Hvorfor ble det slutt mellom deg om parteren din?

[Frøken Ubesluttsom]

Jeg betviler ikke grunnene som står over her, og jeg mener ikke å tråkke noen på tærne, men jeg er litt enig med HI: det er Så mange som går fra hverandre. Man kan jo lure på hvorvidt alle har like gode grunner, eller hva det er som gjør at så mange forhold går dukken. Jeg tar meg i å undre på dette med jevne mellomrom, gjerne når et par jeg kjenner går fra hverandre.

Jeg er også enig med deg og HI.

Føler at mange går fra hverandre litt for lett. At man på en måte ikke skjønner at man ofte må jobbe litt med forholdet for å få det dit man vil. Også tror jeg at det har mye med holdninger og vilje og gjøre, og at mange desverre har en slapp holdning til forhold. Nesten så jeg føler det er litt in å gå fra hverandre etter en stund, uten noen spesiell grunn.

[Anonym bruker]

 

 

Grunnen til at det blei slutt mellom min første kjærste og meg, (den første store altoppslukende forelskelsen) var rett og slett fordi vi etter 7 år og to barn fant ut at vi hadde "vokst" litt fra hverandre. I tillegg skjønte vi at forholdet ikke hadde noen fremtid, fordi vi utenom sex egentlig bare var venner. Spenningen/tiltrekningen mellom oss var kun fysisk/seksuell. Kan ikke basere et forhold kun på sex.

 

Men likevel har vi klart å være gode venner i alle år da.

 

Neste forhold tok slutt fordi jeg av en eller annen grunn aldri følte den samme store altoppslukende følelsen som med første, og at jeg ubevisst sammenlignet han med han første jeg var sammen med. (Tydeligvis ikke kommet over han første da, så mye som jeg trodde). Jeg var jo glad i han, men ikke på riktig måte. Likevel rakk vi å få et barn sammen, og var sammen i ca 3 år.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2142f...221

 

Dette er vel en sånn typisk grunn som eg setter spm.tegn ved?

Gode venner og god sex og så gjør det slutt??

Ingen som går rundt og er forelska resten av livet...

 

Anonymous poster hash: 0fc58...7a6

 

Nei, du sier noe der. Men vi var veldig unge da. Så det var vel også en grunn. Vi blei ikke gode venner før etter det blei slutt da. Før det kommuniserte vi omtrent bare via sex. Og kommunikasjon er en viktig del i et forhold.

 

Anonymous poster hash: 2142f...221

[Anonym bruker]

 

Sommer og sol får de fleste til å kaste klærne, og så begynner flørtingen med andre lettkledde mennesker kanskje? Mer alkohol + mer nakenhet nå i sommer..?

 

Anonymous poster hash: 89cef...bd2

 

Jeg tror ikke "nakenhet" har noe med det å gjøre, derimot tror jeg det betyr mye at man har fri og blir "tvunget" tettere sammen enn i det daglige. Om forholdet allerede er dårlig er det ofte det som får det til å rakne helt.

 

Anonymous poster hash: b4ec6...d49

[Anonym bruker]

 

 

 

Sommer og sol får de fleste til å kaste klærne, og så begynner flørtingen med andre lettkledde mennesker kanskje? Mer alkohol + mer nakenhet nå i sommer..?

 

Anonymous poster hash: 89cef...bd2

 

 

Jeg godtar ikke flørting med andre, med eller uten klær. Verken fra min eller samboers side. Veldig greit sånn, forstår ikke at enkelte mener det er sunt for forholdet at man flørter med gud og hvermann, bare ikke med partneren sin. Har heldigvis en partner som ikke er noen casanova eller flørter, og er fornøyd med det. Vi flørter med hverandre daglig og prøver å konsentrere oss om å ha det bra i forholdet, ikke om å høste oppmerksomhet fra andre hele tiden.

 

Anonymous poster hash: b9951...14e

Javel.

 

Anonymous poster hash: ff9d7...301

[Anonym bruker]

Fant ut at han var muslim, og han begynte å nekte meg å gå med sminke, ha guttevenner, gå ut alene osv. Da jeg ble gravid snakket han om at vi måtte omskjære, noe jeg nektet. Han banket meg så jeg mistet barnet.

Det visste seg å være til det beste, siden jeg da slapp noe kontakt med han.

Min bestevenn siden barndommen viste seg å være mitt livs kjærlighet, han stilte alltid opp for meg <3 En kjekk lyslugg jeg av en eller annen grunn overså i ungdommen

Anonymous poster hash: f41b7...f46

[Frøken Ubesluttsom]

 

 

 

Sommer og sol får de fleste til å kaste klærne, og så begynner flørtingen med andre lettkledde mennesker kanskje? Mer alkohol + mer nakenhet nå i sommer..?

