Fra en stemors perspektiv

[Anonym bruker]

Har idag googlet forumtråder for oss som er stemødre, men det meste som poppet opp var selvfølgelig sladretråder, og masochist som jeg er, klarte jeg ikke la være å trykke meg inn for å se hva alle forumdamer hadde å si om barnefars nye kjæreste.. En påstand som ofte gjentok seg var at stemødre ikke har rett til å uttale seg om oppdragelse og samvær, og derfor tenkte jeg at jeg ville skrive et innlegg om nettopp dette.

 

Jeg er 21 år og stemor til ei jente på 7. Jeg har selvfølgelig visst om dette barnet fra vi ble sammen for fem år siden, men jeg hadde ingen anelse om at stemorsrollen også gjorde meg til budbringer, fredsmekler og syndebukk. Samboer og barnets mor er helt elendige på kommunikasjon, noe som dessverre ofte går utover barnet. Eksen til samboer er en vanskelig dame som har gjort livet surt for hele samboers familie siden de gikk fra hverandre da barnet var seks måneder, og det er veldig mange ting som tyder på at hun ikke er i stand til å ta seg av barnet sitt. Jeg er utrolig glad i dette barnet, og jeg ville aldri fratatt henne kontakten med sin egen mor, men når situasjonen er så alvorlig som den er, så har jeg jo selvfølgelig pushet på samboer for å få ting til å skje, og dette er for meg en selvfølgelighet. Jeg er veldig glad i dette barnet, og det gjør meg veldig vondt å vite at hun er utsatt for omsorgssvikt hjemme hos mor, når vi vet at hun har det veldig bra hos oss. Per nå har vi kun samvær annenhver helg og en dag i uka, og dette skal vi nå til rettsak for å forandre på, en rettsak som aldri hadde skjedd hvis ikke det var for MIN interesse og initiativ for barnets beste. I visse tilfeller er det nemlig helt på sin plass for oss onde stemødre å blande oss inn i deres barn, og det er det kanskje verdt å reflektere litt over for dere biologiske mødre som helst vil ha oss stemødre fjernet fra jordens overflate..

 

Anonymous poster hash: 0fedc...49a

[Anonym bruker]

Og så fra mammaen sitt perspektiv:

 

Stemor på kun 21 år drar igang rettsak for å hindre mamma å ha omsorg for sin datter.

 

Tosk.

Anonymous poster hash: 63f5a...710

[Anonym bruker]

 

Og så fra mammaen sitt perspektiv:

 

Stemor på kun 21 år drar igang rettsak for å hindre mamma å ha omsorg for sin datter.

 

Tosk.

 

Anonymous poster hash: 63f5a...710

Det måtte bare komme. Jeg har selv hatt en jævlig barndom pga min BIOLOGISKE mor, og det preget meg fortsatt den dag idag. Ikke alle mødre setter barna først og gir dem en trygg oppvekst.

 

Men - en sak har alltid to sider. Er moren som Hi beskriver så støttet jeg Hi 100%. Mødre kan være veldig onde mot sine egne barn.

 

Anonymous poster hash: 12b75...27a

[Gjest Sekretøsa]

Hvor er far? Jeg mener, om mor driver med omsorgssvikt og far ikke hadde tenkt å gjøre noe med det med mindre det var for deg, så vet jeg ikke om han er så egnet heller.

[Gjest]

....og det er alltid tre sider av en sak; den ene, den andre og sannheten! Og hvorfor har ikke far våknet opp på dette området? Og har du kjennskap til alt vedr denne omsorgsvikten?

[Gulltopp&Lillebjørn]

Du sier at du må gjøre dette fordi situasjonen er så alvorlig og barnet opplever omsorgssvikt.

 

Men du nevner jo ingenting om nøyaktig hva som er problemet?

Selv om eksen og din samboer ikke kommer overens, så kvalifiserer det vel ikke til rettsak?

