så enormt uffafor.. uff

[Line-mamma til to herlige]

noen som husker meg? skrev for noen dager siden om jenta mi på snart 2 år som skal begynne i bhg nå i høst. men jeg har ikke lyst, da det føles så enomt feil å vondt for meg. som jeg også skreiv skal jeg gå hjenne et år til, da jeg venter en liten baby i oktober.

 

sanboeren min står bom fast, å mener at jentungen SKAL. det er liksom ikke snakk om noe annet. enda jeg prøver å forklare hva jeg føler. jeg er bare en egoistisk å dårlig mor jeg, som sier noe så dumt.. mener han:(

 

uff, har det ikke noe særlig nå.. å aner ikke hva jeg skal gjøre. det vrenger.seg i hele meg, tanken på å ha hun i bhg nå. vet det vil bli enorm tøfft med to små hjemme. men vet jeg vil klare det.

 

noen med gode råd?

takk, å klem fra trist mamma...

[Anonym bruker]

Du er overhodet ikke en egoistisk mor. Barnet hadde nok egentlig hatt det bare bra med deg hjemme et ekstra halvår.

Anonymous poster hash: db638...9ed

[Line-mamma til to herlige]

ja? takk. det mener jeg å. men hva skal jeg si for å få pappan til å forstå da? beklager skrivefeil forresten. går litt fort på tlf:)

[Edelweis]

Kan du ikke bare la henne få fri to dager i uka og kortere dager? Hun vil nok få det fint i bhg. Jeg skjønner ikke hvorfor alle synes det er så fælt å sende barnet i bhg. Det får sosialisering og leke så mye det vil. De har det ikke fælt i bhg. Kanskje vil hun kose seg masse i bhg. Om hun ikke trives der kan du alltids ta henne ut.

[Anonym bruker]

ja? takk. det mener jeg å. men hva skal jeg si for å få pappan til å forstå da? beklager skrivefeil forresten. går litt fort på tlf:)

 

De sier jo det at barnet ikke trenger noen andre de første leveårene, jeg begynte i barnehage da jeg var fem, og det var helt perfekt for meg og min mor.

Jeg forstår ikke problemet til mannen din? Det er jo DU som i såfall vil gå hjemme med barnet, ikke han. Kortere dager og bare et par dager i uken er jo også en mulighet.

 

Anonymous poster hash: db638...9ed

[Gjest Morn du]

Det er en overgang for deg, og den kan være vond.

Bare tanken på at hun overlates til andre er kjip.

Men jeg tenker som Venterpåfar; la dagene være korte, ta noen dager fri. Hun har godt av å være litt i barnehagen og du har godt av å bare kunne ta deg av babyen.

[Tired mama]

Hva med å ha henne redusert tid i bhg da??

 

Sikker på at hun har godt av og sosialiseres litt jeg.

 

Husker selv fra da jeg gikk i bhg. Har bare gode minner derfra!! Alt det morsomme vi gjorde. Det spennende. Husker også til og med hylla mi i gangen med bilde av en liten figur. Husker den enorme skli utenfor bhg hvor vi ropte: "Mamma mia satt på sklia, mista puppa oppi suppa!" Før vi raste nedover i enorm fart!

 

Husker den koselige lekestua ute og syklene på den sandete asfalten. Husker lukten av kakao fra termosen min.

 

Husker de søte tantene som jobbet der (ja, vi kalte dem tanter på den tiden). :-)

 

Husker de forskjellige årstidene. Lukten av nysnø, og hvor fortere sklia gikk da det regnet!

 

Jeg er i hvert fall superglad for at jeg fikk gå i barnehage. Det var ikke like vanlig på den tiden som nå.

 

Dette er minner fra ca. 32 år tilbake i tid...

 

Opps, og der følte jeg meg plutselig veldig gammel, ja...

[Gjest Antarctica]

Jeg husker deg og innlegget, ja. Og jeg var nok en av dem som er enig med mannen din. 

En av grunnene er at dersom dere sier nei til plassen og likevel får bruk for den, kanskje akutt, kan den ha blitt opptatt i mellomtida.