 

Anonymous poster hash: 89cef...bd2

 

Jeg godtar ikke flørting med andre, med eller uten klær. Verken fra min eller samboers side. Veldig greit sånn, forstår ikke at enkelte mener det er sunt for forholdet at man flørter med gud og hvermann, bare ikke med partneren sin. Har heldigvis en partner som ikke er noen casanova eller flørter, og er fornøyd med det. Vi flørter med hverandre daglig og prøver å konsentrere oss om å ha det bra i forholdet, ikke om å høste oppmerksomhet fra andre hele tiden.

 

Anonymous poster hash: b9951...14e

Javel.

 

Anonymous poster hash: ff9d7...301

 

Jeg flørter masse med samboern min jeg i hverdagen.

 

Jeg flørter også med andre. Men ikke bevisst.

Jeg er bare sånn av person, er sprudlende og inpulsiv og  liker å fleipe og er kjapp i replikken, og av mange oppfattes dette som flørting. Men det er fra min side ikke ment som flørting.

 

Derfor flørter jeg visst veldig ofte med andre. Men det plager ikke samboer. Ikke meg sjøl heller, nettopp fordi vi ikke ser på det som flørting. Kanskje er det forskjellige grader av flørting.

 

Noen flørter kanskje bevisst for å oppnå noe mer, altså som et slags forspill, mens noen flørter mer med tanke om at det er bare det det er og det betyr ikke noe. Kanskje for å løse litt på stemningen eller noe.

 

Hva veit vel jeg om folks motivasjon for flørting. Den kan være så mangt.

[Anonym bruker]

Første: startet å bli fysisk når jeg sa imot han, om jeg ikke føyet meg helt og holden etter hans ønsker, så fikk jeg meg en lusing eller tre.. Men, jeg overså det, tenkte jeg var for krevende, det var min feil.. Helt til det klikket for han, han gikk inn for å drepe meg, slengte meg gjennom rommet, kastet flasker og glass på meg, prøvde å tenne på meg, når lighteren ikke funket, så gikk han løs på meg med kniv, havnet på sykehuset i kunstig koma pga hevelser på hjernen..

 

Andre: Jeg startet å mistenke han var utro, fant til sist ut at jo, han var utro.. Men JEG var elskerinnen, og kona hans ventet barn..

 

Heldigvis ikke barn med noen av de, mistet barn i 4 mnd med første, da han prøvde å drepe meg..

 

Har nå en herlig samboer og to barn med han.. Men min fortid har helt klart satt spor på forholdet vårt, vi jobber med det, sammen.

Anonymous poster hash: f24ae...4a6

[Anonym bruker]

 

Første: startet å bli fysisk når jeg sa imot han, om jeg ikke føyet meg helt og holden etter hans ønsker, så fikk jeg meg en lusing eller tre.. Men, jeg overså det, tenkte jeg var for krevende, det var min feil.. Helt til det klikket for han, han gikk inn for å drepe meg, slengte meg gjennom rommet, kastet flasker og glass på meg, prøvde å tenne på meg, når lighteren ikke funket, så gikk han løs på meg med kniv, havnet på sykehuset i kunstig koma pga hevelser på hjernen..

 

Andre: Jeg startet å mistenke han var utro, fant til sist ut at jo, han var utro.. Men JEG var elskerinnen, og kona hans ventet barn..

 

Heldigvis ikke barn med noen av de, mistet barn i 4 mnd med første, da han prøvde å drepe meg..

 

Har nå en herlig samboer og to barn med han.. Men min fortid har helt klart satt spor på forholdet vårt, vi jobber med det, sammen.

 

Anonymous poster hash: f24ae...4a6

 

Huff... virkelig trist lesning.

Så fint at alt har gått bra for deg i ettertid. Grusomme opplevelser... det første er jo så forferdelig at en kan virkelig ikke tenke seg hvordan det har vært for deg. Det andre må vel være litt av et sjokk det også..

 

Lykke til med mannen og barna du har i dag!

 

Anonymous poster hash: 4e1b9...c28

[Anonym bruker]

Med min første samboer ble det slutt fordi jeg rett og slett ville "leve livet". Til mitt forsvar, så kan jeg si at vi ble sammen når jeg var nykonfirmert og var sammen i 7,5 år. Rakk å bygge hus sammen, men barn var aldri noe tema egentlig. Følte at alle andre "levde" å jeg var fast.... så når jeg gjorde det slutt, så levde jeg virkelig livet. Hadde en kjæreste, som gjorde det slutt etter ca 9 mnd. Tror han hadde andre, men følte aldri det skulle bli oss to for alltid. Vi opprettholdt kontakten og var "fucking friends" i 6 mnd. etter bruddet.

 

Etter ett par år i sus og dus, så traff jeg mannen min som jeg nå har vært sammen med i 12 år. Gift i 5. To barn. Han har vært utro, å vi arbeider med forholdet fortsatt, ett år etter....

Anonymous poster hash: 4e1b9...c28