Hvor går grensa til misbruk?

[Anonym bruker]

 

 

Du får ikke disiplinert et barn med vold. Det fører bare til at barnet blir redd for deg, og noen ganger utagerer mer. Den letteste måten å ta et barn ut av en uønsket situasjon på er å løfte barnet opp. Man skal ikke dra barnet med seg. det ser ikke bra ut, og kan umulig være behagelig for barnet. Og man skal ikke under NOEN omstendighet slå, klype, lugge eller bite barnet. Dette er forbudt ved lov, og ikke noe fanatiske dib damer har funnet på.

 

Jeg har sannelig blitt sinna på datteren min i butikken, og ja, jeg har måttet sette fra meg kurven, ta jentungen under armen og gå ut av butikken, men jeg drar henne da ikke med meg. Jeg løfter henne opp. Du lærer jo ikke barna at vold ikke er bra om du utøver det selv..

Men hva når datteren din ikke er liten lenger slik at du kan løfte henne opp? Jeg har en 11 åring på 160 cm og ca 45-50 kg som en sjelden gang kan slå seg helt vrang fortsatt (han har add). Jeg kan ikke akkurat løfte ham opp og bære ham under armen. Så hvordan mener du da at jeg skal få ham med meg bort i fra en situasjon dersom jeg ikke kan ta tak i armen hans og dra ham med meg? For noen ganger må han bort fra situasjonen og hører overhode ikke etter...

 

Anonymous poster hash: 09062...c45

 

 

Om min datter slår seg vrang i butikken som 11 åring (Hun har også ADHD forresten). Så sier jeg til henne enkelt og greit, at nå må hun roe seg, hvis ikke så må vi gå. Om hun ikke roer seg og ikke il være med, så får hun stå der alene til hun har blitt rolig. En 11 åring klarer seg alene noen minutter for å roe seg ned. Jeg går jo ikke fra henne. Jeg går bare vekk fra henne..

 

Hehe... Ok, din er tydeligvis en som ikke har utagering. Det har min. Lykke til å la ham være uten tilsyn midt i en butikk. Det kunne fort blitt svært dyrt.

 

Anonymous poster hash: 09062...c45

[Anonym bruker]

 

 

I hele mitt liv har jeg sett på det å ta et barn i øra/overarm om det ikke hører etter, gi ørefik og ris på rompa som normalt, helt til jeg kom inn her og fikk se alle overhysteriske damene som melder til barnevernet om ALT.

I min oppvekst var det da ikke unormalt å få en ørefik om man var frekk eller svarte stygt, få ris på rompa om man gjorde noe man ikke fikk lov til og ble dratt i øra opp trappa og inn på rommet for romarrest. Hverken for meg eller mine venner. Jeg er 89 modell så der er jo snakk om for ikke så alt for mange år siden.

 

Jeg har aldri gjort dette på mitt barn, annet enn å ta henne i armen for å få henne med meg ved trass, på bilveier osv når ho ikke hører etter. men jeg har da aldri tenkt at det er misbruk, hvordan i alle dager får man ellers med seg en trassig og sutrete unge om man ikke skal kunne ta på dem?

 

Jeg ønsker ikke å værken gi mitt barn ørefik eller noen fysisk avstraffelse, men hvordan kommer man ut av en slik ting når det er normaliteten man vet av?

For meg er det en del av disiplinen, og i mine øyne duller og daller man for mye med barna den dag i dag, de må ha grenser, regler og manerer, hvor skal de få det når skoler, barnehager og foreldre skal forklare alt hele tiden og alt skal gå på barnets premisser..

 

Vet jeg skiftet litt tema der, men for meg hører det litt sammen. alle skal tas hensyn til og ingen sier; Fordi sånn er det!! Lengre... Mange unger i dag har jo iikke respekt for foreldre autoriteter og det er fordi de ikke gir de noe å respektere.¨Jeg syntes det er trist å se at samfunnet vi lever i skal ødlegge normer, regler og respekt pga vi ikke gir dem noe å følge. 

 

Noen som har samme synspunkt som meg?

 

Anonymous poster hash: e2240...c01

 

Unnskyld meg, jeg er 85model og jeg har aldri vært i nærheten av og få ørefik eller blitt dratt noen plass etter ørene, heller ikke fått ris på rompa.

I mine øyne er ikke dette normalt i hele tatt.

Du får heller mere respekt om du setter deg ned med barnet og forklarer at det ikke er lov og hvorfor det ikke er lov.

Jeg er vandt til og miste privilegier, som inne tid, husarrest, og annet.

Jeg har ALDRI blitt tatt tak i..

Det finnes andre måter, som time out og mye annet som straff i stedefor fysisk avstraffelse.

 

Anonymous poster hash: 69b3e...1c9

 

 

 

Jeg har opplevd både ørefik, å bli dratt etter håret bortover gulvet, kalt fitte, drittunge og lignende, født i 83. Nå er jeg vokst opp i et annet land da men likevel. Har nå 3 barn og disiplinerer dem selvfølgelig ikke med vold. Er jurist og kjenner godt til den nye utgaven av barneloven der det er presisert at alle former for fysisk avstraffelse er forbudt. Før så var det ikke så klart for eksempel at knipsing og lette klaps ikke var tillatt, men nå er det nedfelt i lov. Det eneste at jeg synes formuleringen "skremmende eller plagsom oppførsel" som også er forbudt er noe diffust og uheldig. Min eldste sønn synes det er plagsomt at han ikke får lov å spille Call of Duty eller sitte på dataen hele dagen, men det er da ikke forbudt av den grunn Synes de skulle formulert det på annen måte. "Skremmende og utilbørlig plagsom" for eksempel.

 

Anonymous poster hash: 8b7b7...1cb

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Du får ikke disiplinert et barn med vold. Det fører bare til at barnet blir redd for deg, og noen ganger utagerer mer. Den letteste måten å ta et barn ut av en uønsket situasjon på er å løfte barnet opp. Man skal ikke dra barnet med seg. det ser ikke bra ut, og kan umulig være behagelig for barnet. Og man skal ikke under NOEN omstendighet slå, klype, lugge eller bite barnet. Dette er forbudt ved lov, og ikke noe fanatiske dib damer har funnet på.

