dette her med å "arve" uføretrygd

[Anonym bruker]

Satt å leste (litt fort) over artikkelen om hvordan barn av uføre har større sjanse til å selv ende opp på uføretrygd. tror det var i dagbladet nett.

Det som slo meg er at i det som står skrevet legger de alt over på at de uføre gir barna dårlige sosiale normer og etikk til sine barn.

 

en fastlege sider da "- Det finnes en smitteeffekt i bruk av velferdsytelser som synes å være koblet til holdninger, moral og etikk"

 

Jeg kan være enig om dette hadde vært snakk om sosialstønad men kjenner meg veldig uenig at dette er en stor sak i forhold til uføretrygd.

For det første er det utrolig vanskelig å få uføretrygd, de fleste (selvsagt ikke alle) som har dette skulle faktisk ønske at de kan jobbe. Og vil jo da faktisk være positiv i forhold til hvilke muligheter jobb bringer når de snakker med barna sine.

 

Det er nok riktig at det er større sjanse for barn av uføre å selv bli uføre men de glemmer helt å ta med at en del ting rett og slett er arvelig.

Så om mor eller far har en sykdom som er arvelig så er det jo større sjanse for at deres barn skal også få denne sykdommen og derfor ende opp på samme sted.

Og i mange tilfeller slår ikke disse sykdommene ut før man allerede har fått barn.

 

Jeg får 50% aap nå (jobber halvtid) og håper å få det over i 50% uføre med tiden men det er langt fra enkelt. Jeg er syk på grunn av en sykdom som er arvelig, min mor har sykdommen men oppdaget ikke det før hun var 60(nei hun har aldri vært ufør hun har alltid jobbet), jeg fant ut at jeg har samme sykdom  men i mye sterkere grad bare for et år siden etter lang og smertefull prosess på et par år. Dessverre har jeg 2 barn som selvsagt har mulighet til å arve samme sykdom.

Og om de har gjort det å får den i stor grad kan de også ende opp på delt eller full uføretrygd i framtiden.

 

Men om de gjør det har det ingenting med latskap eller dårlig moral og holdninger å gjøre, det vil ha med at de er syke å gjøre.

Mine barn får trykket inn i seg viktigheten av å gjøre det godt på skolen, få seg en utdannelse og få seg en god jobb som de trives i.

De ser selv hva man går misse av i forhold til at man har dårlig økonomi, de vet forskjellen på at ting ikke kan gjøres for at man ikke har lyst og at de ikke kan gjøres for at man rett og slett ikke klarer.

 

Anonymous poster hash: db99a...7ee

[Anonym bruker]

 

Satt å leste (litt fort) over artikkelen om hvordan barn av uføre har større sjanse til å selv ende opp på uføretrygd. tror det var i dagbladet nett.

Det som slo meg er at i det som står skrevet legger de alt over på at de uføre gir barna dårlige sosiale normer og etikk til sine barn.

 

en fastlege sider da "- Det finnes en smitteeffekt i bruk av velferdsytelser som synes å være koblet til holdninger, moral og etikk"

 

Jeg kan være enig om dette hadde vært snakk om sosialstønad men kjenner meg veldig uenig at dette er en stor sak i forhold til uføretrygd.

For det første er det utrolig vanskelig å få uføretrygd, de fleste (selvsagt ikke alle) som har dette skulle faktisk ønske at de kan jobbe. Og vil jo da faktisk være positiv i forhold til hvilke muligheter jobb bringer når de snakker med barna sine.

 

Det er nok riktig at det er større sjanse for barn av uføre å selv bli uføre men de glemmer helt å ta med at en del ting rett og slett er arvelig.

Så om mor eller far har en sykdom som er arvelig så er det jo større sjanse for at deres barn skal også få denne sykdommen og derfor ende opp på samme sted.

Og i mange tilfeller slår ikke disse sykdommene ut før man allerede har fått barn.

 

Jeg får 50% aap nå (jobber halvtid) og håper å få det over i 50% uføre med tiden men det er langt fra enkelt. Jeg er syk på grunn av en sykdom som er arvelig, min mor har sykdommen men oppdaget ikke det før hun var 60(nei hun har aldri vært ufør hun har alltid jobbet), jeg fant ut at jeg har samme sykdom  men i mye sterkere grad bare for et år siden etter lang og smertefull prosess på et par år. Dessverre har jeg 2 barn som selvsagt har mulighet til å arve samme sykdom.

Og om de har gjort det å får den i stor grad kan de også ende opp på delt eller full uføretrygd i framtiden.

 

Men om de gjør det har det ingenting med latskap eller dårlig moral og holdninger å gjøre, det vil ha med at de er syke å gjøre.

