Ble dere fysisk straffet som barn?

[Anonym bruker]

Det er så mye debatt om dette inne på forumet nå om dagen. Selv ble jeg aldri tatt i eller fikk noen form for fysisk straff dersom jeg gjorde noe galt.

Har minner om en svært god og trygg barndom:) det var strenge regler men ingen av oss barna ble noen gang tatt i. Ikke fikk vi husarrest heller.

 

Vi er alle veloppdragne mennesker nå som har "skikket" seg bra. Skjønner ikke at voksne mennesker fysisk kan straffe et barn uansett hvor mye galt d har gjort!

 

Anonymous poster hash: 37096...a1f

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Jeg ble aldri tatt hard i noen gang og har heller aldri straffet barna mine fysisk.

 

Det verste som skjedde meg som satte dype spor var da jeg ble sendt til sengs midt på dagen som straff for å med vilje ha ødelagt formingsoppgaven til ene broren min

[Anonym bruker]

Fikk ris et par ganger, og har blitt satt på plass med fast tak i armen. Jeg bare ler av det når de forteller om det, de var slitne og angrer den dag i dag, herregud, er glad jeg tåler såpass..

 

Anonymous poster hash: b428f...a06

[Anonym bruker]

Jeg fikk ris minst en gang og husker det som svært ydmykende. Hver gang jeg tenker på det så har jeg problemer med å se pappa i øynene etterpå.

 

Anonymous poster hash: c0eb7...145

[Anonym bruker]

Aldri.

Anonymous poster hash: 93dd9...279

[Gjest SHOC]

Ikke som jeg kan huske.

[ღTyrkiskPepperღ]

Aldri

[Bondejenta&lillegutt]

Klaps på rumpen og ett lite nøkk i øret, av mor men d var vel fortjent de gangene det skjedde, (var få ganger) men husarrest gikk d mye i

Far derimot, slengte meg vegg imellom mer enn en gang, d er IKKJE ok..

Sier seg vel på en måte selv at eg har ett kjempe forhold med mor men ett anstrengt ett med far..

[Anonym bruker]

Moren min ble slått av faren min hver dag mens de var sammen. Da hun flyttet var hun så psykisk nedtrukket at det hendte hun la hånd på meg og broren min om vi gjorde noe galt. En gang tok hun skikkelig tak i håret mitt og ristet til, husker det svei noe skikkelig. Hun var også fæl til å knipse. Men det verste hun gjorde var da vi hylskreik av sinne eller trassanfall så tok hun hånda over munnen min for å få meg til å tie (hun var livredd naboene skulle høre, ettersom det var mye bråk og skriking da hun ble banket av faren min). Det hun ikke visste var at hun også holdt fremfor nesen også slik at jeg ikke fikk puste. Da prøvde jeg febrilsk å få bort hånda, men hun presset den bare hardere inntil. 

 

Dette sluttet hun med da hun hadde vært borte fra han noen år, og fikk psyken på rett kjør igjen. Hun er verdens beste mamma, og jeg har aldri nevt eller snakket med henne om de episodene. Jeg vet det er noe hun angrer seg ihjel over, og gjerne sliter med den dag i dag. 

Anonymous poster hash: 3b482...332

[LizbethOsnes]

Aldri. 

[Cat_Woman]

ALDRI. Har svært liten respekt for foreldre som straffer barna sine fysisk. Hva lærer man barna da? At vold er en fin måte å løse konflikter på?

[Anonym bruker]

Jeg og søskene fikk ris om vi gjorde noe galt ja,så har mistet all respekt for han!

Mamma er ikke så mye bedre som aldri stoppet det :S

 

Vi fikk også beskjed når vi kom med ett dårlig resultat på en prøve på skolen at visst vi ikke gjorde det bedre på neste så fikk vi juling

I sinne har også faren vår også sagt at vi visst du gjør det og det,så skal jeg gi deg så kraftig juling at du ikke klarer å stå på beina!

Gjett så livredd vi ble da!

Å tviler ikke ett sekund på at han hadde gjort det!

Anonymous poster hash: 8ac94...562

[Anonym bruker]

Jeg ble knipset på hendene og mye lugget. Fikk også ris, eller ble slått med belte :-( Har ok forhold til foreldrene mine i dag, men jeg kan ikke skjønne at de kunne gjøre slikt med sine barn. Kunne aldri gjort slikt selv. Jeg er forresten født på 70-tallet.

