Jeg mener det finnes to typer mødre..

[1-2-3 <3]

 

- De som får ett barn og barnet "forstyrrer" deres liv. Altså de savner å drikke, sove lenge, gå i butikker alene osv. Disse snakker ofte om hvor slitne de er fordi barna er vanskelige eller lignende. Når barna er borte hr de "fri-helg" (noe som jeg synes høres fryktelig ut). Poenget er at det virker som når barna kom måtte de sette sitt liv på pause for å ta vare på dem. Alt er gjerne litt vanskelig å få til.

 

- Den andre gruppen mødre ber sjelden om barnevakt eller hjelp på andre måter. De får barn og barnet blir en del av dem. Det er ikke meg lenger, men vi. De ser ikke problemet med å ha barnet med på besøk, butikker, ferier osv. Selfølgelig skal de være med! De er jo deres. Hvor ellers skulle de være? Disse inkluderer barna i sine liv og godtar at livet blir forandret etter at man får barn. Om barna er hos besteforeldre eller andre, har de ikke "fri" men barna er bare hos besteforeldrene. De slutter ikke å trene, se på tv eller drikke vin men finner løsninger i hverdagen der man kan gjøre slike ting, uten at det blir ett jag etter det. Passer det, så passer det. Faren med denne gruppen er at de kan bli hønemødre som aldri kan gjøre noe for seg selv. Har vansker med å sende barnet i bhg osv. Gråter hvis de skal ocernatte borte og lignende.

 

 

 

Anonymous poster hash: e104c...489

Og du er av den siste typen da? Den som ser ned på alle de andre mødrene fordi du gjør alt rett. Man er ikke en dårlig mor fordi men ivaretar sin egen identitet. Jeg vil gjerne være mer en bare kone og mor. Men.. alle for seg

 

oii.. skulle kommentere det første innlegget  

[Anonym bruker]

 

 

- De som får ett barn og barnet "forstyrrer" deres liv. Altså de savner å drikke, sove lenge, gå i butikker alene osv. Disse snakker ofte om hvor slitne de er fordi barna er vanskelige eller lignende. Når barna er borte hr de "fri-helg" (noe som jeg synes høres fryktelig ut). Poenget er at det virker som når barna kom måtte de sette sitt liv på pause for å ta vare på dem. Alt er gjerne litt vanskelig å få til.

 

- Den andre gruppen mødre ber sjelden om barnevakt eller hjelp på andre måter. De får barn og barnet blir en del av dem. Det er ikke meg lenger, men vi. De ser ikke problemet med å ha barnet med på besøk, butikker, ferier osv. Selfølgelig skal de være med! De er jo deres. Hvor ellers skulle de være? Disse inkluderer barna i sine liv og godtar at livet blir forandret etter at man får barn. Om barna er hos besteforeldre eller andre, har de ikke "fri" men barna er bare hos besteforeldrene. De slutter ikke å trene, se på tv eller drikke vin men finner løsninger i hverdagen der man kan gjøre slike ting, uten at det blir ett jag etter det. Passer det, så passer det. Faren med denne gruppen er at de kan bli hønemødre som aldri kan gjøre noe for seg selv. Har vansker med å sende barnet i bhg osv. Gråter hvis de skal ocernatte borte og lignende.

 

 

 

Anonymous poster hash: e104c...489

Hahaha, gud bedre... ! Du klarer tydeligvis ikke å se at du har inndelt mødre i to fordomsfulle stereotypier som er helt unyanserte og ikke har perspektiv når det gjelder ulike behov hos både barn og voksne, ulike situasjonelle faktorer som gir ulike muligheter og utfordringer, og at barn er ulike?

Og ikke nok med det; i din verden er den ene stereotypien "god mor" og den andre "dårlig".

Vil tro de fleste befinner seg et sted midt i mellom, og har både egne behov og stor glede av tid med barna sine.

 

Utvid horisonten litt. Innlegget ditt sier mest om hvor mye du feiltolker andre foreldres atferd og meninger.

 

Anonymous poster hash: d9996...2af

Herregud da menneske. Jeg er ikke dum. Skjønner at det finnes nyanser og variasjoner, sier bare at det grovt sett kan ses slik. Sier overhodet ikke heller at den ene er god og den andre er dårlig mor. Du kan være en like god (eller dårlig) mor uavhengig av hvilken av de to kategoriene man faller innenfor mener jeg. Det er ikke du som er sneversynt kanskje, som ikke klarer å se "the big picture"?

 

Anonymous poster hash: e104c...489

 

I ditt første innlegg så legger du opp til at type 1 er dårlig mor og type 2 er den gode moren. Kanskje du ikke ser det slik, men det er slik jeg og tydeligvis andre leser innlegget ditt. Når det er sagt så er jeg heller ikke enig med dine synspunkter. Det er ikke mulig å dele mødre opp i to så snevre grupper.

 

Anonymous poster hash: 8a1d7...75c

[Håper<3]

Og du Hi, er selvsagt i gruppe nr.2...