Mine barn får trykket inn i seg viktigheten av å gjøre det godt på skolen, få seg en utdannelse og få seg en god jobb som de trives i.

De ser selv hva man går misse av i forhold til at man har dårlig økonomi, de vet forskjellen på at ting ikke kan gjøres for at man ikke har lyst og at de ikke kan gjøres for at man rett og slett ikke klarer.

 

 

Anonymous poster hash: db99a...7ee

 

 

Forbilder går ikke bare på holdninger og etikk. Det er jo ikke uetisk å ta i mot uføretrygd om en er ufør? Jeg er barn av to foreldre med henholdsvis fagbrev og ikke fullført fagbrev. De har begge hatt høy arbeidsmoral, men tanker om høyere utdanning etc. har de aldri overført til meg. Jeg har lærevansker og ingen hadde ambisjoner for meg, foruten noen få lærere som så et iboende potensiale. Så ble jeg rykket opp med roten i en alder av elleve år og måtte deretter klare meg selv, for overskudd til å følge opp meg og lærevanskene var det ingen som hadde (muligens en følge av høy arbeidsmoral).

 

Slik ble det altså til at jeg sto uten valgmuligheter etter fullført skolegang, jeg hadde ikke fått tilrettelegging for lærevanskene eller veiledning i forbindelse med skolevalg. Jeg hadde så og si ingen kunnskaper om hva studiekompetanse kunne føre til, da denne informasjonen ikke ble gitt. Det eneste jeg så for meg var fagbrev, eller annen yrkesfaglig vgs. Jeg kjente rett og slett ikke til noe annet. Manglende mestringsfølelse gjorde at også fraværet var høyt og karakterene dårlige på vgs. Redningen ble nav, fem år på tiltak førte til en bachelor og nå er jeg i gang med master. Det jeg kjente til passet ikke for meg, slik tror jeg det er for barn av uføre også. Om de hverken har rollemodeller eller informasjon, har de helelr ikke verktøyene som kreves for å skaffe seg et levebrød. Jeg fikk på samme tid en ny kjæreste fra en akademikerfamilie som gjorde meg kjent med mulighetene jeg hadde. Foreldrene mine sin arbeidsmoral ble et grunnlag, men alene var det ikke nok. Fremtiden min var aldri et tema så likevel sviktet de meg ganske grundig.

 

Jeg tror at barn av uføre er utsatt fordi de ikke har forbilder, informasjon eller noen som har ambisjoner på deres vegne. Jeg tror derfor at det er viktig at uføre foreldre sørger for å ta en interesse og skaffe barna sine det de ikke har naturlig.

 

 

Anonymous poster hash: faa1d...5a5

[Himmel og hav]

Det er nok en arv i forhold til uføretrygd også. Jeg tror forskjellen går på ønsket om å jobbe. Noen går inn i et uføreløp med det for øyet at de vil finne noe de kan klare å jobbe mest mulig i, og så er det greit med uføretrygd for resten, mens andre er fast bestemt på at de må ha uføretrygd omtrent før legen har skrevet den første sykemeldinga. Det er der holdninger og normer kommer inn.

 

For noen er det å ikke kunne jobbe et nederlag, for andre er det en seier og "målet" de har jobbet mot siden ungdomsskolen. Det kan gjøre at samme lidelsen hos to personer får ulikt utfall. Den ene vil jobbe mot å finne en annen type jobb, mens den andre vil kapitulere og si at "dette går ikke". Hva familie og omgangskrets rundt deg har gjort i tilsvarende situasjoner er nok veldig vesentlig for hvilket utfall dette får. Om foreldrene dine sier "bit tenna sammen, og så prøver du så godt du kan" eller "bit tenna sammen og stå på ditt om at det ikke går" kan nok gjøre stor forskjell.

[Trultemor85]

Min mor som selv ble ufør etter mye slit når jeg var liten er virkelig en som har motivert meg til å jobbe og stå på

Så jeg er ikke enig. Har ikke lest artikkel heller. Ikke behov for det.

 

Men kun en i denne fam som ble ufør, og får håpe det er eneste. Vil helst slippe få den graden av ME selv

[☆☆☆]

Min mor som selv ble ufør etter mye slit når jeg var liten er virkelig en som har motivert meg til å jobbe og stå på

Så jeg er ikke enig. Har ikke lest artikkel heller. Ikke behov for det.

 

Men kun en i denne fam som ble ufør, og får håpe det er eneste. Vil helst slippe få den graden av ME selv

Du er uenig basert på eitt -1- eksempel? Og treng dermed ikkje lese noko meir på temaet sida du har eit breitt nok grunnlag for konklusjon? Du om det..

