Hva har du ofret for barna dine?

[Anonym bruker]

Jeg har hatt 4 år nå med redusert arbeidstid, litt mindre lønn, for at barna skulle få begynne i bhg når de er nesten 2 og at de aldri har mer enn 6 timers dag i bhg. Fikk ikke det til i min daværende jobb så jeg har nå 2 jobber med arbeidstider jeg får til å passe. Føler det er verdt det for barna.

 

Anonymous poster hash: 052f3...ebe

[Anonym bruker]

alle mødre ofrer en god del av livet sitt da de får barn tror det er bare sånn det er for de fleste...jeg har ikke ofret noe særlig enn netter uten søvn, pause på skolen, mindre penger til meg selv, mindre sosial liv, noen ekstra arr på kroppen min, osv...alt det som andre mødre også ofrer.... Men jeg klager ikke på det...det er ikke i nærheten av det jeg kunne gjort for barnet mitt 

Anonymous poster hash: 56cec...e6c

[Anonym bruker]

Kroppen min, karriere, sexliv, forholdet til mannen, økonomien og friheten til å reise som jeg vil. Vel verdt det! 

Anonymous poster hash: b304b...9b9

[Anonym bruker]

You go girls!! Flotte mammaer det

 

Anonymous poster hash: 052f3...ebe

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Føler ikke jeg har ofret noe som helst.

 

Det er mange konsekvenser ved å få barn, men har aldri følt at barnas behov har gått på bekostning av mine (bortsett fra litt dårlig nattesøvn i blant og litt tidligere morgener enn jeg er lagd for).

[Tigerpote]

Jeg har ikke ofret noenting. Livet har forandret seg, men til det bedre.

[☆☆☆]

Har ofra seine morgonar, ellers svært lite.

 

Men vi har ikkje stått opp enda, eg ligg i senga og lyttar om ho blir sur. Ho vakna for 15 min sida. Luksusdag

[Anonym bruker]

Jeg offeret jobben min hadde en lederstilling i Oslo, men det ble for lang pendlevei. Sånn er det å få barn. :)heller tid med henne, enn ikke hjem før hun sover, og telefoner på kvelden.

 

Anonymous poster hash: 8876a...49f

[Anonym bruker]

Har vel ikke ofret noe direkte, men det er jo mye som har skjedd i livet mitt etter jeg fikk barn: kroppen har forandret seg til det verre, jeg kan ikke ligge lenge om morgenen, jeg har ikke like stor økonomisk frihet (ei heller frihet til å reise hvor og når jeg vil), alle mine "venner" er forsvunnet som dugg for sola, utdanningen er satt litt på vent i disse tider pga huskjøp og sikkert en mye mer.

 

Men det er selvfølgelig verdt det.

 

Anonymous poster hash: df7db...699

[Elsker livet]

Har ofret en del timer der jeg skulle ha sovet i senga om natta. Ellers føler jeg ikke at karriere er et offer. Det kan jeg ta igjen om det tilfeldigvis skulle bli viktig for meg.

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke kalle det et offer det alle mammaer gjør for barna sine. Er et valg vi tar når vi velger å sette barn til verden:)

Men ja, jeg har også valgt å jobbe redusert, har sovet lite de siste 3 årene(og de 3 neste årene) og er sosial på en annen måte. Jeg prioriterer annerledes nå enn før og ser det derfor ikke som noe offer;)

 

Anonymous poster hash: 6f00d...5b3

[Gjest meg&mini]

Helt ærlig, så føler jeg ikke at jeg har ofret noe, men jeg føler jeg har fått så mye.

 

Jeg er lykkelig hver dag.

Takket være henne bestemte kjæresten min og jeg å prøve på nytt - Vi har aldri hatt det bedre.

Hun gjør også at jeg har lyst til å leve sunnere - gikk ned en del i vekt og så bedre ut enn noen gang. Nå er jeg gravid da, men satser på å gå ned igjen etterpå

De beste valgene jeg tar er på grunn av henne.

[O`Neill]

Har ikke ofret noen ting..

 

Jeg har alltid drømt om å bli mamma, så har ikke sett på det som noe som fører til at en "må" ofre noe for å få det til...

[DaTuMa]

Ofret muligheten til høyere utdanning. Har ikke hatt råd til å gå flere år på skolen og leve på kun stipend og lån.

Men vi har så vi klarer oss nå og vi mangler ingenting selvom jeg "bare" har fagbrev.

[Anonym bruker]

Alt.

Anonymous poster hash: acd62...5ae

[Anonym bruker]

Ofret ingenting!!

 

triste kafè-besøk med venninner som klager over uromantiske kjærester som ser på andre damer er direkte uintressant for meg! nei jeg vil snakke om melposen jeg fant i dusjen i dag tidlig, og hvor mange ord gutten min kan si, som bare jeg forstår.