 

Hadde jeg gjort noe galt, eller ødelagt noe ved et uhell var straffen der. Husker jeg en gang kledte på meg alle luene jeg kunne finne fordi jeg ved et uhell knuste ett glass. Herregud. Kjenner jeg ikke fikk så lyst til å vende nesa hjemover for å besøke de nå i ferien..

 

Anonymous poster hash: 0d032...44b

[Anonym bruker]

Fikk noen harde klaps på rumpa ved et par anledninger, og ble nok tatt hardt i armen. Men husker det ikke som traumatisk. Siste gangen jeg fikk ris opplevde jeg det som ydmykende og det var flaut for både meg og faren min!

 

Anonymous poster hash: 6919f...bd0

[Anonym bruker]

Fikk munnen hardhent vasket med såpe av min biologiske far dersom vi sa noe stygt. Vi vokste opp en strengt religiøs familie..... Skulle nesten tro at man da skulle få slippe slik, men slik var det ikke for oss. Vi ble slått med håndflate, børste, belte, til og med dobørsten og plankebiter, dersom vi gjorde noe som var feil i fars øyne, vi visste det ikke alltid selv, at vi hadde gjort noe galt, men skjønte det da vi fikk straffen vår. Noen ganger lot han som han skulle straffe oss, og vi ble selvfølgelig kjempe redde, og hjernen gikk på høygir for vi lette febrilsk etter årsaken til straffen, og da vi hadde rukket å bli så redde at vi blødde neseblod begynte han å le og sa han bare tullet... Så, ja, jeg har vokst opp med fysisk straff.. Helt siden faren min ble tatt og vi fikk vokse opp i normal familie har jeg hatt sterk avsky mot fysisk straff, og er fast bestemt på å ALDRI legge en hånd på mitt barn!!!!!!!! 

Anonymous poster hash: c4b93...b63

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp med en mor som jeg tror var ganske psykisk ustabil.

 

Jeg ble klappet til hvis jeg sa noe upassende

Dratt i ørene

Vasket munnen med såpe til jeg spydde

Fikk mat som straff ( det verste jeg viste, feks en hel tallerken med ertestuing som straff)

Hvis jeg lekte litt for høylytt eller ikke tenkte meg helt om, fikk jeg irettesettelse som ikke samsvare med handlingen, type: du er så slitsom at jeg skulle ønske jeg aldri fikk deg. Hva galt kan jeg ha gjort for å ha fått et barn som deg. På grunn av deg mislykkes jeg. Jeg kommer til å ta mange piller en dag, så mange at jeg dør, og det vil være din skyld.

Og selvfølgelig ris, på bar rompe. Måtte noen ganger plukke risen selv i skogen, med moren min som vokter.

Husarrest

Andre straffer som var urimelig lenge, feks ikke lov til å være sammen venner på 14 dager. Da var jeg 13 år og ble tatt i å se på tv før kl 18 som var regelen i huset.

Hadde faste oppgaver i huset hvor jeg tjente penger på hver oppgave. På fredags kveld skulle pengene betales. Hadde jeg ikke gjort oppgaven godt nok, ble jeg trukket det beløpet jeg skulle fått, og endte alltid med å være i minus, altså skylde min mor penger, selv om jeg brukte lang tid på oppgavene og gjorde meg veldig flid.

 

Men det aller verste var psykisk mishandling. Blikk og kommentarer, eller likegyldighet når jeg faktisk presterte bra på skolen Osv.

 

Har hatt en vanskelig ungdomstid etter min oppvekst. Slitt litt med psyken, skvetter veldig hvis noen gjør brå bevegelser. Tok meg lang tid å finne en god og snill mann som elsker meg, og behandler meg som om jeg fortjener alt i hele verden. Hadde ikke trodd jeg var verdig.

 

Har to barn selv, og kommer aldri til å legge en hand på de. Forteller de hver eneste dag at de er spesielle, verdifulle og elsket.

 

 

Anonymous poster hash: f58a0...49f

[Anonym bruker]

Huff blir så lei meg over at så mange har opplevd å bli straffet både psykisk og fysisk:(

Masse klemmer til dere!