[Trultemor85]

 

Min mor som selv ble ufør etter mye slit når jeg var liten er virkelig en som har motivert meg til å jobbe og stå på

Så jeg er ikke enig. Har ikke lest artikkel heller. Ikke behov for det.

 

Men kun en i denne fam som ble ufør, og får håpe det er eneste. Vil helst slippe få den graden av ME selv

Du er uenig basert på eitt -1- eksempel? Og treng dermed ikkje lese noko meir på temaet sida du har eit breitt nok grunnlag for konklusjon? Du om det..

Let lenger ned så finnes en tråd til og.,

Har vel lov å ytre min historie vel?

[Nyttårs barn]

Til HI- tror nok at forskningen på dette forsøker å ta høyde for de tilfellene hvor det er arvelige sykdommer som påvirker.

Dette blir jo noe av den samme debatten som skoleresultater.

Forskning viser desverre at det er slik at skolen reproduserer sosiale forskjeller. Barn av høyt utdannede har store fordeler i den norske "enhetsskolen" og de har større sjanse for selv å ta en høyere utdanning.

Skyldes dette så arv eller miljø? Ja takk begge deler sa Ole Brum og jeg er enig

Arv er en del av det, men enda viktigere er at ressurssterke foreldre(og høyt utdannede er gjerne det) i større grad klarer å følge opp skolearbeidet og oftere har en positiv instilling til skole,lekse, læreren osv.

[Anonym bruker]

Må innrømme at de to jeg vet om som mottar full uføretrygd er ganske så friske. Den ene driver med dressur, sprangridning og passer sine to små barnebarn både titt og ofte, gjerne overnattingsbesøk. Den andre driver en gård med kyr og hester og er både jordmor (for dyra) og vasker og maler hus når det trengs. Når det gjelder barna så er 2 av dem blitt svært ressurssvake og "spesielle" gutter som aldri har jobbet en dag, mens begge jentene er uten utdannelse og drifter mellom ulike korttidsvikariat.

Anonymous poster hash: c03dc...166

[☆☆☆]

 

 

Min mor som selv ble ufør etter mye slit når jeg var liten er virkelig en som har motivert meg til å jobbe og stå på

Så jeg er ikke enig. Har ikke lest artikkel heller. Ikke behov for det.

 

Men kun en i denne fam som ble ufør, og får håpe det er eneste. Vil helst slippe få den graden av ME selv

Du er uenig basert på eitt -1- eksempel? Og treng dermed ikkje lese noko meir på temaet sida du har eit breitt nok grunnlag for konklusjon? Du om det..

Let lenger ned så finnes en tråd til og.,

Har vel lov å ytre min historie vel?

Absolutt,det eg reagerte på var å bruke historia som argument mot konklusjonen i artikkelen, og til overmål utan å lese artikkelen.

[Frøken Ubesluttsom]

Hvorfor får dere det til å høres ut som at uføre er elendige rollemodeller, ressurssvake, late, lav utdanning, uten moral og holdninger???

 

Det høres jo helt "på jordet" ut. Og jeg er ikke enig.

 

Kjenner flere som er uføre i en eller annen grad, og dette passer ikke på noen av dem....

 

Men at uføre kan være arvelig, i form av samme sykdom, det trur jeg på.

 

Mammaen min har vært ufør så lenge jeg kan huske, likevel har hun alltid stilt opp for barna sine. Hun var faktisk en av de få foreldrene i klassen som alltid var med i diverse råd, alltid hadde en eller annen ansvarsoppgave i forbindelse med arrangementer og alltid stilte opp på dugnader, både for skole, korps og speider. (Det kunne faktisk være at hun ikke orket/fikk til å delta et par ganger, mern hun deltok mer enn de "såkalte" ressusrsterke foreldrene som dreit i hva som foregikk i barnas liv)

 

Hun pusha på med hvor viktig det var med lekser, og hjalp til så godt hun kunne.

Mye av det jeg har av arbeidsmoral har jeg nettopp fra henne.

Hun har jo stått på en hel del, for oss barna og for frivillige organisasjoner opp gjennom.

Anonymous poster hash: 1c4f9...f08

Anonymous poster hash: 1c4f9...f08

[Trultemor85]

 

Hvorfor får dere det til å høres ut som at uføre er elendige rollemodeller, ressurssvake, late, lav utdanning, uten moral og holdninger???

 

Det høres jo helt "på jordet" ut. Og jeg er ikke enig.

 

Kjenner flere som er uføre i en eller annen grad, og dette passer ikke på noen av dem....

