Dumme katten beit meg :(

[Anonym bruker]

Så nå må jeg ta stivkrampesprøyte selv om jeg er gravid..... Håper det er i orden.

 

Lurer på når kvoten til denne katten er fyllt opp. Skulle slippe katten ut, hun hev seg på ryggen og hogg til, klorte meg som fy også. Holdt på en stund.....

Ikke første gangen dette skjer.

 

Den katten legger seg til å sove oppå ungene når de sover, helt opp i fjeset deres. Dette bekymrer meg jo også med baby på vei, hun vil jo være livsfarlig for h*n.

Katten bare spiser, løper unna og virker ikke helt normal. Vil ikke koses, vil ikke røres i det hele tatt.

Vi har en annen katt som er super og har hatt alltid hatt katt, så ser at dette ikke er helt normalt.

 

Lurer på å få henne avlivet.

Hva tror dere?

Takknemlig for svar.

 

Anonymous poster hash: 8b937...b68

[Anonym bruker]

Hun har klort og bitt før, men aldri så dypt som i dag.

 

Anonymous poster hash: 8b937...b68

[megmegmeg]

Snakk med veterinær, godt mulig at pusen har det vondt eller er syk.

[Anonym bruker]

Uff. Så trist. Jeg er en katte- og dyrevenn, men det viktigste er uansett barna. Om ingen andre vil ha henne så holder jeg med deg i å ta henne til veterinæren for human avlivning. Men hun kan vel ikke ha vondt i kroppen? Hvor gammel er hun?

 

Anonymous poster hash: 82e8b...129

[Anonym bruker]

Vår katt er uberegnelig på den måten at han brått kan klore eller bite. Da vi tok han med til veterinær, viste det seg at han hadde en ryggskade som gjør at han plages en del.

 

Ta han med til dyrlege, du.

 

Anonymous poster hash: 85bbf...b77

[Anonym bruker]

Så nå må jeg ta stivkrampesprøyte selv om jeg er gravid..... Håper det er i orden.

Lurer på når kvoten til denne katten er fyllt opp. Skulle slippe katten ut, hun hev seg på ryggen og hogg til, klorte meg som fy også. Holdt på en stund.....

Ikke første gangen dette skjer.

Den katten legger seg til å sove oppå ungene når de sover, helt opp i fjeset deres. Dette bekymrer meg jo også med baby på vei, hun vil jo være livsfarlig for h*n.

Katten bare spiser, løper unna og virker ikke helt normal. Vil ikke koses, vil ikke røres i det hele tatt.

Vi har en annen katt som er super og har hatt alltid hatt katt, så ser at dette ikke er helt normalt.

Lurer på å få henne avlivet.

Hva tror dere?

Takknemlig for svar.Anonymous poster hash: 8b937...b68

Vi haddeen sånn katt og den måtte vi avlive. Jeg var livredd for at den skulle bite ungene, et kattebitt kan være farlig.

 

Anonymous poster hash: 8b37c...9d2

[Anonym bruker]

Jeg og elsker katter, det er derfor hun har fått leve så lenge som hun har.

 

Har hatt henne til dyrlegen av andre årsaker, hun har vært vært slik siden vi fikk henne 6 mnd gammel. Jeg har vurdert dette før, men hverken jeg eller min mann har orket å ta livet av henne. Men nå vet jeg ikke om det er forsvarlig å fortsette.

Hun er 4 1/2 år.

 

Anonymous poster hash: 8b937...b68

[Poetika med K]

Høres absolutt ut som om noe plager henne. Eller har hun alltid vært sær mtp kosing?

Sjelden hunkatter er slik.

Har selv en hannkatt som da han var mindre kunne finne på å gå til angrep "for moro skyld", nå er han bare gammel og bedagelig. Skulle han imidlertid finne på å gå tilbake til gamle synder og la det gå utover ungene så hadde kvota hans blitt fylt opp rimelig raskt.

[Anonym bruker]

Hun har alltid vært slik mtp kosing, dyrlegen har ikke mistenkt at katten har noen plager som har blitt nevnt.

Men hun er sær. Og har et behov for å ligge oppå oss når vi sover, slik at hun blir pustet i fjeset av oss. Vi tillater det ikke, men ser hun hopper opp i sengene til ungene ved første anledning. Og jeg er redd for at hun kommer til å gjøre dette med babyen og. Dette vil vi jo kunne unngå, men bitingen og kloringen er verre. Uten om dette med sengene tillater hun ikke at vi rører henne. Nå skulle jeg slippe henne ut, men hun var da uenig.

 

Vi har en hannkatt som kunne angripe litt i "puberteten" han er nå kastrert og snill som bare det. Skikkelig kosebamse

 

Anonymous poster hash: 8b937...b68

[Flettfrid og lilleprins]

Jeg hadde avlivet. Ingen tvil.