Et annet element du må ta i betraktning er at du vet INGEN ting om din tilstand etter fødsel. Du kan f eks komme i samme situasjon som en slektning av meg nå i forrige måned: hastekeisersnitt og stort, stort blodtap. Såret verker, spinalhodepine gjorde det umulig å nyte oppholdet på sykehuset og å slappe av ordentlig, og blodtapet gjør at nå som hun er hjemme, er kreftene redusert til et minimum. Hun er "heldig" og har en sovebaby, men selv med en sovebaby ville hun ikke ha greid en toåring på toppen. 

 

Jeg tror det er din egen atskillelse fra barnet ditt som piner deg, ikke hennes opplevelse av barnehagen. Toåringer trenger også kompiser, barn å leke med. Blir hun hjemme med deg og et spebarn vil hun måtte hysjes på, måtte vente hele tida på tur, skrike om kapp med babyen for oppmerksomhet og mangle en god del av aktivitetene som barnehagen tilrettelegger - rett og slett fordi den som skal amme en nyfødt samtidig stadig vil bli avbrutt.

[Gjest meg&mini]

Kan du ikke ha barnet i barnehagen 50/50 da?

Eller betale for full plass men ha henne hjemme kanskje 50 %?

Jeg forstår deg kjempe godt forresten, men du vet ikke hvordan baby du får. Kanskje den sover lite på natten, er "krevende" osv. Da er det greit for deg å få slappe av når du kan. Og greit for jenta å få gjøre andre ting og få oppmerksomhet andre plasser også.

De aller fleste barn koser seg i barnehagen, de får oppleve mye gøy, lærer mye, går på opplevelsesturer, knytter vennskap og mye annet. Barnet ditt må som sagt ikke være der hver dag eller hele dagen.

 

Du kan også utsette det litt, men da kan du også risikere å miste plassen om du sier den opp. Det er ganske kjedelig hvis du ombestemmer deg.

 

Du er ikke egoistisk forresten:)

[Perlejente]

Signerer Pashla.. Om det skulle skje noe med deg, og du ikke har mulighet til å ta deg av 2 åringen, så setter du mannen i en kjip situasjon.

Syns forslaget flere skriver over her om at hun går feks halvparten i barnehagen, og er hjemme halvparten?

[Anonym bruker]

Jeg angra bittert på at vi ikke søkte barnehageplass da vi fikk minste jenta, hadde da storesøster på 1 1/2år hjemme. Å had noen timer alene med babyen, til å legge meg nedpå etter ei våkenatt. Her var de nemlig våkne og sov på skift. Mannen var mye borte pga jobb, jeg var utslitt. Satt jeg å ammet så måtte jeg ofte avbryte midt i pga storesøsters fantestreker. Hele nyfødt og spedbarnstiden var et slit.

 

Av storesøster hadde vi flere tusen bilder fra første året, av lillesøster toppen 100....sier sitt. Den nyfødte fortjener å ha deg lurt for seg selv, så kan du heller hente storesøster lutt tidlu, ta henne fri når det passer. Det er slitsomt å være barselkvinne, pluss på kolikk, sjalusi og trass....pluss utforsker trang så har du oppskriften på det totale kaos.

 

 

Anonymous poster hash: 58b0f...3a0

[Honningmelon]

Signerer også Pashla. Du vet ikke hvordan tida etter fødsel blir. Det kan være at en barnehageplass er akkurat det du trenger.

 

Kan dere ikke inngå et kompromiss om at hun har redusert plass da? For eks. 50-60%?

[Lillababy]

Har han ingenting sakleg å sei? Han kan ikkje snakka til deg på den måten. Og han kan ikkje tvinga deg til å senda barnet i barnehage. Det er jo du som får omsorgsbyrden. Første år i bhg er det ofte mykje sjukdom og, pga smitte. Ville ikkje hatt det samtidig med ny-født. Ville venta med bhg iallefall til den nye er et halvt år og har blitt meir robust. Trasig for barnet å bli sendt vekk samtidig med at det kjem nytt barn. Det er jo i utgangspunktet ein sårbar periode den første tida kor ein skal dela foreldra med nokon plutselig. Barnehage er eit fantastisk alternativ til foreldre som ikkje har mulighet til å ta vare på borna sine sjølv på dag tid. Men det er jo ikkje slik i dekas situasjon.

[Anonym bruker]

Jeg svarte deg sist og svarer det samme nå.

Jeg er helt enig med mannen din. Du holder henne jo hjemme av egoistiske grunner: mamma klarer ikke slippe taket! Så ja, du er jo egoistisk..