 

Men at uføre kan være arvelig, i form av samme sykdom, det trur jeg på.

 

Mammaen min har vært ufør så lenge jeg kan huske, likevel har hun alltid stilt opp for barna sine. Hun var faktisk en av de få foreldrene i klassen som alltid var med i diverse råd, alltid hadde en eller annen ansvarsoppgave i forbindelse med arrangementer og alltid stilte opp på dugnader, både for skole, korps og speider. (Det kunne faktisk være at hun ikke orket/fikk til å delta et par ganger, mern hun deltok mer enn de "såkalte" ressusrsterke foreldrene som dreit i hva som foregikk i barnas liv)

 

Hun pusha på med hvor viktig det var med lekser, og hjalp til så godt hun kunne.

Mye av det jeg har av arbeidsmoral har jeg nettopp fra henne.

Hun har jo stått på en hel del, for oss barna og for frivillige organisasjoner.

 

Anonymous poster hash: 1c4f9...f08

Pass på å ikke bli bitt av hodet

Kom med min historie for det stemmer ikke i MITT tilfelle, men forsiktig med å ha egne meninger og synspunkter her

[Nyttårs barn]

 

Hvorfor får dere det til å høres ut som at uføre er elendige rollemodeller, ressurssvake, late, lav utdanning, uten moral og holdninger???

 

Det høres jo helt "på jordet" ut. Og jeg er ikke enig.

 

Kjenner flere som er uføre i en eller annen grad, og dette passer ikke på noen av dem....

 

Men at uføre kan være arvelig, i form av samme sykdom, det trur jeg på.

 

Mammaen min har vært ufør så lenge jeg kan huske, likevel har hun alltid stilt opp for barna sine. Hun var faktisk en av de få foreldrene i klassen som alltid var med i diverse råd, alltid hadde en eller annen ansvarsoppgave i forbindelse med arrangementer og alltid stilte opp på dugnader, både for skole, korps og speider. (Det kunne faktisk være at hun ikke orket/fikk til å delta et par ganger, mern hun deltok mer enn de "såkalte" ressusrsterke foreldrene som dreit i hva som foregikk i barnas liv)

 

Hun pusha på med hvor viktig det var med lekser, og hjalp til så godt hun kunne.

Mye av det jeg har av arbeidsmoral har jeg nettopp fra henne.

Hun har jo stått på en hel del, for oss barna og for frivillige organisasjoner.

Ikke meningen min å få det til å høres sånn ut.

 

Men foreldre er alltid forbilder for barna sine. Barn tar etter foreldrene i stort og i smått. Kjenner ikke så mange som er uføre, men kusinen min er det.

Hun er veldig aktiv i barna sitt liv. Er med på akiviteter og turer og tar på seg verv. Uføre er vel akkurat like forskjellige som oss andre. Alikevel er det slik at barn av uføre har større sjanse til å bli det samme, også når det justeres for arv.

Anonymous poster hash: 1c4f9...f08

 

[Anonym bruker]

Jeg vet om hvertfall 3 familier der alle er psykisk syke eller får sosial stønad.

 

Anonymous poster hash: 9326a...a1d

[Frøken Ubesluttsom]

 

 

Hvorfor får dere det til å høres ut som at uføre er elendige rollemodeller, ressurssvake, late, lav utdanning, uten moral og holdninger???

 

Det høres jo helt "på jordet" ut. Og jeg er ikke enig.

 

Kjenner flere som er uføre i en eller annen grad, og dette passer ikke på noen av dem....

 

Men at uføre kan være arvelig, i form av samme sykdom, det trur jeg på.

 

Mammaen min har vært ufør så lenge jeg kan huske, likevel har hun alltid stilt opp for barna sine. Hun var faktisk en av de få foreldrene i klassen som alltid var med i diverse råd, alltid hadde en eller annen ansvarsoppgave i forbindelse med arrangementer og alltid stilte opp på dugnader, både for skole, korps og speider. (Det kunne faktisk være at hun ikke orket/fikk til å delta et par ganger, mern hun deltok mer enn de "såkalte" ressusrsterke foreldrene som dreit i hva som foregikk i barnas liv)

 

Hun pusha på med hvor viktig det var med lekser, og hjalp til så godt hun kunne.

Mye av det jeg har av arbeidsmoral har jeg nettopp fra henne.

Hun har jo stått på en hel del, for oss barna og for frivillige organisasjoner.

Ikke meningen min å få det til å høres sånn ut.

 

Men foreldre er alltid forbilder for barna sine. Barn tar etter foreldrene i stort og i smått. Kjenner ikke så mange som er uføre, men kusinen min er det.

