Hva feiler det meg? Ingen kritikk ønskes..

[Anonym bruker]

er flau nok som det er.

MEN, jeg irriterer meg sånn over dumme mennesker.

Og i vår by ( harryby), så florerer det.

 

Har et knippe venner som ( uavhengig av utdannelse) har interesse for å snakke om annet enn traktor, fotball, ølpriser og rølping.

Det er så usdevanlig mye korttenkte mennesker, og jeg klarer ikke slutte irritere meg over de, og mener seriøst at det ikke er sunt for meg.

Det er så snevert, og de fleste breker etter hverandre på rekke og rad.

 

Mannen min jobber i Oslo, og vi har bodd der lenge. Jeg føler så malplassert her hjemme i forhold. Men, det er flott for barna å vokse opp her.

 

Noen som kan hjelpe meg til å hjelpe meg selv?

Daglig irriterer det meg. De er overalt i denne byen, butikken, gata, treningsstudio, på byen, overalt!

Jeg HIGER etter å møte mennesker som kan gi og utfordre meg mer.

 

Jeg er ikke ond og slem, men blir skremt over min irritasjon. noen med råd?

Anonymous poster hash: acfd8...969

[Anonym bruker]

Hmm, jeg vet ikke helt om jeg tror på at du bor i en by som er befolket med kun idioter. Kanskje om du bor i Halden, men ellers nekter jeg å tro på det

Anonymous poster hash: c7fdd...a4a

[Anonym bruker]

Rettelse: Det er selvfølgelig ikke bare idioter som du sier, men det er mange mindre intelligente. Og jeg bor faktisk i Halden sin naboby!

Anonymous poster hash: acfd8...969

[<3 2G <3]

Tror du bare må lære deg i å gi faen i hvordan andre mennesker er. Du kan ikke oppdra andre.

[Gjest sussie77]

Er ikke så mye du får gjort med det. Annet enn å flytte. Eller prøve å ikke bry deg.

[Anonym bruker]

Jeg prøver, men får det rett og slett ikke til.

Er så lei av å småsnakke med dumskap både på butikken, på trening, på tilstelninger etc.

Det er ikke det at jeg ikke forsøker, jeg gjør det. Virkelig. Men, HVORDAN?

 

Hadde sommerbesøk noen dager nå av ei venninne fra Oslo. SOM jeg koste meg, oppegående, kvikk, intellektuell og morsom. Jeg føler meg så mye mer levende rundt slike mennesker. Men, ønsker å endre mitt eget syn.

Anonymous poster hash: acfd8...969

[Anonym bruker]

 

er flau nok som det er.

MEN, jeg irriterer meg sånn over dumme mennesker.

Og i vår by ( harryby), så florerer det.

 

Har et knippe venner som ( uavhengig av utdannelse) har interesse for å snakke om annet enn traktor, fotball, ølpriser og rølping.

Det er så usdevanlig mye korttenkte mennesker, og jeg klarer ikke slutte irritere meg over de, og mener seriøst at det ikke er sunt for meg.

Det er så snevert, og de fleste breker etter hverandre på rekke og rad.

 

Mannen min jobber i Oslo, og vi har bodd der lenge. Jeg føler så malplassert her hjemme i forhold. Men, det er flott for barna å vokse opp her.

 

Noen som kan hjelpe meg til å hjelpe meg selv?

Daglig irriterer det meg. De er overalt i denne byen, butikken, gata, treningsstudio, på byen, overalt!

Jeg HIGER etter å møte mennesker som kan gi og utfordre meg mer.

 

Jeg er ikke ond og slem, men blir skremt over min irritasjon. noen med råd?

 

Anonymous poster hash: acfd8...969

 

Jeg er ganske sikker på at jeg hadde følt meg like lite hjemme om jeg bodde et sted slik du beskriver... Mulig at de som trengte litt større utfordringer som studier, kultur og likesinnede flyttet fra byen i ung alder.

Jeg hadde nok vurdert å flytte, det finnes mange små byer med større kultur- og intellekttilbud som også er flotte steder for barna å vokse opp.

 

Anonymous poster hash: 80abb...2f0

[Anonym bruker]

Så  bare folk fra Oslo er verdt å prate med?