[Anonym bruker]

Må si jeg er mektig imponert over hvor reflekterte samtlige av dere er. Om du vil komme med ukvemsord uten å engang vite hva saken dreier seg om, så vær så god, men det sier vel strengt tatt mer om ditt sneversynte hode enn om meg som menneske.

 

Barnefar er en fullt oppegående og velfungerende far, men etter fem år med psykisk terror som har gått utover hele familien hans, så har han rett og slett blitt veldig ydmyk og nervøs for å gjøre noe som skal trigge det SINNSSYKE mennesket han dessverre har barn med. Idag går han i behandling hos psykolog for å få hjelp til å takle all smerten og stresset hun har forårsaket, så det er ikke så unaturlig at han har hatt behov for støtte og drahjelp. Barnemor har tidligere kommet med GROVE anklagelser og løgner, så en kan jo bare tenke seg hva hun vil komme med i rettssaken for å beholde datteren sin..

 

Barnets mor er psykisk syk og enormt ustabil. Hun har vært arbeidsledig i et år, og fortalt sin datter at hun ikke trenger å søke på vanlige jobber, fordi hun snart skal bli kjent popstjerne og tjene masse penger til hun og barnet. I tillegg er hun sløv som faen, og barnet har mistet mye av sitt første skoleår fordi mor rett og slett ikke gidder å stå opp og følge henne på skolen. Hun tar ikke barnet til legen, lar henne heller gå rundt med ubehandlet lus og eksem i mange måneder, fordi det er for "dyrt" å gå på apoteket. På fritiden sitter barnet kun hjemme og sysler for seg selv, hun har mistet kontakt med alle vennene sine etter hun sluttet i barnehagen. Barnet kommer på skolen med røde merker som mamma har sagt hun må skjule, men når vi spør hvor merkene kommer fra, så svarer hun bare "vet ikke". Når hun er hos oss har vi ofte oppdaget at hun står opp på natten, tar av seg pysjen og kler på seg vanlige klær før hun legger seg til å sove igjen, og når vi spør henne om hvorfor hun gjør det, så svarer hun bare "jeg vet ikke, jeg gjør det bare". Dette er dessverre bare toppen av isberget, så det er ganske åpenbart at dette mennesket ikke egner seg som mor, samme faen hvor biologisk relatert til barnet hun er.

 

 

Anonymous poster hash: 0fedc...49a

[Anonym bruker]

Hvor gammel er mannen?

Anonymous poster hash: e2b15...f46

[Gulltopp&Lillebjørn]

Må si jeg er mektig imponert over hvor reflekterte samtlige av dere er. Om du vil komme med ukvemsord uten å engang vite hva saken dreier seg om, så vær så god, men det sier vel strengt tatt mer om ditt sneversynte hode enn om meg som menneske.

 

Barnefar er en fullt oppegående og velfungerende far, men etter fem år med psykisk terror som har gått utover hele familien hans, så har han rett og slett blitt veldig ydmyk og nervøs for å gjøre noe som skal trigge det SINNSSYKE mennesket han dessverre har barn med. Idag går han i behandling hos psykolog for å få hjelp til å takle all smerten og stresset hun har forårsaket, så det er ikke så unaturlig at han har hatt behov for støtte og drahjelp. Barnemor har tidligere kommet med GROVE anklagelser og løgner, så en kan jo bare tenke seg hva hun vil komme med i rettssaken for å beholde datteren sin..

