er det meg eller?

[Anonym bruker]

Dette er situasjonen.

Jeg har et barn fra tidligere forhold, og nå bestemt meg etter 2 år å gå videre med min beste venn.

Han har behandlet meg og dattern min som det viktigste, vært støttende og elsker meg mer enn jeg trodde det var mulig. Og det går jo begge veier.

Vært sammen halvt år nå, og han har hele veien snakket om hus familie og fremtid. Helt til nå

 

For nå dukker da problemene opp

 

Han tjener mye mer enn meg og mener da en 50/50 økonomi vil være det beste.

I denne løsningen i forhold til hans standar vil jeg da nå når vi evt kjøper sitte igjen med null igjen etter alle utgifter. Mens han vil sitte igjen med like mye jeg har utbetalt. Dette mener han da er hans til å bruke som han ønsket (hans hardt opparbeidede penger)

 

Han har timg han skal ha i huset, som hjemmekino bla han mener jeg og dattern min ikke får bruke uten hans tillatelse.

 

 

Er mye annet men er i samme kategori de fleste tingene går i

 

 

Så jeg lurer da på

 

Noen av dere med 50/50 og en mann som tjener mer som mener dette er en bra løsning med barn?

(Jeg har kun hatt felles økonomi i alle tidligere forhold, og kan egentlig ikke se for mwg at noe annet fungerer)

 

 

Jeg syntes det er litt vel spesielt å måtte spørre om lov til å bruke ting i mitt eget hjem^^

 

 

 

Anonymous poster hash: bd8c9...cb4

[Anonym bruker]

Her ringer klokkene så høyt at det durer i mine ører !!!

 

Anonymous poster hash: c5007...4d6

[Anonym bruker]

Her skurrer det veldig for meg.

Anonymous poster hash: c013a...05a

[Anonym bruker]

Hei!

 

Vi har et vennepar som har en lignende ordning. Mannen har vokst opp i et vanskelig hjem og har kjempeangst for hva som skjer ved evt. samlivsbrudd. Det er helt irrasjonelt, men jeg tror at innerst inne så ønsker han å holde en fot utenfor forholdet, hvis du skjønner hva jeg mener. Han er en ypperlig far og en ok samboer, bare veldig sør på det området.

 

Hun går med på det noenlunde, men det er tydelig at hun synes det er vanskelig. De har ikke delt boligen 50/50, så hun har litt igjen etter at boliglånet er betalt, men likevel, han har masse penger til overs for egne ting, mens hun må rettferdiggjøre når hun skal kjøpe ting til ungene utenom det som dekkes av trygden. Og skal de ut eller på ferie blir det evige diskusjoner om hvor mye penger som kan brukes, han tjener veldig mye mer enn henne. Ærlig talt tror jeg at hans angst for at forholdet skal ryke (og han blir loppet for penger) kan føre til at forholdet ryker på sikt.

 

Hva med å prøve finne ut av grunnen til at kjæresten din vil ha det slik? Evt. foreslå justeringer (ikke 50/50 deling i boligen, delvis felles økonomi, overgangsordning til felles økonomi etter en stund) som kan være tifredsstillende for alle parter? Vi har heller ikke full felles økonomi, dvs. vi deler på inntekter og utgifter, men det som er igjen deles i 2 og vi har ikke innsyn i hva den andre gjør med sine penger (har ikke felles konto). Det kan fungere dersom typen din ikke ønsker at du skal legge deg opp i hans forbruk, samtidig som dere sikrer at faste utgifter ikke veier tyngre på deg enn på han.

 

Anonymous poster hash: 595fe...676

[1-2-3 <3]

Hvorfor ville du plutselig først etter 2år gå videre med bestevennen din?

[mariannehanne]

Det med hjemmekinoen syntes jeg var veldig sært, hvis han ofte er gniten/smålig så er jo det en kilde til frustrasjon. Men hvis han generelt er sjenerøs og spandabel så er det kanskje ikke så stort problem...?

