Jeg mener det finnes to typer mødre..

[Anonym bruker]

- De som får ett barn og barnet "forstyrrer" deres liv. Altså de savner å drikke, sove lenge, gå i butikker alene osv. Disse snakker ofte om hvor slitne de er fordi barna er vanskelige eller lignende. Når barna er borte hr de "fri-helg" (noe som jeg synes høres fryktelig ut). Poenget er at det virker som når barna kom måtte de sette sitt liv på pause for å ta vare på dem. Alt er gjerne litt vanskelig å få til.

 

- Den andre gruppen mødre ber sjelden om barnevakt eller hjelp på andre måter. De får barn og barnet blir en del av dem. Det er ikke meg lenger, men vi. De ser ikke problemet med å ha barnet med på besøk, butikker, ferier osv. Selfølgelig skal de være med! De er jo deres. Hvor ellers skulle de være? Disse inkluderer barna i sine liv og godtar at livet blir forandret etter at man får barn. Om barna er hos besteforeldre eller andre, har de ikke "fri" men barna er bare hos besteforeldrene. De slutter ikke å trene, se på tv eller drikke vin men finner løsninger i hverdagen der man kan gjøre slike ting, uten at det blir ett jag etter det. Passer det, så passer det. Faren med denne gruppen er at de kan bli hønemødre som aldri kan gjøre noe for seg selv. Har vansker med å sende barnet i bhg osv. Gråter hvis de skal ocernatte borte og lignende.

 

 

 

Anonymous poster hash: e104c...489

[Gjest Antarctica]

Vel, da tar du feil.

Det fins tusener av typer med mødre.

[Anonym bruker]

Vel, da tar du feil.

Det fins tusener av typer med mødre.

Er du våken bestandig? Og hvor mange timer av dagen bruker du her inne? Du svarer i alle trådene jeg har lest og stort sett som en av de første... Mener ikke kritisere, jeg bare lurer. Er mye her jeg også når jeg kjeder meg men det er begrenset hvor mange tråder jeg orker engasjere meg i...

 

Anonymous poster hash: e104c...489

[Sol Ute]

Det var en særdeles snever tankegang. Skal man kategorisere slik kan man samtidig si at det finnes to ulike typer mennesker: De som ikke har plass nok i hodet sitt til mer enn svart/hvitt, og de som har plass til å se nyansene...

[Anonym bruker]

Det var en særdeles snever tankegang. Skal man kategorisere slik kan man samtidig si at det finnes to ulike typer mennesker: De som ikke har plass nok i hodet sitt til mer enn svart/hvitt, og de som har plass til å se nyansene...

Jeg ser nyansene så klart. Men grovt sett kan man kategorisere alikevell, om man ikke er så aneversynt da at man ikke kan se "the big picture"

 

Anonymous poster hash: e104c...489

[MissChablis]

Jeg er mammatype #93051

[Gjest Antarctica]

 

Vel, da tar du feil.

Det fins tusener av typer med mødre.

Er du våken bestandig? Og hvor mange timer av dagen bruker du her inne? Du svarer i alle trådene jeg har lest og stort sett som en av de første... Mener ikke kritisere, jeg bare lurer. Er mye her jeg også når jeg kjeder meg men det er begrenset hvor mange tråder jeg orker engasjere meg i...

 

Anonymous poster hash: e104c...489

 

Lider av insomnia, i sær i den lyse årstiden.

Og joda, du engasjerer deg nok. Du gidder i alle fall kommentere hvem du ser som svarer.... (Hvis du ser nøye etter, svarer jeg bare på visse typer tråder. Men kanskje det er de samme som interesserer deg?)

 

 

Jeg er nok ikke her så mye som du tror. Har vært på litt nå i ferien, men i mai og juni var det lik null. Interessen fluktuerer litt...

Endret 29. juli 2013 av Pashla

[Anonym bruker]

 

 

 

Vel, da tar du feil.

Det fins tusener av typer med mødre.

Er du våken bestandig? Og hvor mange timer av dagen bruker du her inne? Du svarer i alle trådene jeg har lest og stort sett som en av de første... Mener ikke kritisere, jeg bare lurer. Er mye her jeg også når jeg kjeder meg men det er begrenset hvor mange tråder jeg orker engasjere meg i...