 

Barnets mor er psykisk syk og enormt ustabil. Hun har vært arbeidsledig i et år, og fortalt sin datter at hun ikke trenger å søke på vanlige jobber, fordi hun snart skal bli kjent popstjerne og tjene masse penger til hun og barnet. I tillegg er hun sløv som faen, og barnet har mistet mye av sitt første skoleår fordi mor rett og slett ikke gidder å stå opp og følge henne på skolen. Hun tar ikke barnet til legen, lar henne heller gå rundt med ubehandlet lus og eksem i mange måneder, fordi det er for "dyrt" å gå på apoteket. På fritiden sitter barnet kun hjemme og sysler for seg selv, hun har mistet kontakt med alle vennene sine etter hun sluttet i barnehagen. Barnet kommer på skolen med røde merker som mamma har sagt hun må skjule, men når vi spør hvor merkene kommer fra, så svarer hun bare "vet ikke". Når hun er hos oss har vi ofte oppdaget at hun står opp på natten, tar av seg pysjen og kler på seg vanlige klær før hun legger seg til å sove igjen, og når vi spør henne om hvorfor hun gjør det, så svarer hun bare "jeg vet ikke, jeg gjør det bare". Dette er dessverre bare toppen av isberget, så det er ganske åpenbart at dette mennesket ikke egner seg som mor, samme faen hvor biologisk relatert til barnet hun er.

 

 

Anonymous poster hash: 0fedc...49a

 

 

Og da er det selvfølgelig en helt annen sak igjen. 

Hvis det som står der er riktig, så er det jo mye å komme med i en eventuell rettsak.

Og jeg antar skolen også kan bekrefte dette, slik at dere står sterkere?

 

Vil forøvrig også legge til at du virker veldig moden til kun 21 år å være. Det synes godt i teksten

[Anonym bruker]

Og jeg hadde da aldri blandet meg inn om jeg ikke visste alle sider av saken. Barnet er trygg på meg, og mange av tingene er det hun som har fortalt meg direkte, og jeg ser ikke grunn til at en syvåring skulle lyve om ting som er så alvorlige og fjernt fra hva et normalt barn tenker på og bekymrer seg over.

 

Anonymous poster hash: 0fedc...49a

[smjau]

Skolen kommer til å bekrefte alt fraværet hennes, hun går på en privatskole hvor de er enormt strenge på fravær og forsentkomming, så de har god oversikt. :-)

[smjau]

Glemte visst å trykke på anonymknappen der, men det spiller egentlig ikke så stor rolle..

[Gulltopp&Lillebjørn]

Skolen kommer til å bekrefte alt fraværet hennes, hun går på en privatskole hvor de er enormt strenge på fravær og forsentkomming, så de har god oversikt. :-)

 

 

Da har dere jo bekreftelse på at det dere sier er sant

så har dere jo en god sak.

[Rivjernet]

Må si jeg er mektig imponert over hvor reflekterte samtlige av dere er. Om du vil komme med ukvemsord uten å engang vite hva saken dreier seg om, så vær så god, men det sier vel strengt tatt mer om ditt sneversynte hode enn om meg som menneske.

 

Barnefar er en fullt oppegående og velfungerende far, men etter fem år med psykisk terror som har gått utover hele familien hans, så har han rett og slett blitt veldig ydmyk og nervøs for å gjøre noe som skal trigge det SINNSSYKE mennesket han dessverre har barn med. Idag går han i behandling hos psykolog for å få hjelp til å takle all smerten og stresset hun har forårsaket, så det er ikke så unaturlig at han har hatt behov for støtte og drahjelp. Barnemor har tidligere kommet med GROVE anklagelser og løgner, så en kan jo bare tenke seg hva hun vil komme med i rettssaken for å beholde datteren sin..

 

Barnets mor er psykisk syk og enormt ustabil. Hun har vært arbeidsledig i et år, og fortalt sin datter at hun ikke trenger å søke på vanlige jobber, fordi hun snart skal bli kjent popstjerne og tjene masse penger til hun og barnet. I tillegg er hun sløv som faen, og barnet har mistet mye av sitt første skoleår fordi mor rett og slett ikke gidder å stå opp og følge henne på skolen. Hun tar ikke barnet til legen, lar henne heller gå rundt med ubehandlet lus og eksem i mange måneder, fordi det er for "dyrt" å gå på apoteket. På fritiden sitter barnet kun hjemme og sysler for seg selv, hun har mistet kontakt med alle vennene sine etter hun sluttet i barnehagen. Barnet kommer på skolen med røde merker som mamma har sagt hun må skjule, men når vi spør hvor merkene kommer fra, så svarer hun bare "vet ikke". Når hun er hos oss har vi ofte oppdaget at hun står opp på natten, tar av seg pysjen og kler på seg vanlige klær før hun legger seg til å sove igjen, og når vi spør henne om hvorfor hun gjør det, så svarer hun bare "jeg vet ikke, jeg gjør det bare". Dette er dessverre bare toppen av isberget, så det er ganske åpenbart at dette mennesket ikke egner seg som mor, samme faen hvor biologisk relatert til barnet hun er.