 

Jeg har kun levd i forhold med separat økonomi, trives selv best med det. Min nåværende partner tjener betydelig mer enn meg, og vi har i prinsippet en 50/50 deling av utgifter. Skal innrømme at det var litt rart å venne seg til i starten, og jeg hadde kanskje tenkt at han skulle automatisk ta litt mer "forsørgeransvar". Men det har gått seg til, og hvis han vil gjøre oppgraderinger eller lignende på huset eller hvis det er noe til bilen, så tar han ofte hele regningen selv hvis det var på hans initiativ. I sånne tilfeller gidder jeg ikke tilby å dele regningen.

 

Litt ulikt hva folk trives med, kjenner mange som har en stor fellespott, jeg kunne ikke vært tilpass med det. Vet ikke om dette var til særlig hjelp, men det er i hvert fall min erfaring. Skjønner at du stusser altså. Viktig å være komfortabel med hvordan økonomien er ordnet i et forhold, ellers stort potensiale for konflikter. Og veldig viktig å beskytte seg selv med tanke på huskjøp, nedbetaling av lån osv. Ikke være den som gjør all matinnkjøp mens mannen betaler på sitt eget lån feks. Det sier kanskje seg selv, men mange kvinner som har brent seg!

[Anonym bruker]

Her hadde jeg satt ned foten!

 

Anonymous poster hash: c4c67...f59

[Elsker livet]

Dette hadde jeg ikke gått med på. Skal man bo sammen må man være raus, jeg hadde heller bodd alene.

[Anonym bruker]

Det med hjemmekinoen syntes jeg var veldig sært, hvis han ofte er gniten/smålig så er jo det en kilde til frustrasjon. Men hvis han generelt er sjenerøs og spandabel så er det kanskje ikke så stort problem...?

 

Jeg har kun levd i forhold med separat økonomi, trives selv best med det. Min nåværende partner tjener betydelig mer enn meg, og vi har i prinsippet en 50/50 deling av utgifter. Skal innrømme at det var litt rart å venne seg til i starten, og jeg hadde kanskje tenkt at han skulle automatisk ta litt mer "forsørgeransvar". Men det har gått seg til, og hvis han vil gjøre oppgraderinger eller lignende på huset eller hvis det er noe til bilen, så tar han ofte hele regningen selv hvis det var på hans initiativ. I sånne tilfeller gidder jeg ikke tilby å dele regningen.

 

Litt ulikt hva folk trives med, kjenner mange som har en stor fellespott, jeg kunne ikke vært tilpass med det. Vet ikke om dette var til særlig hjelp, men det er i hvert fall min erfaring. Skjønner at du stusser altså. Viktig å være komfortabel med hvordan økonomien er ordnet i et forhold, ellers stort potensiale for konflikter. Og veldig viktig å beskytte seg selv med tanke på huskjøp, nedbetaling av lån osv. Ikke være den som gjør all matinnkjøp mens mannen betaler på sitt eget lån feks. Det sier kanskje seg selv, men mange kvinner som har brent seg!

 

Jeg tenkte som deg FØR vi fikk felles økonomi. Når barn kom inn i bildet ble det helt naturlig å ha felles økonomi for oss.

 

 

 

Anonymous poster hash: 78515...df7

[Anonym bruker]

Og jeg hadde heller ikke akseptert delingen denne mannen vil ha. For en tulling.

Anonymous poster hash: 78515...df7

[Anonym bruker]

Da min mann og jeg møttes var vi i en liknende situasjon. Jeg var student og tjente derfor lite. Han var i en godt betalt jobb.

 

Jeg sa da at hvis vi skulle dele alt 50/50, måtte vi ned på MITT nivå. JEG skulle også sitte igjen med egne penger til eget forbruk. Alt av ferier, aktiviteter, innkjøp osv ville da bli etter hav JEG hadde råd til, og så fikk han sitte med sinne hardt opparbeidede penger på bok (for det ville for meg være helt uaktuelt å være i et forhold hvor han festet, ferierte og køpte dyre ting på egenhånd uten å inkludere meg.

