snus og graviditet, noen ærlige ?

[johansen12]

Hei  

For det første så håper jeg folk som rakker ned på andre når det gjelder snus og røyk ikke kommenterer dette innlegget, fordi jeg vet det er skadelig for både mor og barn. Og folk kan kalle meg så egoistisk som kun tenker på meg selv og alt. Men jeg tror at de fleste som kommenterer slike innlegg, som oftes ikke snuser eller røyker selv.. 

 

Jeg sitter i uke 18 og er veldig bekymra, men synes det er sykt vanskelig å slutte å snuse. Jeg har røyka og snusa siden jeg var 13, og jeg har faktisk klart å legge fra meg røyken for en stund sia. Men plagdes veldig med det og, mens jeg røkte snusa jeg ikke så mye. Men nå har det gått over til snusen igjen. Jeg har satt meg en dato for å slutte å røyke, fordi jeg synes det er bedre å være litt forberet siden jeg allerede har prøvd å bare slutte på dagen. 

 

Vet det er egoistisk, sliter med dårlig samvittighet og har kun snusen under leppen i kanskje 3-4 minutter så kaster jeg den. Det jeg vil oppnå med dette innlegget er folk som kan være ærlige å fortelle hvordan de har det med snus-slutting. Jeg er SIKKER på at det er mange flere gravide enn meg som sitter der å er bekymra, men samtidig sliter og VIL slutte å snuse og kanskje dette kan være ett innlegg der folk kan støtte hverandre og ikke rakk ned ) 

Håper på svar, og ikke masse negativ respons!! 

 

[1.gangsprøver]

Titter innom fra 1.trimester jeg skjønner at folk synes det er vanskelig å slutte.. jeg har snust siden jeg var 16, men gikk over til nikotinfri snus da jeg ble gravid. Dette hjalp meg veldig i en overgang, og jeg sluttet med nikotinfri snus for to uker siden er nå 11 + 2.. jeg tenker på snus i ny og ne, men er fast bestemt på å holde meg borte fra både vanlig snus og nikotinfri håper du klarer å slutte

[Anonym bruker]

Er 18+5, kuttet røyken rett før jeg ble gravid men har ikke klart å kutte snusen. Kjøper ikke snus sj, går ikke med den i vesken, men samboern snuser så "stjeler" av han. Tenkt att jeg MÅ kutte ut, men klarer det ikke. =(

Anonymous poster hash: 493e1...b1f

[Anonym bruker]

slutta å snuse et par dager etter jeg fant det ut.. tok et par 3 om dagen, men skulle jeg holde på sånn ville jeg aldri klart det så måtte bare gi fullstendig opp..

var helt jæ*** samtidig med de forferdelige hormonene som kom samtidig.

Men snuser ONICO da, den uten nicotin.. smaker jo såpe, men hjelper faktisk en del, føler at nå må jeg ha en snus også tar jeg en..

det som er så kjipt med snus ift røyk (syns jeg) er at når man slutter å røyke så mister man også lysta på den etter hvert... snus mister jeg ALDRI lyst på, har fortsatt lyst på i dag - 4 mnd etter jeg slutta, så sjansen er nok stor for at jeg kanskje begynner igjen etter jeg har født, selv om det er dumt og bortkasta peng..

Men har lyst på det hele tia..

 

Aner ikke hvor farlig det er heller jeg... er mer Nikotin rett i blodet da enn i røyk......

samtidig så er det ikke en eneste lege/jordmor som spør om du snuser, de spør jo kun om røyk og tar det for gitt at da er baby sunn og frisk ift alle andre...

men det beste er jo såklart å ikke ta noen sjanser..

Er bra at man i det hele tatt prøver -og kutter ned.. generasjonen før oss dampa jo røyk så det holdt, og det gikk fint med de fleste av babyene deres også, selv om noen kanskje har fått varige men/krybbedød etterpå, kanskje fler enn det man har tall på..... jeg klarte å slutte fordi jeg rett og slett sliter med min egen samvittighet, hadde ikke klart å sove om natta hvis jeg tok en snus, men det er verre nå å tenke på å ta en snus etter jeg har slutta, enn de snusene jeg tok før jeg slutta helt..

folk er forskjellige, babyen kommer MEST sannsynlig ikke til å ta stor skade av snusen din, men det er en sjanse der du tar !

Lykke til =)

Anonymous poster hash: c4bc3...740

[Anonym bruker]

Har snusa siden jeg var 14, klarte ikke slutte i det første svangerskapet. Å jeg klarer det heller ikke nå når jeg er gravid igjen, med tvillinger. Selvfølgelig er jeg redd for konsekvensene som kan oppstå hvis man snuser under svangerskapet, men jeg har prøvd å slutte å det går bare ikke. Er jeg dum som ikke har prøvd "hardt" nok!? Ja jeg er kanskje det. Men...

Min førstefødte ble ikke født for tidlig pga at jeg brukte snus(gikk 11 dager over termin før jeg ble satt i gang)

Han var stor og frisk når han kom til verden (4150 gram, 52 cm og verken gulsott, pusteproblemer eller noe lignende)

Han har heller ikke hatt noe form for pusteproblemer eller andre ting i årene etterpå pga at jeg har brukt snus.

Fare for krybbedød er om de har vansker for å få i seg nok oksygen. Frie luftveier o.l. Men den faren har gått betraktelig ned etter at det kom en regel om at barn ikke skulle sove på magen. At barnet sover sammen med foreldrene (samsoving) eller at det er for varmt på soverommet, at barnet ikke får brystmelk ++ er også årsaker til krybbedød...

 

Kommer selvfølgelig ikke med noen unnskyldning for at jeg bruker snus. Men jeg tror personlig at det ikke er så farlig, som røyk osv.

 

 

Anonymous poster hash: 6df23...2c1

[Kenga]

Utfordringen med all nikotinbruk, er at fosteret får mindre oksygen tilført mens kroppen din er nikotinpåvirket (blodet ditt evner ikke å ta opp like mye oksygen). Risikoene er mye de samme som ved røyk (økt risiko for abort og lav fødselsvekt).

 

Når man er avhengig av noe, kan det å slutte være grusomt vanskelig. Husker med gru da jeg slutta å røyke, og selv flere år senere kan jeg få lyst på en røyk (selv om lysten ikke er like dominerende).

 

Spør om evt kjærester kan snuse utafor huset for å gjøre det enklere for dere selv. Alt dere klarer å redusere er positivt, og klarer drre å slutte er det enda bedre. Lykke til damer!!

[springroll]

jeg brukte ett par uker på å slutte, men nå går det greit. Jeg bruker nikotinfri snus....

 

Håper du klarer det du også det som er så dumt er jo at du kan ta den snusen overalt, veldig lettvint

 

lykke til

[smjau]

Er i samme situasjon. Har hatt et par mindre vellykkede forsøk på røykslutt etter jeg fant ut at jeg var gravid, sliter litt psykisk og gikk rett og slett inn i en liten depresjon da jeg kuttet røyken. For nesten to uker siden ble jeg plutselig supermotivert til å klare det, så jeg tok én siste røyk, hadde en liten mental begravelsessermoni for den, og bestemte meg rett og slett for at jeg ikke skulle bli røyksugen. Kjenner selvfølgelig røyksuget i utsatte situasjoner, men det har likevel gått over all forventning. :-) MEN - jeg sluttet å snuse med en gang jeg fant ut om graviditeten, og det gikk også helt fint, men da jeg sluttet å røyke, så kjøpte jeg meg en snusboks for å ha noe de første dagene som røykfri, og nå har jeg bare fortsatt å snuse... Visste ikke at det fantes nikotinfri snus før nå, og nevnte det for mannen at jeg gjerne ville prøve, men han mener det er bortkastede penger og skjønner ikke hva jeg skal med det. Uansett, vi er faktisk flere, og vi er søren ikke noe dårligere mødre enn alle andre! Ønsker deg lykke til med snusslutt, og anbefaler deg virkelig å prøve å ha en liten seremoni for å markere slutten på en dårlig og farlig uvane. :-)

[Anonym bruker]

og snus MED nikotin er ikke bortkasta penger ??? synes det er like bortkasta begge deler, men mtp din og babyen sin helse er det vel langt ifra bortkasta 46 kroner...

den er ikke like dyr som vanlig snus.. og de fleste bruker den i en overgangsperiode for å klare å slutte/tar en gang i blant når suget blir som verst

Anonymous poster hash: c4bc3...740

[smjau]

Nettopp, jeg har jo ikke tenkt til å snuse nikotinfri snus resten av livet. Mannen har for øvrig sluttet å røyke (og egentlig snuse..) med meg, så NOE bra har han jo bidratt med. ;-) Er en del lettere når vi slutter begge to!

[Anonym bruker]

Ser at det er en stund siden denne tråden ble startet, men kan like godt holde liv i den

 

Jeg sluttet med snus med en gang jeg fikk vite at jeg var gravid, men pga samboer og alle vennene mine snuser endte det med at jeg tok én snus på en fredags/lørdagskveld for "kosen" sin del - som igjen endte opp med at jeg begynte å snuse daglig igjen når jeg var 4 mnd på vei. Noen som vet om risikoen er mindre når man starter sent i svangerskapet kontra å snuse i 1. Trimester? Sliter jo selvfølgelig med dårlig samvittighet, men jeg klarer rett og slett ikke slutte igjen....

 

Anonymous poster hash: 39b47...d86

[Anonym bruker]

Jeg klarer heller ikke å slutte. Føler meg så egoistisk og dersom noe hadde skjedd hadde jeg ikke klart å tilgi meg selv.

 

Er snart 5 måneder på vei. Skulle ønske jeg var sterkere. Jeg skammer meg.

 

Anonymous poster hash: 74449...696

[Anonym bruker]

Snute masse hele svangerskapet. Fødte syk baby med lav fødselsvekt. Om jeg blir gravid igjen blir det snusfritt. Angrer som faen og har skyldfølelse ut av helvete...

 

Anonymous poster hash: a664a...1c6

[Anonym bruker]

Jeg snuser og later som om jeg snuser nikotinfri snus. Jeg føler meg helt rævva, og hadde aldri tenkt at jeg kom til å snuse under graviditeten. Men, er over halvveis og har enda ikke klart å slutte. Og siden som jeg går rundt med min liksom fake snus, så kan jeg snuse åpenlyst også uten at familie, venner og ikke minst kjæreste reagerer.. 

 

Jeg er en skikkelig dritt kjærring! Og kjæresten tror jeg har vært så flink og er så stolt over at jeg "sluttet" med en gang.. 

 

Jeg sluttet dog, i starten, men så sprakk jeg. 

Anonymous poster hash: 2a695...6a3

[Sienna85]

Jeg har røykt siden jeg var 13, så 16 år med andre ord. Tok siste røyken samme dag som jeg fikk positiv test 4+0. I dag er jeg 17+0 og ikke røykt eller snust siden den gang :-) det var tøft første to ukene, men etter det har jeg ikke tenkt noe mer på det. Hadde aldri trodd at det skulle være så enkelt, hadde jo ikke lyst å slutte en gang. Hadde jeg ikke vært gravid så hadde jeg ikke sluttet. Men glad jeg klarte det når jeg først "måtte" :-)

[Anonym bruker]

 

Det der var som å høre (lese) meg selv! Jeg har det AKKURAT på samme måten!

Føler meg som verdens verste menneske her jeg går med "nikotinfri snus" under leppa. Nikotinfri my ass.. Skruf slim fresh white tenker jeg vi sier.

Og jeg føler meg forferdelig. Rett og slett. Argh.

 

 

Jeg snuser og later som om jeg snuser nikotinfri snus. Jeg føler meg helt rævva, og hadde aldri tenkt at jeg kom til å snuse under graviditeten. Men, er over halvveis og har enda ikke klart å slutte. Og siden som jeg går rundt med min liksom fake snus, så kan jeg snuse åpenlyst også uten at familie, venner og ikke minst kjæreste reagerer..

 

Jeg er en skikkelig dritt kjærring! Og kjæresten tror jeg har vært så flink og er så stolt over at jeg "sluttet" med en gang..

 

Jeg sluttet dog, i starten, men så sprakk jeg.

 

Anonymous poster hash: 2a695...6a3

Anonymous poster hash: e9bd2...af0

[Anonym bruker]

Hadde snuset i fire år, men da jeg ble gravid var det helt naturlig for meg å kaste snusboksen! Er nå 5 mnd på vei med jenta mi å tenker veldig lite på snus! Selv om jeg har lyst på en gang i blandt gjør jeg det ikke, føles ikke riktig for meg å risikere helsen til ungen min. Trodde det skulle bli hardere å slutte enn det var, men føler jeg har den beste grunnen til og slutte 😊

 

Anonymous poster hash: d8e31...15c

[Fluffy97]

Jeg har både røyka og snusa siden jeg var 12, er 17 nå, og skikkelig "nikotinvrak"... Rundt 35 Prince el Rød3 og 10 Skruff Ekstra Sterk om dagen...

 

Er nå 10+1, og har redusert til ca 20 røyk om dagen, men da har snusforbruket øket litt... Klarer rett og slett ikke å kutte ut... Skal prøve å redusere litt mer på røyken, men helt slutt blir det nok ikke, og snusen må jeg hvertfall ha om jeg skal klare det!

 

Jordmor var bare opptatt av røyking, og ikke snus, og som det sies her, så var det jo ingen som brydde seg det med røyking før!

[Anonym bruker]

Men det er jo en risiko for fortidlig fødsel og mer til. Så det er jo en risiko mener nå jeg. Men er selvfølgelig opp til hver enkelt :-) men jeg vill ikke risikere det for min unge.

 

Anonymous poster hash: d8e31...15c

[Anonym bruker]

Må melde meg inn som en svak person uten selvkontroll jeg.... 

Da jeg ble gravid med 1.mann sluttet jeg å røyke, til både min familie og mine venners store forbauselse. 

Jeg hadde jo alltid vært fast bestemt på at den dagen testen viste positivt, så skulle røyken stumpes for evig og alltid. Etter en tre års lang prøverperiode der jeg ikke klarte å stumpe røyken, så trodde ikke noen at jeg kom til å klare det. Men jeg sluttet, og det var kun fordi jeg fikk ekstrem svangerskapskvalme fra uke 7, begynte å kaste opp tre dager etter positiv test, og jeg klarte rett og slett ikke hverken røyk eller snus. Eller 99% av all mat og alle lukter i hele verden. 

 

Etter at barnet ble født, så begynte jeg å røyke igjen (dum som jeg er) da babyen var 6. mnd gammel. Ikke fikk jeg til ammingen, ungen hadde problemer med magen og jeg hadde fødselsdepresjon. 

 

Før jeg ble gravid med nr 2, hadde jeg bestemt meg for å kutte ned på røykingen og var begynt å gå over til snus. Jeg klarte ikke å kutte røyken helt før jeg hadde vært på 1. kontrollen og fikk som ørene flagret av legen. 

Men snusen, den har jeg fortsatt med..... Ikke er det en eneste en av hverken leger eller jordmor som har spurt om jeg snuser, og ikke har jeg fortalt det. Så her sitter jeg, rett over halvveis med nr 2 i magen, og snuser... ikke klarer jeg å kutte det heller.... 

Blir skikkelig skuffet over meg selv også. 

Føler at jeg gir dette barnet en så utrolig mye dårligere start på livet enn førstemann.... 

 

Anonymous poster hash: 25b97...bea

[Gustav Klitt]

 

Må melde meg inn som en svak person uten selvkontroll jeg....

Da jeg ble gravid med 1.mann sluttet jeg å røyke, til både min familie og mine venners store forbauselse.

Jeg hadde jo alltid vært fast bestemt på at den dagen testen viste positivt, så skulle røyken stumpes for evig og alltid. Etter en tre års lang prøverperiode der jeg ikke klarte å stumpe røyken, så trodde ikke noen at jeg kom til å klare det. Men jeg sluttet, og det var kun fordi jeg fikk ekstrem svangerskapskvalme fra uke 7, begynte å kaste opp tre dager etter positiv test, og jeg klarte rett og slett ikke hverken røyk eller snus. Eller 99% av all mat og alle lukter i hele verden.

 

Etter at barnet ble født, så begynte jeg å røyke igjen (dum som jeg er) da babyen var 6. mnd gammel. Ikke fikk jeg til ammingen, ungen hadde problemer med magen og jeg hadde fødselsdepresjon.

 

Før jeg ble gravid med nr 2, hadde jeg bestemt meg for å kutte ned på røykingen og var begynt å gå over til snus. Jeg klarte ikke å kutte røyken helt før jeg hadde vært på 1. kontrollen og fikk som ørene flagret av legen.

Men snusen, den har jeg fortsatt med..... Ikke er det en eneste en av hverken leger eller jordmor som har spurt om jeg snuser, og ikke har jeg fortalt det. Så her sitter jeg, rett over halvveis med nr 2 i magen, og snuser... ikke klarer jeg å kutte det heller....

Blir skikkelig skuffet over meg selv også.

Føler at jeg gir dette barnet en så utrolig mye dårligere start på livet enn førstemann....

 

 

Anonymous poster hash: 25b97...bea

Det har du dessverre helt rett i, og du vet hva du må gjøre.

[Anonym bruker]

Jeg har slitt lenge med å bli gravid. Jeg sluttet å røyke på september og gikk ned 10kg. Legen min sa at det kunne være årsaken til at jeg endelig klarte det. men jeg forstår veldig godt problemet rundt røykeslutt. Det må bli når en selv er klar for det. Og jeg snusa en stund etterpå, men sluttet med det også. Lykke til for de som prøver. Jeg vet hvordan det er.

 

Anonymous poster hash: bb862...bca

[happymum84]

Da jeg fikk positiv graviditetstest ga jeg snusboksen til mannen min. Ikke rørt det siden. Heldigvis.

[Zewona]

Hei folkens, ser at dette er en gammel post, men kjenner meg så mye igjen i det mange skriver. 

Jeg fikk min første positiv test august 2018, var kjempe glad siden vi har prøvd å bli foreldre i 2 år. Jeg kastet både snus og røyken samme dag og klarte å slutte med begge deler på 2 uker. 

Men så skjedde det jeg fryktet, mistet den lille spiren i November. og ting var tungt en god stund. 

 

Nå er vi kommet i ett nytt år og jeg fikk ny positiv test 6 Janaur, altså er ca 5 uker på vei. Problemet mitt nå er at jeg har TOTALT angst for at det samme skal skje igjen, så startet og snus igjen :( 

Noen som har tips om hva man kan gjøre for og roe ned nervene? 

[Anonym bruker]

1 time siden, Zewona skrev:

Hei folkens, ser at dette er en gammel post, men kjenner meg så mye igjen i det mange skriver. 

Jeg fikk min første positiv test august 2018, var kjempe glad siden vi har prøvd å bli foreldre i 2 år. Jeg kastet både snus og røyken samme dag og klarte å slutte med begge deler på 2 uker. 

Men så skjedde det jeg fryktet, mistet den lille spiren i November. og ting var tungt en god stund. 

 

Nå er vi kommet i ett nytt år og jeg fikk ny positiv test 6 Janaur, altså er ca 5 uker på vei. Problemet mitt nå er at jeg har TOTALT angst for at det samme skal skje igjen, så startet og snus igjen

Noen som har tips om hva man kan gjøre for og roe ned nervene? 

Startet du å snuse fordi du antar at du kommer til å miste, eller i perioden etter at du mistet å nå klarer du ikke å slutte? Jeg har ikke så mye å legge til ang snusing, da jeg hverken røyker eller snuser selv, men håper du får til å slutte denne gangen også🤞🏻 Ang det å miste, så kan jeg si at jeg mistet litt over uke 5 oktober i fjor, men denne gangen Har jeg kommet helt til uke 16, synes ikke at du skal tenke at det sikkert skjer igjen, heller at det sikkert ikke skjer en gang til, ettersom du mistet i fjor og det faktisk er veldig stor sjangs for at det går bra, større enn det motsatte faktisk 👍🏻😊

Anonymkode: 9667a...77e