 

Jeg har sannelig blitt sinna på datteren min i butikken, og ja, jeg har måttet sette fra meg kurven, ta jentungen under armen og gå ut av butikken, men jeg drar henne da ikke med meg. Jeg løfter henne opp. Du lærer jo ikke barna at vold ikke er bra om du utøver det selv..

Men hva når datteren din ikke er liten lenger slik at du kan løfte henne opp? Jeg har en 11 åring på 160 cm og ca 45-50 kg som en sjelden gang kan slå seg helt vrang fortsatt (han har add). Jeg kan ikke akkurat løfte ham opp og bære ham under armen. Så hvordan mener du da at jeg skal få ham med meg bort i fra en situasjon dersom jeg ikke kan ta tak i armen hans og dra ham med meg? For noen ganger må han bort fra situasjonen og hører overhode ikke etter...

 

Anonymous poster hash: 09062...c45

 

 

Om min datter slår seg vrang i butikken som 11 åring (Hun har også ADHD forresten). Så sier jeg til henne enkelt og greit, at nå må hun roe seg, hvis ikke så må vi gå. Om hun ikke roer seg og ikke il være med, så får hun stå der alene til hun har blitt rolig. En 11 åring klarer seg alene noen minutter for å roe seg ned. Jeg går jo ikke fra henne. Jeg går bare vekk fra henne..

 

Skulle likt å se deg gjøre dette inne i en nipsbutikk der barnet slenger seg rundt og river ned ting. Har man hatt et barn med ekstreme raserianfall, skjønner man at det ikke "bare" er å forklare enkelt og greit til dem, og la dem roe seg ned av seg selv.

 

Anonymous poster hash: fd104...4bc

 

 

En 11 åring som river ned masse ting i en nipsbutikk har absolutt ikke fått rett oppdragelse hjemme..

 

Om datteren din virkelig har AD/HD (noe jeg tviler litt på nå), så synes jeg faktisk synd på henne som har en mamma som ikke har skjønt mer av diagnosen hennes enn som så. Du, om noen, burde vite at så svart hvitt er det ikke med barn som har dårlig impulskontroll.

 

Anonymous poster hash: 09062...c45

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Du får ikke disiplinert et barn med vold. Det fører bare til at barnet blir redd for deg, og noen ganger utagerer mer. Den letteste måten å ta et barn ut av en uønsket situasjon på er å løfte barnet opp. Man skal ikke dra barnet med seg. det ser ikke bra ut, og kan umulig være behagelig for barnet. Og man skal ikke under NOEN omstendighet slå, klype, lugge eller bite barnet. Dette er forbudt ved lov, og ikke noe fanatiske dib damer har funnet på.

 

Jeg har sannelig blitt sinna på datteren min i butikken, og ja, jeg har måttet sette fra meg kurven, ta jentungen under armen og gå ut av butikken, men jeg drar henne da ikke med meg. Jeg løfter henne opp. Du lærer jo ikke barna at vold ikke er bra om du utøver det selv..

Men hva når datteren din ikke er liten lenger slik at du kan løfte henne opp? Jeg har en 11 åring på 160 cm og ca 45-50 kg som en sjelden gang kan slå seg helt vrang fortsatt (han har add). Jeg kan ikke akkurat løfte ham opp og bære ham under armen. Så hvordan mener du da at jeg skal få ham med meg bort i fra en situasjon dersom jeg ikke kan ta tak i armen hans og dra ham med meg? For noen ganger må han bort fra situasjonen og hører overhode ikke etter...

 

Anonymous poster hash: 09062...c45

 

 

Om min datter slår seg vrang i butikken som 11 åring (Hun har også ADHD forresten). Så sier jeg til henne enkelt og greit, at nå må hun roe seg, hvis ikke så må vi gå. Om hun ikke roer seg og ikke il være med, så får hun stå der alene til hun har blitt rolig. En 11 åring klarer seg alene noen minutter for å roe seg ned. Jeg går jo ikke fra henne. Jeg går bare vekk fra henne..

 

Skulle likt å se deg gjøre dette inne i en nipsbutikk der barnet slenger seg rundt og river ned ting. Har man hatt et barn med ekstreme raserianfall, skjønner man at det ikke "bare" er å forklare enkelt og greit til dem, og la dem roe seg ned av seg selv.

 

Anonymous poster hash: fd104...4bc

 

 

En 11 åring som river ned masse ting i en nipsbutikk har absolutt ikke fått rett oppdragelse hjemme..

 

 

 

Jepp, for asbergers, sterk grad av ADHD, autisme og lignende kan man bli kvitt ved oppdragelse. Not.

 

Anonymous poster hash: 8b7b7...1cb

[Heklemamma]

 

 

 

 

 

Du får ikke disiplinert et barn med vold. Det fører bare til at barnet blir redd for deg, og noen ganger utagerer mer. Den letteste måten å ta et barn ut av en uønsket situasjon på er å løfte barnet opp. Man skal ikke dra barnet med seg. det ser ikke bra ut, og kan umulig være behagelig for barnet. Og man skal ikke under NOEN omstendighet slå, klype, lugge eller bite barnet. Dette er forbudt ved lov, og ikke noe fanatiske dib damer har funnet på.

 

Jeg har sannelig blitt sinna på datteren min i butikken, og ja, jeg har måttet sette fra meg kurven, ta jentungen under armen og gå ut av butikken, men jeg drar henne da ikke med meg. Jeg løfter henne opp. Du lærer jo ikke barna at vold ikke er bra om du utøver det selv..

Men hva når datteren din ikke er liten lenger slik at du kan løfte henne opp? Jeg har en 11 åring på 160 cm og ca 45-50 kg som en sjelden gang kan slå seg helt vrang fortsatt (han har add). Jeg kan ikke akkurat løfte ham opp og bære ham under armen. Så hvordan mener du da at jeg skal få ham med meg bort i fra en situasjon dersom jeg ikke kan ta tak i armen hans og dra ham med meg? For noen ganger må han bort fra situasjonen og hører overhode ikke etter...