Hun er veldig aktiv i barna sitt liv. Er med på akiviteter og turer og tar på seg verv. Uføre er vel akkurat like forskjellige som oss andre. Alikevel er det slik at barn av uføre har større sjanse til å bli det samme, også når det justeres for arv.

Anonymous poster hash: 1c4f9...f08

 

 

Pga av samme sjukdom ja, pga andre ting nei.

 

Er vi enig???

[☆☆☆]

 

 

Hvorfor får dere det til å høres ut som at uføre er elendige rollemodeller, ressurssvake, late, lav utdanning, uten moral og holdninger???

 

Det høres jo helt "på jordet" ut. Og jeg er ikke enig.

 

Kjenner flere som er uføre i en eller annen grad, og dette passer ikke på noen av dem....

 

Men at uføre kan være arvelig, i form av samme sykdom, det trur jeg på.

 

Mammaen min har vært ufør så lenge jeg kan huske, likevel har hun alltid stilt opp for barna sine. Hun var faktisk en av de få foreldrene i klassen som alltid var med i diverse råd, alltid hadde en eller annen ansvarsoppgave i forbindelse med arrangementer og alltid stilte opp på dugnader, både for skole, korps og speider. (Det kunne faktisk være at hun ikke orket/fikk til å delta et par ganger, mern hun deltok mer enn de "såkalte" ressusrsterke foreldrene som dreit i hva som foregikk i barnas liv)

 

Hun pusha på med hvor viktig det var med lekser, og hjalp til så godt hun kunne.

Mye av det jeg har av arbeidsmoral har jeg nettopp fra henne.

Hun har jo stått på en hel del, for oss barna og for frivillige organisasjoner.

 

Anonymous poster hash: 1c4f9...f08

Pass på å ikke bli bitt av hodet

Kom med min historie for det stemmer ikke i MITT tilfelle, men forsiktig med å ha egne meninger og synspunkter her

Det var dette med å dra konklusjonar igjen da. Fordi nokon protesterar mot din bruk av anekdotiske bevis er du blitt bite hovudet av?

 

Det einaste andre du fekk kritikk for var å avvise ein artikkel du ikkje eingong har teke deg bryet med å lese..

[Gjest sug lut]

Det arves langt mer enn sjukdom. Det er derfor det kalles sosial arv.

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Jeg blir litt frustrert av å se at så mange "kjenner uføre som er nokså friske" og gjør både ditten og datten. Vel, er ikke det en bra ting? At de står på der de kan, og ikke bare legger seg ned for å råtne? Jeg har et litt anspent forhold til svigermor, hun og jeg går ikke helt bra sammen. MEN, ingen kan få meg til å mene at dama har uføretrygd fordi hun er lat. Hun ble syk da hun var 20, en hel del sykdommer som er ganske reelle. Alikevel presser hun seg selv til å vaske hus, ha barnebarnet på overnatting så ofte hun kan, hun hjelper andre med handling på butikk osv. For de som ikke står henne så nær som oss, kan det kanskje virke som om hun er frisk. Men vi er der og ser de dårlige dagene også, hun blir helt utslått etter å gjøre enkle ting, men hun gjør de likevel nettop fordi hun ikke ønsker å råtne hjemme i sin egen kropp.

 

Hun har vært super når det kommer til skole, og forklart sønnene sine hvor viktig det er med jobb, ikke bare for inntekt, men for psyken. Jeg kjenner også flere forresten, som er uføre, og de viderefører virkelig ikke en holdning til barna sine om at det er "greit" å være ufør. Det har jeg faktisk aldri opplevd, med de jeg vet om og har hørt om virker det som om de er ekstra nøye på å forklare hvor kjipt det er å ikke kunne mestre noe av det mest normale her i livet, som jo er å ha en jobb.

[Trultemor85]

 

 

 

Hvorfor får dere det til å høres ut som at uføre er elendige rollemodeller, ressurssvake, late, lav utdanning, uten moral og holdninger???

 

Det høres jo helt "på jordet" ut. Og jeg er ikke enig.

 

Kjenner flere som er uføre i en eller annen grad, og dette passer ikke på noen av dem....

 

Men at uføre kan være arvelig, i form av samme sykdom, det trur jeg på.

 

Mammaen min har vært ufør så lenge jeg kan huske, likevel har hun alltid stilt opp for barna sine. Hun var faktisk en av de få foreldrene i klassen som alltid var med i diverse råd, alltid hadde en eller annen ansvarsoppgave i forbindelse med arrangementer og alltid stilte opp på dugnader, både for skole, korps og speider. (Det kunne faktisk være at hun ikke orket/fikk til å delta et par ganger, mern hun deltok mer enn de "såkalte" ressusrsterke foreldrene som dreit i hva som foregikk i barnas liv)

 

Hun pusha på med hvor viktig det var med lekser, og hjalp til så godt hun kunne.