 

Anonymous poster hash: e104c...489

Lider av insomnia, i sær i den lyse årstiden.

Og joda, du engasjerer deg nok. Du gidder i alle fall kommentere hvem du ser som svarer.... (Hvis du ser nøye etter, svarer jeg bare på visse typer tråder. Men kanskje det er de samme som interesserer deg?)

Det kan veldig godt hende at vi bare har like "interesser" ja

 

Anonymous poster hash: e104c...489

[Anonym bruker]

- De som får ett barn og barnet "forstyrrer" deres liv. Altså de savner å drikke, sove lenge, gå i butikker alene osv. Disse snakker ofte om hvor slitne de er fordi barna er vanskelige eller lignende. Når barna er borte hr de "fri-helg" (noe som jeg synes høres fryktelig ut). Poenget er at det virker som når barna kom måtte de sette sitt liv på pause for å ta vare på dem. Alt er gjerne litt vanskelig å få til.

 

- Den andre gruppen mødre ber sjelden om barnevakt eller hjelp på andre måter. De får barn og barnet blir en del av dem. Det er ikke meg lenger, men vi. De ser ikke problemet med å ha barnet med på besøk, butikker, ferier osv. Selfølgelig skal de være med! De er jo deres. Hvor ellers skulle de være? Disse inkluderer barna i sine liv og godtar at livet blir forandret etter at man får barn. Om barna er hos besteforeldre eller andre, har de ikke "fri" men barna er bare hos besteforeldrene. De slutter ikke å trene, se på tv eller drikke vin men finner løsninger i hverdagen der man kan gjøre slike ting, uten at det blir ett jag etter det. Passer det, så passer det. Faren med denne gruppen er at de kan bli hønemødre som aldri kan gjøre noe for seg selv. Har vansker med å sende barnet i bhg osv. Gråter hvis de skal ocernatte borte og lignende.

 

 

 

Anonymous poster hash: e104c...489

Hahaha, gud bedre... ! Du klarer tydeligvis ikke å se at du har inndelt mødre i to fordomsfulle stereotypier som er helt unyanserte og ikke har perspektiv når det gjelder ulike behov hos både barn og voksne, ulike situasjonelle faktorer som gir ulike muligheter og utfordringer, og at barn er ulike?

Og ikke nok med det; i din verden er den ene stereotypien "god mor" og den andre "dårlig".

Vil tro de fleste befinner seg et sted midt i mellom, og har både egne behov og stor glede av tid med barna sine.

 

Utvid horisonten litt. Innlegget ditt sier mest om hvor mye du feiltolker andre foreldres atferd og meninger.

 

Anonymous poster hash: d9996...2af

[Anonym bruker]

 

 

- De som får ett barn og barnet "forstyrrer" deres liv. Altså de savner å drikke, sove lenge, gå i butikker alene osv. Disse snakker ofte om hvor slitne de er fordi barna er vanskelige eller lignende. Når barna er borte hr de "fri-helg" (noe som jeg synes høres fryktelig ut). Poenget er at det virker som når barna kom måtte de sette sitt liv på pause for å ta vare på dem. Alt er gjerne litt vanskelig å få til.

 

- Den andre gruppen mødre ber sjelden om barnevakt eller hjelp på andre måter. De får barn og barnet blir en del av dem. Det er ikke meg lenger, men vi. De ser ikke problemet med å ha barnet med på besøk, butikker, ferier osv. Selfølgelig skal de være med! De er jo deres. Hvor ellers skulle de være? Disse inkluderer barna i sine liv og godtar at livet blir forandret etter at man får barn. Om barna er hos besteforeldre eller andre, har de ikke "fri" men barna er bare hos besteforeldrene. De slutter ikke å trene, se på tv eller drikke vin men finner løsninger i hverdagen der man kan gjøre slike ting, uten at det blir ett jag etter det. Passer det, så passer det. Faren med denne gruppen er at de kan bli hønemødre som aldri kan gjøre noe for seg selv. Har vansker med å sende barnet i bhg osv. Gråter hvis de skal ocernatte borte og lignende.