 

Han skjønte etterhvert poenget, og i dag tror jeg ingen av oss kunne tenkt oss å leve i et forhold med millimeterdeling på alt. I dag er jeg selvfølgelig i fast jobb med helt grei lønn, men han tjener fremdeles mer enn meg:)

Anonymous poster hash: be2ea...182

[3 er nok!]

Iom at det ikke er hans barn synes jeg i utgangspunktet det han sier Ang delt økonomi gir mening. Men om det er slik at du har for lite igjen å leve på etter at utgiftene er fordelt 50/50 ville jeg sagt at jeg kun ville eie f.eks 30 prosent av boligen og betalt deretter.

 

Når det gjelder å spørre om lov for å bruke ting i mitt eget hus hadde jeg nektet plent. Jeg ser på tv når jeg vil, lager me kaffe når jeg vil, vasker klær i vaskemaskinen når jeg vil, osv. uten å skulle behøve å spørre om lov først, uavhengig av hvem som betalte for den.

[mariannehanne]

 

Det med hjemmekinoen syntes jeg var veldig sært, hvis han ofte er gniten/smålig så er jo det en kilde til frustrasjon. Men hvis han generelt er sjenerøs og spandabel så er det kanskje ikke så stort problem...?

 

Jeg har kun levd i forhold med separat økonomi, trives selv best med det. Min nåværende partner tjener betydelig mer enn meg, og vi har i prinsippet en 50/50 deling av utgifter. Skal innrømme at det var litt rart å venne seg til i starten, og jeg hadde kanskje tenkt at han skulle automatisk ta litt mer "forsørgeransvar". Men det har gått seg til, og hvis han vil gjøre oppgraderinger eller lignende på huset eller hvis det er noe til bilen, så tar han ofte hele regningen selv hvis det var på hans initiativ. I sånne tilfeller gidder jeg ikke tilby å dele regningen.

 

Litt ulikt hva folk trives med, kjenner mange som har en stor fellespott, jeg kunne ikke vært tilpass med det. Vet ikke om dette var til særlig hjelp, men det er i hvert fall min erfaring. Skjønner at du stusser altså. Viktig å være komfortabel med hvordan økonomien er ordnet i et forhold, ellers stort potensiale for konflikter. Og veldig viktig å beskytte seg selv med tanke på huskjøp, nedbetaling av lån osv. Ikke være den som gjør all matinnkjøp mens mannen betaler på sitt eget lån feks. Det sier kanskje seg selv, men mange kvinner som har brent seg!

 

Jeg tenkte som deg FØR vi fikk felles økonomi. Når barn kom inn i bildet ble det helt naturlig å ha felles økonomi for oss.

 

 

 

Anonymous poster hash: 78515...df7

 

Vi har også barn, og jeg synes det er ok. Men har ikke prøvd fellesøkonomi, kan selvsagt hende det hadde funket for oss det også.

[Anonym bruker]

Glem det!

Skal dere ha en slik fordeling må dere legge økonomien til den som tjener dårligst til grunn for levestandard. Hvor mye han sitter igjen med til sitt personlige forbruk blir da ikke så vesentlig, men dere kan ikke legge fellesutgiftene høyere enn at du også lever greit med det. Det vil gjerne si billigere bolig og bil, ikke hytter eller dyre ferier.

Alertnativet er en eller annen form for skjevfordeling av utgiftene.

 

Uansett er det veldig lurt av dere at dere snakker gjennom disse tingene nå og ikke venter til de har blitt et problem.

Anonymous poster hash: 173cc...5e5

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg hadde aldri i verden gått med på det.

[Elsker livet]

For meg hadde det vært helt uholdbart. Jeg hadde følt meg mindreverdig og i grunnen ikke spesielt elsket. Hvorfor skal man ikke ønske å dele godene med sin kjære? 

At den ene har et barn fra før syns jeg heller ikke er et argument. Velger man et menneske med barn så velger man samtidig barnet. Da tar man de oppgavene som følger med å ha barn selv om det biologisk har en annen forelder. Det være seg å engasjere seg i barnet og bidra økonomisk.

