Gå til innhold

Jeg har ødelagt familien min!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Prøv å legge babyen i vognen eller sengen mens han er våken og trøtt. Det tar litt tid, men de venner seg til det. Jeg hadde samme problem med min minifis <3. Han skulle bare sove på magen min. Nå kan jeg legge ham i sengen og gå ut, uten  noen videre dikkedarer. Han koser seg i vognen, det eneste problemet jeg har der er at han sparker av seg dyne/tepper. Bena går som noen små trommestikker bare noe nærmer seg hehe. Jeg pleier å sette handlekurven over vognen nede med bena hans, da hopper pålegg og brød Rundtom fordi han har bittesmå foter som han kan sprelle med! :D

 

Jeg sporet visst av på slutten der men ååååeh så kjønn han er.

 

Men ja, dette vil gå over. Du må bare prøve å legge ham i vognen på dagtid. (eller var det hun? Jeg beklager om jeg roter det til.) Bruk vognen så mye du kan. Det gjelder sengen også. Hva de andre barna angår så vil jeg foreslå at du gjør som de andre har foreslått og leser for dm mens du har baby i armene, eller ser film med dem. etc. Ta de med på tur og sånn :)

Videoannonse
Annonse
Gjest sussie77
Skrevet

Hadde samme med min yngste. Hadde også en liten gutt å ta meg av, og var mye alene. Slitsomt. Men det går seg til. Det blir faktisk bedre ved 3 måneders alder ja.

Skrevet

Jeg skjønner veldig godt at dette er vanskelig for deg. SELV om babyen bare er 12 dager. Regner også med at de to andre ikke var sånn, og at du da ikke var helt forberedt på dette. Min nr hang i puppen og armen min konstant. Nr var også nærhetskrevende og ville ammes ofte, så det var jeg forberedt på. Men jeg var ikke forberedt på eldste sine såre følelser og min egen følelse av å svikte han. Spurte om råd her inne, anonymt selvfølgelig, og fikk mange svar som gikk på at dette ikke var noe å tenke på, det var babyen som var viktig nå og eldste måtte bare forstå at sånn var livet, godt for han og far å få godt forhold. Vel, min eldste sa en kveld jeg endelig hadde mulighet til å ligge sammen med han på senga "mamma, jeg savner deg". Han var aldri sint på meg eller babyen, men trasset mot faren og jeg merket at han bare ga opp. Uansett når, hva og hvordan vi prøvde å få til kontakt mellom oss, så ble vi avbrutt av en skrikende lillebror. Morgener med levering i bhg ble et slit, med lillebror som skrek etter pupp hver time, og som skrek hver gang jeg la han fra meg. Bar han i sjal, men å tørke bæsj med en 5-6 kg baby på magen er ikke lett.. Amming var av ulike grunner ikke forenlig med å gjøre annet enn å sitte musestille uten å snakke.

 

Selvfølgelig ble det bedre etterhvert, men da lillebror var fire måneder, ble han fortsatt ammet annenhver time - i fullstendig stillhet.. Dette er ikke for å ta motet fra deg hi, for sannsynligvis går dette mye bedre :). Og det er sant, de fleste barn kommer seg gjennom dette helt greit. Det er jo en del av livet. Men ikke hør på dem, tillat deg å være litt trist over dette hvis det er det du trenger. Gi det noen uker til med unntakstilstand. Be om hjelp fra familie,hvis du kan. Gjør det du må for å få ting til å fungere. Redningen her var manduca der jeg bar mini på ryggen. Det ga meg mer frihet til å være der for storebror, uten å ha en vegg av baby mellom meg og han. Kanskje det er noe annet som kan være redningen din? prøv å ikke sov alene med babyen om natten, far må også sove der slik at han ikke kun vennes på at det er du som er der om natten, i tillegg til dagen.

 

Lykke til! Det blir bedre, dere blir den fine trebarnsfamilien du så for deg, det tar bare litt tid :).