 

 

 

Anonymous poster hash: e104c...489

Hahaha, gud bedre... ! Du klarer tydeligvis ikke å se at du har inndelt mødre i to fordomsfulle stereotypier som er helt unyanserte og ikke har perspektiv når det gjelder ulike behov hos både barn og voksne, ulike situasjonelle faktorer som gir ulike muligheter og utfordringer, og at barn er ulike?

Og ikke nok med det; i din verden er den ene stereotypien "god mor" og den andre "dårlig".

Vil tro de fleste befinner seg et sted midt i mellom, og har både egne behov og stor glede av tid med barna sine.

 

Utvid horisonten litt. Innlegget ditt sier mest om hvor mye du feiltolker andre foreldres atferd og meninger.

 

Anonymous poster hash: d9996...2af

Herregud da menneske. Jeg er ikke dum. Skjønner at det finnes nyanser og variasjoner, sier bare at det grovt sett kan ses slik. Sier overhodet ikke heller at den ene er god og den andre er dårlig mor. Du kan være en like god (eller dårlig) mor uavhengig av hvilken av de to kategoriene man faller innenfor mener jeg. Det er ikke du som er sneversynt kanskje, som ikke klarer å se "the big picture"?

 

Anonymous poster hash: e104c...489

[Anonym bruker]

Personlig føler jeg at det svinger mellom disse to ytterpunktene og at jeg ofte er et sted midt i mellom, men det er det visst ikke rom for ser jeg?

Anonymous poster hash: ddac1...731

[Gjest Antarctica]

 

Personlig føler jeg at det svinger mellom disse to ytterpunktene og at jeg ofte er et sted midt i mellom, men det er det visst ikke rom for ser jeg?

 

Anonymous poster hash: ddac1...731

 

Syns ikke jeg passer i noen av dem.

[Anonym bruker]

 

 

 

Personlig føler jeg at det svinger mellom disse to ytterpunktene og at jeg ofte er et sted midt i mellom, men det er det visst ikke rom for ser jeg?

 

Anonymous poster hash: ddac1...731

 

Syns ikke jeg passer i noen av dem.

Men du passer bedre til den ene eller den andre... Sant?

 

Anonymous poster hash: e104c...489

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Personlig føler jeg at det svinger mellom disse to ytterpunktene og at jeg ofte er et sted midt i mellom, men det er det visst ikke rom for ser jeg?

 

Anonymous poster hash: ddac1...731

Syns ikke jeg passer i noen av dem.

Men du passer bedre til den ene eller den andre... Sant?

 

Anonymous poster hash: e104c...489

 

Usant.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Personlig føler jeg at det svinger mellom disse to ytterpunktene og at jeg ofte er et sted midt i mellom, men det er det visst ikke rom for ser jeg?

 

Anonymous poster hash: ddac1...731

Syns ikke jeg passer i noen av dem.

Men du passer bedre til den ene eller den andre... Sant?

 

Anonymous poster hash: e104c...489

Usant.

Tss. Kverulant, kalles det

 

Anonymous poster hash: e104c...489

[Virginia.]

 

Det var en særdeles snever tankegang. Skal man kategorisere slik kan man samtidig si at det finnes to ulike typer mennesker: De som ikke har plass nok i hodet sitt til mer enn svart/hvitt, og de som har plass til å se nyansene...

Jeg ser nyansene så klart. Men grovt sett kan man kategorisere alikevell, om man ikke er så aneversynt da at man ikke kan se "the big picture"

 

Anonymous poster hash: e104c...489

 

Nei, du ser ikke selv hvor fordomsfull du er.

 

For å vise deg det tydeligere, så kan jeg skrive en variant av hva du selv skrev- da ser du det kanskje tydeligere..?

 

"Jeg mener at det finnes to typer mødre... De som ikke har noen behov som ikke inkluderer barnet, og går totalt opp i foreldrerollen, og gir barna dårlig samvittighet som voksne siden de har ofret seg for å ivareta kjernefamilieidealet og nå forventer takknemlighet. De synes å passe barn er samfunnets viktigste jobb, har aldri barnevakt av annen grunn enn at det er sunt for barna med besteforeldrekontakt, de klarer ikke kose seg alene med mannen uten å tenke på barna hvert 5. sekund, og bruker tiden her inne på å klage over at de ikke har noen venner lengre og at mannen deres ikke er fornøyd med forholdet deres, uten at de forstår hvorfor- for de var jo enige om å bli en familie nå.