 

Du fikk mange gode tips i den forrige tråden men det virker ikke som du tok det til deg. Så jeg vet ikke hvor mye vits det er i å gjenta seg selv.

 

Anonymous poster hash: 93447...31e

[Anonym bruker]

Jeg har hatt mulighet til det, slik som deg, å gjøre litt som jeg vil.

Har to tette barn, og har hatt full barnehage til dem hele veien. MEn jeg har ikke brukt den 8-4, og heller ikke hver dag.

 

Bruk barnehagen som du og ungen ønsker, så vil det nok gå så fint så. Du trenger ikke en gang bruke hele kjernetida.

 

Om en unge sier klokka 13:00 at den vil i barnehagen, vel da blir det barnehage.

 

Anonymous poster hash: 07b52...410

[Line-mamma til to herlige]

vel. dere har vel rett, men trur det er vanskelig å forstå meg 100%. uansett 50/50 er jo en mulighet. saken er at jeg kunne kanskje tenke.meg.å vente til november. da er hun blitt 2 år, babyen har kommet osv. men bhg godtar kanskje ikke det?? eller må jeg betale fult fra denne mnd? noen som vet noe om det??

[studVest]

Jeg har 2 små på henholdsvis 19 måneder og 1 måned. Var veldig usikker på hva vi skulle gjøre mht barnehage. Vi endte på å takke ja til plass fra høsten av. Har hatt store kvaler med den avgjørelsen, men innerst inne vet jeg at hun vil trives med andre barn (som hun sjelden ser ellers) og masse aktivitet. Det kan ikke jeg tilby akkurat nå.

 

Er veldig glad for at vi takket ja! Har vært litt hjemme med begge alene, og det er enormt slitsomt. Har hatt dager hvor minste enten har ligget ved puppen, eller hylt pga luftsmerter, noe som har ført til at jeg har løpt rundt med han på skuldra. Får helt vondt av storesøster som blir sittende for seg selv foran tv-en mens sola skinner ute.

 

Her blir det korte dager og fri minst én dag i uka

 

Har ingen råd når det gjelder hva du skal si til mannen din. Skjønner deg godt, hadde mange runder med min egen mann og meg selv før jeg lot meg overbevise...

[Anonym bruker]

vel. dere har vel rett, men trur det er vanskelig å forstå meg 100%. uansett 50/50 er jo en mulighet. saken er at jeg kunne kanskje tenke.meg.å vente til november. da er hun blitt 2 år, babyen har kommet osv. men bhg godtar kanskje ikke det?? eller må jeg betale fult fra denne mnd? noen som vet noe om det??

 

Takker dere ja til plassen så må dere også betale for den.

 

Jeg ville benyttet plassen og hatt tilvenning før babyen kommer slik at jenta er vant til barnehagen dersom fødsel og barseltiden ikke helt blir som planlagt. Da kan det være greit at hun kan gå i barnehagen og at hun kjenner barnehagen.

 

Tenk også på baby nr.2. Førstebarnet har hatt sin rolige barseltid og har hatt mamma for seg selv. Skal ikke yngstebarnet også få det samme? Og tenk på eldstejenta. Skal hun aktivisere seg selv på dagtid mens du er sliten etter nok en våkennatt, brystbetennelse, babyskrik, amming og bæsjing. Nei, det er ikke sikkert at det blir slik. Men du vet ikke og da er det lurt at du er forberedt og har en plan. Barnehageplass og tilvenning i barnehage før fødsel er en god plan. Da har du valgmuligheter og kan se det an etter at babyen har kommet.

 

Anonymous poster hash: c99af...f4b

[studVest]

Jeg har 2 små på henholdsvis 19 måneder og 1 måned. Var veldig usikker på hva vi skulle gjøre mht barnehage. Vi endte på å takke ja til plass fra høsten av. Har hatt store kvaler med den avgjørelsen, men innerst inne vet jeg at hun vil trives med andre barn (som hun sjelden ser ellers) og masse aktivitet. Det kan ikke jeg tilby akkurat nå.

 

Er veldig glad for at vi takket ja! Har vært litt hjemme med begge alene, og det er enormt slitsomt. Har hatt dager hvor minste enten har ligget ved puppen, eller hylt pga luftsmerter, noe som har ført til at jeg har løpt rundt med han på skuldra. Får helt vondt av storesøster som blir sittende for seg selv foran tv-en mens sola skinner ute.