 

 

Anonymous poster hash: 0fedc...49a

Mulig du har god grunn til å pushe på

dette, hva vet jeg? Jeg syns allikevel som tommelfingerregel at det er far som skal vurdere hvorvidt man skal gå til retten osv..

 

Mine, dine, våre- familier er utrolig vanskelig å få til. Det er vanskelig nok for to foreldre å samarbeide om oppdragelsen av ett barn ,og enda vanskeligere når det kommer steforeldre med synspunkter , holdninger og behov inn i bildet.

[ms.science]

21 år??? 

[Anonym bruker]

Ser ikke helt hva min alder har med saken å gjøre, for å være ærlig. Ja, jeg er veldig ung, men det betyr ikke at jeg har noen mindre rett til å uttale meg om situasjonen. Jeg har like mye samværet med barnet som barnefar, og jeg er en like stor del av livet hennes. Hun er veldig knyttet til meg, og jeg forstår ikke hvordan samtlige kan mene at jeg ikke har rett til å åpne kjeften fordi jeg ikke har fødet ungen selv.

 

Anonymous poster hash: 0fedc...49a

[LittLykkelig]

Hurra for gode stemødre. Har ei selv og det føles virkelig som jeg har to mødre. Og to bonussøsken

[Anonym bruker]

Ser ikke helt hva min alder har med saken å gjøre, for å være ærlig. Ja, jeg er veldig ung, men det betyr ikke at jeg har noen mindre rett til å uttale meg om situasjonen. Jeg har like mye samværet med barnet som barnefar, og jeg er en like stor del av livet hennes. Hun er veldig knyttet til meg, og jeg forstår ikke hvordan samtlige kan mene at jeg ikke har rett til å åpne kjeften fordi jeg ikke har fødet ungen selv.

 

Anonymous poster hash: 0fedc...49a

 

Men hvor gammel er barnets far? Han høres temmelig umoden og tiltaksløs ut!

 

Anonymous poster hash: e2b15...f46

[Eeniemeenie]

Har idag googlet forumtråder for oss som er stemødre, men det meste som poppet opp var selvfølgelig sladretråder, og masochist som jeg er, klarte jeg ikke la være å trykke meg inn for å se hva alle forumdamer hadde å si om barnefars nye kjæreste.. En påstand som ofte gjentok seg var at stemødre ikke har rett til å uttale seg om oppdragelse og samvær, og derfor tenkte jeg at jeg ville skrive et innlegg om nettopp dette.

 

Jeg er 21 år og stemor til ei jente på 7. Jeg har selvfølgelig visst om dette barnet fra vi ble sammen for fem år siden, men jeg hadde ingen anelse om at stemorsrollen også gjorde meg til budbringer, fredsmekler og syndebukk. Samboer og barnets mor er helt elendige på kommunikasjon, noe som dessverre ofte går utover barnet. Eksen til samboer er en vanskelig dame som har gjort livet surt for hele samboers familie siden de gikk fra hverandre da barnet var seks måneder, og det er veldig mange ting som tyder på at hun ikke er i stand til å ta seg av barnet sitt. Jeg er utrolig glad i dette barnet, og jeg ville aldri fratatt henne kontakten med sin egen mor, men når situasjonen er så alvorlig som den er, så har jeg jo selvfølgelig pushet på samboer for å få ting til å skje, og dette er for meg en selvfølgelighet. Jeg er veldig glad i dette barnet, og det gjør meg veldig vondt å vite at hun er utsatt for omsorgssvikt hjemme hos mor, når vi vet at hun har det veldig bra hos oss. Per nå har vi kun samvær annenhver helg og en dag i uka, og dette skal vi nå til rettsak for å forandre på, en rettsak som aldri hadde skjedd hvis ikke det var for MIN interesse og initiativ for barnets beste. I visse tilfeller er det nemlig helt på sin plass for oss onde stemødre å blande oss inn i deres barn, og det er det kanskje verdt å reflektere litt over for dere biologiske mødre som helst vil ha oss stemødre fjernet fra jordens overflate..

