Så veninna mi slo til ungen sin igår!!

[Heltefrøken]

Hvor mange Christoffer og Danielere trenger vi?

Er kanskje ikke så rart det blir sånn når folk generelt er tafatte.

Hadde di Hi sett venninna de slå en annen voksen , tipper jeg du hadde sagt noe ... Men så lenge det var ungen hennes så gjorde du ikke... Herregud!!

[Gjest meg&mini]

Jeg skjønner ikke hvordan du kunne sitte og se på dette i to timer, HI? Hadde det vært meg, så hadde jeg med en gang tilbudt meg å følge ungen på badet for å skifte om ikke moren hadde hatt tid selv. Dere er jo venner?

 

Anonymous poster hash: dece4...4dc

Helt enig!

Gud, så flau jeg hadde blitt hvis noen hadde blandet seg inn og insistert på å tatt med seg barnet MITT på badet.

Og det hadde jeg fortjent å blitt også.

Kanskje dette hadde åpnet øynene hennes litt?

 

Jeg er forsåvidt enig med de fleste her. Du bør melde til BV. Hvis moren tørr å gjøre dette foran venninner så kan man jo lure på hva som skjer bak lukkede dører.

Det kan være ingenting, dette kan ha vært et engangstilfelle, men jeg synes ikke det er opp til deg å avgjøre det.

Håper du tar det riktige valget:)

[eneleh_]

Det du beskriver er faktisk en gyldig grunn til å ringe barnevernet. Selvom noen synes det "ikke er så ille".

Man har faktisk ikke lov til å gi fysisk disiplin i noen form. Enten det er knips, ørefik eller slag. Og at han går 2 timer uten skifting av uttisset tøy er også ille! Der har du omsorgssvikt!

 

Man han kun lov til å oppdra ungene sine med godt vett, dvs. med konsekvenser - feks. miste rettigheter til fornøyelser, sende på rommet, time-out osv.

 

Si ifra at dette er ikke er akseptabelt. Klarer du ikke det pga. vennskapet, så burde du ringe bv. Barnevernet tar ikke nødvendigvis ungen vekk, men gir moren veiledning, oppfølging og holder oppsyn. 

 

Det er snakk om ungen her. Vi vet mer enn godt fra før av hva mishandling i ulike former gjør med barn. 

[Gjest Antarctica]

Man melder bekymring når man bekymrer seg for et barn. Om ditten eller datten er "grunn nok" - hvis du føler bekymring (som HI gjør, når hun velger å si dette til oss), ja da er det en bekymring som man godt kan melde fra om. HI bruker ordet "sjokkert" - da kjenner hun vel på sin egen magefølelse at dette ikke er OK.

 

Hvis alle som syns det er "for lite", isolert sett, melder fra, vil det på noen unger komme kun den ene meldingen, og da er jo saken grei, mens det på andre barn vil komme 10 sånne hver uke. Da ville det jo være en nyttig pekepinn for BV omkring hvor det var vits i å sette inn støtet.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ringt barnevernet, uten tvil!

Anonymous poster hash: 1c793...0c0

[Rivjernet]

Man melder bekymring når man bekymrer seg for et barn. Om ditten eller datten er "grunn nok" - hvis du føler bekymring (som HI gjør, når hun velger å si dette til oss), ja da er det en bekymring som man godt kan melde fra om. HI bruker ordet "sjokkert" - da kjenner hun vel på sin egen magefølelse at dette ikke er OK.

 

Hvis alle som syns det er "for lite", isolert sett, melder fra, vil det på noen unger komme kun den ene meldingen, og da er jo saken grei, mens det på andre barn vil komme 10 sånne hver uke. Da ville det jo være en nyttig pekepinn for BV omkring hvor det var vits i å sette inn støtet.

Ja man skal følge magefølelsen sin, men bv har begrensede ressurser , hvis de skal løpe rundt å sjekke opp alle som er litt mindre en 100% perfekt får de ikke gjort annet!

[Gjest yrild]

At hun lar ungen gå to timer med buksa full av tiss er endanværre en et knips på kinnet... Jeg ville helt klart ha meldt en bekymringsmelding, evt snakket om det med helsesøster om hvordan du kan gjøre det.

[Anonym bruker]

Ja man skal følge magefølelsen sin, men bv har begrensede ressurser , hvis de skal løpe rundt å sjekke opp alle som er litt mindre en 100% perfekt får de ikke gjort annet!