Mye av det jeg har av arbeidsmoral har jeg nettopp fra henne.

Hun har jo stått på en hel del, for oss barna og for frivillige organisasjoner.

 

Anonymous poster hash: 1c4f9...f08

Pass på å ikke bli bitt av hodet

Kom med min historie for det stemmer ikke i MITT tilfelle, men forsiktig med å ha egne meninger og synspunkter her

Det var dette med å dra konklusjonar igjen da. Fordi nokon protesterar mot din bruk av anekdotiske bevis er du blitt bite hovudet av?

 

Det einaste andre du fekk kritikk for var å avvise ein artikkel du ikkje eingong har teke deg bryet med å lese..

Har lest hva andre har skrevet i det andre innlegget og noen ganger holder overskriften faktisk. Og jeg bare fortalte MIN historie. Hvordan finne riktig statistikk om man ikke skal få delta? Min mor er ufør, barna er ikke!! Ferdig med det.

 

Diskuter resten med deg selv, jeg har nok annet å gjøre nå

[Anonym bruker]

Jeg har enda ikke fått uføretrygd .15 ÅR I SYSTEMET.Har vært alvorlig syk.Er litt bedre nå men sliter fortsatt veldig mye.Jeg ser helt frisk ut ,er ung ,men sliter veldig inni meg ,ingen som kan se det på utsiden.En lenger opp her skrev at moren hennes er uføretrygdet. ,og deltok så mye i oppfølging på skolen.,Det er bra.Men hvis mor eller far ikke følger opp så mye så kan det være grunner til det også.Kanskje de har sosial fobi .og ikke driter i barna ,men de klarer ikke.

Anonymous poster hash: 35cad...29c

[Nyttårs barn]

 

 

 

Hvorfor får dere det til å høres ut som at uføre er elendige rollemodeller, ressurssvake, late, lav utdanning, uten moral og holdninger???

 

Det høres jo helt "på jordet" ut. Og jeg er ikke enig.

 

Kjenner flere som er uføre i en eller annen grad, og dette passer ikke på noen av dem....

 

Men at uføre kan være arvelig, i form av samme sykdom, det trur jeg på.

 

Mammaen min har vært ufør så lenge jeg kan huske, likevel har hun alltid stilt opp for barna sine. Hun var faktisk en av de få foreldrene i klassen som alltid var med i diverse råd, alltid hadde en eller annen ansvarsoppgave i forbindelse med arrangementer og alltid stilte opp på dugnader, både for skole, korps og speider. (Det kunne faktisk være at hun ikke orket/fikk til å delta et par ganger, mern hun deltok mer enn de "såkalte" ressusrsterke foreldrene som dreit i hva som foregikk i barnas liv)

 

Hun pusha på med hvor viktig det var med lekser, og hjalp til så godt hun kunne.

Mye av det jeg har av arbeidsmoral har jeg nettopp fra henne.

Hun har jo stått på en hel del, for oss barna og for frivillige organisasjoner.

Ikke meningen min å få det til å høres sånn ut.

 

Men foreldre er alltid forbilder for barna sine. Barn tar etter foreldrene i stort og i smått. Kjenner ikke så mange som er uføre, men kusinen min er det.

Hun er veldig aktiv i barna sitt liv. Er med på akiviteter og turer og tar på seg verv. Uføre er vel akkurat like forskjellige som oss andre. Alikevel er det slik at barn av uføre har større sjanse til å bli det samme, også når det justeres for arv.

Anonymous poster hash: 1c4f9...f08

 

 

Pga av samme sjukdom ja, pga andre ting nei.

 

Er vi enig???

 

Jeg tror at både arv og miljø spiller inn. Dette blir detsamme som i mange andre settinger. Lever foreldrene sundt gjør ofte(re) barna det samme. Driver foreldrene med fysisk aktivitet vil ofte(re) barna også gjøre det. Foredre er forbilder for sine barn. Sosiale foreldre vil ofte(re) få sosiale barn. Skoleflinke foreldre vil ofte(re få skoleflinke barn. Arven er såklart viktig men det er og slik at barna tar etter livsvalg, prioriteringer osv.

Og nei, dette betyr ikke at uføre er dårlige personer med slette verdier...

[Anonym bruker]

En ungdomsskoleelev jeg hadde for en del år siden hadde som eneste mål i livet å bli trygdet, på ett eller annet vis, akkurat som foreldre og besteforeldre....

 

Det finnes dessverre flere enn denne eleven, det finnes litt for mange. 