 

Den andre typen mødre er dem som passer på å få egentid som gir ekstra overskudd og gjensynsglede med barna etterpå, tar vare på forholdet med kjærestekvelder i blant, og går foran med et godt eksempel for barna ved å vise at studier og karriere også er viktige deler av livet som i blant krever at mor og far er borte.

De er ikke så feige og redde for fordømmelsen fra BiM/ DiB at de ikke tør å ha egne behov og de ser at det gjør dem til bedre foreldre og rollemodeller".

 

Ser du at dette også blir rimelig unyansert og preget av mine fordommer ?

[Virginia.]

 

 

 

Personlig føler jeg at det svinger mellom disse to ytterpunktene og at jeg ofte er et sted midt i mellom, men det er det visst ikke rom for ser jeg?

 

Anonymous poster hash: ddac1...731

Syns ikke jeg passer i noen av dem.

Men du passer bedre til den ene eller den andre... Sant?

 

Anonymous poster hash: e104c...489

 

Nei.

[Virginia.]

 

 

- De som får ett barn og barnet "forstyrrer" deres liv. Altså de savner å drikke, sove lenge, gå i butikker alene osv. Disse snakker ofte om hvor slitne de er fordi barna er vanskelige eller lignende. Når barna er borte hr de "fri-helg" (noe som jeg synes høres fryktelig ut). Poenget er at det virker som når barna kom måtte de sette sitt liv på pause for å ta vare på dem. Alt er gjerne litt vanskelig å få til.

 

- Den andre gruppen mødre ber sjelden om barnevakt eller hjelp på andre måter. De får barn og barnet blir en del av dem. Det er ikke meg lenger, men vi. De ser ikke problemet med å ha barnet med på besøk, butikker, ferier osv. Selfølgelig skal de være med! De er jo deres. Hvor ellers skulle de være? Disse inkluderer barna i sine liv og godtar at livet blir forandret etter at man får barn. Om barna er hos besteforeldre eller andre, har de ikke "fri" men barna er bare hos besteforeldrene. De slutter ikke å trene, se på tv eller drikke vin men finner løsninger i hverdagen der man kan gjøre slike ting, uten at det blir ett jag etter det. Passer det, så passer det. Faren med denne gruppen er at de kan bli hønemødre som aldri kan gjøre noe for seg selv. Har vansker med å sende barnet i bhg osv. Gråter hvis de skal ocernatte borte og lignende.

 

 

 

Anonymous poster hash: e104c...489

Hahaha, gud bedre... ! Du klarer tydeligvis ikke å se at du har inndelt mødre i to fordomsfulle stereotypier som er helt unyanserte og ikke har perspektiv når det gjelder ulike behov hos både barn og voksne, ulike situasjonelle faktorer som gir ulike muligheter og utfordringer, og at barn er ulike?

Og ikke nok med det; i din verden er den ene stereotypien "god mor" og den andre "dårlig".

Vil tro de fleste befinner seg et sted midt i mellom, og har både egne behov og stor glede av tid med barna sine.

 

Utvid horisonten litt. Innlegget ditt sier mest om hvor mye du feiltolker andre foreldres atferd og meninger.

 

Anonymous poster hash: d9996...2af

Herregud da menneske. Jeg er ikke dum. Skjønner at det finnes nyanser og variasjoner, sier bare at det grovt sett kan ses slik. Sier overhodet ikke heller at den ene er god og den andre er dårlig mor. Du kan være en like god (eller dårlig) mor uavhengig av hvilken av de to kategoriene man faller innenfor mener jeg. Det er ikke du som er sneversynt kanskje, som ikke klarer å se "the big picture"?

 

Anonymous poster hash: e104c...489

 

 

 

 

- De som får ett barn og barnet "forstyrrer" deres liv. Altså de savner å drikke, sove lenge, gå i butikker alene osv. Disse snakker ofte om hvor slitne de er fordi barna er vanskelige eller lignende. Når barna er borte hr de "fri-helg" (noe som jeg synes høres fryktelig ut). Poenget er at det virker som når barna kom måtte de sette sitt liv på pause for å ta vare på dem. Alt er gjerne litt vanskelig å få til.