 

Anonymous poster hash: 09062...c45

 

 

Om min datter slår seg vrang i butikken som 11 åring (Hun har også ADHD forresten). Så sier jeg til henne enkelt og greit, at nå må hun roe seg, hvis ikke så må vi gå. Om hun ikke roer seg og ikke il være med, så får hun stå der alene til hun har blitt rolig. En 11 åring klarer seg alene noen minutter for å roe seg ned. Jeg går jo ikke fra henne. Jeg går bare vekk fra henne..

 

Skulle likt å se deg gjøre dette inne i en nipsbutikk der barnet slenger seg rundt og river ned ting. Har man hatt et barn med ekstreme raserianfall, skjønner man at det ikke "bare" er å forklare enkelt og greit til dem, og la dem roe seg ned av seg selv.

 

Anonymous poster hash: fd104...4bc

 

 

En 11 åring som river ned masse ting i en nipsbutikk har absolutt ikke fått rett oppdragelse hjemme..

 

Om datteren din virkelig har AD/HD (noe jeg tviler litt på nå), så synes jeg faktisk synd på henne som har en mamma som ikke har skjønt mer av diagnosen hennes enn som så. Du, om noen, burde vite at så svart hvitt er det ikke med barn som har dårlig impulskontroll.

 

Anonymous poster hash: 09062...c45

 

 

ADHD arter seg forskjellig fra person til person. Og gutter har spesielt dårligere impulskontroll enn det jenter har. Jeg skjønner jo nå utfra det du skriver, at du følte deg veldig truffet av innlegget mitt, og det beklager jeg. Jeg sa bare det jeg mente om vold, både mot barn og andre. Det er bare ikke lov. Jeg reagerer nok litt sterkere på dette siden min tidligere kjætreste, og far til min datter var voldelig mot meg. Men jeg mener fremdeles at en gutt eller jente på 11c år ADHD eller ikke, har vett nok til å vite at man ikke river ned masse ting i en nipsbutikk. Og om din gutt har så dårlig impulskontroll, så burde du kanskje vurdere å dra på shopping uten han.

 

Og jeg vet nok ganske hardt hva ADHD innebærer, er det noen som har lest og lest så er det meg. Jeg er også så heldig at jeg har to spesielpedagoger i familien, som har jobbet tett med oppfølging av barn og ungdom med nettopp ADHD diagnoser.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Du får ikke disiplinert et barn med vold. Det fører bare til at barnet blir redd for deg, og noen ganger utagerer mer. Den letteste måten å ta et barn ut av en uønsket situasjon på er å løfte barnet opp. Man skal ikke dra barnet med seg. det ser ikke bra ut, og kan umulig være behagelig for barnet. Og man skal ikke under NOEN omstendighet slå, klype, lugge eller bite barnet. Dette er forbudt ved lov, og ikke noe fanatiske dib damer har funnet på.

 

Jeg har sannelig blitt sinna på datteren min i butikken, og ja, jeg har måttet sette fra meg kurven, ta jentungen under armen og gå ut av butikken, men jeg drar henne da ikke med meg. Jeg løfter henne opp. Du lærer jo ikke barna at vold ikke er bra om du utøver det selv..

Men hva når datteren din ikke er liten lenger slik at du kan løfte henne opp? Jeg har en 11 åring på 160 cm og ca 45-50 kg som en sjelden gang kan slå seg helt vrang fortsatt (han har add). Jeg kan ikke akkurat løfte ham opp og bære ham under armen. Så hvordan mener du da at jeg skal få ham med meg bort i fra en situasjon dersom jeg ikke kan ta tak i armen hans og dra ham med meg? For noen ganger må han bort fra situasjonen og hører overhode ikke etter...

 

Anonymous poster hash: 09062...c45

 

 

Om min datter slår seg vrang i butikken som 11 åring (Hun har også ADHD forresten). Så sier jeg til henne enkelt og greit, at nå må hun roe seg, hvis ikke så må vi gå. Om hun ikke roer seg og ikke il være med, så får hun stå der alene til hun har blitt rolig. En 11 åring klarer seg alene noen minutter for å roe seg ned. Jeg går jo ikke fra henne. Jeg går bare vekk fra henne..

 

Skulle likt å se deg gjøre dette inne i en nipsbutikk der barnet slenger seg rundt og river ned ting. Har man hatt et barn med ekstreme raserianfall, skjønner man at det ikke "bare" er å forklare enkelt og greit til dem, og la dem roe seg ned av seg selv.

 

Anonymous poster hash: fd104...4bc

 

 

En 11 åring som river ned masse ting i en nipsbutikk har absolutt ikke fått rett oppdragelse hjemme..

 

Om datteren din virkelig har AD/HD (noe jeg tviler litt på nå), så synes jeg faktisk synd på henne som har en mamma som ikke har skjønt mer av diagnosen hennes enn som så. Du, om noen, burde vite at så svart hvitt er det ikke med barn som har dårlig impulskontroll.

 

Anonymous poster hash: 09062...c45

 

 

ADHD arter seg forskjellig fra person til person. Og gutter har spesielt dårligere impulskontroll enn det jenter har. Jeg skjønner jo nå utfra det du skriver, at du følte deg veldig truffet av innlegget mitt, og det beklager jeg. Jeg sa bare det jeg mente om vold, både mot barn og andre. Det er bare ikke lov. Jeg reagerer nok litt sterkere på dette siden min tidligere kjætreste, og far til min datter var voldelig mot meg. Men jeg mener fremdeles at en gutt eller jente på 11c år ADHD eller ikke, har vett nok til å vite at man ikke river ned masse ting i en nipsbutikk. Og om din gutt har så dårlig impulskontroll, så burde du kanskje vurdere å dra på shopping uten han.

 

Og jeg vet nok ganske hardt hva ADHD innebærer, er det noen som har lest og lest så er det meg. Jeg er også så heldig at jeg har to spesielpedagoger i familien, som har jobbet tett med oppfølging av barn og ungdom med nettopp ADHD diagnoser.

 

 

 

Min gode venninne måtte flytte til annen kommune for å få hjelp med sin gutt. Utredning hos ppt, BUP og psykolog, alle former for oppdragelse hjalp ingenting. Hennes gutt var da 9 år og hadde null impulskontroll. Og ikke alle kan dra på shopping uten barn, er  man for eksempel alene om ansvaret så kan man ikke la et barn med seriøs diagnose være hjemme mens man kjøper mat, klær, ting til huset osv.