[GeeGee]

Jeg er glad i katter, har katt selv, men forstår deg godt, jeg hadde ikke klart å slappe av med en katt med sånt lynne. Ihvertfall ikke når det kommer et spedbarn i hus. Hvis det er helt avklart at katten ikke har noen plager, ville jeg kanskje først forsøkt å adoptere henne bort til noen som ikke har barn?

[scarecrow2011]

Vi måtte avlive en katt som ble mer og mer aggressiv. Kunne finne på å fly på folk uprovosert. Han var gammel og dyrlegen mente han var dement. Fant ingenting fysisk. Få katten sjekket, babyer og ustabile katter hører ikke sammen.

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Jeg tror vi kommer til å ta henne.

Men å gi henne bort, da må vi jo informere om at hun biter, noe annet kan eg ikke gjøre. Når hun i tillegg hverken koser, tar mus eller noe nyttig eller koselig med henne. Hvem vil ha henne da?

Hun spiser og stikker, kommer bare frem for å hoppe i sengene på natta.

 

Anonymous poster hash: 8b937...b68

[Anonym bruker]

Må du vaksineres? Lenge siden du vaksinerte deg?

 

Anonymous poster hash: 09716...c6e

[Anonym bruker]

Ja, det er 13 år siden, og når jeg er gravid kan vistnok også fosteret få stivkrampe. Det er veldig dypt, og selvsagt da lukket seg siden det er så tynne tenner. De må vurdere antibiotika også. Har i tillegg en masse ganske dype kloremerker.

 

Jeg slapp katten ut, hun har holdt seg borte til nå.....

 

Anonymous poster hash: 8b937...b68

[Anonym bruker]

Da bør katten få et nytt hjem, et hjem uten barn.

 

Katten min biter alltid og kan finne på å angripe meg hvis jeg ikke orker å kose med ham. Han har aldri bitt jenta mi og hun er nå 2 år.

Katten har blitt mye bedre med tiden, etter mye disiplin. Vi er ganske strenge med ham hvis han biter. Jeg har ikke problemer med å ha en katt s biter. Så det finnes flere familier/personer som takler dette. Jeg fikk ham gjennom dyrebeskyttelsen.

 

Hør med dyrebeskyttelsen om de vil hjelpe dere med å finne nytt hjem til katten, evt ta henne.

 

Det er ikke riktig å avlive henne, bortsett hvis hun er veldig syk.

 

 

 

Anonymous poster hash: b6254...d4c

[Anonym bruker]

Idiotiske dritt-eier. Ikke alle som skulle hatt lov å ha katt

 

Anonymous poster hash: 671a2...80e

[Anonym bruker]

Dritteier? Javel?

Småbiting og kloring er en ting.

 

Katten vred seg rundt, hogg seg i hånda mi, beit til beinet og klorte hardt og kraftig med alle fire potene. Jeg løften henne opp og da satt hun fast der. Jeg gikk ut ( vekk fra barna) og da løp hun. Vi bor på en gård langt fra andre, og regner med hun kommer tilbake.

 

Ikke noe bedre om at noen vil ha henne, men jeg synes dette er en skummel atferd på katten. Og jeg har ikke samvittighet til å ikke si i fra om dette om noen vil ha henne. Men skal ringe veterinær og forhøre meg om omplasseringsmuligheter og hvem jeg kan kontakte når katten kommer.

Jeg synes og det er skummelt å la dyr som går pluttselig til angrep leve.

Må bare komme meg til legetimen min selv først.

 

Anonymous poster hash: 8b937...b68

[Anonym bruker]

Idiotiske dritt-eier. Ikke alle som skulle hatt lov å ha katt

 

Anonymous poster hash: 671a2...80e

 

At det var? Katter er ikke kosebamser og underdannige på lik linje som hunder ofte er, de er villere og har mer av instinktene i behold. De fleste katter omstiller seg fint til å bo i hus og være rundt mennesker som vil kose med dem osv, mens noen ikke liker kontakt og helst vil være i fred. Når katten da i tillegg er aggresiv og ikke kan lære seg rammer og regler så er det farlig for små barn! Voksne tåler et klor eller bitt, men små barn kan bli skadet skikkelig! Samme med pensjonister....

 

HI: Er hun sterilisert? Kan jo være at hun har noen hormonproblemer eller noe? Ellers så vill jeg latt henne være en utekatt, altså lage et "kattehus" hun kan bruke ute, og la henne være katt, ikke forvent at hun kommer til å bli en kosepus, men hun kan jo være et godt selskap til den andre katten, men det kan også være at hun er slik fordi hun er territorial og ikke vil dele sin "jaktmark" med en annen katt. Snakk med dyrlegen, og prøv omplassering, hvis det ikke funker, så er avlivning eneste mulighet...

 

Anonymous poster hash: d1069...822

[Superdolly]

Vi hadde også en katt som oppførte seg slik. Vi endte med å avlive den. Det var ikke en lett beslutning, men jeg turte rett og slett ikke ha den lenger. Vår katt kunne komme gående inn på stuen og oppdage at noen satt i en stol der han hadde tenkt å legge seg, og da gikk den rett til angrep uten forvarsel. Og det var ikke slik at den hadde en fast stol der den alltid ville ligge, det kunne være hvorsomhelst. Satt den i gangen og noen gikk forbi kunne den fly på vedkommende, også her alltid uten forvarsel.