 

- Den andre gruppen mødre ber sjelden om barnevakt eller hjelp på andre måter. De får barn og barnet blir en del av dem. Det er ikke meg lenger, men vi. De ser ikke problemet med å ha barnet med på besøk, butikker, ferier osv. Selfølgelig skal de være med! De er jo deres. Hvor ellers skulle de være? Disse inkluderer barna i sine liv og godtar at livet blir forandret etter at man får barn. Om barna er hos besteforeldre eller andre, har de ikke "fri" men barna er bare hos besteforeldrene. De slutter ikke å trene, se på tv eller drikke vin men finner løsninger i hverdagen der man kan gjøre slike ting, uten at det blir ett jag etter det. Passer det, så passer det. Faren med denne gruppen er at de kan bli hønemødre som aldri kan gjøre noe for seg selv. Har vansker med å sende barnet i bhg osv. Gråter hvis de skal ocernatte borte og lignende.

 

 

 

Anonymous poster hash: e104c...489

Hahaha, gud bedre... ! Du klarer tydeligvis ikke å se at du har inndelt mødre i to fordomsfulle stereotypier som er helt unyanserte og ikke har perspektiv når det gjelder ulike behov hos både barn og voksne, ulike situasjonelle faktorer som gir ulike muligheter og utfordringer, og at barn er ulike?

Og ikke nok med det; i din verden er den ene stereotypien "god mor" og den andre "dårlig".

Vil tro de fleste befinner seg et sted midt i mellom, og har både egne behov og stor glede av tid med barna sine.

 

Utvid horisonten litt. Innlegget ditt sier mest om hvor mye du feiltolker andre foreldres atferd og meninger.

 

Anonymous poster hash: d9996...2af

Herregud da menneske. Jeg er ikke dum. Skjønner at det finnes nyanser og variasjoner, sier bare at det grovt sett kan ses slik. Sier overhodet ikke heller at den ene er god og den andre er dårlig mor. Du kan være en like god (eller dårlig) mor uavhengig av hvilken av de to kategoriene man faller innenfor mener jeg. Det er ikke du som er sneversynt kanskje, som ikke klarer å se "the big picture"?

 

Anonymous poster hash: e104c...489

 

Nei, for du gjør den store feilen som kalles den fundamentale attribusjonsfeilen når du trekker slike konklusjoner. Du tror forskjellen man eventuelt ser hovedsakelig skyldes personlighet.

[Anonym bruker]

 

 

 

Det var en særdeles snever tankegang. Skal man kategorisere slik kan man samtidig si at det finnes to ulike typer mennesker: De som ikke har plass nok i hodet sitt til mer enn svart/hvitt, og de som har plass til å se nyansene...

Jeg ser nyansene så klart. Men grovt sett kan man kategorisere alikevell, om man ikke er så aneversynt da at man ikke kan se "the big picture"

 

Anonymous poster hash: e104c...489

Nei, du ser ikke selv hvor fordomsfull du er.

 

For å vise deg det tydeligere, så kan jeg skrive en variant av hva du selv skrev- da ser du det kanskje tydeligere..?

 

"Jeg mener at det finnes to typer mødre... De som ikke har noen behov som ikke inkluderer barnet, og går totalt opp i foreldrerollen, og gir barna dårlig samvittighet som voksne siden de har ofret seg for å ivareta kjernefamilieidealet og nå forventer takknemlighet. De synes å passe barn er samfunnets viktigste jobb, har aldri barnevakt av annen grunn enn at det er sunt for barna med besteforeldrekontakt, de klarer ikke kose seg alene med mannen uten å tenke på barna hvert 5. sekund, og bruker tiden her inne på å klage over at de ikke har noen venner lengre og at mannen deres ikke er fornøyd med forholdet deres, uten at de forstår hvorfor- for de var jo enige om å bli en familie nå.

