Hvor går grensa til misbruk?

[Anonym bruker]

I hele mitt liv har jeg sett på det å ta et barn i øra/overarm om det ikke hører etter, gi ørefik og ris på rompa som normalt, helt til jeg kom inn her og fikk se alle overhysteriske damene som melder til barnevernet om ALT.

I min oppvekst var det da ikke unormalt å få en ørefik om man var frekk eller svarte stygt, få ris på rompa om man gjorde noe man ikke fikk lov til og ble dratt i øra opp trappa og inn på rommet for romarrest. Hverken for meg eller mine venner. Jeg er 89 modell så der er jo snakk om for ikke så alt for mange år siden.

 

Jeg har aldri gjort dette på mitt barn, annet enn å ta henne i armen for å få henne med meg ved trass, på bilveier osv når ho ikke hører etter. men jeg har da aldri tenkt at det er misbruk, hvordan i alle dager får man ellers med seg en trassig og sutrete unge om man ikke skal kunne ta på dem?

 

Jeg ønsker ikke å værken gi mitt barn ørefik eller noen fysisk avstraffelse, men hvordan kommer man ut av en slik ting når det er normaliteten man vet av?

For meg er det en del av disiplinen, og i mine øyne duller og daller man for mye med barna den dag i dag, de må ha grenser, regler og manerer, hvor skal de få det når skoler, barnehager og foreldre skal forklare alt hele tiden og alt skal gå på barnets premisser..

 

Vet jeg skiftet litt tema der, men for meg hører det litt sammen. alle skal tas hensyn til og ingen sier; Fordi sånn er det!! Lengre... Mange unger i dag har jo iikke respekt for foreldre autoriteter og det er fordi de ikke gir de noe å respektere.¨Jeg syntes det er trist å se at samfunnet vi lever i skal ødlegge normer, regler og respekt pga vi ikke gir dem noe å følge. 

 

Noen som har samme synspunkt som meg?

Anonymous poster hash: e2240...c01

[Snuppa09]

Nei langt i fra... Du trenger virkelig profesjonell veiledning!

[Gjest Julia1984]

Så du mener nøkkelen til respekt er å utøve vold mot barnet?

 

Rise, ørefik.....?

[Anonym bruker]

Du høres jo ut som du lever i en annen tid! Blir litt forskrekket at du har slike holdninger.

 

Enda bra at du ikke har gitt barna dine slike avstraffelser, da hadde i allefall jeg snakket noen alvorsord med deg!!

 

Kom deg på foreldrekurs ift oppdragelse og hvilke andre metoder som kan brukes. Du vil nok finne ut at du er ganske alene med å ha slike holdninger i 2013.

 

Anonymous poster hash: d660e...9d6

[Anonym bruker]

Det er mange måter å disipilnere ungene sine på, som ikke innebærer fysisk avstaffelse. Jeg kan skjønne hva du vil fram til, og er enig i at mange foreldre duller og styrer mye med ungene sine. Men det er ikke bare svart og hvitt, som er de to motsetningene som du nevner. Konsekvenser er vel tingen som er nøkkelordet her. Men fysiske konsekvenser er ikke veien å gå!

Det er ikke lov å legge hånd på ungen sin på noe som helst måte, og man kan risikere fengselstraff. 

Anonymous poster hash: e9ddc...5bc

[Gjest sussie77]

Du har vel fått med deg at sånt er faktisk ikke lov ? Og at vi lever i en annen tid. Mye har heldigvis skjedd siden 89. Er overasket at du faktisk ikke har fått det med deg.

[Tigerpote]

Jeg er født i 78 og hadde heldigvis ikke en slik hverdag. Det var ikke tillatt den gang og iallefall ikke så sent som i 89. Du må være særs lite oppdatert!

[nagini]

Jeg er født i 80, og ingen i vår omgangskrets ble behandlet sånn. Tror absolutt ikke det var normen i 89 og utover heller. Lurer på hvor i all verden du vokste opp?

 

Man kan fint være streng og ha grenser uten å være voldelig. Ja, mange barn er bortskjemte, men løsningen er ikke å ty til vold.

[skinnfilla]

Jeg er født 1980 og har aldri blitt fysisk avstraffet.

Men flere av mine nabobarn ble det. De fikk ris ved flere anledninger.

Husker bare jeg ble redd og løp hjem. Var ikke vant til at voksne var sint eller slo.

 

Vokste opp stille og rolig med to brødre og mamma og pappa.

[Anonym bruker]

 

I hele mitt liv har jeg sett på det å ta et barn i øra/overarm om det ikke hører etter, gi ørefik og ris på rompa som normalt, helt til jeg kom inn her og fikk se alle overhysteriske damene som melder til barnevernet om ALT.

