Ble dere fysisk straffet som barn?

[Anonym bruker]

Jeg har vel fått en ørefik noen ganger og ble nok tatt hardt i armen. Slik jeg husker det, var det vel fortjent de gangene det skjedde, så jeg har ikke tatt noe skade av det. Har et godt forhold til foreldrene mine i dag. Men bruker ikke fysisk avstraffelse av ungene mine selvfølgelig. 

Anonymous poster hash: d95ca...056

[Anonym bruker]

Sier som hun over her, dette var trist lesning.

Pappa var ingen stor pedagog og kunne gå i harnisk av og til over ting vi ikke helt skjønte grunnen til. Utålmodig og brå, så av og til fikk vi en ørefik uten å ha skjønt at han ikke likte det ene eller det andre. Reglene endra seg liksom litt fra dag til dag, så det var ikke godt å vite heller.

 

Dermed er jeg veldig nøye med å presisere overfor mine egne unger hva som er greit, hva som ikke er det, og forberede dem før jeg eventuelt blir forbanna. Det skal ha vært sagt et tydelig nei, på en grei måte, i alle fall. Pappa kunne fike til oss før vi visste at det aktuelle lovbruddet var et lovbrudd, og han  ble sint ut av det blå.

Anonymous poster hash: edac7...c94

[nagini]

Det er så mye debatt om dette inne på forumet nå om dagen. Selv ble jeg aldri tatt i eller fikk noen form for fysisk straff dersom jeg gjorde noe galt.

Har minner om en svært god og trygg barndom:) det var strenge regler men ingen av oss barna ble noen gang tatt i. Ikke fikk vi husarrest heller.

 

Vi er alle veloppdragne mennesker nå som har "skikket" seg bra. Skjønner ikke at voksne mennesker fysisk kan straffe et barn uansett hvor mye galt d har gjort!

 

Anonymous poster hash: 37096...a1f

Nei, aldri fysisk straffet, aldri fått husarrest, og kan heller ikke huske noen inndragning av goder. Og det funket fint likevel, var ikke noen trassete frekk drittunge, for jeg var jo så glad i foreldrene mine og ville ikke at de skulle bli skuffet. Hadde jo klare regler å forholde meg til uansett.

[SnekkerPelle]

Aldri!

 

Jeg føler inderlig med dere som har opplevd så mye vondt.

[Aldri si aldri]

Jeg fikk ris på bar rumpe, ørefikk, klapp på munn og hender - både av min far og mor. Vet et par anledninger skikkelig juling av min far. En gang da jeg var 15 dro pappa meg ut av sengen etter håret og dundret løs på hode mitt fordi jeg var fyllesyk å ikke klarte gå på jobb, dårlig moral av meg, men enda værre av han.

 

Har et godt forhold til de begge i dag, selv om det ikke alltid har vært sånn. Vet at mamma angrer på måten jeg mange ganger ble straffet på, men har aldri pratet med min far om det. De er langt fra perfekte, men vet de er uendelige glad i meg og gjorde så godt de kunne. Heldigvis vet og kan de fleste mer i dag.

 

Bortsett fra de gangene jeg fikk ordentlig juling, mines jeg at det som svei mest ikke var smerten, men ydmykesen. Og ofte kom staffen uten særlig mye forvarsel, selv om jeg ganske sikkert hadde vært ulydig. En gang riset mamma meg noe innmari fordi jeg hadde vandet avgåre fra dagmammaen og vært borte mange timer. De hadde let og ropet, men til slutt møtte jeg på mine eldre søsken som fikk orjentert med om at det var mange timer siden mamma kom hjem. Dro rett hjem og fikk straffen min. Denne episoden er enda veldig sår fo meg, fordi jeg syntes den var så ufortjent. Ikke kunne jeg klokken og hadde aldri fått beskjed om hvor grensene gikk for hvor jeg langt jeg kunne gå. Mamma var selvsagt kjemperedd, men da kunne hun jo heller tatt meg i armene og vært glad for at jeg var i god behold.

 

Derfor er jeg veldig bestemt og innstillt på at jeg skal være klar på hvor grensene går med mine unger. Ville aldri i livet lagt en hånd på de, men gjør de ugang skal jeg være sikker på at de veg hvor

[Aldri si aldri]

Fortsettels... (ble postet litt for tidlig :-p )

 

Skal jeg være sikker på at de vet hvor grensen går og få advarsel før de blir straffet med timeout eller indragelse av goder, som lørdagsgodt, tv-tid eller lignende. Staffen må selvsagt stå i forhold til det de har gjor.