 

Den andre typen mødre er dem som passer på å få egentid som gir ekstra overskudd og gjensynsglede med barna etterpå, tar vare på forholdet med kjærestekvelder i blant, og går foran med et godt eksempel for barna ved å vise at studier og karriere også er viktige deler av livet som i blant krever at mor og far er borte.

De er ikke så feige og redde for fordømmelsen fra BiM/ DiB at de ikke tør å ha egne behov og de ser at det gjør dem til bedre foreldre og rollemodeller".

 

Ser du at dette også blir rimelig unyansert og preget av mine fordommer ?

Mine varianter er ikke ment som at en er god og en er dårlig. Jeg bare konstaterer ut fra egne erfaringer (gjennom en stor familie, med maaaange barn og barselgrupper med ulike mødre etter alle mine) at de aller aller fleste kan kategoriseres under en av disse. Helt uavhrning av om de er gode eller dårlige mødre. Det er ikke det det er snakk om. Jeg tror det handler mer om hvor man var i livet når man fikk barn, som bedtemmer hvilken kategori man havner under. F.eks kan KANSKJE en ung mor lettere havne i kategoti en, da hun ikke egentlig var ferdig med singellivet da hun ble gravid... Sier ikke det gjelder alle unge mødre, for guds skyld, var bare ment som ett eksempel.

 

 

Anonymous poster hash: e104c...489

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Personlig føler jeg at det svinger mellom disse to ytterpunktene og at jeg ofte er et sted midt i mellom, men det er det visst ikke rom for ser jeg?

 

Anonymous poster hash: ddac1...731

Syns ikke jeg passer i noen av dem.

Men du passer bedre til den ene eller den andre... Sant?

 

Anonymous poster hash: e104c...489

Nei.

Hva gjør at du ikke heller mot den ene eller den andre kategorien da?

 

Anonymous poster hash: e104c...489

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

Personlig føler jeg at det svinger mellom disse to ytterpunktene og at jeg ofte er et sted midt i mellom, men det er det visst ikke rom for ser jeg?

 

Anonymous poster hash: ddac1...731

Syns ikke jeg passer i noen av dem.

Men du passer bedre til den ene eller den andre... Sant?

 

Anonymous poster hash: e104c...489

Usant.

Tss. Kverulant, kalles det

 

Anonymous poster hash: e104c...489

 

La oss se, da. Jeg har ikke fått ett barn, men tre, og barna har ikke "forstyrret" mitt liv - det er et altfor svakt uttrykk. De har snudd det på hodet.

 

Jeg liker å drikke, men mest når jeg er på fest, skulle ønske jeg var i stand til å sove lenge, men plages med søvnen, og hater å gå i butikker alene. Mulig disse tingene hadde vært lettere å gjøre uten barn, men siden jeg sov dårlig, shoppet null og drakk sjelden også før ungene kom, er ikke skilnaden så stor.

 

Jeg snakker sjelden om hvor sliten jeg er fordi barna er vanskelige eller lignende. Mine barn er ikke vanskelige, for jeg vet hvordan man oppdrar barn, og derfor er de fornøyde med livet, og jeg er fornøyd med dem. Når barna er borte har jeg frihelg (noe som ikke trenger gåseøyne i min verden, da har jeg nemlig fri fra en masse plikter). Da barna kom måtte jeg helt klart sette mitt liv på pause for å ta vare på dem, noe jeg antar gjelder de fleste. Men ingen ting er vanskelig å få til.

 

Jeg ber likevel om barnevakt eller hjelp på andre måter hvis jeg trenger det, eller har lyst til det. Jeg har fått barn og barna er i høy grad en del av meg. Likevel er det både meg, deg og vi i livet mitt. Jeg ser problemet med å ha barna med på besøk og butikker hvis de er små og renner rundt, men de må jo være med uansett, det er en del av å vokse opp. Ser ikke at det er et problem å ha dem med på ferier. Selvfølgelig skal de være med der! Ferien er jo felles. Men når de er på ferie med pappa er de med pappa. Jeg inkluderer barna i mitt liv og godtar at livet blir forandret etter at man får barn, det betyr ikke at jeg trenger å like alle forandringene. Noen endringer godtar jeg bare motivillig, eller kjemper mot med nebb og klør!