Skrevet

Som å lese om min familie for drøye 6 mnd siden... 3 og siste babyen var så etterlengtet, men snudde hele familien på hodet for noen mnd! Hvis jeg la ned baby ble det bare gråt så eneste som hjalp var pupp og å sove i armkroken. Prøvde sjal og BB men funket kun i korte stumder. Det var bitende kall vinter så vogn ble ikke så mye brukt. Sprillans ny Leandervugge ble heller ikke brukt da den ikke ble akseptert... Mellomste på 2 1/2 reagerte med raseri og sinne, eldste ble innesluttet og "trist" for en periode. Vi voksne var ekstremt slitne og motløse... Men gradvis ble alt bedre:) Og nå har jeg nesten glemt hvor j...g alt var en periode. Ikke helt sant å si at alt er harmonisk nå, men i hvert fall MYE bedre:) Så mitt råd: senk skuldrene, pust og hold ut! Prøv å stå sammen med mannen slik at dere ikke går i "kjeft og krangel-fella", gi de eldste oppmerksomhet og bruk dem som hjelp, ta imot avlastning dersom mulig. Babyen er ikke engang to uker, det blir bedre! Stor klem til deg:)



Anonymous poster hash: 49275...ab0
Skrevet

Dette høres fryktelig strevsomt ut for hele familien. Dersom dette skal vare til babyen er 3-4 måneder gammel kan dere jo risikere å være helt utslitt.

Med fare for å erte på meg et par sinte anonyme damer her inne, tror jegfaktisk at jeg ville prøvd å gi litt morsmelktillegg - om ikke annet om natten slik at du kan få sove litt.

Skrevet
Dette resulterer i at alt faller på far, levering og henting i bhg, full jobb, innkjøp og de to andre barna. Og med en tre åring i full trass og en fem åring som gråter hver kveld fordi han vil være med mamma føler jeg nå at det blir for mye.Anonymous poster hash: 089b1...45f

 

 

Bortsett fra at barnet er ikke 2 uker en gang (med andre ord: man kan ikke forvente noe annet) reagerer jeg på dette. Du har nettopp født et barn, så hva er problemet med at far leverer og henter i barnehage, innkjøp og tar seg av de andre 2 barna? Han har krav på 2 uker fri ifm fødsel, riktignok uten lønn dersom han ikke jobber i det offentlige, men det burde dere kanskje tenkt på før. Spart litt ferie og tatt det nå? Jeg mener i hvert fall det skulle bare mangle at han tar seg av stort sett alt mens du kommer deg etter fødsel.

 

Anonymous poster hash: 6f307...6c5

Skrevet

Tenker dette her henger litt med at man også har dårlig samvittighet ovenfor resten av familien på slutten av svangerskapet også, fordi man er sliten, kan ikke løfte osv.

Og så blir det ikke bedre etterpå- den lille babyen som skulle bli alle sin- blir bare din...... Det er er hormoner, man er sliten, enda mer dårlig samvittighet.. Så blir bare alt kjipt.. MEN det blir bedre. Snakk med mannen, prøv tips her, smokk f.eks.

Og ta tida til hjelp. Det løser seg.

Klem;)

 

Anonymous poster hash: aa9af...023

Skrevet

herregud... et barn trenger jo nettopp nærhet hele døgnet... det følger med i pakka å få barn. så flott at du har en mann som stiller opp. vær takknemmelig.



Anonymous poster hash: d5f3c...b17
Skrevet

Det er helt normalt og barnet trenger deg.Men jeg skjønner at det er slitsomt.Den første tiden med baby er krevende og man har hormoner som herjer itilegg.

Det går seg til etterhvert og det blir bedre for hver uke :)Og det å ha en baby som aldri vil legges ned er utrolig slitsomt og det er lett å si at det er en del av pakka osv og det er det jo , men man blir utslitt likevel.Og 2 barn itilegg gjør det ektra vanskelig.

Det blir bedre og denne første tiden er tøff , men det skal ikke mange mnd til før ting er mer på plass og da vil alt føles lettere.