 

Og det var altså ikke lekekloring og småbiting, men ordentlige angrep og det endte alltid med dype sår. Barna var redd den, og gjester kvite seg for å komme hit på grunn av den. Vi fikk den sjekket hos dyrlegen, men de kunne ikke finne noe fysisk galt med den.

 

Til sist tok jeg ikke sjansen på å ha den lenger. Jeg var redd den skulle skade barna alvorlig, for eksempel ta et øye eller noe slikt.

[Anonym bruker]

Til de som mener katten bør gis bort; Hvem vil vel ha en slik katt?! Det er jo tydelig at noe er galt med den, om det er fysisk eller psykisk. Katter er utrolig vanskelig å få gitt bort i utgangspunktet, det ender mest sannsynlig likevel opp med avlivning for denne katten, om nåværende eier gjør det eller om det er dyrebeskyttelsen som gjør det. Jeg mener det er viktigere at dyrebeskyttelsen tar imot katter det er mulig å få gitt nytt hjem til, friske og sunne katter (både fysisk og psykisk), så de ikke fyller plassene til katter som mest sannsynlig ikke har noen sjanse. Og jeg mener ikke at katter som mangler et ben, eller noe lignende, ikke er friske og sunne katter. De kan leve et fullverdig, herlig liv. Jeg snakker om katter som helt tydelig ikke er menneskekjære, og katter som plager med sykdom etc.

Anonymous poster hash: aa997...80b

[Anonym bruker]

Katten er sterilisert ja. Hun har alltid vært ekstremt sær, men har sagt før at jeg gir henne en sjanse til, men denne gangen var det verre. Det var så voldsomt angrep.

 

Vi bor jo på landet og kan la henne være ute. Men å pluttselig ikke slippe inn henne mens han andre kan gå ut og inn.... Virker ikke helt snilt det heller, og er redd det gjør henne mer hissig.

Jeg har hatt katt i over 30 år, og bare en gang før opplevd en katt som ble mannevond. Han angrep min lillebror og klorer ham fullstendig opp, så jeg har sett en katt gjøre skade på et barn før( 25 år siden)

Og det er jo ikke bare meg og mine jeg er redd hun skal skade.

 

Men bortsett fra det har vi hatt katter i mange år og som kjære medlemmer av familien. Både hos mine foreldre og etter at jeg ble voksen.

Ikke lett når det blir slik....

 

Anonymous poster hash: 8b937...b68

[Anonym bruker]

Hmm, hvordan går hun og hannkatten sammen da??

Anonymous poster hash: d1069...822

[Anonym bruker]

Hankatten er ok i forhold til henne, men hun holder seg unna han også.

Hun har frest ol til ham og prøvd å bite ham ett par ganger, men stort sett holder hun seg unna.

 

Anonymous poster hash: 8b937...b68

[Gjest Bjørketreet]

Dyrebeskyttelsen tar ikke imot katter folk ikke vil/kan ha lenger, de tar imot skadede/hjemløse/forlatte katter de finner, ikke som eierene gir dem.

De får ofte henvendelser fra folk som vil gi kattene til dem som siste utvei før de avliver katten, og de har ikke kapasitet til å ta imot alle disse kattene, det er allerede fulle kattehus i de fleste kommuner.

 

En katt som er så aggressiv som dette har det kanskje ikke så bra med seg selv? Hun kan ha opplevd noe traumatisk som har gjort henne sint og skepsisk.

Ellers tenkte jeg med en gang at hun har en fysisk skade, da katter har en tendens til å skulle leve med denne skaden uten å ''si ifra'' slik som hunder gjør (det er stor forskjell på flokkdyr som hunder og selvstendige dyr som katter)

   Ellers så tenker jeg psykisk, som nevnt at noe traumatisk kan ha gjort henne uvanlig skeptisk og på hugget. Katter som er fornøyd og trives er sjeldent aggressive hvis ikke det er man selv som går over grensen og gjør noe katten misliker. Katten min er kjempe kosete og glad, men jeg vet det er visse måter hun ikke vil bli holdt og klappet, hvor hun blir sint og klorer.

(Hun ble også uvanlig aggressiv og rar i en periode, da var det tannverk rett og slett.)

 

Kanskje du skal ta henne til dyrlegen en gang til, forklare hennes adferd slik du skriver her, og spør hva dyrlegen mener, om hun ikke har det noe greit, slik at avlivning ville være en ''bedre'' ting å gjøre.

 

Jeg håper at hvis du ender opp med å avlive katten, at du gjør det hos dyrlegen på en mest mulig human måte:) og at det vil føles som det riktige å gjøre for denne katten... Uff, kan ikke være noe gøy