 

Anonymous poster hash: 0fedc...49a

 

Hvis det kun blir rettsak fordi DU som kjæresten hans har oppfordret til dette lurer jeg egentlig på hvor far har vært hele tiden? En far som sitter på sidelinjen og mistenker omsorgssvikt men ikke gjør en dritt før noen oppfordrer han, er vel ikke stort bedre enn moren. 

[Anonym bruker]

Synes det er positivt og godt å høre om ditt engasjement som stemor. Selv om vi ikke vet begge sider i saken. Du høres reflektert ut og det er bra at barnet og far har deg som støtte. Stå på for det det du mener er bra for barnet, du er en veldig viktig person i hennes liv som kan gjøre en stor forskjell om barnet virkelig har det vanskelig.

 

Din alder har ingenting å si, jeg ble selv mamma da jeg var 20. Og mannen min er bare 16 år eldre enn min sønn (hans stebarn) og han er og har vært den beste pappaen gutten min kunne ha hatt, helt siden han var 6 år.

 

Stå på videre, og lykke til.

 

Anonymous poster hash: 21a56...f2d

[Anonym bruker]

Ok, denne dama må enten være manisk-depressiv eller lide av en form for personlighetsforstyrrelse... Kanskje hun trenger hjelp til å søke hjelp som igjen kan vær positivt for barnet? Bortsett fra det synes jeg en bekymringsmelding til barnevernet hadde vært på sin plass om det HI sier er sant...

 

Anonymous poster hash: a5c42...210

[Anonym bruker]

Stort sett lages det tråder av mødre om fæle stemødre, eller av stemødre om fæle mødre. Stort sett aldri noen som har noe pent å si om hverandre, så dette var ikke noe nytt.

Anonymous poster hash: becf6...68c

[Anonym bruker]

Rart at hun har gått med lus i mange mndr når hun har samvær med dere annehver helg? Da er det vel like mye deres ansvar og kjøpe middel??

Anonymous poster hash: 0c1ab...e78

[mamma_i_2009]

 

Rart at hun har gått med lus i mange mndr når hun har samvær med dere annehver helg? Da er det vel like mye deres ansvar og kjøpe middel??

 

Anonymous poster hash: 0c1ab...e78

det tenkte jeg også..........

[Anonym bruker]

Jeez.. Barnemor sa ingenting til hverken oss eller skolen, barnet fortalte det ved en tilfeldighet. Det virket ikke som om hun klødde veldig, men vi skaffet i hvert fall lusekur til henne, og da så vi jo at det vrimlet av lus der. Barnemor har også bekreftet at det hadde vært sånn over lengre tid.

 

Barnefar er for øvrig 25 og er, som tidligere sagt, ikke en dårlig eller umoden far i det hele tatt. Alt dette er informasjon vi har fått iløpet av de siste månedene, vi har kun hatt samvær med henne i et år, fordi barnemor nektet samboer å treffe barnet over lenger, til tross for uendelige meglingsmøter som konkluderte med at de skulle ha normalt samvær.

 

Håper dere får svar på det dere lurer på, og er det mer dere vil pirke på og spekulere i, så er det bare å komme med det. ;-)

 

Anonymous poster hash: 0fedc...49a