[skjotta]

 

 

 

 

Det var en særdeles snever tankegang. Skal man kategorisere slik kan man samtidig si at det finnes to ulike typer mennesker: De som ikke har plass nok i hodet sitt til mer enn svart/hvitt, og de som har plass til å se nyansene...

Jeg ser nyansene så klart. Men grovt sett kan man kategorisere alikevell, om man ikke er så aneversynt da at man ikke kan se "the big picture"

 

Anonymous poster hash: e104c...489

Nei, du ser ikke selv hvor fordomsfull du er.

 

For å vise deg det tydeligere, så kan jeg skrive en variant av hva du selv skrev- da ser du det kanskje tydeligere..?

 

"Jeg mener at det finnes to typer mødre... De som ikke har noen behov som ikke inkluderer barnet, og går totalt opp i foreldrerollen, og gir barna dårlig samvittighet som voksne siden de har ofret seg for å ivareta kjernefamilieidealet og nå forventer takknemlighet. De synes å passe barn er samfunnets viktigste jobb, har aldri barnevakt av annen grunn enn at det er sunt for barna med besteforeldrekontakt, de klarer ikke kose seg alene med mannen uten å tenke på barna hvert 5. sekund, og bruker tiden her inne på å klage over at de ikke har noen venner lengre og at mannen deres ikke er fornøyd med forholdet deres, uten at de forstår hvorfor- for de var jo enige om å bli en familie nå.

 

Den andre typen mødre er dem som passer på å få egentid som gir ekstra overskudd og gjensynsglede med barna etterpå, tar vare på forholdet med kjærestekvelder i blant, og går foran med et godt eksempel for barna ved å vise at studier og karriere også er viktige deler av livet som i blant krever at mor og far er borte.

De er ikke så feige og redde for fordømmelsen fra BiM/ DiB at de ikke tør å ha egne behov og de ser at det gjør dem til bedre foreldre og rollemodeller".

 

Ser du at dette også blir rimelig unyansert og preget av mine fordommer ?

Mine varianter er ikke ment som at en er god og en er dårlig. Jeg bare konstaterer ut fra egne erfaringer (gjennom en stor familie, med maaaange barn og barselgrupper med ulike mødre etter alle mine) at de aller aller fleste kan kategoriseres under en av disse. Helt uavhrning av om de er gode eller dårlige mødre. Det er ikke det det er snakk om. Jeg tror det handler mer om hvor man var i livet når man fikk barn, som bedtemmer hvilken kategori man havner under. F.eks kan KANSKJE en ung mor lettere havne i kategoti en, da hun ikke egentlig var ferdig med singellivet da hun ble gravid... Sier ikke det gjelder alle unge mødre, for guds skyld, var bare ment som ett eksempel.

 

 

Anonymous poster hash: e104c...489

Kan du virkelig ikke se at det lyser gjennom teksten din at du synes den ene typen er bedre enn den andre?

 

For å si det sånn, så tviler jeg på at du kategoriserer deg selv dom "mamma type 1"....

[Anonym bruker]

.

 

 

 

 

 

Personlig føler jeg at det svinger mellom disse to ytterpunktene og at jeg ofte er et sted midt i mellom, men det er det visst ikke rom for ser jeg?

 

Anonymous poster hash: ddac1...731

Syns ikke jeg passer i noen av dem.

Men du passer bedre til den ene eller den andre... Sant?

 

Anonymous poster hash: e104c...489

Nei.

Dette kunne vært en beskrivelse i (grove trekk) på meg og min svigerinne i

 

Anonymous poster hash: b4881...24a

[Guttaboys]

Da skal jeg være så ærlig å si at jeg er type 1. Jeg er totalt uenig i at det er så svart/hvitt, men ut i fra det du beskriver er jeg helt klart type 1.

 

Ja, barna er en del av meg, men de er en del av den jeg ER, de ER ikke meg. 26 år med identitetsutvikling forsvinner ikke over natta når man får barn. Jeg er fortsatt meg, men jeg har blitt mor, og gjør prioriteringer deretter.

 

Jeg liker å ta meg en fest, og bruker gjerne besteforeldre som barnevakt både når vi skal bort, og når vi ønsker tid for oss selv. Og jeg kaller det barnefri, for det er akkurat det det er.

 

Jeg shopper helst alene. Skal vi bare titte, har vi med barna. Skal jeg finne meg noe spes, tar jeg virkelig ikke med to små på et stappfullt senter, inn i prøverom, løpe etter barna, se etter klær...nei, ærlig talt!

 

Og ja, vi var på ferie uten eldstemann da han var liten. En fantastisk uke med strand og sol og barnefri, som jeg unner alle!!

 

Og tenk!! Jeg elsker barna mine! De er alt for meg, og jeg hadde selvfølgelig dødd for dem. Om noen krummer et hår på deres hode, så blir jeg ikke grei å ha med å gjøre. Men jeg har min egen identitet, min egentid betyr mye for meg. men vet du, jeg er fortsatt en fantastisk mamma;)

 

Og selvfølgelig, jeg elsker å sove leeenge!!!!

[Gjest meg&mini]

OK! Da vet jeg det.

Tusen takk..