 

Anonymous poster hash: 8b7b7...1cb

[Heklemamma]

 

 

 

 

 

Du får ikke disiplinert et barn med vold. Det fører bare til at barnet blir redd for deg, og noen ganger utagerer mer. Den letteste måten å ta et barn ut av en uønsket situasjon på er å løfte barnet opp. Man skal ikke dra barnet med seg. det ser ikke bra ut, og kan umulig være behagelig for barnet. Og man skal ikke under NOEN omstendighet slå, klype, lugge eller bite barnet. Dette er forbudt ved lov, og ikke noe fanatiske dib damer har funnet på.

 

Jeg har sannelig blitt sinna på datteren min i butikken, og ja, jeg har måttet sette fra meg kurven, ta jentungen under armen og gå ut av butikken, men jeg drar henne da ikke med meg. Jeg løfter henne opp. Du lærer jo ikke barna at vold ikke er bra om du utøver det selv..

Men hva når datteren din ikke er liten lenger slik at du kan løfte henne opp? Jeg har en 11 åring på 160 cm og ca 45-50 kg som en sjelden gang kan slå seg helt vrang fortsatt (han har add). Jeg kan ikke akkurat løfte ham opp og bære ham under armen. Så hvordan mener du da at jeg skal få ham med meg bort i fra en situasjon dersom jeg ikke kan ta tak i armen hans og dra ham med meg? For noen ganger må han bort fra situasjonen og hører overhode ikke etter...

 

Anonymous poster hash: 09062...c45

 

 

Om min datter slår seg vrang i butikken som 11 åring (Hun har også ADHD forresten). Så sier jeg til henne enkelt og greit, at nå må hun roe seg, hvis ikke så må vi gå. Om hun ikke roer seg og ikke il være med, så får hun stå der alene til hun har blitt rolig. En 11 åring klarer seg alene noen minutter for å roe seg ned. Jeg går jo ikke fra henne. Jeg går bare vekk fra henne..

 

Skulle likt å se deg gjøre dette inne i en nipsbutikk der barnet slenger seg rundt og river ned ting. Har man hatt et barn med ekstreme raserianfall, skjønner man at det ikke "bare" er å forklare enkelt og greit til dem, og la dem roe seg ned av seg selv.

 

Anonymous poster hash: fd104...4bc

 

 

En 11 åring som river ned masse ting i en nipsbutikk har absolutt ikke fått rett oppdragelse hjemme..

 

 

 

Jepp, for asbergers, sterk grad av ADHD, autisme og lignende kan man bli kvitt ved oppdragelse. Not.

 

Anonymous poster hash: 8b7b7...1cb

 

 

Du blir ikke kvitt det, men du kan i aller høyeste grad tone det ned. Barn med disse diagnosene er ikke dumme. Det skremmer meg litt at så mange foreldre later til å tro det. Og dette var snakk om en gutt på 11 år. Ikke på generelt grunnlag.. En 11 åring VET da at man ikke skal rive ned ting i butikken. Uavhengig av diagnose, så VET en 11 åring det.

[LittLykkelig]

Har aldri hatt noe behov for å "dra barnet etter meg", holder han bestemt i hånden. Og ja, om jeg ikke hadde vært 7 mnd på vei med bekkenløsning, så hadde jeg tatt han under armen. Selv om jeg ikke ser at det er så mye bedre. Vi kan sikkert diskutere oss grønne her. Jeg tror vel egentlig at dagens generasjon barn sliter mest fordi foreldrene ikke er konsekvente. Tror ikke diskusjonen vi burde ta er om det er lov å "ta barn i armen" eller ikke. Tror at mange barn ikke opplever noen konsekvenser etter handlingene sine, kanskje med unntak av å bli "snakket ihjel". Jeg skal lære ungene mine at det de gjør får konsekvenser, enten i form av inndratt lørdagsgodteri, null TV/ipad o.l. Vil ikke ha frekke barn som banner læreren opp i ansiktet, nekter å si takk for maten osv. Og om jeg av og til fysisk må markere at ting ikke er greit (ved å sette han på rompa, fjerne fra situasjonen og leie han med meg) så gjør jeg det.

[Heklemamma]

 

 

 

 

 

 

 

Du får ikke disiplinert et barn med vold. Det fører bare til at barnet blir redd for deg, og noen ganger utagerer mer. Den letteste måten å ta et barn ut av en uønsket situasjon på er å løfte barnet opp. Man skal ikke dra barnet med seg. det ser ikke bra ut, og kan umulig være behagelig for barnet. Og man skal ikke under NOEN omstendighet slå, klype, lugge eller bite barnet. Dette er forbudt ved lov, og ikke noe fanatiske dib damer har funnet på.

 

Jeg har sannelig blitt sinna på datteren min i butikken, og ja, jeg har måttet sette fra meg kurven, ta jentungen under armen og gå ut av butikken, men jeg drar henne da ikke med meg. Jeg løfter henne opp. Du lærer jo ikke barna at vold ikke er bra om du utøver det selv..

Men hva når datteren din ikke er liten lenger slik at du kan løfte henne opp? Jeg har en 11 åring på 160 cm og ca 45-50 kg som en sjelden gang kan slå seg helt vrang fortsatt (han har add). Jeg kan ikke akkurat løfte ham opp og bære ham under armen. Så hvordan mener du da at jeg skal få ham med meg bort i fra en situasjon dersom jeg ikke kan ta tak i armen hans og dra ham med meg? For noen ganger må han bort fra situasjonen og hører overhode ikke etter...

 

Anonymous poster hash: 09062...c45

 

 

Om min datter slår seg vrang i butikken som 11 åring (Hun har også ADHD forresten). Så sier jeg til henne enkelt og greit, at nå må hun roe seg, hvis ikke så må vi gå. Om hun ikke roer seg og ikke il være med, så får hun stå der alene til hun har blitt rolig. En 11 åring klarer seg alene noen minutter for å roe seg ned. Jeg går jo ikke fra henne. Jeg går bare vekk fra henne..

 

Skulle likt å se deg gjøre dette inne i en nipsbutikk der barnet slenger seg rundt og river ned ting. Har man hatt et barn med ekstreme raserianfall, skjønner man at det ikke "bare" er å forklare enkelt og greit til dem, og la dem roe seg ned av seg selv.