Anonymous poster hash: 09da2...a5e

[SameSara]

Jeg tenker at om du gir dem en sjanse så ligger det helt sikkert både intelligens, humor og vidde bak tørrsnakket på butikken

[Anonym bruker]

Kjære gode Gud, at hun bor i Oslo er urelevant. Bergen, Trondheim, Stavanger and so on.

 

Jeg har og pdd forsøker jeg mitt ytterste. Takk for svarene.

Anonymous poster hash: acfd8...969

[Anonym bruker]

 

er flau nok som det er.

MEN, jeg irriterer meg sånn over dumme mennesker.

Og i vår by ( harryby), så florerer det.

 

Har et knippe venner som ( uavhengig av utdannelse) har interesse for å snakke om annet enn traktor, fotball, ølpriser og rølping.

Det er så usdevanlig mye korttenkte mennesker, og jeg klarer ikke slutte irritere meg over de, og mener seriøst at det ikke er sunt for meg.

Det er så snevert, og de fleste breker etter hverandre på rekke og rad.

 

Mannen min jobber i Oslo, og vi har bodd der lenge. Jeg føler så malplassert her hjemme i forhold. Men, det er flott for barna å vokse opp her.

 

Noen som kan hjelpe meg til å hjelpe meg selv?

Daglig irriterer det meg. De er overalt i denne byen, butikken, gata, treningsstudio, på byen, overalt!

Jeg HIGER etter å møte mennesker som kan gi og utfordre meg mer.

 

Jeg er ikke ond og slem, men blir skremt over min irritasjon. noen med råd?

 

Anonymous poster hash: acfd8...969

 

Hvis folk virkelig er så lavmål som du sier, kan jeg ikke skjønne hvordan det samtidig kan være bra for barn å vokse opp der? Jeg hadde vurdert å flytte hvis det er slik du beskriver, for å unngå at barna mine ble slik de også.

 

Anonymous poster hash: 129ba...eb0

[Anonym bruker]

Hvis dere virkelig ønsker å fortsette å bo der så har du egentlig bare tre valg:

 

- akseptere at slik er det der.

- ingen er bare det du ser, så kanskje du skal prøve å finne ut mer hva det er disse folkene er flinke på? Jeg har en jobb som har gjort at jeg har bodd mange ulike steder, også steder som er litt slik som du beskriver. Men vet du hva, det er ofte mye å lære av folk som er veldig ulik seg selv. Du kan få innblikk i fagområder som du ikke har tenkt på før. Selv om det er "enklere" yrker i dine øyne, så er det mange slike yrker som innebærer langt mer krevende oppgaver og spesialkompetanse enn du har tenkt på før. Det kan gjøre at du får et bredere perspektiv på ting.

- og/eller du kan (må) jobbe mer med å komme inn i andre miljøer. Du bor i en by, da er det uansett mange fagfolk i ulike bransjer. Du må oppsøke miljø hvor du kan møte folk du har mer til felles med. Å gå tilbake til gamle venner som du/dere har vokst fra vil ikke være positivt i lengden hvis dere bare har dem som venner.

 

Mener du hadde en slik tråd for en stund siden. Les den en gang til, mener du også der fikk mange gode råd.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 9c528...3a1

[Anonym bruker]

 

Så  bare folk fra Oslo er verdt å prate med?

 

Anonymous poster hash: 09da2...a5e

 

Du har virkelig ikke skjønt det....

 

Det finnes mindre steder som har en populasjon med variert intellekt og annet å bidra med, og det finnes mindre steder hvor de fleste som er relativt oppegående har flyttet for lenge siden....

 

En by/ et tettsted med studiemuligheter, fin natur og kulturtilbud generelt vil alltid tiltrekke seg mennesker med større behov.

 

Anonymous poster hash: 80abb...2f0

[Anonym bruker]

 

Kjære gode Gud, at hun bor i Oslo er urelevant. Bergen, Trondheim, Stavanger and so on.

 

Jeg har og pdd forsøker jeg mitt ytterste. Takk for svarene.

 

Anonymous poster hash: acfd8...969

 

Det heter forresten irrelevant, ikke urelevant .

 

Anonymous poster hash: 80abb...2f0

[Mø schæl!]

Jeg må bare få klarhet i noe: mener du at folk virker uintelligente når du treffer dem på butikk, idrettsarrangement, treningsstudio, kjappe stopp på gata etc -  eller også hvis du for eksempel inviterer dem hjem og snakker mer privat, og mer i "dybden"?