Vi har 3 og da minste rundet 5-6 mnd kom livet mer tilbake til normalen :)

Skrevet

 

Dette resulterer i at alt faller på far, levering og henting i bhg, full jobb, innkjøp og de to andre barna. Og med en tre åring i full trass og en fem åring som gråter hver kveld fordi han vil være med mamma føler jeg nå at det blir for mye.Anonymous poster hash: 089b1...45f

 

 

Bortsett fra at barnet er ikke 2 uker en gang (med andre ord: man kan ikke forvente noe annet) reagerer jeg på dette. Du har nettopp født et barn, så hva er problemet med at far leverer og henter i barnehage, innkjøp og tar seg av de andre 2 barna? Han har krav på 2 uker fri ifm fødsel, riktignok uten lønn dersom han ikke jobber i det offentlige, men det burde dere kanskje tenkt på før. Spart litt ferie og tatt det nå? Jeg mener i hvert fall det skulle bare mangle at han tar seg av stort sett alt mens du kommer deg etter fødsel.

 

Anonymous poster hash: 6f307...6c5

 

Enig her gitt...

 

Ellers klarer jeg ikke helt å se sammenhengen mellom overskriften og innlegget.....................

 

Anonymous poster hash: 7a767...9fb

Skrevet

Far må bare tåle at dette faller på ham en stund fremover. Jeg håper han tar det med fatning, uten å ta det ut på barna. Skjønner deg veldig godt. Du har dårlig samvittighet for ham og for de to eldste, og det er ikke gøy å føle at man sitter fastspent. Dette kommer til å gå over, så jeg har ikke noe annet råd enn å ta tida til hjelp. :)

Skrevet

Endel som har glemt hvordan det er å være nybakt mor, masse hormoner, nye ting og man klarer ikke å tenke klart. Husker jeg nesten hadde sorg fordi jeg syntes så synd på den eldste, han var så sjalu og jeg måtte minne meg på at jeg hadde gitt ham gleden av en søsken. Man tenker ikke klart selvfølgelig og man synes det er vanskelig å få overskudd til å tenke gode løsninger. Ta tiden til hjelp, dette ordner seg!



Anonymous poster hash: e7e18...216
Skrevet

det hjelper av og til å "tappe" på smokken med en finger...

 

eller å smatte (lage lyd) mens du holder smokken inne med en finger.

 

la far ta på seg en t skjorte du har sovet i. (så baby kjenner lukten av deg)

 

trill vognen på humpete vei (plen fungerer utmerket! eller med 2 av hjulene i grøftekanten dersom dere bare har asfalt rundt dere)

 

bæretøy har jeg aldri brukt, så der har jeg ingen anbefalinger...

 

ta tiden til hjelp! 12 dager er ingenting (desverre ;-) ) babyen vil bli større og tryggere etterhvert.

Skrevet

Som å lese om min yngste. Skulle bare ligge ved puppen 24 timer i døgnet. Godtok ikke at noen andre tok han. Så jeg satt i sofaen med han de tre første mnd. Etter det kunne han ligge i vogna å sove, til og med sovne der. Han er i dag 2 år, og enda veldig mammadalt.

 

Det er slitsomt, men du kan jo være glad du har mannen din i alle fall. Jeg var alene med han og en 3-åring, der far kun hadde 3-åringen annenhver helg. Får enda helt vondt i meg når jeg tenker på hvor lite tid og oppmerksomhet 3-åringen fikk ;( I tillegg hadde jeg fødselsdepresjon.

 

Man må bare bite tennene sammen, og tenke at det blir bedre. Han er jo helt ny enda...



Anonymous poster hash: 3ceeb...5dd
Skrevet

Prøv og legg en tshorte el I bunn av vogna( slik at Han kjenner lukten av mamma n sin, Og en tshorte el ved siden av Han som Han kan holde i.det måtte jeg gjøre med jenta mi, og når hun la I senga si, måtte jeg brette tepper rundt Der hun hadde hode, Ville ha det trangt og lunt med lukt av mamma.lykketil

Skrevet

Hei igjen (første øyeblikk jeg har til å svare). Jeg VET 12 dager er ingenting, det er det som er problemet. Han er bare 12 dager og allikevel er jeg langt langt nede i grøften.