[4Nøtter]

Aldri. Fikk heller aldri husarrest og kan telle antall ganger foreldrene mine kjeftet på meg på en hånd. Jeg var nok veldig snill

[Aldri si aldri]

Mye skriveleifer ute å går fra meg i dag... ikke like lett å skrive på nettbrett, som pc ;-)

[Anonym bruker]

For et usmakelig svar i en sånn tråd.

Jeg var også veldig snill, men ikke velsignet med snille foreldre.

 

Jeg var en minihusmor fra jeg var ca 5 år, lagde tidlig middag til familien, har ikke en ungdomstid jeg kan huske for jeg hjalp småsøsken med lekser, pakket gymbagen deres og skriftet på senger, vasket tøy og la frem nye klær til neste dag, vekket de og ga de frokost, samt beskyttet og forsvarte dem, så de ikke skulle bli utsatt for overgrep. Jeg prøvde tusen roller for å være "snill", prøvde å være usynlig for å ikke provosere min mor, sa ja til alt, var høflig mot alle, jobbet hardt på skolen og bebreider meg selv hver eneste dag fordi det var meg det var noe feil meg, jeg var ikke bra nok, ikke snill nok. #16.

 

Anonymous poster hash: f58a0...49f

[Aldri si aldri]

For et usmakelig svar i en sånn tråd.

Jeg var også veldig snill, men ikke velsignet med snille foreldre.

Jeg var en minihusmor fra jeg var ca 5 år, lagde tidlig middag til familien, har ikke en ungdomstid jeg kan huske for jeg hjalp småsøsken med lekser, pakket gymbagen deres og skriftet på senger, vasket tøy og la frem nye klær til neste dag, vekket de og ga de frokost, samt beskyttet og forsvarte dem, så de ikke skulle bli utsatt for overgrep. Jeg prøvde tusen roller for å være "snill", prøvde å være usynlig for å ikke provosere min mor, sa ja til alt, var høflig mot alle, jobbet hardt på skolen og bebreider meg selv hver eneste dag fordi det var meg det var noe feil meg, jeg var ikke bra nok, ikke snill nok. #16.Anonymous poster hash: f58a0...49f

Huff, dette er tøft å høre. Hvordan klarer du deg i dag? Jeg kan kjenne hvor lett staffen fra mine foreldre satt spor, men det er ingenting i forhold til det du har opplevd. Jeg tenker også at mange ganger er det den pykiske straffen som er værst. Jeg fikk som sagt fysisk straff av mine foreldre, men vet de er uendelig glad i meg og alt i alt har jeg hatt en fin oppvekst, selv om jeg ikke er enig i deres straffemetoder.

[Anonym bruker]

Jeg har klart meg bra, er gift med en veldig fin mann og har utdannet meg til sosionom. Jobber i barneverntjenesten på ungdomsteam og velger å se på min oppvekst som noe som kan styrke meg i mitt arbeid.

 

Merker noen ganger at jeg er litt rar. Jobber med meg selv for å bli bedre på smalltalk. Synes dette er veldig vanskelig med fremmede, for det henger i at jeg ikke er noe spesielt, og jeg skjønner ikke at andre fremmede ønsker å prate med meg. Tenker hele tiden at de sikkert kjeder seg, og må analysere det jeg har sagt lenge etterpå, for jeg har helt sikkert sagt noe dumt. Tror dette er noe som har med oppveksten å gjøre.

Har heldigvis to gode venninner, noe som jeg er sikker på reddet meg.

 

Tenker at andre har hatt det verre, og min oppvekst ikke er noe spesielt. Sikkert ti år siden jeg har fortalt/ skrevet noe om den.

 

Anonymous poster hash: f58a0...49f

[Anonym bruker]

Fikk klaps på rumpen, zalo på tungen hvis jeg sa noe stygt og måtte en gang gå med bleie (år etter jeg hadde sluttet) som straff for noe jeg hadde gjort..

 

Felles for all straffen er at det kun er den som huskes og ikke hva som gjorde at jeg måtte straffes...

 

Er født sent på 80 tallet, har ett supert forhold til foreldrene mine nå som før :-)

 

Anonymous poster hash: 37aba...e55

[Anonym bruker]

Jeg ble banket opp og slått med belter og ledninger i tillegg til trusler og slikt. Dette skjedde nesten hverdag!