I min oppvekst var det da ikke unormalt å få en ørefik om man var frekk eller svarte stygt, få ris på rompa om man gjorde noe man ikke fikk lov til og ble dratt i øra opp trappa og inn på rommet for romarrest. Hverken for meg eller mine venner. Jeg er 89 modell så der er jo snakk om for ikke så alt for mange år siden.

 

Jeg har aldri gjort dette på mitt barn, annet enn å ta henne i armen for å få henne med meg ved trass, på bilveier osv når ho ikke hører etter. men jeg har da aldri tenkt at det er misbruk, hvordan i alle dager får man ellers med seg en trassig og sutrete unge om man ikke skal kunne ta på dem?

 

Jeg ønsker ikke å værken gi mitt barn ørefik eller noen fysisk avstraffelse, men hvordan kommer man ut av en slik ting når det er normaliteten man vet av?

For meg er det en del av disiplinen, og i mine øyne duller og daller man for mye med barna den dag i dag, de må ha grenser, regler og manerer, hvor skal de få det når skoler, barnehager og foreldre skal forklare alt hele tiden og alt skal gå på barnets premisser..

 

Vet jeg skiftet litt tema der, men for meg hører det litt sammen. alle skal tas hensyn til og ingen sier; Fordi sånn er det!! Lengre... Mange unger i dag har jo iikke respekt for foreldre autoriteter og det er fordi de ikke gir de noe å respektere.¨Jeg syntes det er trist å se at samfunnet vi lever i skal ødlegge normer, regler og respekt pga vi ikke gir dem noe å følge. 

 

Noen som har samme synspunkt som meg?

 

Anonymous poster hash: e2240...c01

 

Unnskyld meg, jeg er 85model og jeg har aldri vært i nærheten av og få ørefik eller blitt dratt noen plass etter ørene, heller ikke fått ris på rompa.

I mine øyne er ikke dette normalt i hele tatt.

Du får heller mere respekt om du setter deg ned med barnet og forklarer at det ikke er lov og hvorfor det ikke er lov.

Jeg er vandt til og miste privilegier, som inne tid, husarrest, og annet.

Jeg har ALDRI blitt tatt tak i..

Det finnes andre måter, som time out og mye annet som straff i stedefor fysisk avstraffelse.

 

Anonymous poster hash: 69b3e...1c9

[PintSizedDictator]

Er født i 82 og vokste opp med fysisk og psykisk mishandling. Nekter å kalle det straff for slikt noe vil aldri være en ok reaksjon på det gale et barn gjør. Hos. Meg var det særs ille. Nettopp fordi jeg har kjent på den frykten og smerten, kan jeg med hånden på hjertet si at jeg aldri har slått mine barn. Det burde være en selvfølge for alle og da spesielt om du opplevde det selv som liten. Det ble folk av meg og ja, men ikke takket være pappa.

[Anonym bruker]

Verken jeg eller noen av mine venner fikk noen form for fysisk straff, og jeg er født i 83! Det går fint an å få veloppdragne barn uten ørefiker, ris og sånne ting! Kanskje du burde ha fått deg litt veiledning..

 

Anonymous poster hash: 41c2d...0ed

[Anonym bruker]

Jeg er født i 83 og slikt var ikke vanlig da jeg var ung.

Vel, hva mener du at du lærer barn ved å gi ørefik og ris da?

Så utrolig kvalm holdning du har HI!! En voksen er voksen, ett barn er ett barn, og man er selvfølgelig ALDRI fysisk mot ett barn. Da mener du vel at det også er greit at barnet er voldelig mot andre barn og voksne?

 

Anonymous poster hash: e535f...6af

[Anonym bruker]

Jeg er også født i 87 og det var vanlig "straff" hjemme hos oss også. Jeg klarer derimot ikke å se hva som er riktig ved det eller hva ett barn lærer. Det er noe jeg mislikte så sterkt som liten og som jeg er veldig bestemt på at jeg aldri skal gjøre mot mine barn. Jeg syns det er veldig bra at det er blitt forbudt med lov!

 

Anonymous poster hash: 3cc30...f9f

[Anonym bruker]

Jeg er født i -69.

 

Fikk én klaps på baken av min far én gang. Jeg hadde forsøkt å skremme ham, han skvatt og slo hodet veldig hardt i noe. Hans reaksjon var å klapse meg ordentlig på baken. Hendte aldri før eller etter, og skjedde nok fordi han fikk så vondt (fikk svær kul og blåmerke i hodet). Jeg var maks syv år, men husker fremdeles hvor nedverdigende den følelsen av det klapset var!