 

Mannen min gjør alt han må og mer til uten å mukke. Han er dessverre selvstendig næringsdrivende og har ikke mulighet til å ta to uker fri etter fødsel, men jobber så korte dager som mulig og sitter en del på kvelden og jobber istedet. 

 

Men jeg får så dårlig samvittighet. Spesielt ovefor eldstemann som sitter stille i et hjørne og gråter fordi han savner moren. Er ikke lett å si da at bare vent tre måneder til skatt så blir ting sansynligvis lettere....

 

Vil gjerne prøve å tilvenne vognen så tar gjerne imot tips for å få til det. Smokken funker lite fordi jeg tror han rett og slett er sulten. Jeg har hatt en forløpig økeuke uten resultat tror jeg. Han er er helt desperat ved brystet og skriker til hver gang det er tomt. Igår satt jeg sammenhengende og ammet fra 16 - 23, da la vi oss og så har han ligget ved brystet i hele natt bare avbrutt av noen halvtimes dupper innimellom. Og sånn har vi hatt det i en uke nå....

 

Jeg vet jeg er iirasjonell, men jeg er sliten, har sovet i snitt tre timer pr natt siden fødsel og klarer ikke helt å se for meg 3 mnd med dette.... Men jeg får vel bare ta meg sammen og innse at det er slik det skal være..



Anonymous poster hash: 089b1...45f
Skrevet

Siste var HI..



Anonymous poster hash: 089b1...45f
Skrevet

Høres ut som mi siste.

Mamma brukte å si: "Det ser ut som at hun tror dere sitter fast sammen enda".

Og slik var det.

Hun ville bare ligge på brystet mitt, enten hun sov eller spiste, likte ikke vogna, så som oftest berte jeg ungen og trillet vogna foran meg. (Hun er slik enda)

Hun spiste hver halvtime/time på natten til jeg kapitulerte da hun var 6 mnd og jeg nektet å nattamme mer, fortsatt ett år gammel sover hun enda ikke hele natten og vil ikke ligge alene.

 

Jeg kan ikke si annet enn at barn er forskjellige så det er nok helt normalt.

 

MEN, jeg håper ikke neste som kommer i des. blir slik...... Det er überslitsomt!!

Gjest UndrendeUllteppe
Skrevet

Du er sliten og hormonell, og det er helt normalt, og helt logisk. Men vet du hva? Det kommer til å bli bedre!

 

Femåringen er heldigvis så stor at du kan forklare litt, og han kan også forstå at dette kanske gir seg om en måneds tid. Vis gjerne følelser, jeg tror det bare er sunt.

 

Finn på aktiviteter som gir kvalitetstid med storesøsknene, samtidig som du ammer. Lag filmkveld en helt vanlig mandag, med popcorn og sofakos i armkroken til mamma (og baby på puppen). La dem bade lenge, med masse skum og bobler og et par nye badeleker (små fisk fra lekebutikken som svømmer i vann feks), mens du sitter og ammer ved siden av. Badebalje i dusjen funker også. Felles sangstund eller lesestund på kvelden. Eksempelvis. Been there, done that ;)

 

Nå de første ukene virker alt vanskelig, og man sliter med vondter her og der. Hormoner er også noe dritt :P Men det VIL bli bedre, for dere alle!

 

Skriker han når dere kjører? Mini her bruker å roe seg etter et minutt eller to når jeg kjører, så da kommer jeg meg litt rundt i hvertfall. Og jeg har en bæresele (sjal) fra Baby shop der jeg kan amme mens hun ligger i den, må holde henne med en hånd, men jeg får likevel litt frihet.

Skrevet

 

Hei igjen (første øyeblikk jeg har til å svare). Jeg VET 12 dager er ingenting, det er det som er problemet. Han er bare 12 dager og allikevel er jeg langt langt nede i grøften.

