Anonym bruker Skrevet 20. juli 2013 #26 Skrevet 20. juli 2013 Jeg vil si det var mer krevende enn jeg hadde sett for meg. Hadde ikke sett for meg det marerittet vi hadde de første seks ukene. Skriking nesten døgnet rundt, brystbetennelser, tette melkeganger, håndmelking, blødende brystvorter og 2-3 timers søvn i døgnet. Jeg hadde heller ikke sett for meg at en baby skulle kreve underholdning nesten all sin våkne tid og at den etterhvert skulle våkne minst en gang i timen hele natten. Frem til han var rundt 10. mnd sov han dårlig på dagtid også. Jeg hadde nok sett for meg at de sov 1-2 timer i strekk. Etterhvert som han ble eldre fortsatte det voldsomme behovet for underholdning, tilstedeværelse og lek fra oss voksne. Ingen pusterom så lenge han var våken. Nattesøvnen ble bedre da han bikket halvannet år. Samtidig har jeg elsket gutten min over alt på jord. Har alltid syntes at han er helt fantastisk! Han var en nydelig baby som sjarmerte de fleste han traff, lo, smilte og elsket den oppmerksomheten han fikk. Jeg synes ting har blitt gradvis bedre fra han ble halvannet år. Nå er han tre år, og jeg kjenner at jeg trives bedre som mor for han nå. Nå kan vi prate sammen, lese, tegne, spille ball bygge duplo, synge og ha det veldig kjekt! Han sover godt om natten også Anonymous poster hash: 39570...e31
*Yuna* Skrevet 20. juli 2013 #27 Skrevet 20. juli 2013 Det var mer slitsomt og intenst enn jeg trodde. Jeg trodde også jeg taklet mangel på søvn og hvile bedre.
Dini Skrevet 21. juli 2013 #28 Skrevet 21. juli 2013 Nei, det ble så mye mer. Det er ikke lett å forklare i det hele tatt, og ingen svangerskap, fødsler eller barn er like, så ikke la deg pille på nesen av hva alle andre har opplevd heller. Det er DIN opplevelse Venter selv nr 2 i begynnelsen av November, den 5. Gleder meg så til å gå gjennom alt på nytt, men gruer meg også såklart. Hvordan blir det denne gangen, tro? En kan aldri vite Spennende, samme termindato vi da! Anonymous poster hash: 0d866...628 Glemte å si lykke til til deg Morsomt at vi har samme termindato
Anonym bruker Skrevet 21. juli 2013 #29 Skrevet 21. juli 2013 ....Spørr spesielt dere "unge mødrene" mellom 20 og 25 : ) Jeg gleder meg til og bli mamma, men i det siste har jeg begynt og tenke - Hva om ingenting blir slik jeg har forestilt meg? Hva er deres erfaringer? Anonymous poster hash: 0d866...628 Det var mye mer slitsomt enn jeg trodde. Anonymous poster hash: 8909d...4be
Anonym bruker Skrevet 21. juli 2013 #30 Skrevet 21. juli 2013 Mye mere slitsomt Anonymous poster hash: 12823...77d
me_87 Skrevet 21. juli 2013 #31 Skrevet 21. juli 2013 Det ble mye tøffere enn jeg hadde trodd. Jeg var 23 år.
☆☆☆ Skrevet 21. juli 2013 #32 Skrevet 21. juli 2013 Er ikkje så ung, men svarar likevel: Det å bli mamma er både kjedeligare og meir fantastisk enn eg hadde trudd. Det har forresten blitt mindre kjedelig og meir fantastisk til større lisja har blitt.
Fruen i huset Skrevet 21. juli 2013 #33 Skrevet 21. juli 2013 Jeg var 27 da jeg fikk første. Overhodet ikke som forventet. Lykkefølelsen uteble helt. Hadde nok fødselsdepresjon. Med nr 2 gikk alt mye bedre! Nå som barna er større er vel mye som forventet ja.
Anonym bruker Skrevet 21. juli 2013 #34 Skrevet 21. juli 2013 Like herlig. spennende, altoppslukende, tøft, slitsomt, morro og fantastisk som jeg hadde forestilt meg... Det eneste er at jeg trodde mannen skulle være med på ups and downs også Han er liksom ikke helt med til tider... Elsker å være mamma på godt og vondt Anonymous poster hash: 27603...47e
Gjest Antarctica Skrevet 21. juli 2013 #35 Skrevet 21. juli 2013 Mer altoppslukende, ja. Som noen nevner. Enklere også, som andre nevner. På det praktiske plan er det mye, mye enklere enn jeg hadde trodd. Hyling om natta tar fort slutt, bleiene er av papir og kastes i søpla, vaskemaskinen gjør en uvurderlig jobb. Men på det mentale plan koster det veldig mye mer enn man venter. Det er f eks mye mer slitsomt å ha en elleveåring eller en fjortenåring enn det man skulle tro. Alle spørsmål som stilles, alt det skal krangles på, alle moralske og administrative grenseoppganger og regler man må ha bestemt seg for FØR det blir konflikt om dem.... Emosjonelt er det også annerledes enn jeg trodde. Den Store Kjærligheten inntraff, men det gjorde også den store sårbarheten.
Anonym bruker Skrevet 21. juli 2013 #36 Skrevet 21. juli 2013 Er 10 år siden jeg ble mor- var da 22. Det var ikke så slitsomt som jeg trodde, men samtidig krevde det så mye mer enn jeg hadde forestilt meg. Hadde jo også hørt om denne morsfølelsen- ante ikke at den kunne være såååå intens. Heller ikke st det var mulig å elske så ubetinget. Nå har jeg 3 skatter- alle veldig forskjellige personer. Jeg ante ikke at man kunne elske flere like høyt som nr 1- men hjertet bare vokste med antall barn. Heller ikke visste jeg at de ville skape de største bekymringer og samtidig de største gleder. De krever utrolig mye av meg- men beriker livet flerfoldige ganger mer. Anonymous poster hash: d53b2...8ce
Elsker livet Skrevet 21. juli 2013 #37 Skrevet 21. juli 2013 Det var akkurat så overveldende og fantastisk som jeg hadde sett for meg. Føler ikke det kom noen overraskelser, men mulig de kommer når barna kommer i tenårene. Hvordan omveltingen oppleves kommer nok an på hvor mye man har tenkt rundt dette med å få barn. For meg har det vært hovedfokuset mitt fra jeg var et barn selv. Før jeg fikk barn så jeg så på livet mitt som en oppvarming og forberedelse til å få barn.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå