Hva mener du om familier med dyr?

[Bustetroll]

 

 

 

 

 

Jeg har en DIGER hund, og har aldri fått et slikt spørsmål. Jeg tror det er fordi du har katter. Det er jo velkjent at katter drar med seg mye bakterier, at barn med katter oftere får allergier, og at kattene kan legge seg oppå ansikt til baby når den sover.

 

Kos deg med kattene dine, og overse slike stygge spørsmål!

 

Anonymous poster hash: 1196a...995

Velkjent, faktisk?

Katter er renslige dyr, man blir oftere friskere med dyr enn uten, og jeg har aldri engang hørt om en katt som har lagt seg på ansiktet til noen. Bare tull og vandrehistorier.

 

Anonymous poster hash: 7ae1c...210

 

Jeg kjenner to familier som har mistet et barn hver (med to års mellomrom) pga at en katt la seg over ansiktet til babyene deres. Helt forferdelig!

 

Merkelig, for jeg har sett statistikk på akkurat det der, og de anslå at omlag to barn globalt hadde dødd av akkurat det.

Uansett så er det vel ikke poenget? Katter er ikke bevisst ondskapsfulle, og man lar ikke dyr være alene med barna, UANSETT hva slags type dyr det er snakk om, og uansett hvor trygge man anser dyra.

Har man barn så passer man på, så da er det vel ikke stress med dyr?

 

Anonymous poster hash: 7ae1c...210

 

Bare for å kverulere litt. Katter er faktisk bevisst ondskapsfulle. De er et av få dyr i verden som kun dreper for å drepe 

[Gjest Siklerotte]

Jeg misunner dem, skulle gjerne hatt både en, to eller tre hunder selv. Ser ikke så mye negativt med dyr og barn, egentlig (i hvert fall ikke hund).

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Jeg har en DIGER hund, og har aldri fått et slikt spørsmål. Jeg tror det er fordi du har katter. Det er jo velkjent at katter drar med seg mye bakterier, at barn med katter oftere får allergier, og at kattene kan legge seg oppå ansikt til baby når den sover.

 

Kos deg med kattene dine, og overse slike stygge spørsmål!

 

Anonymous poster hash: 1196a...995

Velkjent, faktisk?

Katter er renslige dyr, man blir oftere friskere med dyr enn uten, og jeg har aldri engang hørt om en katt som har lagt seg på ansiktet til noen. Bare tull og vandrehistorier.

 

Anonymous poster hash: 7ae1c...210

 

Jeg kjenner to familier som har mistet et barn hver (med to års mellomrom) pga at en katt la seg over ansiktet til babyene deres. Helt forferdelig!

 

Merkelig, for jeg har sett statistikk på akkurat det der, og de anslå at omlag to barn globalt hadde dødd av akkurat det.

Uansett så er det vel ikke poenget? Katter er ikke bevisst ondskapsfulle, og man lar ikke dyr være alene med barna, UANSETT hva slags type dyr det er snakk om, og uansett hvor trygge man anser dyra.

Har man barn så passer man på, så da er det vel ikke stress med dyr?

 

Anonymous poster hash: 7ae1c...210

 

Bare for å kverulere litt. Katter er faktisk bevisst ondskapsfulle. De er et av få dyr i verden som kun dreper for å drepe 

 

 

Nei, det er de ikke. De er derimot et av de få dyrene som IKKE er åtselsetere, så da blir følgelig instinktene annerledes. Katter har faktisk de samme følelsesregistrene i hjernen som oss mennesker, og er et av dyreverdenens beste mødre. 

Katter kan sørge seg ihjel over døde eiere.

Bevisst ondskapsfulle du liksom... Dummeste jeg har hørt. Da kan man vel likegodt si at hunder er onde, siden de dreper. Men selvfølgelig sier du ikke det, siden du er et hundemenneske 

 

Anonymous poster hash: 7ae1c...210

[Lammelåret]

Det handler vel om at dem som lurer kjenner til deg og hvordan kattene oppfører seg? 

 

Klart man må passe ekstra på når en har baby og katt, utover det er det godt for unger å vokse opp med dyr. Siden kattene betyr så mye for deg skjønner jeg godt at du blir såret når du får dette spørsmålet. 

[Mirakelbabypåvei]

Det handler vel om at dem som lurer kjenner til deg og hvordan kattene oppfører seg? 

 

Klart man må passe ekstra på når en har baby og katt, utover det er det godt for unger å vokse opp med dyr. Siden kattene betyr så mye for deg skjønner jeg godt at du blir såret når du får dette spørsmålet.

 

Har tre maine coon, store men snille katter. Kjempe rolige, og er vant med barn da vi er avlastningshjem. De tåler å bli klappet hardt, dradd i, båret og sjefet over. Noen ganger freser de litt og sier klart ifra om at dette er ikke greit, men det må ungene tåle. Så er nok ikke det som bekymrer folk. De mest vanlige forklaringene som kommer etter spm, er at det blir mye jobb for meg å passe på at de ikke skader/dreper ungen ved å ligge på den etc. I tillegg blir det en del jobb med å støvsuge, holde huset og gulvet, klærne hår-fri. Men dette må jeg jo gjøre nå uansett!

[Lammelåret]

Forklaringen høres omsorgsfull ut, men spørsmålet høres nådeløst ut!

[Anonym bruker]

Vi hadde en eldgammel katt når vi fikk sønnen vår. Katten hadde vært "babyen" vår, vi fikk han når han var 6 uker gammel og hadde gitt han flaske den første tiden. Vi var VELDIG knyttet til han, men han var litt sær og ikke nødvendigvis vennlig mot alle som kom i huset., så vi var spent på hvordan dette ville gå. Ingen som turde foreslå at vi skulle kvitte oss med den!

 

Han var veldig forsiktig med babyen, viste litt høflig interesse i begynnelsen men ikke noe mer, hverken den ene veien eller den andre. Han godtok å få sparken fra soverommet vårt uten problemer (tror babygråt midt på natten hjalp veldig), og hoppet aldri i lekegrinden eller babysengen mens babyen var der. Etter hvert som babyen ble større, viste de mer gjensidig interesse, men katten var alltid veldig forsiktig og rolig (veldig uventet). Jeg var egentlig mer bekymret for at babyen skulle plage katten enn omvendt, så jeg passet på at det alltid var fluktmuligheter for pus, bl.a. ved å ha grinddører som han kunne hoppe over hvis han var lei av oppmerksomheten.

 

Vi måtte dessverre avlive pusen pga ukontrollerbar diabetes og mulig hjernesvulst når gutten vår var 13 mndr. Vi har veldig fine bilder av kattens siste dag der Junior leker med katten og klapper den forsiktig. Selvsagt husker han ikke katten på ordentlig, men når han ser bilder sier han "her er xxx", og den dag i dag er han veldig flink med dyr.

 

Anonymous poster hash: 792d9...52f

[MammantilNurket]

Vi har puser og Nurk. Må innrømme at vi var spente, men dette går kjempebra! Klart vi passer på - pus og Nurket overlates jo ikke til seg selv, men man overlater jo ikke Nurket til seg selv i utgangspunktet.

 

Veldig enig med Cat_Woman over her