 

Mannen min gjør alt han må og mer til uten å mukke. Han er dessverre selvstendig næringsdrivende og har ikke mulighet til å ta to uker fri etter fødsel, men jobber så korte dager som mulig og sitter en del på kvelden og jobber istedet.

 

Men jeg får så dårlig samvittighet. Spesielt ovefor eldstemann som sitter stille i et hjørne og gråter fordi han savner moren. Er ikke lett å si da at bare vent tre måneder til skatt så blir ting sansynligvis lettere....

 

Vil gjerne prøve å tilvenne vognen så tar gjerne imot tips for å få til det. Smokken funker lite fordi jeg tror han rett og slett er sulten. Jeg har hatt en forløpig økeuke uten resultat tror jeg. Han er er helt desperat ved brystet og skriker til hver gang det er tomt. Igår satt jeg sammenhengende og ammet fra 16 - 23, da la vi oss og så har han ligget ved brystet i hele natt bare avbrutt av noen halvtimes dupper innimellom. Og sånn har vi hatt det i en uke nå....

 

Jeg vet jeg er iirasjonell, men jeg er sliten, har sovet i snitt tre timer pr natt siden fødsel og klarer ikke helt å se for meg 3 mnd med dette.... Men jeg får vel bare ta meg sammen og innse at det er slik det skal være..

 

Anonymous poster hash: 089b1...45f

Kjære deg... dersom barnet er sultent må det jo få mat? Kan du gi mme i en kopp dersom du er redd for at en flaske kan ødelegge ammingen?

Skrevet

 

Hei igjen (første øyeblikk jeg har til å svare). Jeg VET 12 dager er ingenting, det er det som er problemet. Han er bare 12 dager og allikevel er jeg langt langt nede i grøften.

 

Mannen min gjør alt han må og mer til uten å mukke. Han er dessverre selvstendig næringsdrivende og har ikke mulighet til å ta to uker fri etter fødsel, men jobber så korte dager som mulig og sitter en del på kvelden og jobber istedet.

 

Men jeg får så dårlig samvittighet. Spesielt ovefor eldstemann som sitter stille i et hjørne og gråter fordi han savner moren. Er ikke lett å si da at bare vent tre måneder til skatt så blir ting sansynligvis lettere....

 

Vil gjerne prøve å tilvenne vognen så tar gjerne imot tips for å få til det. Smokken funker lite fordi jeg tror han rett og slett er sulten. Jeg har hatt en forløpig økeuke uten resultat tror jeg. Han er er helt desperat ved brystet og skriker til hver gang det er tomt. Igår satt jeg sammenhengende og ammet fra 16 - 23, da la vi oss og så har han ligget ved brystet i hele natt bare avbrutt av noen halvtimes dupper innimellom. Og sånn har vi hatt det i en uke nå....

 

Jeg vet jeg er iirasjonell, men jeg er sliten, har sovet i snitt tre timer pr natt siden fødsel og klarer ikke helt å se for meg 3 mnd med dette.... Men jeg får vel bare ta meg sammen og innse at det er slik det skal være..

 

Anonymous poster hash: 089b1...45f

Kjære deg... dersom barnet er sultent må det jo få mat? Kan du gi mme i en kopp dersom du er redd for at en flaske kan ødelegge ammingen?

 

 

Iflg HS på jeg bare legge han til fordi det er økedøgn...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 089b1...45f

Skrevet

 

 

 

Hei igjen (første øyeblikk jeg har til å svare). Jeg VET 12 dager er ingenting, det er det som er problemet. Han er bare 12 dager og allikevel er jeg langt langt nede i grøften.

 

Mannen min gjør alt han må og mer til uten å mukke. Han er dessverre selvstendig næringsdrivende og har ikke mulighet til å ta to uker fri etter fødsel, men jobber så korte dager som mulig og sitter en del på kvelden og jobber istedet.

 

Men jeg får så dårlig samvittighet. Spesielt ovefor eldstemann som sitter stille i et hjørne og gråter fordi han savner moren. Er ikke lett å si da at bare vent tre måneder til skatt så blir ting sansynligvis lettere....