 

Anonymous poster hash: fd104...4bc

 

 

En 11 åring som river ned masse ting i en nipsbutikk har absolutt ikke fått rett oppdragelse hjemme..

 

Om datteren din virkelig har AD/HD (noe jeg tviler litt på nå), så synes jeg faktisk synd på henne som har en mamma som ikke har skjønt mer av diagnosen hennes enn som så. Du, om noen, burde vite at så svart hvitt er det ikke med barn som har dårlig impulskontroll.

 

Anonymous poster hash: 09062...c45

 

 

ADHD arter seg forskjellig fra person til person. Og gutter har spesielt dårligere impulskontroll enn det jenter har. Jeg skjønner jo nå utfra det du skriver, at du følte deg veldig truffet av innlegget mitt, og det beklager jeg. Jeg sa bare det jeg mente om vold, både mot barn og andre. Det er bare ikke lov. Jeg reagerer nok litt sterkere på dette siden min tidligere kjætreste, og far til min datter var voldelig mot meg. Men jeg mener fremdeles at en gutt eller jente på 11c år ADHD eller ikke, har vett nok til å vite at man ikke river ned masse ting i en nipsbutikk. Og om din gutt har så dårlig impulskontroll, så burde du kanskje vurdere å dra på shopping uten han.

 

Og jeg vet nok ganske hardt hva ADHD innebærer, er det noen som har lest og lest så er det meg. Jeg er også så heldig at jeg har to spesielpedagoger i familien, som har jobbet tett med oppfølging av barn og ungdom med nettopp ADHD diagnoser.

 

 

 

Min gode venninne måtte flytte til annen kommune for å få hjelp med sin gutt. Utredning hos ppt, BUP og psykolog, alle former for oppdragelse hjalp ingenting. Hennes gutt var da 9 år og hadde null impulskontroll. Og ikke alle kan dra på shopping uten barn, er  man for eksempel alene om ansvaret så kan man ikke la et barn med seriøs diagnose være hjemme mens man kjøper mat, klær, ting til huset osv.

 

Anonymous poster hash: 8b7b7...1cb

 

 

Jeg var lenge alene med datteren min.Til hun var nærmere 5 år. Men om jeg så at den eller den handleturen blir vanskelig med barn, så hadde jeg alltids venner i nærheten som kunne stille opp. Foreldre har jeg også, to stykker faktisk.. Og søsken. men, det finnes sånne kurver da, disse som du putter maten oppi. Om 9åringen er vanskelig, så går det faktisk an å putte han/ hun oppi kurven.

 

Jeg lever med et barn med ADHD, det er ikke lett. det er beintøft. Og utrolig slitsomt. Handleturer kan bli et mareritt, og noen ganger umulig. Men, jeg har en følelse av at mange gir opp. Mange bare lar ungen holde på, gjør ikke noe med det. Da blir det ikke bedre da. Man må snakke med ungen, fra tidlig av. Hjelper ikke å starte med oppdragelsen når ungen er 11 år. Den må starte allerede fra dag 1. 

[Anonym bruker]

 

 

Du blir ikke kvitt det, men du kan i aller høyeste grad tone det ned. Barn med disse diagnosene er ikke dumme. Det skremmer meg litt at så mange foreldre later til å tro det. Og dette var snakk om en gutt på 11 år. Ikke på generelt grunnlag.. En 11 åring VET da at man ikke skal rive ned ting i butikken. Uavhengig av diagnose, så VET en 11 åring det.

 

Men herregud da menneske, du viser jo null forståelse for hva dårlig impulskontroll er jo!!! SELVSAGT vet 11-åringen min at det er galt å ødelegge noe. Han er over snittet smart og oppegående, og vi får stadig tilbakemeldinger på hvor utrolig empatisk og vennlig han er, men når han først "klikker" så er det akkurat som en rullegardin går ned for ham. Han gjør ting han aldri ville gjort ellers og har etterpå verdens dårligste samvittighet for det og rakker ned på seg selv med å hevde at han er en dårlig person som gjør slike dumme ting. Denne utadgeringen har blitt kraftig redusert med årene fordi vi har jobbet masse med det. Nå skjer det kanskje noen ganger i året mot nesten daglig da han var liten. Jeg er forøvrig spesialpedagog selv og har jobbet mange år i ungdomsskolen med elever med atferdsvansker, så jeg føler jeg vet godt hva jeg snakker om her.

 

Anonymous poster hash: 09062...c45

[Slalotte]

Jeg skjønner at du er vandt til det men det er ikke sånt jeg kaller oppdragelse.. du snakker om respekt og det får man dersom man behandler andre mennesker uansett alder som likesinnede..

 

Pappa ga meg ørefik, lugga, kløyp etc.. det var fordi han ikke viste hvordan man prater med et barn og var utålmodig..

Selv om jeg er vokst opp sånn så gjør jeg ikke sånt mot mitt barn..

 

Mitt barn har respekt for meg fordi jeg setter meg ned på hans størrelse og prater med han for å få vite hva han føler og tenker..

Et barn respekterer ikke hvis man står så stor man kan bli og kjefter eller drar ungen etter øra..

Husker jeg løpte alt jeg kunne for å nå rommet mitt å låse meg inne før pappa tok meg igjen.. hjerte banket av redsel for hva han kom til å gjøre med meg.. det skal ikke være sånn..

Jeg tror grunnen til at jeg har en så fin gutt som vet hva som er rett og galt er at jeg prater med han om ting og ikke gir han en lusing fordi han ikke hører på..

[Heklemamma]

 

 

 

Du blir ikke kvitt det, men du kan i aller høyeste grad tone det ned. Barn med disse diagnosene er ikke dumme. Det skremmer meg litt at så mange foreldre later til å tro det. Og dette var snakk om en gutt på 11 år. Ikke på generelt grunnlag.. En 11 åring VET da at man ikke skal rive ned ting i butikken. Uavhengig av diagnose, så VET en 11 åring det.