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 37096...a1f

[Anonym bruker]

Fikk klaps på rumpen ved noen få anledninger (flatt hånd, hardt nok til å stikke men ikke veldig vondt), opplevde ikke det som traumatisk men husker at jeg tenkte "oi, nå har jeg gått for langt", hvilket jeg hadde gjort. Kan ikke ha vært mer enn 5 år siste gang, etter det ble det mer inndragelse av goder det gikk i. Husker også jeg likte godt å teste hvor langt jeg kunne gå før foreldrene mine gikk fra konseptene... Min mor holdte meg av og til hardt i armen, jeg tenker ikke en gang på det som vold da alternativet ville vært at jeg stakk av eller gikk amok.

 

Fikk én ørefik en gang som tenåring, da hadde jeg sagt noe fælt til moren min (husker ikke hva det var, bare at det var sårende) og det tydelig at hun handlet i affekt. Det var ydmykende, samtidig som jeg følte dyp skam over det jeg hadde sagt. Vi unnskyldte oss begge etter på.

 

En ting jeg synes man gjerne burde snakke mer om, en psykisk vold. For alle vet at det er ulovlig å slå barn, men det er strengt tatt ikke ulovlig å snakke ned, kjefte eller ydmyke barna sine verbalt. Det setter vel så dype spor etter min mening. Og dette observerer jeg jevnlig rundt meg.

 

Mine foreldre var formelt sett kriminelle siden de klapset meg, men på en annen side var (og er) de kjærlige og åpne foreldre og jeg tvilte aldri på at de elsket meg uansett hvor vanskelig jeg var som barn. De var strenge med meg som liten, men har støttet meg gjennom tykt og tynn. Jeg håper jeg kan gi like god ballast for voksenlivet til mine barn, dog innenfor lovverket, selvsagt.

 

Anonymous poster hash: 44810...4a1

[Anonym bruker]

Ja, ble tatt kvelertak på med jevne mellomrom som barn... Pappa brukte å ta tak rundt halsen min og løfte meg opp slik at jeg ikke fikk puste, gjerne over små bagateller som ikke engang var min feil... Jeg har dype psykiske sår den dag i dag.

Anonymous poster hash: 0966d...ab0

[Anonym bruker]

Slått med flat hånd, fått ris ofte med bjørkekvister, blitt dratt etter ørene ofte (som regel store blødende sår etter at moren min var ferdig med å dra), blitt vasket i munn med såpe... Kan sikkert fortelle mer.

 

Min lillesøster la mor aldri hånd på. Hun bort forklarer det med at jeg var et vanskelig barn og legger all skyld på meg for den volden hun brukte mot meg.

 

Ingen kontakt idag. Hun snakket og skrøt så fælt at jeg hadde så bra respekt for henne, men var livredd ( mange som ikke veit forskjell på respekt og redsel i noen av de andre trådene desverre).

 

88 modell.

 

Anonymous poster hash: 9c86c...86a

[LillaGorilla♥♥]

Aldri. Og det har jeg tenkt å kopiere i min foreldrerolle.

[Major HotLips Houlihan]

Mine foreldre har aldri gjort meg noe vondt og ikke mine søsken heller. Det byr meg så i mot å volde andre mennesker smerte at jeg finner ikke ord for å forklare det engang. Aldri om jeg kunne gjort mine barn noe sånt.

[Gjest]

Fikk klaps på baken minns jeg ... en sjelden gang. Har et veldig bra forhold til foreldrene mine i dag

[Gjest Vicky Pollard]

Huff, trist lesning Kan ikke skjønne at voksne kan være så slemme og onde mot små barn...

 

Selv har jeg vel fått litt ris et par- tre ganger. Da passer jeg på å grine før det egentlig ble så veldig vondt, så det var ikke langvarig pisk. Så fikk jeg en snill på kjeften en gang jeg kalte pappa en "Jævla pikk"... Har ingen varige mén, foreldrene mine er gode, varme og snille. Har selvsagt aldri lagt hånd på egne unger

[Liv & Røre]

Fikk fysisk straff fra begge mine foreldre, samt mye husarrest. Har lagt det bak meg, men har ikke et godt forhold til min far, litt bedre forhold til min mor. Er derfor svært bevisst på å ALDRI bruke fysisk straff eller husarrest på mine barn!