Anonym bruker Skrevet 22. juli 2013 #26 Skrevet 22. juli 2013 Aldri noe mer kvalitetstid med eldste, bare mas og jobb hele tiden. Sørlig når det kommer to på en gang.. Er så sliten at jeg har mest lyst til å reise laaaangt vekk og aldri se meg tilbake Anonymous poster hash: 11c76...b27 Huff ja! Har det på samme måten jeg også mye. Tenker at "hvorfor fikk vi en til, vi som hadde det så bra med den ene". Skjønner godt at du må ha det sånn med to til! Samtidig er det en kort periode det står på som verst, og det var til tider tøft da vi bare hadde en også så jeg velger å bite tennene sammen, verdsette lyspunktene og se fremover! Hang in there Klem til deg og all respekt til deg som tvillingmamma Anonymous poster hash: abe38...537
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2013 #27 Skrevet 22. juli 2013 Helt typiske svar her inne: "Skjerp deg", "Ikke sånn her", "Ditt valg, du er den voksene, fiks opp i det", "Skaff avlastning" osv osv osv.... Det er så man blir helt matt av endel menneskers mangel på innlevelse i andres situasjoner og i tillegg føler de seg berettiget til å svare på en heller ufin måte Overhør de Du har min største sympati og medfølelse for tiden du er inni nå! Det er mange tøffe tak med barn og spesielt når de er små, men vit det går over <3 Klem Anonymous poster hash: b6c72...f21
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2013 #28 Skrevet 22. juli 2013 Har to tette og de er verdens beste venner! Jeg elsker deg sa minsta til storebroren sin i dag morgens, og strøk han på kinnet, han ville ligge under dyna med meg, for å bli varm etter han hadde dusja. De er så lojale mot hverandre, og gode motvhverandre at det er en fryd. Storebror kom inn å sa at nabogutten hadde banna, men han hadde gitt beskjed om at han ikke ville at de skulle bruke sånt språk rundt lillesøster, for hun er liten og går i barnehagen. Anonymous poster hash: cfcb9...638
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2013 #29 Skrevet 22. juli 2013 Ps vi har kvalitetstid sammen alle fire, eller alle tre, og ikke minst begge de to. Anonymous poster hash: cfcb9...638
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2013 #30 Skrevet 22. juli 2013 Aldri noe mer kvalitetstid med eldste, bare mas og jobb hele tiden. Sørlig når det kommer to på en gang.. Er så sliten at jeg har mest lyst til å reise laaaangt vekk og aldri se meg tilbake Anonymous poster hash: 11c76...b27 Hvor lenge mellom barna? Anonymous poster hash: e74cd...dfe 2 år. De to minste er 10 mnd. Anonymous poster hash: 11c76...b27
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2013 #31 Skrevet 22. juli 2013 HI her. Takk for mange fine svar, håper og tror at ting skal gå seg til men har slitt med depresjon helt siden tvillingene ble født. Vært bedre til tider (får prof hjelp), men våknet fremdeles med angst i brystet hver dag. Skjønner ikke når vi skal få det bra, det virker uendelig lenge til. Får litt avlastning onsdager med den eldste, ellers ingenting. Og egentlig er det jo ham jeg vil være sammen med, savner tiden alene med ham enormt. Pappaen jobber veldig mye så jeg har vært stort sett alene med de minste hele tiden, pluss bringe og hente med den største. Blir ingen forandring på det fremover så jeg har sett meg nødt til å sette de små i bhg bare 11 mnd gamle, 4 timer om dagen. Jeg begynner ikke å jobbe før tre mnd etter de har startet.Hjertet mitt blør av p sette så små i bhg, men jeg klarer ikke mer... Er helt helt helt utslitt og gråter mye. Fått psoriasis over hele kroppen og gått ned 16 kg i tillegg til gr.kiloene. Vet ikke hvordan dette skal gå, men håper det blir bedre med noen timer for meg selv på dagene.. Anonymous poster hash: 11c76...b27
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2013 #32 Skrevet 22. juli 2013 HI her. Takk for mange fine svar, håper og tror at ting skal gå seg til men har slitt med depresjon helt siden tvillingene ble født. Vært bedre til tider (får prof hjelp), men våknet fremdeles med angst i brystet hver dag. Skjønner ikke når vi skal få det bra, det virker uendelig lenge til. Får litt avlastning onsdager med den eldste, ellers ingenting. Og egentlig er det jo ham jeg vil være sammen med, savner tiden alene med ham enormt. Pappaen jobber veldig mye så jeg har vært stort sett alene med de minste hele tiden, pluss bringe og hente med den største. Blir ingen forandring på det fremover så jeg har sett meg nødt til å sette de små i bhg bare 11 mnd gamle, 4 timer om dagen. Jeg begynner ikke å jobbe før tre mnd etter de har startet.Hjertet mitt blør av p sette så små i bhg, men jeg klarer ikke mer... Er helt helt helt utslitt og gråter mye. Fått psoriasis over hele kroppen og gått ned 16 kg i tillegg til gr.kiloene. Vet ikke hvordan dette skal gå, men håper det blir bedre med noen timer for meg selv på dagene.. Anonymous poster hash: 11c76...b27