 

 Og tid for meg selv har jeg hatt i mange år og har studert ferdig . jeg traff mannen i første gym og har holdt sammen i 11 år, vi gjorde ikke noe før som barn(a) våre ikke kan inkluderes i, og sønnen vår er allerede en racer i å "trene" hundene våre

 

Anonymous poster hash: 0496a...51c

[Gjest Gullguttene]

Ofret og ofret. Men et par timer søvn har nok gått med. Jo, og puppene mine. Ikke et stort offer sånn fysisk sett, de var aldri store og nå er de bare ikke eksisterende isteden

Endret 10. juli 2013 av Gullguttene

[Anonym bruker]

Hva er dette for slags spørsmål da? 

 

Det er mye som har forandret seg etter at jeg ble mamma. Hele livet ble jo så og si snudd opp ned. men jeg har da ikke ofret noe. Jeg har det mye bedre nå enn før jeg ble mamma.

 

Min første tanke er at HI her er relativt ung.

Anonymous poster hash: d4a31...963

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Kan ikke si jeg har ofret noe jeg... Foruten litt søvn.. Ting har helt klart endret seg, man må prioritere annerledes osv, men kan ikke si det er et offer heller, det å få ungene er det beste som har hendt meg, livet har gitt mer mening med de, enn at jeg hadde tatt et arb.år i Australia, slik planene var osv....

[Gjest Hercule Poirot]

Jeg føler ikke jeg har ofret noe. Klart; jeg har mistet noen tiltrengte timers søvn, og sånne ting, men jeg har jammen meg fått mye også! 

[ღTyrkiskPepperღ]

Føler ikke jeg har ofret noe:)

[valkyrien]

Det eneste jeg har ofret er søvn. Og det er mye mulig at jeg ville hatt de samme søvnproblemene uten barn.

[Major HotLips Houlihan]

En lengre ungdomstid og litt reising kanskje? Men samtidig så tok jeg jo et valg da jeg oppdaget at jeg var gravid som 19-åring så at jeg har ofret det blir jo feil egentlig. Det er vel heller ting jeg kunne fått om jeg valgte annerledes, men heldigvis gjorde jeg ikke det

[ma(G)ma med to små :)]

Jeg tenker at vi har vel alle ofret noe for barna våre, selv om det ikke betyr at vi ser på ungene våre som en slags belastning, eller at vi angrer på at vi fikk dem.

 

For min del, har jeg ofret tjueårene mine.

Jeg fikk barn helt i begynnelsen av tjueårene, og har derfor aldri vært på venninnetur til utlandet, aldri vært student uten forpliktelser, aldri hatt økonomi til å unne meg noe særlig, aldri reist på interrail, eller studert et semester i utlandet. Ting jeg helt sikkert hadde gjort hvis jeg ikke hadde barn.

 

Det betyr ikke at jeg går rundt og er bitter på noe vis.

 

Vi begynner nå å bli voksne, vi er ferdige med å få barn, vi har fått oss gode utdannelser og gode jobber, og har kjøpt oss stort hus. Etter som årene går får vi stadig høyere lønn, og det er nok ikke mange årene til vi har mulighet til å unne oss en del luksus.

Når vi er 40 har ungene våre flyttet hjemmefra, og vi har da muligheten til å oppleve mye av det våre gjevngamle har opplevd de årene vi har sittet hjemme med små unger og dårlig økonomi.

 

 

 

Jeg har ikke angret en dag på at jeg fikk barn, og de har beriket livet mitt på en helt utrolig måte, men det betyr ikke at jeg ikke har ofret noe for dem, for DET har jeg

[Major HotLips Houlihan]

Jeg tenker at vi har vel alle ofret noe for barna våre, selv om det ikke betyr at vi ser på ungene våre som en slags belastning, eller at vi angrer på at vi fikk dem.

 

For min del, har jeg ofret tjueårene mine.

Jeg fikk barn helt i begynnelsen av tjueårene, og har derfor aldri vært på venninnetur til utlandet, aldri vært student uten forpliktelser, aldri hatt økonomi til å unne meg noe særlig, aldri reist på interrail, eller studert et semester i utlandet. Ting jeg helt sikkert hadde gjort hvis jeg ikke hadde barn.

 

Det betyr ikke at jeg går rundt og er bitter på noe vis.

 

Vi begynner nå å bli voksne, vi er ferdige med å få barn, vi har fått oss gode utdannelser og gode jobber, og har kjøpt oss stort hus. Etter som årene går får vi stadig høyere lønn, og det er nok ikke mange årene til vi har mulighet til å unne oss en del luksus.

Når vi er 40 har ungene våre flyttet hjemmefra, og vi har da muligheten til å oppleve mye av det våre gjevngamle har opplevd de årene vi har sittet hjemme med små unger og dårlig økonomi.

 

 

 

Jeg har ikke angret en dag på at jeg fikk barn, og de har beriket livet mitt på en helt utrolig måte, men det betyr ikke at jeg ikke har ofret noe for dem, for DET har jeg

Hmm, så ulikt man kan se på dette med å få barn tidlig