Hva har du ofret for barna dine?

[Anonym bruker]

 

Kroppen min, karriere, sexliv, forholdet til mannen, økonomien og friheten til å reise som jeg vil. Vel verdt det! 

 

Anonymous poster hash: b304b...9b9

 

 

Må nok henge meg på den her Ingenting gir meg mer glede og betyr mer enn barna mine og jeg ville ofret livet mitt for dem på et øyeblikk. Men jeg ser jo at et liv uten barn hadde vært langt mer behagelig, jeg kunne ha fokusert alt på min mann og meg selv, vi kunne ha levd i luksus med råstilig leilighet og fine biler (og sovet MYE mer!), hatt spennende karrierer og dratt på spennende utenlandsreiser hvert år. Men de slitsomme årene varer jo i 10-15 år med barna og så kan man jo faktisk gjøre hva man vil igjen

 

Anonymous poster hash: 998ff...f0d

[Anonym bruker]

Egentlig ingenting. Første månedene var det selvsagt mangel på søvn, men begge ungene har tidlig sovet hele natten og begge to er B-mennesker

Anonymous poster hash: fd6af...c3e

[Anonym bruker]

Føler ikke jeg har ofret noe fikk første barn som 20 åring og begynte å studere da det var 1 år er nå ferdig med phd og jobber som forsker, så det er fullt mulig å studere med barn!

Eneste jg ser er at det er vanskelig å flytte etter drømmejobbene fordi barna går på skole. Drømte om å studere/jobbe i utlandet og reise masse uten barn, men det er umulig å vite om det ville blitt noe av, barn eller ei

 

Anonymous poster hash: 9a851...dcb

[Anonym bruker]

Har ikke ofret noe, jeg. Har tilpasset meg livet med barn, vi jobber fulltid begge to men passet på å utdanne oss først og bosette oss slik at barna fikk korte dager i barnehagen uten at vi måtte gå ned i stilling/lønn.

Anonymous poster hash: d340c...27a

[ellen-propellen]

Jeg har ikke ofret noe.

Vi fikk barn sent, så vi hadde større behov for barn enn reiser/fester osv. Barna er en berikelse ☺

[Anonym bruker]

De cellulittfrie lårene mine

 

Anonymous poster hash: c166b...729

[Anonym bruker]

Føler ikke jeg har ofret noe fikk første barn som 20 åring og begynte å studere da det var 1 år er nå ferdig med phd og jobber som forsker, så det er fullt mulig å studere med barn!

Eneste jg ser er at det er vanskelig å flytte etter drømmejobbene fordi barna går på skole. Drømte om å studere/jobbe i utlandet og reise masse uten barn, men det er umulig å vite om det ville blitt noe av, barn eller ei

 

Anonymous poster hash: 9a851...dcb

Er jo de som tar med seg barna et år til utlandet. Svogeren og svigerinnen min har hatt to utenlandsopphold i USA med hele familien, ett år av gangen. Flott utfordring for hele familien!

 

Anonymous poster hash: 74966...3be

[Anonym bruker]

Ingenting. Klart jeg hadde jo drømmer og planer, men det er ikke noe jeg ikke får gjort selv om jeg har barn. Det eneste jeg er sikker på jeg ville gjort anderledes er at jeg ville nok flyttet mer hit og dit. Bodd noen år i utlandet f.eks. 

 

Men jeg fikk barn når jeg var 19 år, og jeg ville ikke endret på det. Om en mnds  tid starter jeg på en mastergrad, og har en  framtid, karriere og mål og se fram til. Det ville jeg neppe hatt om jeg hadde hatt en sønn å tenke på!  Er sikker på at jeg ville vært rastløs, dratt fra plass til plass, jobb til jobb, om jeg ikke hadde hatt ham. Så han og mannen min fikk skikk på livet mitt, og det er jeg voldsomt glad for. 

Anonymous poster hash: 5e404...b0a

[Gjest sug lut]

Ingenting.

[Anonym bruker]

 

Hva er dette for slags spørsmål da? 

 

Det er mye som har forandret seg etter at jeg ble mamma. Hele livet ble jo så og si snudd opp ned. men jeg har da ikke ofret noe. Jeg har det mye bedre nå enn før jeg ble mamma.

 

Min første tanke er at HI her er relativt ung.

 

Anonymous poster hash: d4a31...963

 

 

Evt en litt mer moden karrierekvinne som har skapt seg et liv som må endres mye/det må ofres en del når det kommer barn med i bildet. 

 

Endringene er ofte større jo eldre enn er når en stifter familie. 

 

Anonymous poster hash: 88c49...eed

[klg,2 boys now:)]

Ofret den engang alltid flate magen min

Bena mine,er ødelagt av kronisk bekkenløsning

Og litt søvn

 

Men det er ingenting mot det de gir meg,tenkt d mange ganger for ett kjedelig liv jeg hadde før vi fikk disse herlige guttene.forhold til gubben er bedre enn noen gang vært sammen i 15 år.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt 4 år nå med redusert arbeidstid, litt mindre lønn, for at barna skulle få begynne i bhg når de er nesten 2 og at de aldri har mer enn 6 timers dag i bhg. Fikk ikke det til i min daværende jobb så jeg har nå 2 jobber med arbeidstider jeg får til å passe. Føler det er verdt det for barna.

 

Anonymous poster hash: 052f3...ebe

Ingenting.

 

Men de har beriket mitt liv veldig.

 

Anonymous poster hash: 39ef4...dfe