 

Min mor fiket til meg en gang som 12-14-åring. Hun gjorde det en gang til noen dager eller uker etterpå. Da fiket jeg henne tilbake umiddelbart og sa at hun ALDRI skulle legge hånd på meg igjen. Min mor har alltid hatt en god del psykiske problemer og har flere diagnoser. Hun gjorde det aldri igjen etter det.

 

Ellers ble jeg aldri lagt hånd på av mine foreldre!

 

HI - hvis du er oppvokst med at klaps, ris og ørefiker er "normalt" så er det din oppvekst det er noe feil med, ikke dagens holdninger. Ikke minst at det var "vanlig" blant venner av deg også å oppleve det samme, sier at ditt oppvekstmiljø kanskje ikke ga deg de beste forbilder.

 

Det er bra at du ikke har videreført det til dine egne barn!

Hvis eneste måte å stoppe et barn fra å løpe ut i veien er å ta det hardt i armen, så er det selvfølgelig nødvendig. Men det er stor forskjell på det og hardhendte tak i armen pga mindre trass.

Som andre her sa så er det andre måter å avlede eller få barnet med seg på.

 

Vil også minne deg på at plutselige trekk i barns armer når de holder armen opp i leie-stilling lett kan påføre barnet en skulderluksasjon, dvs at barnet får skulderleddet ut av ledd. Dette er svært smertefullt, krever legebehandling, det er unødvendig og det kan i verste fall påføre barnet livsvarige skulderproblemer!

 

Det jeg er enig med deg i er at det virker som om mange barn i dag ikke har god nok oppdragelse hjemmefra, at de ikke får nok grensesetting, lærer nok respekt og empati for andre osv. Men man kan fint sette grenser og være konsekvent uten å ty til fysiske reaksjoner!

 

Uansett så er det alltid vi som voksne som har ansvar for å være bevisst våre egne handlinger og oppføre oss som voksne og foreldre.

Anonymous poster hash: 5abca...373

[Todii]

Jeg er også 89-modell, men hverken meg eller mine venner ble slått eller fikk ris da vi var små...

[Anonym bruker]

Jeg er 88 modell og er oppvokst med en hverdag som deg Hi. Det rare er at ingen andre av mine venner eller andre barn i slekta ble ikke behandlet sånn. Så normalt er det ikke og er vold mot barn.

 

Du gjør da ikke dette mot voksne mennesker. Så hvorfor barn?

 

Du snakker om respekt for voksne gjennom fysisk avstraffelse. Jeg er redd min mor den dag idag. Skvetter til så fort hun hever stemmer. Da jeg var liten var jeg livredd henne. Hadde ikke noe med respekt å gjøre.

 

Du har et forvrengt syns på hva respekt er og håper virkelig ikke barnet ditt får oppleve en sånn mor!

 

Anonymous poster hash: 38741...bb3

[LittLykkelig]

Synes dere feiltolker HI litt her jeg. Jeg leser ikke at hun synes det er okei med ris og ørefiker, men at hun spør hvordan man skal løse vanskelige situasjoner hvis man ikke kan ta ungen i armen en gang. Jeg har selv et barn midt i trassalder og er nærmest avhengig av å ta han i armen flere ganger daglig! Ikke hardt vel og merke, men må ofte leie han med meg for å få han til å komme når han setter seg på bakbeina. Er for så vidt også enig i at mange barn nå til dags ikke har respekt for voksne i det hele tatt. Ikke at man skal gjøre noe som er smertefullt eller hardhendt, men det er nødvendig å fjerne barnet fysisk fra en situasjon i enkelte tilfeller. Jeg tolker HI som et uskyldig spørsmål om hvor grensa går, ikke et propagandainnlegg for vold mot barn?

[Anonym bruker]

Synes dere feiltolker HI litt her jeg. Jeg leser ikke at hun synes det er okei med ris og ørefiker, men at hun spør hvordan man skal løse vanskelige situasjoner hvis man ikke kan ta ungen i armen en gang. Jeg har selv et barn midt i trassalder og er nærmest avhengig av å ta han i armen flere ganger daglig! Ikke hardt vel og merke, men må ofte leie han med meg for å få han til å komme når han setter seg på bakbeina. Er for så vidt også enig i at mange barn nå til dags ikke har respekt for voksne i det hele tatt. Ikke at man skal gjøre noe som er smertefullt eller hardhendt, men det er nødvendig å fjerne barnet fysisk fra en situasjon i enkelte tilfeller. Jeg tolker HI som et uskyldig spørsmål om hvor grensa går, ikke et propagandainnlegg for vold mot barn?

helt enig,sånn tolket jeg også HIs innlegg...