 

Jeg må bare spørre, for slike "small-talks" når man treffer folk sporadisk har jo en tendens til å bli svært overflatiske. Ofte tenker jeg at man gjerne nesten kunne ha droppet denne praten, for det blir mye "fjas", men samtidig ser jeg på det som en viktig sosial arena for å skape nye bekjentskaper/opprettholde de jeg allerede har. Treffer man andre foreldre på et idrettsarrangement for eksempel, innleder man gjerne ikke med dype filosofiske tema.

 

Jeg forstår godt at de temaene du skisserte opp i hovedinnlegget ganske fort blir oppbrukte, men hva slags tema synes DU det er interessant å snakke om? Hva vil du gjerne snakke med folk om? Kan du ikke ta initiativ og starte en dypere samtale selv? Jeg er også ganske sikker på at du finner mer i mennesker dersom du graver litt dypere, og at disse menneskene som du treffer overalt ikke har et dypere lag tviler jeg sterkt på.

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Jeg må bare få klarhet i noe: mener du at folk virker uintelligente når du treffer dem på butikk, idrettsarrangement, treningsstudio, kjappe stopp på gata etc - eller også hvis du for eksempel inviterer dem hjem og snakker mer privat, og mer i "dybden"?

 

Jeg må bare spørre, for slike "small-talks" når man treffer folk sporadisk har jo en tendens til å bli svært overflatiske. Ofte tenker jeg at man gjerne nesten kunne ha droppet denne praten, for det blir mye "fjas", men samtidig ser jeg på det som en viktig sosial arena for å skape nye bekjentskaper/opprettholde de jeg allerede har. Treffer man andre foreldre på et idrettsarrangement for eksempel, innleder man gjerne ikke med dype filosofiske tema.

 

Jeg forstår godt at de temaene du skisserte opp i hovedinnlegget ganske fort blir oppbrukte, men hva slags tema synes DU det er interessant å snakke om? Hva vil du gjerne snakke med folk om? Kan du ikke ta initiativ og starte en dypere samtale selv? Jeg er også ganske sikker på at du finner mer i mennesker dersom du graver litt dypere, og at disse menneskene som du treffer overalt ikke har et dypere lag tviler jeg sterkt på.

Der sa du akkurat det som jeg tenker, så jeg henger meg bare på ditt innlegg

 

Det er sjelden jeg diskuterer politikk og verdens matvaremangel over akurkene på Kiwi altså, selv om jeg regner meg for rimelig oppegående når det gjelder samtaleemner sånt generelt.

[Gjest Emea]

 

er flau nok som det er.

MEN, jeg irriterer meg sånn over dumme mennesker.

Og i vår by ( harryby), så florerer det.

 

Har et knippe venner som ( uavhengig av utdannelse) har interesse for å snakke om annet enn traktor, fotball, ølpriser og rølping.

Det er så usdevanlig mye korttenkte mennesker, og jeg klarer ikke slutte irritere meg over de, og mener seriøst at det ikke er sunt for meg.

Det er så snevert, og de fleste breker etter hverandre på rekke og rad.

 

Mannen min jobber i Oslo, og vi har bodd der lenge. Jeg føler så malplassert her hjemme i forhold. Men, det er flott for barna å vokse opp her.

 

Noen som kan hjelpe meg til å hjelpe meg selv?

Daglig irriterer det meg. De er overalt i denne byen, butikken, gata, treningsstudio, på byen, overalt!

Jeg HIGER etter å møte mennesker som kan gi og utfordre meg mer.

 

Jeg er ikke ond og slem, men blir skremt over min irritasjon. noen med råd?

 

Anonymous poster hash: acfd8...969

 

 

Skjønner hva du mener og hvor du vil. Men er du sikker på at det er flott for barna å vokse opp der? Menneskene som du/dere ikke har noe til felles med vil jo også være foreldrene til/de som former vennene til barna deres. Det er jo mange faktorer som avgjør hva som er et bra oppvekstmiljø og venner er kanskje ikke det aller viktigste, men det er jo noe å ha i bakhodet. 

[Anonym bruker]

Beklager mine noe diffuse innlegg, det er vanskelig å skissere akkurat hvordan jeg tenker og føler, uten å klampe noen på føttene.