 

Men herregud da menneske, du viser jo null forståelse for hva dårlig impulskontroll er jo!!! SELVSAGT vet 11-åringen min at det er galt å ødelegge noe. Han er over snittet smart og oppegående, og vi får stadig tilbakemeldinger på hvor utrolig empatisk og vennlig han er, men når han først "klikker" så er det akkurat som en rullegardin går ned for ham. Han gjør ting han aldri ville gjort ellers og har etterpå verdens dårligste samvittighet for det og rakker ned på seg selv med å hevde at han er en dårlig person som gjør slike dumme ting. Denne utadgeringen har blitt kraftig redusert med årene fordi vi har jobbet masse med det. Nå skjer det kanskje noen ganger i året mot nesten daglig da han var liten. Jeg er forøvrig spesialpedagog selv og har jobbet mange år i ungdomsskolen med elever med atferdsvansker, så jeg føler jeg vet godt hva jeg snakker om her.

 

Anonymous poster hash: 09062...c45

 

 

Hvorfor diskuterer vi da..?? Nå sier du jo at det nesten ikke skjer, fordet dere har jobbet med det. det var jo det jeg sa. At det kan tones ned ved å jobbe med det.. Les hva jeg skriver da jente..

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Du blir ikke kvitt det, men du kan i aller høyeste grad tone det ned. Barn med disse diagnosene er ikke dumme. Det skremmer meg litt at så mange foreldre later til å tro det. Og dette var snakk om en gutt på 11 år. Ikke på generelt grunnlag.. En 11 åring VET da at man ikke skal rive ned ting i butikken. Uavhengig av diagnose, så VET en 11 åring det.

 

Men herregud da menneske, du viser jo null forståelse for hva dårlig impulskontroll er jo!!! SELVSAGT vet 11-åringen min at det er galt å ødelegge noe. Han er over snittet smart og oppegående, og vi får stadig tilbakemeldinger på hvor utrolig empatisk og vennlig han er, men når han først "klikker" så er det akkurat som en rullegardin går ned for ham. Han gjør ting han aldri ville gjort ellers og har etterpå verdens dårligste samvittighet for det og rakker ned på seg selv med å hevde at han er en dårlig person som gjør slike dumme ting. Denne utadgeringen har blitt kraftig redusert med årene fordi vi har jobbet masse med det. Nå skjer det kanskje noen ganger i året mot nesten daglig da han var liten. Jeg er forøvrig spesialpedagog selv og har jobbet mange år i ungdomsskolen med elever med atferdsvansker, så jeg føler jeg vet godt hva jeg snakker om her.

 

Anonymous poster hash: 09062...c45

 

 

Hvorfor diskuterer vi da..?? Nå sier du jo at det nesten ikke skjer, fordet dere har jobbet med det. det var jo det jeg sa. At det kan tones ned ved å jobbe med det.. Les hva jeg skriver da jente..

 

 

Vi diskuterer fordi du framstiller det som dårlig oppdragelse dersom en 11-åring skulle finn på å ødelegge noe i en butikk. Fordi du mener det aldri skulle være aktuelt å dra en 11-åring med deg fordi de alltid skal kunne snakkes til. Vår 11-åring kan finne på å bli vanskelig slik at vi fysisk må dra ham med oss, ikke ofte, men det kan skje. Og jeg ville tydeliggjøre hvorfor fordi jeg ble provosert av den overlegne holdningen din der du virket så bastant på at fordi du hadde kontroll med din situasjon så burde alle andre også ha det. Verden er ikke svar og hvit, og ser du noen som drar med seg barnet sitt, uansett alder, så behøver det ikke være et utslag av dårlig oppdragelse eller at de ikke jobber mye med ting hjemme. Måten du svarer på får deg til å framstå som ganske arrogant og uempatisk på den måten at du viser lite vilje til å sette deg inn i at andre kan ha det anderledes enn deg. Jeg håper virkelig at neste gang du, og mange andre på denne tråden, ser noen som f.eks fysisk må dra med seg barnet sitt ut av en butikk eller liknende så kan dere heller tenke at dere vet ikke alt og derfor ikke dømmer så lett.

 

Anonymous poster hash: 09062...c45

[Heklemamma]

Så du mener altså at det er greit å bruke vold mot barn som har manglende impulskontroll du da? For det var jo vold mot barn som var hele denne diskusjonen. Og for å være helt ærlig, så er det absolutt ikke arrogant eller uempatisk å ikke utøve vold mot barn...

Endret 5. juli 2013 av Heklemamma

[Anonym bruker]

Så du mener altså at det er greit å bruke vold mot barn som har manglende impulskontroll du da? For det var jo vold mot barn som var hele denne diskusjonen. Og for å være helt ærlig, så er det absolutt ikke arrogant eller uempatisk å ikke utøve vold mot barn...

Jeg mener ikke at det å dra med seg et barn, eller holde det fast, når barnet "klikker" og ikke hører på tilsnakk er vold. Det er du som mener at å dra med seg et barn er vold, ikke jeg. Jeg mener at det er mer riktig gjort ovenfor både barnet og omgivelsene å fjerne det fysisk fra en vanskelig situasjon, om så den fjerningen innebærer å dra barnet med seg, enn å la det bli værende og kanskje bli stirret på av masse folk rundt seg.

 

Jeg er elt i mot vold mot barn. Men vi har tydeligvis en ulik oppfatning av hva vold er.

 

Anonymous poster hash: 09062...c45

[Heklemamma]

 

Så du mener altså at det er greit å bruke vold mot barn som har manglende impulskontroll du da? For det var jo vold mot barn som var hele denne diskusjonen. Og for å være helt ærlig, så er det absolutt ikke arrogant eller uempatisk å ikke utøve vold mot barn...

Jeg mener ikke at det å dra med seg et barn, eller holde det fast, når barnet "klikker" og ikke hører på tilsnakk er vold. Det er du som mener at å dra med seg et barn er vold, ikke jeg. Jeg mener at det er mer riktig gjort ovenfor både barnet og omgivelsene å fjerne det fysisk fra en vanskelig situasjon, om så den fjerningen innebærer å dra barnet med seg, enn å la det bli værende og kanskje bli stirret på av masse folk rundt seg.

 

Jeg er elt i mot vold mot barn. Men vi har tydeligvis en ulik oppfatning av hva vold er.