 

Anonymous poster hash: 8fe76...975

[Heklemamma]

Du får ikke disiplinert et barn med vold. Det fører bare til at barnet blir redd for deg, og noen ganger utagerer mer. Den letteste måten å ta et barn ut av en uønsket situasjon på er å løfte barnet opp. Man skal ikke dra barnet med seg. det ser ikke bra ut, og kan umulig være behagelig for barnet. Og man skal ikke under NOEN omstendighet slå, klype, lugge eller bite barnet. Dette er forbudt ved lov, og ikke noe fanatiske dib damer har funnet på.

 

Jeg har sannelig blitt sinna på datteren min i butikken, og ja, jeg har måttet sette fra meg kurven, ta jentungen under armen og gå ut av butikken, men jeg drar henne da ikke med meg. Jeg løfter henne opp. Du lærer jo ikke barna at vold ikke er bra om du utøver det selv..

[Sølvpanter]

Det er bare et par år siden det ble forbudt ved Norsk lov å fysisk avstraffe barna sine. Dvs at ris, ørefik, knipse fingre osv er fobrudt ved lov i Norge. Det er altså ikke vi som er hysteriske, men vi følger loven (og det jeg i tillegg mener er normal og fornuftig barneoppdragelse), når vi velger å avstå fra fysiske avstraffelser og reagerer sterkt på dem som utfører dette.

[Anonym bruker]

Du får ikke disiplinert et barn med vold. Det fører bare til at barnet blir redd for deg, og noen ganger utagerer mer. Den letteste måten å ta et barn ut av en uønsket situasjon på er å løfte barnet opp. Man skal ikke dra barnet med seg. det ser ikke bra ut, og kan umulig være behagelig for barnet. Og man skal ikke under NOEN omstendighet slå, klype, lugge eller bite barnet. Dette er forbudt ved lov, og ikke noe fanatiske dib damer har funnet på.

 

Jeg har sannelig blitt sinna på datteren min i butikken, og ja, jeg har måttet sette fra meg kurven, ta jentungen under armen og gå ut av butikken, men jeg drar henne da ikke med meg. Jeg løfter henne opp. Du lærer jo ikke barna at vold ikke er bra om du utøver det selv..

Men hva når datteren din ikke er liten lenger slik at du kan løfte henne opp? Jeg har en 11 åring på 160 cm og ca 45-50 kg som en sjelden gang kan slå seg helt vrang fortsatt (han har add). Jeg kan ikke akkurat løfte ham opp og bære ham under armen. Så hvordan mener du da at jeg skal få ham med meg bort i fra en situasjon dersom jeg ikke kan ta tak i armen hans og dra ham med meg? For noen ganger må han bort fra situasjonen og hører overhode ikke etter...

 

Anonymous poster hash: 09062...c45

[Heklemamma]

 

Du får ikke disiplinert et barn med vold. Det fører bare til at barnet blir redd for deg, og noen ganger utagerer mer. Den letteste måten å ta et barn ut av en uønsket situasjon på er å løfte barnet opp. Man skal ikke dra barnet med seg. det ser ikke bra ut, og kan umulig være behagelig for barnet. Og man skal ikke under NOEN omstendighet slå, klype, lugge eller bite barnet. Dette er forbudt ved lov, og ikke noe fanatiske dib damer har funnet på.

 

Jeg har sannelig blitt sinna på datteren min i butikken, og ja, jeg har måttet sette fra meg kurven, ta jentungen under armen og gå ut av butikken, men jeg drar henne da ikke med meg. Jeg løfter henne opp. Du lærer jo ikke barna at vold ikke er bra om du utøver det selv..

Men hva når datteren din ikke er liten lenger slik at du kan løfte henne opp? Jeg har en 11 åring på 160 cm og ca 45-50 kg som en sjelden gang kan slå seg helt vrang fortsatt (han har add). Jeg kan ikke akkurat løfte ham opp og bære ham under armen. Så hvordan mener du da at jeg skal få ham med meg bort i fra en situasjon dersom jeg ikke kan ta tak i armen hans og dra ham med meg? For noen ganger må han bort fra situasjonen og hører overhode ikke etter...

 

Anonymous poster hash: 09062...c45

 

 

Om min datter slår seg vrang i butikken som 11 åring (Hun har også ADHD forresten). Så sier jeg til henne enkelt og greit, at nå må hun roe seg, hvis ikke så må vi gå. Om hun ikke roer seg og ikke il være med, så får hun stå der alene til hun har blitt rolig. En 11 åring klarer seg alene noen minutter for å roe seg ned. Jeg går jo ikke fra henne. Jeg går bare vekk fra henne..