 

Vi har absolutt begrensede ressurser i barneverntjenesten, men det er virkelig ikke til hinder for å opprette undersøkelser på meldinger med det innholdet HI beskriver. Hun bør absolutt melde sin bekymring (og det bør alle andre gjøre om de er bekymret også, ressurssituasjonen i barneverntjenesten klarer man utmerket å prioritere der - ikke hjemme hos bekymrede privatpersoner).

 

Anonymous poster hash: 85ec6...122

[ms.Pond]

Dårlig samvittighet er det siste du skal ha HI, når du melder til bv. En av to ting skjer; det blir opprettet sak, og dermed har du faktisk hjulpet barnet hennes (og moren får også hjelp og veiledning).  Eller det blir ikke opprettet sak, i hvilket tilfelle det ikke har skjedd noen skade. Så du har ingenting å føle på samvittigheten for. Her går ansvaret ditt som medborger og vitne til omsorgssvikt foran din rolle som venninne. 

 

Ring inn meldingen anonymt om du ønsker, for alt du vet kan det hende flere har sett lignende situasjoner hjemme hos henne. Det virker jo ikke som om hun gjør noe forsøk på å skjule det eller snakke det bort. 

 

Men hva du enn gjør, IKKE la det passere i stillhet. Ikke la den stemmen inni deg forbli taus, den som bør runge ut når du ser noe urett. Bare det at du reagerte sånn som du gjorde og skrev dette innlegget forteller at du synes du har sett noe som ikke er riktig, og noe som er uakseptabel oppførsel overfor et barn. Vær den støtten for barnet - fortell barnevernet!

[Anonym bruker]

 

 

Ja man skal følge magefølelsen sin, men bv har begrensede ressurser , hvis de skal løpe rundt å sjekke opp alle som er litt mindre en 100% perfekt får de ikke gjort annet!

 

Vi har absolutt begrensede ressurser i barneverntjenesten, men det er virkelig ikke til hinder for å opprette undersøkelser på meldinger med det innholdet HI beskriver. Hun bør absolutt melde sin bekymring (og det bør alle andre gjøre om de er bekymret også, ressurssituasjonen i barneverntjenesten klarer man utmerket å prioritere der - ikke hjemme hos bekymrede privatpersoner).

 

Anonymous poster hash: 85ec6...122

Her er jeg uenig. Ikke i at alle bekymringer bør meldes, for det skal de, men i at barnevernets begrensede ressurser er til hinder. Det er de definitivt i min del av landet. En 3 måneders undersøkelse består somregel av 2 varslede hjemmebesøk og ett uanmeldt hjemmebesøk somregel på dagtid mens ungene er i barnehagen og skolen. Pluss innhenting av opplysninger fra helsestasjon, barnehage, skole osv...

 

Skulle ønske barnevernet hadde mere resurser slik at hver saksbehandler hadde færre saker og kunne gå grundigere til verks.

 

Anonymous poster hash: ad0c2...0e6

[Anonym bruker]

Dytter litt på denne jeg...lurer nemlig på hva HI gjorde med saken.

 

Anonymous poster hash: 73ba8...3a2

[Anonym bruker]

Jeg ringte til barnevernet. Veninna mi har visst vært under BUP tidligere, så er nok kanskje en grunn til det- uten at jeg vet hvorfor de har vært involvert. Så nå har jeg gjort mitt, så får BV ta saken videre om de ser det nødvendig.

HI

Anonymous poster hash: 45e80...5df

[Anonym bruker]

 

Jeg ringte til barnevernet. Veninna mi har visst vært under BUP tidligere, så er nok kanskje en grunn til det- uten at jeg vet hvorfor de har vært involvert. Så nå har jeg gjort mitt, så får BV ta saken videre om de ser det nødvendig.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 45e80...5df

 

Bra gjort av deg! Det er ikke enkelt å ta den telefonen, og det er selvfølgelig ikke enkelt å få barnevernet på dør.

Har noen venner og bekjente som har opplevd henvendelser fra BV. Dette er alle oppegående og ressurssterke foreldre, og det har vært en fryktelig opplevelse for de alle. Sakene har blitt henlagt (med god grunn) men jeg mener at det i de fleste sakene har vært riktig å rapportere. Man skal ha en forholdsvis lav terskel for å melde i fra, og man skal tåle at misforståelser og feiltolkning kan gjøre at feil blir gjort.

Bare så veldig synd at ikke BV har bedre ressurser. De ansatte får "oppgradert" yrket sitt og at de dyktigeste og mest erfarne ansatte ikke forsvinner fordi presset er for stort og ressursene for små. 

 

Vi må alle tørre å bry oss, selv om vi alle kan feilvurdere....

 

Anonymous poster hash: 60012...5c0