Min hensikt er ikke å rakke ned på noen,vi er alle likestilte komponenter i samfunnet, men denne byen er så lite utviklende og spennende.

 

Jeg er god på smalltalk vil jeg si, og er absolutt ikke ute etter å løse verdenspolitikk på nærbutikken, men her er det kanskje også noe med dialekten. En typisk smalltalk her kan være: Hællæ, nå er`e lenge sia vell døh! Harru ente vært ute på byn du elle? Ser dæh jo ældri ute. Det er jo så hyggelig å ta sæ et par knærtær og ljuge litt! Eller: Hvordan er e med guttungen og jentungen æ? Vært på vogna hele sommeren vi seh!

 

Nå sier jeg ikke at majoriteten er slik altså, men mange. Veldig mange hyggelige mennesker også,men når du ser mange som beskrevet over, daglig i flere år, da føler jeg bare resignasjon.

 

Det er så lite variasjon, alle drar på en av de tre badestrendene når det er fint hver, til Tyrkia på all inclusive i ferien, drikker de samme drinkene, damene snakker om mat og unger, mannfolka snakker om øl og fotball.

 

Jeg aner ikke hva jeg vil med dette innlegget annet enn at jeg ikke liker mine egne holdninger, og søker kanskje enn viss forståelse eller tips til hvordan jeg kan endre mitt syn.

Anonymous poster hash: acfd8...969

[Gjest MMJ]

 

er flau nok som det er.

MEN, jeg irriterer meg sånn over dumme mennesker.

Og i vår by ( harryby), så florerer det.

 

Har et knippe venner som ( uavhengig av utdannelse) har interesse for å snakke om annet enn traktor, fotball, ølpriser og rølping.

Det er så usdevanlig mye korttenkte mennesker, og jeg klarer ikke slutte irritere meg over de, og mener seriøst at det ikke er sunt for meg.

Det er så snevert, og de fleste breker etter hverandre på rekke og rad.

 

Mannen min jobber i Oslo, og vi har bodd der lenge. Jeg føler så malplassert her hjemme i forhold. Men, det er flott for barna å vokse opp her.

 

Noen som kan hjelpe meg til å hjelpe meg selv?

Daglig irriterer det meg. De er overalt i denne byen, butikken, gata, treningsstudio, på byen, overalt!

Jeg HIGER etter å møte mennesker som kan gi og utfordre meg mer.

 

Jeg er ikke ond og slem, men blir skremt over min irritasjon. noen med råd?

 

Anonymous poster hash: acfd8...969

 

 

 

 

Ok, så er de ikke som deg. Men i stede for å irritere deg over dem, hvorfor heller ikke sette pris på at vi er forskjellige Er sjeleglad ikke alle er som meg!!!!!!!! Jeg er kjedelig og firkantet, elsker fargeklatter som er som de er uavhengig av andre!

 

Om de liker og rølpe og rape og fise, ja, så la dem få lov til det da Du sier jo dine nærmeste venner er som deg - alle andre må vel få lov til å være som de vil så lenge de ikke skader seg selv eller andre.

[Anonym bruker]

La meg legge til at jeg ikke er ute etter status og staturyrker selv om både min mann og jeg har lang universitet\høyskoleutdannelse.

Ingen av mine nærmeste venniner har det, men har likevel det mangfoldet og vidsynet jeg elsker hos mennesker. Den livserfaringen og nysjerrigheten, den åpenheten og empatien man ikke nødvendigvis trenger utdannelse for å besitte.

Anonymous poster hash: acfd8...969

[Anonym bruker]

HI her igjen.

Kunne virkelig ønske å lære meg til å slutte med min irritasjon. Blir i tillegg irritert på meg selv for min frustrasjon.

Vet ikke om det er meg, men føler det er så mangfold av de her vi bor.

Føler vi tilfører barna våre mangfold og intellekt ved å utvide deres horisont, samtidig som de også får det et nærmiljø kan tilføye.

 

Kunne ønske jeg var tilfredsstilt slik mange rundt oss er, men jeg er ikke det.Jeg søker stadig nye ting, ny kunnskap, ny utvikling, nye muligheter, nye mennesker, ny forskning osv.

Elsker f.eks å ha med ungene på vitenskapssentre og lære de ny kunnskap og gammel vitenskap, trigge deres nysjerrighet og vitebegjær.

