralt. På denne tiden startet også den såkalte finneinnvandringen til Østlandet, der spesielt i grensetrøkene mot Sverige, som på Finnskogen, ble bosatt.

Industrialiseringen fra 1600-tallet og framover førte gradvis til et mer urbaniserte bygder, med tettbebyggelser knyttet til andre næringer enn primærnæringene, for eksempel til handel, håndverk, industri og service. På 1800-tallet var delingen av gårdsbruk kommet så langt at teknologi og utvikling ikke lenger kunne holde tritt med befolkningsveksten, noe som resulterte i sult og utvandring fra midten av dette århundret. Samtidig har det vært folkeforflytninger fra bygdene til tettsteder, byer og forsteder, der det har vært en befolkningsvekst. På denne tiden dukket også bygdeskolene opp. Den samme utviklinga har i forskjellig grad og til forskjellig tid skjedd i alle land, og i 2007 er det for første gang flere mennesker i verden som bor i byer enn på landet.

Det har i alle tider også vært en viss motsetning, og tildels også konflikt, mellom kulturen på landsbygda og i byen. Tradisjonelt har livet og mennesket på landet blitt betraktet som fattigslig, men enkelt og naturlig, mens det i byen har blitt ansett som travelt, sivilisert og moderne. Rikdom, kunnskap og makt har dessuten vanligvis vært samlet i byene. Uttrykkene landsbygd og (spesielt) bondebygd har derfor også blitt brukt nedsettende, særlig av byfolk. Dette urbane kulturhovmodet har imidlertid blitt mer nedtonet, også i Norge, fra sist på 1900-tallet.

Det har også vært flere perioder da det arbeidssomme, men moralsk «ufordervede» og «lykkelige» livet på landet har vært et ideal. Det gjelder for eksempel iromantikken, i nazismen og i 1970-tallets økologiske motkultur. Andre eksempler på kulturkonflikten mellom land og by finner vi uttrykt i Ludvig Holbergs komedieErasmus Montanus fra 1722, der forfatteren leker med de utbredte forestillingene om lærde byfolk og dumme bønder. Også det norske Arbeiderpartiets klassiske, politiske slagord fra valgkampen i 1933 bygger på disse motsetningene: By og land, hand i hand!

Den norske landsbygda skiller seg fra den europeiske på flere måter. Tradisjonelt har Norge vært befolket av sjøleiende bønder og fattige husmenn som har bodd spredt, mens det i Europa har vært føydalsystemer med tydeligere by- og landsbybebyggelse. I dag er norske gårdsbruk fremdeles små i internasjonal sammenheng, men de er ofte velholdte på grunn av statlig støtte. Denne offensive distriktspolitikken har også ført til at norske utkantstrøk er mer jevnt bebodd enn for eksempel i Sverige og andre industrialiserte land der områder langt fra byene er fraflyttet og gjengrodd.

Tidligere små tettsteder og bygdesamfunn har vokst så mye at de har fått bystatus, blant annet Askim og Mysen i Østfold fylke.

 

Anonymous poster hash: 73f35...c47

[lykkelig x3 <3]

Vi skyter maten vår selv:)

[Anonym bruker]

Vi flyttet fra en utenlands storby til hjembygda mi. Vi savner byen!

 

Anonymous poster hash: 71f1c...50a

[Anonym bruker]

pass på gubben din seie bare eg...

 

Anonymous poster hash: be781...275

[Bondejenta&lillegutt]

Hei. Jeg lurer på hvordan det er å bo på landet? Langt fra kino, opera, teater, butikker, spa klinikker, flyplasser, og folk? Hva driver dere med? Anonymous poster hash: d1d94...3a1

Haha, har du vært på bygda før?? Vi har både kino,"teater"(teaterlag som setter opp forestillinger/konserter/messer osv,butikker har vi og,flertall tilogmes spa vil eg ikkje kalle d men du kan gå å få massasje,ansiktsbehandling osv,klinikker,vi har legekontor og helsesenter,og folk er det mer enn mok av hva vi driver med!? Vi er sosial med naboer og venner, vi jobber på gården, vi fisker, vi roter rundt i bed ol i hagen, og vi arrangerer sommerfester for venner og fam og d beste vi åpner døren slepper ungene ut og vet at naboen følger like godt med som du sjøl gjør, og ungene kan leke på store jorder,klarte i trær,plukke bær,mate dyrene, osv osv, det er fint å bo på bygda ;)