[Anonym bruker]

 

 

Du får ikke disiplinert et barn med vold. Det fører bare til at barnet blir redd for deg, og noen ganger utagerer mer. Den letteste måten å ta et barn ut av en uønsket situasjon på er å løfte barnet opp. Man skal ikke dra barnet med seg. det ser ikke bra ut, og kan umulig være behagelig for barnet. Og man skal ikke under NOEN omstendighet slå, klype, lugge eller bite barnet. Dette er forbudt ved lov, og ikke noe fanatiske dib damer har funnet på.

 

Jeg har sannelig blitt sinna på datteren min i butikken, og ja, jeg har måttet sette fra meg kurven, ta jentungen under armen og gå ut av butikken, men jeg drar henne da ikke med meg. Jeg løfter henne opp. Du lærer jo ikke barna at vold ikke er bra om du utøver det selv..

Men hva når datteren din ikke er liten lenger slik at du kan løfte henne opp? Jeg har en 11 åring på 160 cm og ca 45-50 kg som en sjelden gang kan slå seg helt vrang fortsatt (han har add). Jeg kan ikke akkurat løfte ham opp og bære ham under armen. Så hvordan mener du da at jeg skal få ham med meg bort i fra en situasjon dersom jeg ikke kan ta tak i armen hans og dra ham med meg? For noen ganger må han bort fra situasjonen og hører overhode ikke etter...

 

Anonymous poster hash: 09062...c45

 

 

Om min datter slår seg vrang i butikken som 11 åring (Hun har også ADHD forresten). Så sier jeg til henne enkelt og greit, at nå må hun roe seg, hvis ikke så må vi gå. Om hun ikke roer seg og ikke il være med, så får hun stå der alene til hun har blitt rolig. En 11 åring klarer seg alene noen minutter for å roe seg ned. Jeg går jo ikke fra henne. Jeg går bare vekk fra henne..

 

Skulle likt å se deg gjøre dette inne i en nipsbutikk der barnet slenger seg rundt og river ned ting. Har man hatt et barn med ekstreme raserianfall, skjønner man at det ikke "bare" er å forklare enkelt og greit til dem, og la dem roe seg ned av seg selv.

 

Anonymous poster hash: fd104...4bc

[Heklemamma]

 

 

 

Du får ikke disiplinert et barn med vold. Det fører bare til at barnet blir redd for deg, og noen ganger utagerer mer. Den letteste måten å ta et barn ut av en uønsket situasjon på er å løfte barnet opp. Man skal ikke dra barnet med seg. det ser ikke bra ut, og kan umulig være behagelig for barnet. Og man skal ikke under NOEN omstendighet slå, klype, lugge eller bite barnet. Dette er forbudt ved lov, og ikke noe fanatiske dib damer har funnet på.

 

Jeg har sannelig blitt sinna på datteren min i butikken, og ja, jeg har måttet sette fra meg kurven, ta jentungen under armen og gå ut av butikken, men jeg drar henne da ikke med meg. Jeg løfter henne opp. Du lærer jo ikke barna at vold ikke er bra om du utøver det selv..

Men hva når datteren din ikke er liten lenger slik at du kan løfte henne opp? Jeg har en 11 åring på 160 cm og ca 45-50 kg som en sjelden gang kan slå seg helt vrang fortsatt (han har add). Jeg kan ikke akkurat løfte ham opp og bære ham under armen. Så hvordan mener du da at jeg skal få ham med meg bort i fra en situasjon dersom jeg ikke kan ta tak i armen hans og dra ham med meg? For noen ganger må han bort fra situasjonen og hører overhode ikke etter...

 

Anonymous poster hash: 09062...c45

 

 

Om min datter slår seg vrang i butikken som 11 åring (Hun har også ADHD forresten). Så sier jeg til henne enkelt og greit, at nå må hun roe seg, hvis ikke så må vi gå. Om hun ikke roer seg og ikke il være med, så får hun stå der alene til hun har blitt rolig. En 11 åring klarer seg alene noen minutter for å roe seg ned. Jeg går jo ikke fra henne. Jeg går bare vekk fra henne..

 

Skulle likt å se deg gjøre dette inne i en nipsbutikk der barnet slenger seg rundt og river ned ting. Har man hatt et barn med ekstreme raserianfall, skjønner man at det ikke "bare" er å forklare enkelt og greit til dem, og la dem roe seg ned av seg selv.

 

Anonymous poster hash: fd104...4bc

 

 

En 11 åring som river ned masse ting i en nipsbutikk har absolutt ikke fått rett oppdragelse hjemme..