 

Anonymous poster hash: 09062...c45

 

 

Arrogant og uempatisk.. vel vel.. Det er du som ikke tør å stå frem med nick. Og man er ikke arrogant bare fordet man ikke er enig. Da er i så fall du også arrogant. men det er jo ikke kjernen i diskusjonen her. jeg mener at all form for overdrevent maktbruk er vold. Og det er overdrevent maktbruk å dra barnet med seg, iallfall når barnet er så gammelt som din sønn. 

 

I vårt tilfelle da, sier ikke at det er sånn hos dere (jeg er ikke arrogant), så kan man, om man er oppmerksom, se tidlige tegn til at et utbrudd kommer. Dette er noe jeg som mamma har øvd på i flere år, slik at jeg kan ta både min datter og meg selv utav situasjone før de oppstår. Slik av man slipper den rullegardina, og den dårlige samvittigheten din sønn og min datter får etterpå. Handleturen tar jo selvfølgelig noe lengere tid da, for det blir jo pauser, men det er verdt det. Vi vil jo alle det beste for barna våre, ikke sant?

 

Vi har jo alle manglende impulskontroll fra tid til annen. Noen shopper på impuls, andre kjøper turer på impuls, noen slenger utav seg anonyme kommentarer om andres personlighet på nettet. etc etc. 

 

Jeg vil nok alltid stå på mitt, om at det er bedre (ikke lettere) å straffe med inndratt TV, Ipad, godteri etc, enn med armtrekking. Men, vi er forskjellige. Og godt er det. Du må ikke tro det er noe gøy for meg å inndra lørdagsgodt (nå består det av ting uten sukker, for sukker har enorm innvirking på ADHD hennes) heller, for det er det ikke. Men jeg gjør heller det, enn å dra ungen ut av butikken etter armen.

[Anonym bruker]

 

 

Så du mener altså at det er greit å bruke vold mot barn som har manglende impulskontroll du da? For det var jo vold mot barn som var hele denne diskusjonen. Og for å være helt ærlig, så er det absolutt ikke arrogant eller uempatisk å ikke utøve vold mot barn...

 

Jeg mener ikke at det å dra med seg et barn, eller holde det fast, når barnet "klikker" og ikke hører på tilsnakk er vold. Det er du som mener at å dra med seg et barn er vold, ikke jeg. Jeg mener at det er mer riktig gjort ovenfor både barnet og omgivelsene å fjerne det fysisk fra en vanskelig situasjon, om så den fjerningen innebærer å dra barnet med seg, enn å la det bli værende og kanskje bli stirret på av masse folk rundt seg.

 

Jeg er elt i mot vold mot barn. Men vi har tydeligvis en ulik oppfatning av hva vold er.

Anonymous poster hash: 09062...c45

 

Arrogant og uempatisk.. vel vel.. Det er du som ikke tør å stå frem med nick. Og man er ikke arrogant bare fordet man ikke er enig. Da er i så fall du også arrogant. men det er jo ikke kjernen i diskusjonen her. jeg mener at all form for overdrevent maktbruk er vold. Og det er overdrevent maktbruk å dra barnet med seg, iallfall når barnet er så gammelt som din sønn. 

 

I vårt tilfelle da, sier ikke at det er sånn hos dere (jeg er ikke arrogant), så kan man, om man er oppmerksom, se tidlige tegn til at et utbrudd kommer. Dette er noe jeg som mamma har øvd på i flere år, slik at jeg kan ta både min datter og meg selv utav situasjone før de oppstår. Slik av man slipper den rullegardina, og den dårlige samvittigheten din sønn og min datter får etterpå. Handleturen tar jo selvfølgelig noe lengere tid da, for det blir jo pauser, men det er verdt det. Vi vil jo alle det beste for barna våre, ikke sant?

 

Vi har jo alle manglende impulskontroll fra tid til annen. Noen shopper på impuls, andre kjøper turer på impuls, noen slenger utav seg anonyme kommentarer om andres personlighet på nettet. etc etc. 

 

Jeg vil nok alltid stå på mitt, om at det er bedre (ikke lettere) å straffe med inndratt TV, Ipad, godteri etc, enn med armtrekking. Men, vi er forskjellige. Og godt er det. Du må ikke tro det er noe gøy for meg å inndra lørdagsgodt (nå består det av ting uten sukker, for sukker har enorm innvirking på ADHD hennes) heller, for det er det ikke. Men jeg gjør heller det, enn å dra ungen ut av butikken etter armen.

Nok en gang har du ikke forstått alle aspekter med diagnosen. Når sønnen min "klikker" er han ikke tilsnakkende i det hele tatt. Jeg får ikke kontakt med ham, han går rett og slett helt i svart. Det er egentlig ganske skremmende, både for ham og meg. Det å true med ting (noe jeg ikke er noen fan av) ville uansett ikke hatt noen virkning fordi han ikke hører. Det eneste jeg kan gjøre er å fysisk fjerne ham fra situasjonen og til et sted han kan roe seg ned selv. Og selvfølgelig ser jeg for det meste på forhånd når han begynner å få det vanskelig, men ikke alltid.

 

Jeg signerer anonymt for å skjerme sønnen min da jeg vet at foreldrene til noen av vennene hans er her og kjenner nicket mitt.

 

Anonymous poster hash: 09062...c45

[Heklemamma]

 

 

 

Så du mener altså at det er greit å bruke vold mot barn som har manglende impulskontroll du da? For det var jo vold mot barn som var hele denne diskusjonen. Og for å være helt ærlig, så er det absolutt ikke arrogant eller uempatisk å ikke utøve vold mot barn...

Jeg mener ikke at det å dra med seg et barn, eller holde det fast, når barnet "klikker" og ikke hører på tilsnakk er vold. Det er du som mener at å dra med seg et barn er vold, ikke jeg. Jeg mener at det er mer riktig gjort ovenfor både barnet og omgivelsene å fjerne det fysisk fra en vanskelig situasjon, om så den fjerningen innebærer å dra barnet med seg, enn å la det bli værende og kanskje bli stirret på av masse folk rundt seg.

 

Jeg er elt i mot vold mot barn. Men vi har tydeligvis en ulik oppfatning av hva vold er.

