Oppgitt over alkoholsynet mange av dere har...

[Anonym bruker]

Hahaha, husker jeg fikk tyn her inne fordi jeg skrev at jeg gledet meg til å sette meg ut på terassen på sommerkvelden med vin så snart ungen var ute av kroppen min. For det var jo "helt horribelt at jeg kunne sitte og tenke på det, nå som jeg skulle bli mor" (for andre gang...).

 

Og jeg er helt enig med HI! Men det er jo så underholdende med disse rigide hysteriske svarene her inne fra alkoholmotstandere! Hehehe.

Anonymous poster hash: f0050...0cd

[Anonym bruker]

Selv drikker jeg veldig veldig sjeldent. Og aldri med barna tilstede. Men jeg sitter da ikke i sofaen og råtner av den grunn. Har venner på middagsbesøk, gjør ting utenfor husets fire vegger med venner osv. Er rett og slett sosial uten alkohol og trives med det. Mine venner og jeg koser oss veldig uten alkohol, vi har ikke et behov for alkohol for å kose oss eller ha det gøy.

 

Innlegget ditt blir bare for dumt. Du sier du setter ting på spissen, men det har kanskje ikke slått deg at de "hysteriske" bare gjør det samme? For all del kos deg med alkoholen din, du. Men kom ikke å si at du har et bedre liv enn de som ikke drikker alkohol...

Anonymous poster hash: d4071...4a4

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Jeg vokste opp med alenemor, hvor far uteble store deler av året pga yrket sitt,, Hun tok seg gjerne en øl eller noe vin etter vi la oss på kveldene, og etter hvert som vi ble eldre, så tok hun seg et glass eller en ølboks enda om vi satt oppe å så tv på lørdagskveldene, kan ikke si jeg har tatt skade av det, hverken den ene eller andre veien.. Fra jeg var 15 år hadde mor festligheter med oss til stede, venner som satt å drakk, hørte musikk, danset og koste seg i stua, om vi ville være i rommet med de, så fikk vi det, om ikke, så var det rigget til i den andre stua, med tilgang til det meste vi kunne ønske å gjøre, hvor alkohol ikke var tillatt.. Det var da snakk om 1-2 ganger i året..

Om det er skadelig for noen, så forstår jeg den, og det skal respekteres, men jeg merker at jeg pga denne oppveksten, har et normalt forhold til alkohol, har drukket meg "snydens" 4 ganger siden jeg startet med alkohol, resten av tiden har jeg tatt et par dram, og når jeg merker hodet blir litt susete, så går jeg over til vann eller brus, slik min mor lærte meg.. Her blir ikke alkohol introdusert til ungene før de er noen år eldre, til de kan si sin mening om det, så blir det et lite glass eller en øl av og til etter de har lagt seg..

Mener å huske jeg var 8 til 10 år et sted, før mor drakk alkohol i nærheten av oss, om vi sa vi ikke syntes noe om det, så slo hun det ut og fant seg alkoholfritt drikke å kose seg med i stedefor..

[☆☆☆]

Er einig i første avsnitt, men resten av innlegget osar av det same som det blir argumentert mot. Nemlig nedvurdering av alle som ikkje gjer og meinar nøyaktig det same som ein sjølv.

 

For min del er ikkje sosialt samver og alkohol sterkt samanknytt, eg kan godt ha det kjekt utan alkohol. Og eg kan finne på å drikke utan å ha det kjekt også for den del.

 

Eg vil ikkje seie problemet er at nokre folk synes ein skal vere avhaldande frå alkohol i nærleiken av barn, eller at andre finn dette overdrive. Problemet er at mange i begge leirane ser ut til å meine dei sit på fasiten for kva som er rett for andre også og ikkje berre for seg og sine..

[LittLykkelig]

Det var da voldsomt til roping HI! (Mye utropstegn, hehe.) Er enig med deg. Samtidig synes jeg man kan kose seg like mye uten alkohol. Om man ser fanden i enhver ølflaske tror jeg man gjør seg selv og barna en bjørnetjeneste. Selv er jeg vokst opp med voksne som koste seg med vin til maten eller ei øl til potetgullet. Vi la aldri merke til at de ble beruset og har fått et helt avslappet forhold til alkohol selv. Det er hverken et must eller et no-no, bare et alternativ på linje med vann eller brus. Så lenge man drikker med vett og måtehold, som jeg synes man bør gjøre uavhengig av om man har barn, så tar nok ingen skade av det.