Ta de med ut i verden, ikke kun steder hvor det er parasoll og pizza Margeritha ( selv om det også er å foretrekke).

Anonymous poster hash: acfd8...969

[ms.Pond]

Jeg må bare få klarhet i noe: mener du at folk virker uintelligente når du treffer dem på butikk, idrettsarrangement, treningsstudio, kjappe stopp på gata etc -  eller også hvis du for eksempel inviterer dem hjem og snakker mer privat, og mer i "dybden"?

 

Jeg må bare spørre, for slike "small-talks" når man treffer folk sporadisk har jo en tendens til å bli svært overflatiske. Ofte tenker jeg at man gjerne nesten kunne ha droppet denne praten, for det blir mye "fjas", men samtidig ser jeg på det som en viktig sosial arena for å skape nye bekjentskaper/opprettholde de jeg allerede har. Treffer man andre foreldre på et idrettsarrangement for eksempel, innleder man gjerne ikke med dype filosofiske tema.

 

Jeg forstår godt at de temaene du skisserte opp i hovedinnlegget ganske fort blir oppbrukte, men hva slags tema synes DU det er interessant å snakke om? Hva vil du gjerne snakke med folk om? Kan du ikke ta initiativ og starte en dypere samtale selv? Jeg er også ganske sikker på at du finner mer i mennesker dersom du graver litt dypere, og at disse menneskene som du treffer overalt ikke har et dypere lag tviler jeg sterkt på.

 

Her var akkurat svaret jeg hadde planer om å skrive, bare litt bedre artikulert  

 

Bor selv på et lite sted, og samtalene på butikken, med bekjente på gata osv forløper seg til været, hvem man har truffet siden sist, om man har hørt noe spennende om andre bekjente, om avlinger er i hus, dyrene på beite, osv. Veldig lite intellektuelt stimulerende, men det er nå en gang veldig mye det small talk er. 

 

Neste gang du møter en av disse kan du prøve å ta opp et emne selv? Hvis det blir snakk om traktorer, så kan du bryte inn og si "Eller hva med ...? Det synes jeg er interessant!" Og se hvor det går derfra. 

[Anonym bruker]

Har kun lest et fåtall av de andre svarene, men har du prøvd å ikke bare "jatte med" disse menneske, men stille dem noen spørsmål, som du egentlig synes er "for utfordrende" for dem?

Det høres ut som om du har adoptert kulturen og væremåten på dette stedet, og glemt at du har rett til å bidra med din personlighet, erfaring og kultur. Det kan jo faktisk være at det finnes en håndfull mennesker som hadde satt pris på at du gikk litt mot strømmen, snakket litt om andre ting, og stilte andre spørsmål.

Det er forskjell på å respektere en nåværende kultur, og å adoptere den.

Lykke til, og håper det går seg til med tiden. 

Anonymous poster hash: c4c69...92f

[Gjest SHOC]

Kjøp deg den kuleste traktoren i byen og pimp den opp.

Begynn og brygge ditt eget øl.

Start ditt eget fotballag ( navneforslag - Knokkelberget)

Bli fullest av alle på enhver fest.

 

Eller flytt og få nye bekjentskaper.

[Anonym bruker]

For meg virker det som om du tror du er bedre enn de andre fra samm by som deg. "Småbyen" er ikke bra nok for deg lengre rett og slett.

 

Jeg er selv utenbys fra og bor i Oslo. Tro meg, det er slettes ikke alle i Oslo som er så innmari intelligente heller. Mange i hjembygda mi er mer interessante og har interesante ting og prate om. Da jeg flyttet til Oslo for 21 år siden var det en ting jeg reagerte veldig på. De jeg møtte som var født og oppvokst i Oslo var og er stort sett overfladiske og kalde. De som etter hvert ble mine venner var de som kom utenbys fra og som bryr seg om langt andre ting enn bare klær, sminke, spa, bo fint og flott, skryte av utdannelse, jobb og inntekter og hva dem eier av hus, båt, hytte og alle de flotte feriene de reiser på opptil flere ganger i året.

 

Håper i dårlig ikke du higher etter å være en av disse.

 

Jeg er sikker på at om du lytter til dine venner så oppdager du at de også har andre ting og snakke om enn traktorer, ølpriser og hva det nå var alt set du remset opp.

 

Anonymous poster hash: dffa3...8c2