[Anonym bruker]

 

 

Enn så lenge går det bra vi har flyttet ca.30 minutter utenfor Oslo og ca.10 min. kjøring fra nærmeste småby og storsenter

Vi har blitt supergode på planlegging og store innkjøp.

Vi har også en episke bok- og filmsamlinger, en VELFYLT vinhylle og meget bra kaffemaskin. For tiden er vi veldig opptatt av Nurket så vi har ikke hatt kjempebehov for kino, teater, opera osv., men når sesongen begynner blir det nok til at vi går på noen forestillinger. Jeg har beholdt frisøren min i Oslo og skal på spa-weekend med venninner om noen uker.

Vi har plutselig fått latterlig stor plass så vi inviterer ofte venner fra Oslo

Livet på landet er ikke helt ueffent!

Jeg liker at du anser det som bygda og såpass langt vekk fra byen at dere må planlegge det meste, når dere bor 30 minutter fra Oslo og 10 min fra nærmeste småby og storsenter

Her bruker vi vel to timer til nærmeste kjøpesenter (som består av ca 20 butikker), vi bruker 15 min til nærmeste matbutikk (og det føles ikke veldig langt, og vi trenger ikke planlegge veldig mye for en tur på matbutikken.)

Ei venninne av meg må bruke 20 min på snøskuter/båt og deretter 2,5 t for å komme tol samme navnte kjøpesenter. 20 min på snøskuter/båt og deretter 30 min til nærmeste matbutikk. DA ville jeg hatt behov for planlegging vet jeg. (Og nei, dette er ikke i Finnmark, men 5-6 timer fra Oslo).

 

Selv trives jeg kjempegodt på bygda. Det er et levende samfunn vi bor og lever i, ungene kan trygt være ute sammen med vennene i nabolaget. Det arrangeres mye forskjellig i bygda, og folk kjenner hverandre.

Dette med å bo på bygda og det at alle kjenner alle, er selvsagt på godt OG vondt. Det er ikke nødvendigvis alltid positivt. Men vi trives godt, og har masse gode mennesker i vår vennekrets. Barna går på en skole hvor det er akkurat passe store klasser (ca 15 barn i hver klasse).

 

Jeg trives på bygda, og kunne ikke tenke meg å flytte tilbake til en by

 

Anonymous poster hash: 7d7f9...2b5

Jeg ser faktisk en bondegård fra kjøkkenvinduet også er det jorder her (med korn!).

Ser når jeg leser gjennom det jeg skreiv tidligere idag at svaret mitt kan oppfattes frekt, men det var ikke det altså!.. Jeg vet at jeg ville trivdes så masse bedre der du beskriver enn i en by. Nå er jeg vandt med det slik jeg har det her, og trives godt med det

 

Anonymous poster hash: 7d7f9...2b5

[Anonym bruker]

 

 

Enn så lenge går det bra vi har flyttet ca.30 minutter utenfor Oslo og ca.10 min. kjøring fra nærmeste småby og storsenter

Vi har blitt supergode på planlegging og store innkjøp.

Vi har også en episke bok- og filmsamlinger, en VELFYLT vinhylle og meget bra kaffemaskin. For tiden er vi veldig opptatt av Nurket så vi har ikke hatt kjempebehov for kino, teater, opera osv., men når sesongen begynner blir det nok til at vi går på noen forestillinger. Jeg har beholdt frisøren min i Oslo og skal på spa-weekend med venninner om noen uker.

Vi har plutselig fått latterlig stor plass så vi inviterer ofte venner fra Oslo

Livet på landet er ikke helt ueffent!