 

Om barna er hos besteforeldre eller andre, har jeg endelig fri, samtidig som barna ganske enkelt er hos besteforeldrene også fordi besteforeldrene liker dem. Jeg har likevel slutta å trene fordi jeg er lat og ikke gidder prioritere kjedelige sunne formål de få timene jeg bare er meg eller meg og mannen, da skal vi jammen se på tv eller drikke vin. Og om det blir et jag etter det, så er det verst for meg sjøl.

 

Hønemor har aldri noen kalt meg, og jeg har i de siste 10 år i høyeste grad prioritert å gjøre noe for meg selv, bl a studier. Fryder meg når jeg sender barna i bhg fordi jeg ser hvor godt de trives der, gleder meg til å gå på jobb og gjøre et redelig arbeidsslag. Har ikke i min levetid grått over at et barn skal overnatte borte og lignende.

 

Så det er nesten ikke et eneste utsagn i typologien din jeg kjenner meg igjen i, verken Tårnfrid eller Hønemor.

[Anonym bruker]

Her er det bare snakk om mødre, men for mange av oss er det en far i bildet, han påvirker også dynamikken!

 

Har en svigerinne som har 3 barn, men hun er ultra involvert i frivillig sektor, og med en gang en baby er passert 1 år ser man fint lite av henne i helgene. Jeg understreker at hun er en kjempe god mor, hun er mye der for barna på ukedager, men hun har en krevende og frustrerende dagjobb (deltid), hun trenger pusterommet om helgene. Mannen derimot har givende jobb på ukedager, han er hjemmekjær og omsorgsfull og han er veldig fornøyd med å få tid til barna om helgene.

 

Altså, tilsammen et kjempe team, og foreldre som klarer å være gode foreldre uten å utslette sin behov og miste sin identitet.

 

Jeg synes forøvrig din 2-deling var fordomsfull (mor = dårlig mor) og bare fokusert på ytterpunkter. Det finnes mange måter å være GOD(E) mor/foreldre på.

 

Anonymous poster hash: a647c...baf

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Det var da et veldig bastant synspunkt og lite forståelse for at andre ikke er enig.

 

Jeg kjenner meg heller ikke igjen i noen av kategoriene dine, og har vel få mødre rundt meg som heller gjør det.

 

Ingen sier du er dum, men du takler motargument svært dårlig, syns jeg?

[Ikkesåallerværst]

Det tror ikke jeg. Jeg tror dessuten at det sjeldent går an å ha to kategorier og få plass til alle.

[1-2-3 <3]

- De som får ett barn og barnet "forstyrrer" deres liv. Altså de savner å drikke, sove lenge, gå i butikker alene osv. Disse snakker ofte om hvor slitne de er fordi barna er vanskelige eller lignende. Når barna er borte hr de "fri-helg" (noe som jeg synes høres fryktelig ut). Poenget er at det virker som når barna kom måtte de sette sitt liv på pause for å ta vare på dem. Alt er gjerne litt vanskelig å få til.

 

- Den andre gruppen mødre ber sjelden om barnevakt eller hjelp på andre måter. De får barn og barnet blir en del av dem. Det er ikke meg lenger, men vi. De ser ikke problemet med å ha barnet med på besøk, butikker, ferier osv. Selfølgelig skal de være med! De er jo deres. Hvor ellers skulle de være? Disse inkluderer barna i sine liv og godtar at livet blir forandret etter at man får barn. Om barna er hos besteforeldre eller andre, har de ikke "fri" men barna er bare hos besteforeldrene. De slutter ikke å trene, se på tv eller drikke vin men finner løsninger i hverdagen der man kan gjøre slike ting, uten at det blir ett jag etter det. Passer det, så passer det. Faren med denne gruppen er at de kan bli hønemødre som aldri kan gjøre noe for seg selv. Har vansker med å sende barnet i bhg osv. Gråter hvis de skal ocernatte borte og lignende.

 

 

 

Anonymous poster hash: e104c...489

Og du er av den siste typen da? Den som ser ned på alle de andre mødrene fordi du gjør alt rett. Man er ikke en dårlig mor fordi men ivaretar sin egen identitet. Jeg vil gjerne være mer en bare kone og mor. Men.. alle for seg