 

Her blir det korte dager og fri minst én dag i uka

 

Har ingen råd når det gjelder hva du skal si til mannen din. Skjønner deg godt, hadde mange runder med min egen mann og meg selv før jeg lot meg overbevise...

Skal sies at jeg hadde en rask og god fødsel, har vært i enormt god form hele veien, og har stort sett medgjørlige barn. Likevel er jeg så sliten at tårene bare renner noen ganger. Synes det er spesielt vanskelig at jeg ikke kan gi storesøster like mye oppmerksomhet som før... Godt å vite at hun snart skal få mange artige opplevelser i barnehagen

[Anonym bruker]

En ting til, meg som lengre oppe angra på at vi ikke tok barnehageplass. På slutten av svangerskapet ble jeg dårlig og sengeliggende på toppen. Fikk svangerskaps forgiftning og vekkenløsning. Måtte ha hjelp av familien når mannen var på jobb. Start tilvennig i tilfelle du blir dårlig, her kom det brått og uventa.

 

Anonymous poster hash: 58b0f...3a0

[Anonym bruker]

Til Hi; jeg synes at du skal lytte til deg selv jeg. Barnet ditt på 2 år kan da fint være hjemme ett år til. Vår sønn begynte i barnehagen da han var 2,5 år og det var passe for ham. Hvis det skulle bli uhyre strevsomt når den nye babyen kommer, så kan du vel prøve å få plass noen timer om dagen? 

Anonymous poster hash: aff72...d3c

[Linn2007]

Hun må nødvendigvis lytte til mannen også...

 

Til Hi; jeg synes at du skal lytte til deg selv jeg. Barnet ditt på 2 år kan da fint være hjemme ett år til. Vår sønn begynte i barnehagen da han var 2,5 år og det var passe for ham. Hvis det skulle bli uhyre strevsomt når den nye babyen kommer, så kan du vel prøve å få plass noen timer om dagen?

 

Anonymous poster hash: aff72...d3c

[Anonym bruker]

 

Hun må nødvendigvis lytte til mannen også...

 

Til Hi; jeg synes at du skal lytte til deg selv jeg. Barnet ditt på 2 år kan da fint være hjemme ett år til. Vår sønn begynte i barnehagen da han var 2,5 år og det var passe for ham. Hvis det skulle bli uhyre strevsomt når den nye babyen kommer, så kan du vel prøve å få plass noen timer om dagen?

 

Anonymous poster hash: aff72...d3c

 

Det er hun som skal være hjemme med barnet, er det ikke? :-) Får håpe de blir enige da.

 

Anonymous poster hash: aff72...d3c

[Virginia.]

Jeg angra bittert på at vi ikke søkte barnehageplass da vi fikk minste jenta, hadde da storesøster på 1 1/2år hjemme. Å had noen timer alene med babyen, til å legge meg nedpå etter ei våkenatt. Her var de nemlig våkne og sov på skift. Mannen var mye borte pga jobb, jeg var utslitt. Satt jeg å ammet så måtte jeg ofte avbryte midt i pga storesøsters fantestreker. Hele nyfødt og spedbarnstiden var et slit.

 

Av storesøster hadde vi flere tusen bilder fra første året, av lillesøster toppen 100....sier sitt. Den nyfødte fortjener å ha deg lurt for seg selv, så kan du heller hente storesøster lutt tidlu, ta henne fri når det passer. Det er slitsomt å være barselkvinne, pluss på kolikk, sjalusi og trass....pluss utforsker trang så har du oppskriften på det totale kaos.

 

 

Anonymous poster hash: 58b0f...3a0

Gode poeng. I tillegg spørs det vel hvor mye utbytte og kvalitetstid med forelderen en 2- åring får av å være hjemme med mor og ny baby... De kan fort komme til å kjede seg og streve med sjalusi i en slik situasjon hvor mor rett og slett bare må prioritere babyen og husarbeid, og en 2- åring er for liten til å få lov til å hjelpe til på noe vis selv om de så gjerne vil. Da er det bedre med barnehage og lekekamerater.

[Virginia.]

Konklusjonen min er at barnet mest sannsynlig vil ha en mye bedre hverdag med barnehageplass. Så kan du heller ta barnet ut av barnehagen i blant, om det er noe hyggelig du vil at dere skal gjøre alle 3 .