Barneoppdragelse - vi er uenige. Hvem har rett?

[Anonym bruker]

 

 

 

 

- Hver gang hun ber om det, tar han henne opp. Hvis jeg holder på med noe, forklarer jeg at hun må vente til jeg er ferdig (hvis det ikke er noe kritisk da)

Anonymous poster hash: ae82a...c5a

- Å med vilje, uten at det er behov for det, si at en 2- åring hele tiden må vente er rent tull og en ubevisst hersketeknikk som kun lærer barnet at dets behov er mindre viktig enn det meste annet i mamma og pappas liv. De skjønner fort at du egentlig ikke er opptatt, men en 2- åring har ingen forutsetninger for å forstå hvorfor du avviser dem. Hvis du faktisk er opptatt med noe, så kan du si at du skal hjelpe barnet så snart du er ledig.

Hvor får du det fra at HI ikke faktisk er opptatt med noe når hun ber barnet vente? Konflikten er jo at barnet lærer å bli tatt opp og få forrang hos pappa også når han er opptatt, han ber henne aldri vente. Du skriver som om mor har selve ventingen som et eget læringsprosjekt og at hun bare later som om hun er opptatt. Det er jo ikke det HI skriver.

Selv er jeg helt kategorisk med at ingen av barna får sitte på fanget mitt mens jeg spiser eller komme inn på do til meg mens jeg sitter der. Selv fra de var bittesmå har de måttet finne seg i dette, og det handler jo ikke om venting for ventingens skyld, det dreier seg om andres primærbehov.

 

Anonymous poster hash: 43c36...37c

Det var veldig strengt synes jeg. Her får barna sitte på fanget ved matbordet hvis de trenger det. Tror det er svært lenge siden treåringen benyttet seg av det. Sjelden mine ønsker å være med på do, men det går det også, så lenge de er små. Treåringen får ikke være med da, men de som er yngre får lov.

 

Anonymous poster hash: b3c97...71b

 

Hvorfor er det strengt å ha to situasjoner i livet der man faktisk forlanger fred? Det kan komme litt ut av kontroll med den der morsrollen om det til slutt ikke er et eneste område som er hellig. Ungene får ligge i senga mi og bli med meg i dusjen, men de to områdene jeg nevnte er mine absolutte nullpunkter. Det er ikke rett at en mor skal gi fra seg til og med muligheten til å spise en varm middag. Ingen barn har behov for å sitte på fanget under måltider etter at de har lært seg å spise selv. Og har de så innmari behov for det, syns jeg mor og far bytte på, så alle får matro. 

 

Anonymous poster hash: 43c36...37c

[Cat_Woman]

Jeg er enig med deg angående at hun ikke bør få juice om kvelden. På de andre punktene ville jeg vært litt fleksibel, og prøve å komme til enighet med mannen. Ikke dessert hver dag, men innimellom. Ikke altfor mye venting på den lille, men av og til.