[Anonym bruker]

Godt å høre det ikke bare er meg .

Dette er en samtale og ting jeg vil ha ute av verden før vi går videre og om dette ikke er noe han vil være med på så må jeg bare gi opp.sånn som ting er i dag klarer jeg meg mer økonomisk alene enn med en ordningen etter hans ønsker.

 

Den ordningen over hvor man også deler det som er til overs var jo også ganske lurt.

 

 

Får se hva som skjer, akkuratt nå er jeg livredd for å satse overhode om jeg må sitte pengeløs og å måtte spørre om jeg får låne ting i felles hjem.

Det vil jeg aldri gå med på.

Jeg må faktisk ikke bo sammen. Jeg har barn .. verre for han som ønsker barn.

Går ikke fra frihet til fengsel ^^

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: bd8c9...cb4

[Anonym bruker]

Det lar seg ikke gjennomføre. Vi har fellesøkonomi. Men ett vennepar er i deres situasjon. De setter begge inn 60% av sin inntekt inn på en regningskonto. Resten til eget (sine barns) bruk. Da betaler man likt utifra de forutsetningene man har;)

 

Anonymous poster hash: e73ba...e74

[Anonym bruker]

Dilemma dette her

 

Anonymous poster hash: bd8c9...cb4

[Anonym bruker]

Godt å høre det ikke bare er meg .

Dette er en samtale og ting jeg vil ha ute av verden før vi går videre og om dette ikke er noe han vil være med på så må jeg bare gi opp.sånn som ting er i dag klarer jeg meg mer økonomisk alene enn med en ordningen etter hans ønsker.

 

Den ordningen over hvor man også deler det som er til overs var jo også ganske lurt.

 

 

Får se hva som skjer, akkuratt nå er jeg livredd for å satse overhode om jeg må sitte pengeløs og å måtte spørre om jeg får låne ting i felles hjem.

Det vil jeg aldri gå med på.

Jeg må faktisk ikke bo sammen. Jeg har barn .. verre for han som ønsker barn.

Går ikke fra frihet til fengsel ^^

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: bd8c9...cb4

 

Har dere planer om å få barn sammen? Og tenker dere å kjøpe noe nytt sammen?

 

Kan ikke han feks flytte inn til deg og datteren din inntil videre, så får dere sett hvordan det går, før dere evt går videre?

 

Anonymous poster hash: 0f910...72d

[Anonym bruker]

Det var planen, kjøpe og stilfte familie..

 

Vi har en 3 roms som passer akkuratt til oss, og akkuratt nå tørr jeg faktisk ikke prøve engang å tenke på det :/

 

For disse tingene skremmer meg såpass

 

Anonymous poster hash: bd8c9...cb4

[Elsker livet]

Jeg hadde virkelig brukt god tid her altså. Jeg kunne ikke stiftet familie med en mann som tenkte såpass egoistisk. En ting er økonomien, men hva med resten? Er holdningene omtrent like på andre områder. Ikke vi, men meg og deg/dere. For min del er VI veldig viktig at står sterkt i et forhold. Kan du prøve å snakke med han, si hvordan du tenker og hvordan du mener han bør tenke.

[Anonym bruker]

Pip, PIP, PIIIIIIIIIIP sier mine varsellamper.

Anonymous poster hash: f419b...5b7

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Tror jeg hadde tenkt meg veldig grundig om før jeg hadde flyttet sammen med en slik man! Ikke bare for det med 50/50 deling, men at dere må spørre han om å bruke noe i "felles" hjem? Virker på meg som om han er i overkant kontrollerende da gitt, om han er så redd for utstyr ol, så får han pakke det bort eller ordne seg et eget rom for slikt, for i et hjem bør det jo være litt fritt for dere alle, ikke bare han.

[Anonym bruker]

Hadde en eks som var slik,tok ikke lang tid før jeg gikk fra ham.

Han fikk barn med og flyttet sammen med en annen.

Det varte ikke så lenge der heller... Veldig egoistisk.

 

Anonymous poster hash: c4c67...f59