Dette foregikk fra jeg var et lite barn og frem til 16 års alder.

 

Anonymous poster hash: 28ad7...cb6

[Anonym bruker]

Jeg ble banket opp og slått med belter og ledninger i tillegg til trusler og slikt. Dette skjedde nesten hverdag!

Dette foregikk fra jeg var et lite barn og frem til 16 års alder.

 

Anonymous poster hash: 28ad7...cb6

Må legge til at slike ting skjedde for bare små ting som ikke fortjente å snakke om det en gang.

Jeg måte lage middag hverdag, rydde og skifte bleie på mine små brødre som har 1 år mellom dem, de kalte meg mamma fordi de trodde at jeg var moren. Jeg leverte og hentet fra barnehagen nesten hverdag. Fikk dårlige karakterer på skolen og på VGS tvang de meg til å ta opp studielån som jeg enda betaler tilbake. Studielånet mitt har jeg ikke sett en gang. Jeg fikk bare penger til å kjøpe mnd kort for t-banen.

Hva skal eg fortelle dere mer... Det er mye mer enn dette, men er redd for at dere ikke skal tro meg.

 

 

Anonymous poster hash: 28ad7...cb6

[Anonym bruker]

Dette var forferdelig trist lesing. Håper virkelig det er mindre utbredt med vold mot barn i dag. Men tviler. Sender gode tanker til dere alle. Jeg vokste heldigvis opp med foreldre som aldri straffet oss fysisk.

 

Anonymous poster hash: 99d2b...81a

[Anonym bruker]

Skremmende at så mange har opplevde så omfattende vold uten at noen har grepet inn. Hvor var bhg/skole, naboer og familie? Dere må da føle dere sviktet av alle voksne!

 

 

 

Anonymous poster hash: 3bc03...272

[Anonym bruker]

Ris på rumpen er det jo ikke så lett og oppdage for skole eller batnehage ettersom det ikke blir merker.

Her kom barnevernet inn når jeg var 17 og søsteren min var 15.

Men når vi skulle forklare oss for barnevernet så gikk pappa forbi i bakgrunnen å så truende på meg,så jeg turde ikke si sannheten.

Anonymous poster hash: 8ac94...562

[Aldri si aldri]

Da våre foreldre stiftet familie var vell loven ang. fysisk avstraffelse ganske ny, og ikke tatt så alvorlig som i dag. Tror nok gjerne mine foreldre mente det var forskjell på litt ris og en real omgang med juling, selv om det også kunne forekomme. Tror nok heller det var de foreldrene som ikke av og til riset barn sine, som var unntaket enn de som gjorde det. Da jeg var femten og ble satt av hulkene på sommerjobben av min far etter han hadde gitt meg en real omgang juling, betrodde jeg meg til min nestleder, en voksen dame på min fars alder. De virket ikke som om hun syntes det han hadde gjort var noe ille og at straffen sto til "forbrytelsen". Hun innrømte selv at også hennes barn ble fysisk straffet. Var også vitne til at venninner ble klappet til eller tatt i håret da jeg vokste opp, så det var i allefall mer vanlig enn uvanlig der vokste opp.

 

Jeg har hørt om hvilke avstraffelser min morfar brukte på min mor, og er veldig glad for at hun tok avstand fra disse og gikk tross alt et stort skritt i riktig rettning når det kom til hennes oppdragelse av meg og mine søsken. Selv om hun ikke nådde helt i mål.

 

Heldigvis har synet på dette endret seg helt de siste årene og nå håper jeg og tror det er mindre vanlig med fysisk avstraffelse.

[DramaMama]

Har blitt tatt hardt i armen noen ganger, knipset på fingrene, kløpet i kinnet... Husker ikke noe av det som spesielt traumatisk, annet enn at det var vondt der og da. Dette var det moren min som gjorde, og vi har et kjempegodt forhold i dag.

 

Kommer aldri til å røre mine egne unger.

[Anonym bruker]

Jeg fikk ris noen ganger(ikke veldig hardt, med flat hånd og utenpå buksa) før det ble forbudt. Den eneste gangen jeg oppfattet det som "ydmykende" på noen måte var en gang jeg ikke hadde gjort det jeg ble beskylt for, men da var det nok mer det å ikke bli trodd enn det å få ris jeg reagerte på. Husker det ikke som noe traumatisk og har et meget godt forhold til begge foreldrene mine. Jeg fikk aldri husarest tror jeg.

Anonymous poster hash: 99f56...aad