 

De aller fleste som mottar uføretrygd og andre økonomiske stønader fra NAV har god grunn til å motta dette, men det finnes råtne egg overalt. 

Anonymous poster hash: fa729...a67

[Anonym bruker]

Jeg vet om flere som er uføre av forskjellige grunner og flere som går på AAP.

Og jeg har delte meninger om det.

 

Jeg synes ihvertfall det er for enkelt å bli trygdet i Norge, og at det er for enkelt å få dekt ny utdanning hvis en er lei av jobben sin. Da virker det på meg som det bare er å suttre litt til legen sin om vondter her og der, og du blir sykmeldt og går så over på AAP etter et år. 

 

Jeg kjenner folk som har blitt sykmeldt og fått omskolering med ny utdanning som fra før var kjøreskolelærer, og som ble omskolert til sykepleier. Hun hadde ryggproblemer og hadde hatt 2 operasjoner i ryggen. Kjenner også 2 som ble omskollert pga ryggproblemer til ambulansearbeider. Og da lurer jeg virkelig hvordan dette systemet virker? Disse 2 yrkene er ikke de beste for en sliten/vond rygg. 

Kjenner også ei som ble omskolert pga migrene fra et maseyrke til et annet maseyrke. 

 

Vet også om flere andre eksempler der folk er uføretrygdet, og flere som går på AAP. Noen ganger kan jeg synes dette er et fryktelig dårlig system som på meg virker som at er du litt lei av jobben din, ja da betaler staten deg en ny utdanning hvis du er slu og frekk nok til å suttre deg til det. 

 

Men for oss andre med samvittigheten i behold, må vi bite i det sure eple og ta ny utdanning av egen lomme som egentlig alle skulle gjort hvis en ville hatt ei ny utdanning.

 

På den andre siden så synes jeg det er veldig bra system der folk får hjelp når en trenger å bli uføretrygdet, eller få AAP. 

Men jeg synes det er alt for enkelt å få det for enkelte. Det virker på meg som et godesystem der de som er flinkest til å utnytte goder får det til, og det med renter. 

De som biter tennene sammen, men likevell må gi opp og tar kontakt med legen og systemet, får nok ikke den gode hjelpen da de ikke suttrer nok. 

 

Sjønner folk kommer til å klikke i vinkel av dette innlegget, men jeg mener det, og tror jeg har rett i ganske mange tilfeller.

For klarer du ikke å kjøre bil pga ryggen, så klarer du heller ikke å kjøre ambulanse, der du i tilegg må løfte og bære mye. Da er det nok noe annet enn ryggen som er årsaken til jobb byttet. 

 

Og bare for å si det: Jeg har ikke hatt behov for noe av dette. Jeg jobber 100% stilling. Og når jeg er smålei jobben min, setter jeg meg ned og søker på andre jobber og utfordringer. Har også tatt videreutdanning og ei anna tileggsutdanning i fritiden min, og finansiert det ved hjelp av ekstravakter og studielån. Så jeg er ikke bitter for at jeg ikke har fått disse godene hvis dere tror det. Jeg er bare betenkt. 

 

Men som sagt så er jeg glad dette systemet er til for de som hvirkelig trenger uføretrygd og AAP. Men kravene skulle vært annerledes. 

 

Og om det å bli uføretrygdet. Der skulle kravene vært forferdelig høye. Det er sjelden folk ikke klarer å gjøre en eneste ting. Har du psykiske problemer, er roten til alt vondt å gå hjemme og tvinne tommeltotter.

 

Selv om de ikke passer til å stå i resepsjonen på et hotell, så finnes det mange andre yrker en kan jobbe innen.  Og da er vel jobbekifte en bedre ting enn uføretrygd.

 (Dette var et veldig enkelt eksempel. For enkelt, jeg vet at ting ikke er så enkelt som dette. Jeg satt det på spissen, men mener at en stort sett alltid kan finne en jobb til noen istede for uføretrygd) 

 

Føler jeg kan rabble ned ting og eksempler i det uendelige, men dette får holde.

Som sagt mine meninger er delte. 

 

 

Anonymous poster hash: c0c3a...3b9

[Frøken Ubesluttsom]

Det arves langt mer enn sjukdom. Det er derfor det kalles sosial arv.

 

Uenig.

 

Eller til en viss grad enig, men det gjelder alle, ikke bare uføre.

Og selvsagt ingen regler uten unntak.

[valkyrien]

 

Jeg vet om flere som er uføre av forskjellige grunner og flere som går på AAP.

Og jeg har delte meninger om det.