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2013 #33 Skrevet 22. juli 2013 I utgangspunktet bør man ikke få flere barn enn man makter å ta seg av, enten det er en eller fem. Men når man først har fått barn, må man jo ta seg av de, og om du føler deg overveldet og utslitt må du sørge for å få hjelp. Det er ikke godt for hverken barn eller voksne å føle at man ikke strekker til. Har du ingen som kan avlaste deg? Besteforeldre, barnevakt e.l? Men man kan jo ikke vite om man får tvillinger?! HI, vi har en slik familie i omgangskretsen, og nå som eldste er begynt på skolen og de minste nærmer seg 4 år begynner det å gå seg til. Men de har hendene fulle, helt avgjort! Det som er fint er at barna aldri savner noen å leke med og får veldig mye glede av hverandre etterhvert. Ikke vær redd for å søke (mer) avlastning og be om (mer) hjelp hos mannen, familie og venner - og tillat at det er unntakstilstand hjemme når det gjelder rengjøring, tøyvask osv. Du har lov å være sliten og har absolutt rett på å ta deg av deg selv iblant! Kan ikke du få en sykemelding hos legen din slik at mannen får litt fri og kan hjelpe deg? Høres ut som om du er på vei mot stupet om du fortsetter som nå. Mannen din må rett og slett ta seg sammen og hjelpe deg - alternativet er at han ender med en kone som går helt ned på grunn av depresjoner. Er jobben virkelig så viktig at familien får null prioritet i denne hektiske fasen? Det minste han kan gjøre er å dra på jobb såpass tidlig at han er hjemme og kan avlaste deg på ettermiddagene og frem til barna er lagt. Han må også ta sin tørn på natten - det er ikke bare mamma som får barn og må leve i helvete frem til barna lærer å sove! Nei, vet du, still krav - det er du i din fulle rett til - så må jobben vente bittelitt til ting har roet seg hjemme. Å få barn innebærer unntakstillstand - for begge foreldre! Anonymous poster hash: e9d21...9c0
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2013 #34 Skrevet 22. juli 2013 HI her. Takk for mange fine svar, håper og tror at ting skal gå seg til men har slitt med depresjon helt siden tvillingene ble født. Vært bedre til tider (får prof hjelp), men våknet fremdeles med angst i brystet hver dag. Skjønner ikke når vi skal få det bra, det virker uendelig lenge til. Får litt avlastning onsdager med den eldste, ellers ingenting. Og egentlig er det jo ham jeg vil være sammen med, savner tiden alene med ham enormt. Pappaen jobber veldig mye så jeg har vært stort sett alene med de minste hele tiden, pluss bringe og hente med den største. Blir ingen forandring på det fremover så jeg har sett meg nødt til å sette de små i bhg bare 11 mnd gamle, 4 timer om dagen. Jeg begynner ikke å jobbe før tre mnd etter de har startet.Hjertet mitt blør av p sette så små i bhg, men jeg klarer ikke mer... Er helt helt helt utslitt og gråter mye. Fått psoriasis over hele kroppen og gått ned 16 kg i tillegg til gr.kiloene. Vet ikke hvordan dette skal gå, men håper det blir bedre med noen timer for meg selv på dagene.. Anonymous poster hash: 11c76...b27 Og så må du ikke ha dårlig samvittighet over å sende barna i barnehagen! De får det helt sikkert fint der. 4 timer hver dag innebærer 2 timers soving, to ganger spising, bleiebytte og så kommer du og henter. I tillegg har de hverandre i barnehagen, noe som er mye bedre enn barn som blir sendt alene :-) Vår sønn begynte i barnehage når han var 11 mnd og det gikk utrolig bra! Han hadde også korte dager siden jeg gikk på skole - jeg må ærlig innrømme at den dårlige samvittigheten ga seg veldig veldig fort siden det gikk så bra der. Personalet var fantastiske og han lærte utrolig mye. I tillegg fikk han da mye bedre oppmerksomhet hele dagen; fra personalet i barnehagen noen timer hver dag og fra oss hjemme på formiddagen og ettermiddagen. Anonymous poster hash: e9d21...9c0
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2013 #35 Skrevet 22. juli 2013 Når går det over da? Her er minste 8 mnd og største 3 år. Jeg har en klump i magen som fylles med angst hver dag. Kjennes ut som jeg får sammenbrudd flere ganger om dagen. Slapper bare av når begge er i seng. Ikke hi Anonymous poster hash: 6c72a...2b3 Mine er 8mnd,2.5år og 6 år :-/ det er slitsomt til tider,eller jeg synes det blir slitsomt når mye må bli gjort samtidig!! Feks: vaske,hengeopp klær,rydde,skifte bleie,samtidig som elste maser om hjelp med lekser,og mellomste hyler for noe,og middagen er forsinka å jeg er sulten,å plutselig velter mellomste vannglasset utover gulvet,skynte seg å tørke opp før minste kryper idet å blir våt! Da starter største å gråte,for leksene er kjedelig osv osv :-/ da kjenner jeg det.... Anonymous poster hash: 51aa1...62f
Zalosalutt Skrevet 22. juli 2013 #36 Skrevet 22. juli 2013 Kjære deg HI! Kjenner så inderlig godt igjen følelsen av "å miste" det eldste barnet, det er veldig vondt. Sliter selv med å få et godt forhold med eldste igjen, ett år sidn nr to kom.. Ønsker deg lykke til, godt å høre at du får prof.hjelp!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå