Var det og bli mamma slik som dere hadde sett for dere?

[Anonym bruker]

....Spørr spesielt dere "unge mødrene" mellom 20 og 25 : )

 

Jeg gleder meg til og bli mamma, men i det siste har jeg begynt og tenke - Hva om ingenting blir slik jeg har forestilt meg?

 

Hva er deres erfaringer?
 

Anonymous poster hash: 0d866...628

[Anonym bruker]

Nei, jeg tror det er umulig å forstå før man har prøvd.

 

Det er mye, mye, mye mer altoppslukende enn jeg kunne forestille meg.

 

Anonymous poster hash: 5e266...bb5

[Anonym bruker]

Tja, ganske likt det jeg forventa ja. Samboeren trodde derimot det å ha baby skulle bli veldig lett! (eneste som ikke ble som forventa, er at samboeren "hjelper" for lite til.....

 

Anonymous poster hash: 14e88...b72

[mamma_til_gutt]

Ja, stort sett. Har endret en del av hva jeg ønsker meg i livet, som var overraskende. Ellers som forventet

[Queenmee]

Nei, absolutt ikke. Etter ett svangerskap fra helvette, er det en lettelse å bli mor!

Jeg koser meg virkelig, selv om jeg har grått så tårene har landa på ammende barn.

Det kommer nok av lite søvn grunnet økedøgn. Men stort sett er det virkelig flott! - Til og med med vår litt kjipe start på foreldrelivet og snuppa sin harde start på livet.

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Nei, så absolutt ikke!

 

Hadde sett for meg lite søvn, mye skriking, stress, mas og kjas. Etter 3 unger er jeg fortsatt like overrasket over hvor enkelt og fint det er å være mamma Noen bekymringer er det, men likevel så ukomplisert

Anonymous poster hash: 4a288...c88

[Anonym bruker]

Nei, absolutt ikke. Etter ett svangerskap fra helvette, er det en lettelse å bli mor!

Jeg koser meg virkelig, selv om jeg har grått så tårene har landa på ammende barn.

Det kommer nok av lite søvn grunnet økedøgn. Men stort sett er det virkelig flott! - Til og med med vår litt kjipe start på foreldrelivet og snuppa sin harde start på livet.

 

Lykke til:)

Vil si jeg har et svangerskap fra helvette selv, med hyperemesis og hele pakken Men godt og høre! Gleder meg veldig, skulle bare ønske jeg klarte og se for meg hvor slitsomt ting kommer til og bli

 

Anonymous poster hash: 0d866...628

[Anonym bruker]

Veldig hardt det første året mtp. søvn og mating hele tiden. MEn du verden for en jobb jeg har. Verdens beste jobb å være mamma:) Hadde aldri trodd jeg kunne blitt så glad i gutten min som jeg allerede er!

Anonymous poster hash: 84a10...e3f

[stratosku]

Tja, på noen måter. 

Har vært mye barnevakt for barn i alle aldre og somregel sprunget med ett par tre barn på armen til enhver tid, så var veldig forberedt på våkennetter, mye springing, krangling og lite alenetid. Men alle bekymringene, tankene, følelsene og ansvaret ble litt større enn jeg hadde trodd. Visste for det meste hva jeg gikk til, og har aldri hatt noen store sjokk på veien
Men man må nesten få barn for å skjønne hva det virkelig vil si å bli og være mamma  

[Anonym bruker]

 

Nei, så absolutt ikke!

 

Hadde sett for meg lite søvn, mye skriking, stress, mas og kjas. Etter 3 unger er jeg fortsatt like overrasket over hvor enkelt og fint det er å være mamma Noen bekymringer er det, men likevel så ukomplisert

 

Anonymous poster hash: 4a288...c88

 

Det er akkurat det jeg ser for meg også

 

Anonymous poster hash: 0d866...628

[Anonym bruker]

Tja, på noen måter. 

Har vært mye barnevakt for barn i alle aldre og somregel sprunget med ett par tre barn på armen til enhver tid, så var veldig forberedt på våkennetter, mye springing, krangling og lite alenetid. Men alle bekymringene, tankene, følelsene og ansvaret ble litt større enn jeg hadde trodd. Visste for det meste hva jeg gikk til, og har aldri hatt noen store sjokk på veien

Men man må nesten få barn for å skjønne hva det virkelig vil si å bli og være mamma

Skjønner   Har termin i starten av November så får vente i spenning

 

Anonymous poster hash: 0d866...628

[Gjest meg&mini]

Nei ikke i nærheten.

 

Jeg var ikke forberedt på denne type kjærlighet. Ante ikke at det gikk an å elske noen så høyt.

På bare noen sekunder ble hun det aller aller viktigste og kjæreste i livet mitt.

 

Det går ikke an å se for seg hvordan det er, men det er det største og mest fantastiske du noen gang har og vil oppleve.

Gleder meg sånn til å få oppleve dette engang til.

 

Gled deg HI:D

[Anonym bruker]

Nei, det ble ikke slik jeg så for meg i det hele tatt. Det ble enda bedre. Barna mine har virkelig vist meg hva ubetinget kjærlighet er. Følelsene mine har bare vokst for hver dag som går. Virkelig en forelskelse som bare blir bedre og bedre for hver dag som går. Fikk første da jeg var 20 år og 22 da jeg fikk det andre. Jeg føler meg nesten litt uovervinnelig så lenge jeg har barna mine Jeg kan liksom greie alt.

Anonymous poster hash: 7209f...4a1

[Queenmee]

 

Nei, absolutt ikke. Etter ett svangerskap fra helvette, er det en lettelse å bli mor!

Jeg koser meg virkelig, selv om jeg har grått så tårene har landa på ammende barn.

Det kommer nok av lite søvn grunnet økedøgn. Men stort sett er det virkelig flott! - Til og med med vår litt kjipe start på foreldrelivet og snuppa sin harde start på livet.

 

Lykke til:)

Vil si jeg har et svangerskap fra helvette selv, med hyperemesis og hele pakken Men godt og høre! Gleder meg veldig, skulle bare ønske jeg klarte og se for meg hvor slitsomt ting kommer til og bli

 

Anonymous poster hash: 0d866...628

 

Hyperemesis til uke 20, gikk ned 11 kilo på 5 uker, innlagt på sykehus. Ellers levde jeg i mørket. Fikk ett par fine uker, så kom bekkenløsning og krykker. Var letta da lisja kom i uke 35.

Uansett hvor mye du vrir og vender fantasien din, kommer du ALDRI til å se for deg hvordan det er å føde ditt eget barn, å holde det for første gang, og å ta h*n med deg hjem. Første natt, første uke, og alle dagene etter.

Jeg kunne aldri tro at jeg skulle føle det sånn å være mor, etter at jeg ikke knytta meg til magen som gravid. Tar heller 100 fødsler og 1000 våkenetter enn å være gravid igjen.

(La meg nevne her at selv om jeg ikke likte magen eller graviditeten, så er ikke lisja uønska. Hun er den mest ønskede ungen jeg vet om, og hun er virkelig det største jeg noen gang har opplevd, selv med sine skarva 2700 gram)

[Gjest meg&mini]

Jeg vil bare si en ting til:)

 

Jeg synes ikke det er slitsomt å være mamma.. Kanskje i enkelte situasjoner men det går fort over. Og det kan like gjerne være min "skyld" i det, som hennes.

Husker hele første året så tenkte jeg ikke en eneste gang at det var noe spesielt slitsomt. Det gikk så fort over igjen!

 

Jeg kan telle på en hånd hvor mange våkenetter vi har hatt på 4 år.

I tillegg var hun en snill baby. Veldig lett å ha med å gjøre. Hun er fortsatt en kjempe snill jente.

Så spedbarnstiden er ikke så slitsom for alle sammen

[Anonym bruker]

Nei, det var ikke helt som jeg hadde tenkt meg. Det var mye mer overveldende enn jeg trodde. Når du først satt med babyen i armene rett etter fødsel var jeg i ekstase, men når vi kom hjem og vi ble overlatt til oss selv, underskudd på søvn så fikk jeg kjenne på mange følelser jeg ikke hadde kjent før.  Det å bli så glad i noen at det gjør vondt, samtidig som jeg noen ganger hadde lyst til å bare ta pauser og gå tilbake til mitt gamle liv.   Følelsene svingte! Så ikke bli overrasket om du vil føle deg fortvilt og lei deg. Bare husk at det vil gå over etterhvert. 

 

Det å bli mor er på godt og vondt, men jeg ville ikke byttet det ut mot noe i livet. Det er fantastisk også. Man blir så umåtelig stolt av barna sine, uansett. Selvsagt er det ting de gjør når de blir litt større som man ikke alltid er like stolt over, men generelt vil du synes at barnet ditt er best i verden.

 

Nå har jeg to barn og vil ha et tredje. Å blir mamma for andre gang var mye lettere. Da visste jeg hva jeg gikk til.  Det er så fantastisk å få lov å ha ansvar for to menneskebarn. Men også skremmende. Det er mye dårlig samvittighet. Var man for streng? Burde jeg være mer rutinepreget? Burde de få mindre av det og mer av det? 

Også kan det være slitsomt og krevende. Det blir en del stress, spesielt når det blir flere barn. Mine roper, leker, hopper fra høyder, krangler, griser på finklærne, river i stykker bøker, velter glass, kaster mat... ja, det som du vet er helt normalt, men som likevel kan gi deg grå hår. De gjør det selvsagt ikke hele tiden, men ikke tro at du skal ha full kontroll til enhver tid.  

 

Med en baby vil du tenke at du aldri noen gang skal bli sint på barnet ditt, så uskyldig som det er. Men når de blir 1-2-3 år så vil du oppleve at du må være streng, og noen ganger blir man kanskje strengere enn planlagt.. du vet, når man har en dårlig dag. Du er trøtt, ungen har vært sutrete og masete hele dagen, du har gjort ditt beste også plutselig mister du besinnelsen og kjefter. Da får du dårlig samvittighet etterpå og lurer på om dette vil merke dem for livet..

Mest sannsynlig gjør det ikke det.  De aller fleste mister besinnelsen en eller annen gang. Noen oftere enn andre.      

 

Jeg har ihvertfall aldri blitt så godt kjent med meg selv om mine følelser som etter at jeg fikk barn. Jeg har lært hvor mye tålmodighet jeg har på noen områder og hvor lite jeg har på andre. Hvor lite søvn jeg kan tåle og ikke tåle,....  hvor stolt jeg faktisk kan bli av et barn, og  hvor frustrert jeg kan bli av et barn...  

 

Du får virkelig kjenne at du lever, men mest sannsynlig vil du aldri angre (kanskje i et øyeblikk eller to når ungen skriker på 4. timen og du har sovet 2 timer samme natt), og du vil mest sannsynlig ønske deg flere barn

 

Lykke til!!

Anonymous poster hash: c5022...998

[Dini]

Nei, det ble så mye mer. 

Det er ikke lett å forklare i det hele tatt, og ingen svangerskap, fødsler eller barn er like, så ikke la deg pille på nesen av hva alle andre har opplevd heller. Det er DIN opplevelse  

 

Venter selv nr 2 i begynnelsen av November, den 5. 

Gleder meg så til å gå gjennom alt på nytt, men gruer meg også såklart. Hvordan blir det denne gangen, tro? En kan aldri vite

[Anonym bruker]

Vil også legge til som hun over her, alt kommer også an på hvilket barn du får.   Min første var urolig de første månedene. Skrek en del. Men ble etterhvert roligere. Hun er nå 4 år og har siden 1 års alder vært utrolig enkel å ha med å gjøre.  Nr. 2 var rolig som baby, men ble en spillopp da han passerte 1-års alder. Og med de to barna ilag, så blir det veldig mye energi i huset.   

 

Nei, uansett hvor mye du tenker og dveler så vil du aldri komme til å være forberedt.   Det må bare oppleves ut i fra deg selv. Ingen kan fortelle deg hvordan du kommer til å føle det, hvilket barn du får. Alt kommer an på hvem man selv er og hvem barnet er.  Hvem pappaen til barnet er. Ingen opplever det likt.

 

Noen syns det er fryktelig slitsomt, andre ikke.     Men som sagt, du vil ikke angre!!  

Anonymous poster hash: c5022...998

[Anonym bruker]

 

Nei, det var ikke helt som jeg hadde tenkt meg. Det var mye mer overveldende enn jeg trodde. Når du først satt med babyen i armene rett etter fødsel var jeg i ekstase, men når vi kom hjem og vi ble overlatt til oss selv, underskudd på søvn så fikk jeg kjenne på mange følelser jeg ikke hadde kjent før.  Det å bli så glad i noen at det gjør vondt, samtidig som jeg noen ganger hadde lyst til å bare ta pauser og gå tilbake til mitt gamle liv.   Følelsene svingte! Så ikke bli overrasket om du vil føle deg fortvilt og lei deg. Bare husk at det vil gå over etterhvert. 

 

Det å bli mor er på godt og vondt, men jeg ville ikke byttet det ut mot noe i livet. Det er fantastisk også. Man blir så umåtelig stolt av barna sine, uansett. Selvsagt er det ting de gjør når de blir litt større som man ikke alltid er like stolt over, men generelt vil du synes at barnet ditt er best i verden.

 

Nå har jeg to barn og vil ha et tredje. Å blir mamma for andre gang var mye lettere. Da visste jeg hva jeg gikk til.  Det er så fantastisk å få lov å ha ansvar for to menneskebarn. Men også skremmende. Det er mye dårlig samvittighet. Var man for streng? Burde jeg være mer rutinepreget? Burde de få mindre av det og mer av det? 

Også kan det være slitsomt og krevende. Det blir en del stress, spesielt når det blir flere barn. Mine roper, leker, hopper fra høyder, krangler, griser på finklærne, river i stykker bøker, velter glass, kaster mat... ja, det som du vet er helt normalt, men som likevel kan gi deg grå hår. De gjør det selvsagt ikke hele tiden, men ikke tro at du skal ha full kontroll til enhver tid.  

 

Med en baby vil du tenke at du aldri noen gang skal bli sint på barnet ditt, så uskyldig som det er. Men når de blir 1-2-3 år så vil du oppleve at du må være streng, og noen ganger blir man kanskje strengere enn planlagt.. du vet, når man har en dårlig dag. Du er trøtt, ungen har vært sutrete og masete hele dagen, du har gjort ditt beste også plutselig mister du besinnelsen og kjefter. Da får du dårlig samvittighet etterpå og lurer på om dette vil merke dem for livet..

Mest sannsynlig gjør det ikke det.  De aller fleste mister besinnelsen en eller annen gang. Noen oftere enn andre.      

 

Jeg har ihvertfall aldri blitt så godt kjent med meg selv om mine følelser som etter at jeg fikk barn. Jeg har lært hvor mye tålmodighet jeg har på noen områder og hvor lite jeg har på andre. Hvor lite søvn jeg kan tåle og ikke tåle,....  hvor stolt jeg faktisk kan bli av et barn, og  hvor frustrert jeg kan bli av et barn...  

 

Du får virkelig kjenne at du lever, men mest sannsynlig vil du aldri angre (kanskje i et øyeblikk eller to når ungen skriker på 4. timen og du har sovet 2 timer samme natt), og du vil mest sannsynlig ønske deg flere barn

 

Lykke til!!

 

Anonymous poster hash: c5022...998

 

Takk for godt svar! Gleder meg virkelig

 

Anonymous poster hash: 0d866...628

[Anonym bruker]

Nei, det ble så mye mer. 

Det er ikke lett å forklare i det hele tatt, og ingen svangerskap, fødsler eller barn er like, så ikke la deg pille på nesen av hva alle andre har opplevd heller. Det er DIN opplevelse

 

Venter selv nr 2 i begynnelsen av November, den 5. 

Gleder meg så til å gå gjennom alt på nytt, men gruer meg også såklart. Hvordan blir det denne gangen, tro? En kan aldri vite

Spennende, samme termindato vi da!

 

 

 

Anonymous poster hash: 0d866...628

[Anonym bruker]

 

Nei, det ble ikke slik jeg så for meg i det hele tatt. Det ble enda bedre. Barna mine har virkelig vist meg hva ubetinget kjærlighet er. Følelsene mine har bare vokst for hver dag som går. Virkelig en forelskelse som bare blir bedre og bedre for hver dag som går. Fikk første da jeg var 20 år og 22 da jeg fikk det andre. Jeg føler meg nesten litt uovervinnelig så lenge jeg har barna mine Jeg kan liksom greie alt.

 

Anonymous poster hash: 7209f...4a1

 

Håper jeg også opplever det slik! Er 21 når jeg får lille jenta mi

 

Anonymous poster hash: 0d866...628

[Anonym bruker]

Det er vel derfor man opplever fullstendig betingelsesløs kjærlighet for barna sine. Uansett hvor negativt eller positivt man opplever det, så elsker man barna sine så uendelig høyt og mange vil gjerne ha fler enn ett barn. 

Uansett hvor krevende et barn måtte være (uff, jeg liker egentlig ikke kalle et barn krevende.. men du skjønner), så elsker man det høyere enn noe annet!!!!

 

Det er kanskje en millidels promille som ikke elsker barna sine. 

Anonymous poster hash: c5022...998

[SagflisiHåret]

Hadde ikke sett for meg at jeg fikk så lite tid til meg selv hehe, er vel bortskjemt etter flere år med bare meg selv å tenke på. Trodde heller ikke det gikk an å være så trøtt over lang tid. Zombie delux, men hva man ikke overlever! Jeg ser at noen skriver at det ikke er krevende, der er jeg helt uenig men jeg tror at man takler det å bli forelder veldig forskjellig. Pluss at barn er ulike og krever ulikt, det merker jeg godt nå som jeg har to. Uansett, så spennende å skulle bli mor for første gang, du her mye å glede deg til:)

[Anonym bruker]

Nei det er mye bedre:) hadde ikke sett for at et lite menneske kan ta så stor plass av hjertet mitt. Litt klisje men så sant! I tillegg er d et mye morsommere enn jeg hadde trodd:) ler hver dag av jenta vår. Venter en gutt i sept og gleder meg veldig! Føler meg veldig heldig som skal bli mor for andre gang.

D er d største og mest slitsomme jeg har gjort i livet. Det var en verden før barn og en annen etter:)

 

Anonymous poster hash: 734fb...cdf

[Anonym bruker]

Det var omtrent som eg hadde forestilt meg, begge har sovet godt om natta, lite skriking og "tull".. Eneste som kommer som et sjokk er hvor "stuckt" man blir.. I begynnelsen føler man seg litt låst, men det blir bedre:)

 

Anonymous poster hash: 2431b...52a