Anonymous poster hash: 09062...c45

 

Arrogant og uempatisk.. vel vel.. Det er du som ikke tør å stå frem med nick. Og man er ikke arrogant bare fordet man ikke er enig. Da er i så fall du også arrogant. men det er jo ikke kjernen i diskusjonen her. jeg mener at all form for overdrevent maktbruk er vold. Og det er overdrevent maktbruk å dra barnet med seg, iallfall når barnet er så gammelt som din sønn. 

 

I vårt tilfelle da, sier ikke at det er sånn hos dere (jeg er ikke arrogant), så kan man, om man er oppmerksom, se tidlige tegn til at et utbrudd kommer. Dette er noe jeg som mamma har øvd på i flere år, slik at jeg kan ta både min datter og meg selv utav situasjone før de oppstår. Slik av man slipper den rullegardina, og den dårlige samvittigheten din sønn og min datter får etterpå. Handleturen tar jo selvfølgelig noe lengere tid da, for det blir jo pauser, men det er verdt det. Vi vil jo alle det beste for barna våre, ikke sant?

 

Vi har jo alle manglende impulskontroll fra tid til annen. Noen shopper på impuls, andre kjøper turer på impuls, noen slenger utav seg anonyme kommentarer om andres personlighet på nettet. etc etc. 

 

Jeg vil nok alltid stå på mitt, om at det er bedre (ikke lettere) å straffe med inndratt TV, Ipad, godteri etc, enn med armtrekking. Men, vi er forskjellige. Og godt er det. Du må ikke tro det er noe gøy for meg å inndra lørdagsgodt (nå består det av ting uten sukker, for sukker har enorm innvirking på ADHD hennes) heller, for det er det ikke. Men jeg gjør heller det, enn å dra ungen ut av butikken etter armen.

Nok en gang har du ikke forstått alle aspekter med diagnosen. Når sønnen min "klikker" er han ikke tilsnakkende i det hele tatt. Jeg får ikke kontakt med ham, han går rett og slett helt i svart. Det er egentlig ganske skremmende, både for ham og meg. Det å true med ting (noe jeg ikke er noen fan av) ville uansett ikke hatt noen virkning fordi han ikke hører. Det eneste jeg kan gjøre er å fysisk fjerne ham fra situasjonen og til et sted han kan roe seg ned selv. Og selvfølgelig ser jeg for det meste på forhånd når han begynner å få det vanskelig, men ikke alltid.

 

Jeg signerer anonymt for å skjerme sønnen min da jeg vet at foreldrene til noen av vennene hans er her og kjenner nicket mitt.

 

Anonymous poster hash: 09062...c45

 

 

Men samtidig, er det mye lettere å gå til personlig angrep på meg når du gjemmer deg bak anonym.. Ikke sant..

 

Jeg har aldri gått personlig til angrep på deg. Jeg har ikke sagt at DU gir sønnen din dårlig oppdragelse. Jeg sa på generelt grunnlag at en 11 åring skjønner diverse ting, og om han/hun ikke skjønner det så er det også foreldrenes skyld. Det er bare fakta. Det du derimot gjorde var å gå løs på meg. Si at du syns synd på datteren min, som hadde en så uvitende mamma. Sa at jeg var arrogant og uempatisk etc.. Sånne utsagn bygger ikke oppunder en god debatant, ei heller en god debatt. Og ja.. Det sårer. Men det var vel det du var ute etter..

 

Og om sønnen din er så vill som du sier, så tror jeg nok foreldrene til vennene hans vet det allerede..

 

Desverre..

[elvane]

Jeg ble både fysisk og psykisk misbrukt av mine foreldre som barn og vil absolutt ikke si at en klaps eller en ørefik kommer i nærheten av barnemishandlig. Jeg ble slått i ansiktet, slått med knytteneve, ristet i luften, kastet i veggen osv. Det er barnemishandling!!

 

Klaps/ørefik er ikke en metode jeg velger selv, men om jeg hadde sett en annen mor eller far gi en liten klaps på baken til sitt eget barn pga elendig oppførsel rynker jeg ikke på panna av det. Folk er alt for hysteriske, noe som kanskje forklarer den store mengden uoppdragne barn i Norgei dag...

[nagini]

Jeg ble både fysisk og psykisk misbrukt av mine foreldre som barn og vil absolutt ikke si at en klaps eller en ørefik kommer i nærheten av barnemishandlig. Jeg ble slått i ansiktet, slått med knytteneve, ristet i luften, kastet i veggen osv. Det er barnemishandling!!

 

Klaps/ørefik er ikke en metode jeg velger selv, men om jeg hadde sett en annen mor eller far gi en liten klaps på baken til sitt eget barn pga elendig oppførsel rynker jeg ikke på panna av det. Folk er alt for hysteriske, noe som kanskje forklarer den store mengden uoppdragne barn i Norgei dag...

 

Den holdninger viser for meg hvor skadet du faktsk har blitt av barndommen din... At det finnes verre betyr ikke at det er greit. Eller skal en annen si at det du ble utsatt for er ikke barnemishandling, fordi de ble brent med sigaretter, voldtatt, fikk trukket ut neglene sine etc? Ærlig talt.

[Anonym bruker]

Jeg har vokst opp med fysisk og psykisk mishandling som en del av "barneoppdragelse". Jeg var klar over at vi hadde det mye strengere hjemme enn de fleste jeg visste om. Jeg var redd faren min langt opp i tenårene.

 

Både jeg og mine søsken har klart oss bra, vi har også opplevd kjærlighet og samhold. Jeg elsker mine foreldre, men synes synd på dem mtp videreføring av egne opplevelser fra sin barndom. Som et svakere ekko av hva som skjedde med dem.

 

Jeg vil nok alltid ha en liten kime av frykt i meg for å bli som dem i en presset situasjon.

Men 99,9 % av tiden gir det meg en lettet og lykkelig følelse å tenke på at dette skal mine barn få slippe.

Jeg er sterk og fylt av kjærlighet, jeg er tydelig og setter grenser uten overgrep.

Det stopper med meg!

 

Anonymous poster hash: 08629...d37

[Anonym bruker]

http://www.youtube.com/watch?v=CQXg-ng_osM&noredirect=1

 

Anonymous poster hash: 0402d...afe