 

Jeg synes ihvertfall det er for enkelt å bli trygdet i Norge, og at det er for enkelt å få dekt ny utdanning hvis en er lei av jobben sin. Da virker det på meg som det bare er å suttre litt til legen sin om vondter her og der, og du blir sykmeldt og går så over på AAP etter et år. 

 

Jeg kjenner folk som har blitt sykmeldt og fått omskolering med ny utdanning som fra før var kjøreskolelærer, og som ble omskolert til sykepleier. Hun hadde ryggproblemer og hadde hatt 2 operasjoner i ryggen. Kjenner også 2 som ble omskollert pga ryggproblemer til ambulansearbeider. Og da lurer jeg virkelig hvordan dette systemet virker? Disse 2 yrkene er ikke de beste for en sliten/vond rygg. 

Kjenner også ei som ble omskolert pga migrene fra et maseyrke til et annet maseyrke. 

 

Vet også om flere andre eksempler der folk er uføretrygdet, og flere som går på AAP. Noen ganger kan jeg synes dette er et fryktelig dårlig system som på meg virker som at er du litt lei av jobben din, ja da betaler staten deg en ny utdanning hvis du er slu og frekk nok til å suttre deg til det. 

 

Men for oss andre med samvittigheten i behold, må vi bite i det sure eple og ta ny utdanning av egen lomme som egentlig alle skulle gjort hvis en ville hatt ei ny utdanning.

 

På den andre siden så synes jeg det er veldig bra system der folk får hjelp når en trenger å bli uføretrygdet, eller få AAP. 

Men jeg synes det er alt for enkelt å få det for enkelte. Det virker på meg som et godesystem der de som er flinkest til å utnytte goder får det til, og det med renter. 

De som biter tennene sammen, men likevell må gi opp og tar kontakt med legen og systemet, får nok ikke den gode hjelpen da de ikke suttrer nok. 

 

Sjønner folk kommer til å klikke i vinkel av dette innlegget, men jeg mener det, og tror jeg har rett i ganske mange tilfeller.

For klarer du ikke å kjøre bil pga ryggen, så klarer du heller ikke å kjøre ambulanse, der du i tilegg må løfte og bære mye. Da er det nok noe annet enn ryggen som er årsaken til jobb byttet. 

 

Og bare for å si det: Jeg har ikke hatt behov for noe av dette. Jeg jobber 100% stilling. Og når jeg er smålei jobben min, setter jeg meg ned og søker på andre jobber og utfordringer. Har også tatt videreutdanning og ei anna tileggsutdanning i fritiden min, og finansiert det ved hjelp av ekstravakter og studielån. Så jeg er ikke bitter for at jeg ikke har fått disse godene hvis dere tror det. Jeg er bare betenkt. 

 

Men som sagt så er jeg glad dette systemet er til for de som hvirkelig trenger uføretrygd og AAP. Men kravene skulle vært annerledes. 

 

Og om det å bli uføretrygdet. Der skulle kravene vært forferdelig høye. Det er sjelden folk ikke klarer å gjøre en eneste ting. Har du psykiske problemer, er roten til alt vondt å gå hjemme og tvinne tommeltotter.

 

Selv om de ikke passer til å stå i resepsjonen på et hotell, så finnes det mange andre yrker en kan jobbe innen.  Og da er vel jobbekifte en bedre ting enn uføretrygd.

 (Dette var et veldig enkelt eksempel. For enkelt, jeg vet at ting ikke er så enkelt som dette. Jeg satt det på spissen, men mener at en stort sett alltid kan finne en jobb til noen istede for uføretrygd) 

 

Føler jeg kan rabble ned ting og eksempler i det uendelige, men dette får holde.

Som sagt mine meninger er delte. 

 

 

 

Anonymous poster hash: c0c3a...3b9

 

 

Kanskje ta deg et rettskrivingskurs?

[Anonym bruker]

 

Jeg har enda ikke fått uføretrygd .15 ÅR I SYSTEMET.Har vært alvorlig syk.Er litt bedre nå men sliter fortsatt veldig mye.Jeg ser helt frisk ut ,er ung ,men sliter veldig inni meg ,ingen som kan se det på utsiden.En lenger opp her skrev at moren hennes er uføretrygdet. ,og deltok så mye i oppfølging på skolen.,Det er bra.Men hvis mor eller far ikke følger opp så mye så kan det være grunner til det også.Kanskje de har sosial fobi .og ikke driter i barna ,men de klarer ikke.

 

Anonymous poster hash: 35cad...29c

Hvis de lkke klarer det burde ikke få lov til å ha ansvar for barna sine. Da er fosterhjem bedre

 

Anonymous poster hash: 9326a...a1d