Jeg liker at du anser det som bygda og såpass langt vekk fra byen at dere må planlegge det meste, når dere bor 30 minutter fra Oslo og 10 min fra nærmeste småby og storsenter

Her bruker vi vel to timer til nærmeste kjøpesenter (som består av ca 20 butikker), vi bruker 15 min til nærmeste matbutikk (og det føles ikke veldig langt, og vi trenger ikke planlegge veldig mye for en tur på matbutikken.)

Ei venninne av meg må bruke 20 min på snøskuter/båt og deretter 2,5 t for å komme tol samme navnte kjøpesenter. 20 min på snøskuter/båt og deretter 30 min til nærmeste matbutikk. DA ville jeg hatt behov for planlegging vet jeg. (Og nei, dette er ikke i Finnmark, men 5-6 timer fra Oslo).

Selv trives jeg kjempegodt på bygda. Det er et levende samfunn vi bor og lever i, ungene kan trygt være ute sammen med vennene i nabolaget. Det arrangeres mye forskjellig i bygda, og folk kjenner hverandre.

Dette med å bo på bygda og det at alle kjenner alle, er selvsagt på godt OG vondt. Det er ikke nødvendigvis alltid positivt. Men vi trives godt, og har masse gode mennesker i vår vennekrets. Barna går på en skole hvor det er akkurat passe store klasser (ca 15 barn i hver klasse).

Jeg trives på bygda, og kunne ikke tenke meg å flytte tilbake til en by Anonymous poster hash: 7d7f9...2b5

Det der høres ut som helvete for meg .....

 

Anonymous poster hash: 1c9ff...bb7

Det er godt vi er ulike

 

Anonymous poster hash: 7d7f9...2b5

[Anonym bruker]

Vi bor i Nordmarka - har kort vei til alt samtidig som vi bor ute pi skogen Elsker det og gidder ikke a å dra til byen med mindre jeg må (jobb), kunne glatt bodd mer avsideliggende.

 

Anonymous poster hash: cfeab...7a0

[Anonym bruker]

Bor 45 min unna byen, som er en liten by. Skal vi på kino, cafe eller på fest så drar vi dit. Skjer ikke så veldig ofte da, savner ikke mye her. Har gård med masse dyr og jobber litt utenom i tillegg. Luksus i hverdagen her er utendørs oppvarmet basseng, masse vin i kjelleren og hjemmelaget pølse. Barna løper fritt omkring uten at jeg er redd for at de skal bli overkjørt ol. Ville ikke byttet med noen.

Anonymous poster hash: a75e5...3a9

[Anonym bruker]

Vi bor ordentlig på bygda. Det tar 30 min å kjøre til kommunesentrum med klesbutikk, tannlege og kafe. Butikk har vi 5 minutter unna. Liten og med relativt dårlig utvalg, men vi får handlet det vi trenger. Dersom det skulle være noe utenom det vi har LYST på, så handler jeg i sentrum etter jobb. Det er 1 time og 20 minutter til nærmeste by. Det er på sommerføre.

 

Vi kommer til å få kino her i løpet av høsten. Det savner jeg, mest for ungene sin del, for det er ikke aktuelt å kjøre nesten 3 timer for å se en film. Det blir en dagstur...

 

Hvordan vi overlever? Vi jobber, har internett, snakker i telefonen, treffer venner og naboer til middag og på turer. Kafelivet kan dere få ha helt i fred for meg. Jeg spiser helst nisten min på en topp:)

 

Og hvis det er noe vi savner, så arrangerer vi det. Det være seg: fest, teater, idrettsarrangementer, osv..

Anonymous poster hash: 109bf...a28

[Anonym bruker]

Vi flyttet fra byen til bygda i 2010. I 2012 flyttet vi til byen igjen.

Hadde ikke sjans til å bo på landet. Fint, ja, men fy så forbanna kjedelig. Sitter på værandan å ser et stille vann og hører fuglene kvittre. Nærbutikken lå like ved, men prisene var doblet. 40 min kjøring til byen.

Naboene viste mer om oss enn vi selv gjorde..

 

Vi prøvde, hadde ikke sjans.

 

Anonymous poster hash: afd27...578