 

Vil gjerne prøve å tilvenne vognen så tar gjerne imot tips for å få til det. Smokken funker lite fordi jeg tror han rett og slett er sulten. Jeg har hatt en forløpig økeuke uten resultat tror jeg. Han er er helt desperat ved brystet og skriker til hver gang det er tomt. Igår satt jeg sammenhengende og ammet fra 16 - 23, da la vi oss og så har han ligget ved brystet i hele natt bare avbrutt av noen halvtimes dupper innimellom. Og sånn har vi hatt det i en uke nå....

 

Jeg vet jeg er iirasjonell, men jeg er sliten, har sovet i snitt tre timer pr natt siden fødsel og klarer ikke helt å se for meg 3 mnd med dette.... Men jeg får vel bare ta meg sammen og innse at det er slik det skal være..

 

Anonymous poster hash: 089b1...45f

Kjære deg... dersom barnet er sultent må det jo få mat? Kan du gi mme i en kopp dersom du er redd for at en flaske kan ødelegge ammingen?

Iflg HS på jeg bare legge han til fordi det er økedøgn...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 089b1...45f

Føler av og til for å si "drit i helsestasjonen" babyen min fikk mme på sykehuset når jeg hadde hatt ham på puppen en hel natt og han enda var sulten.

 

Hvordan er vekta? (Min gikk ned 12%)

Skrevet

Babyer trenger nærhet. Noen mer enn andre. Min første var slik. Skulle helst bare ligge oppå meg, ikke i sjal, ikke i vogn og ihvertfall ikke i seng eller vugge.

Han holdt faktisk på slik til han var fem måneder.

 

Ett eneste råd til deg - innfinn deg med at slik er det. Det går over. Kanskje det tar tid, men det verste du kan gjøre er å la det stresse deg og føle at du ødelegger familien. For noe tull! Far får finne seg i å gjøre litt ekstra. Og er det noe du MÅ gjøre så dør ikke babyen av å ligge for seg selv i fem minutter.

Du finner løsninger, les for de andre mens du ammer. Se mulighetene istedenfor begrensningene.

Skrevet

Du er sliten og hormonell, og det er helt normalt, og helt logisk. Men vet du hva? Det kommer til å bli bedre!

 

Femåringen er heldigvis så stor at du kan forklare litt, og han kan også forstå at dette kanske gir seg om en måneds tid. Vis gjerne følelser, jeg tror det bare er sunt.

 

Finn på aktiviteter som gir kvalitetstid med storesøsknene, samtidig som du ammer. Lag filmkveld en helt vanlig mandag, med popcorn og sofakos i armkroken til mamma (og baby på puppen). La dem bade lenge, med masse skum og bobler og et par nye badeleker (små fisk fra lekebutikken som svømmer i vann feks), mens du sitter og ammer ved siden av. Badebalje i dusjen funker også. Felles sangstund eller lesestund på kvelden. Eksempelvis. Been there, done that ;)

 

Nå de første ukene virker alt vanskelig, og man sliter med vondter her og der. Hormoner er også noe dritt :P Men det VIL bli bedre, for dere alle!

 

Skriker han når dere kjører? Mini her bruker å roe seg etter et minutt eller to når jeg kjører, så da kommer jeg meg litt rundt i hvertfall. Og jeg har en bæresele (sjal) fra Baby shop der jeg kan amme mens hun ligger i den, må holde henne med en hånd, men jeg får likevel litt frihet.

Takk for fine råd. Alt virker så greit når jeg leser de og han ligger rolig i fanget mitt og sover. Men så kommer storesøsknene hjem fra bhg, lillebror blir plutselig akkutt sulten (og er det resten av kvelden), det er mas og kjefting og sutring og jeg mister motet fullstendig og begynner bare å grue meg til natta.... Huff. Så glad jeg skal være når denne perioden er over.... :)

 

Anonymous poster hash: 089b1...45f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...