Kvalm og trøtt! Sykmld i 1 trim?

[Anonym bruker]

Jeg er bare 6 uker på vei. Er trøtt og sliten hele tiden. Er også vedig kvalm, klarer å få i meg noe mat. Lukter byr meg i mot, all mat er ekkel.

Jeg har en sønn på snart to år som jeg har eneansvaret for. Han står opp kl fem hver mrg og krever en del. Føler at etter jobb i barnehagen så orker jeg ikke stille opp for han som jeg bør for er så sliten. I helga stpr jeg opp md han, men sover bare videre på sofaen, mens han maser og prøver å få min oppmerksomhet. Føler virkelig at situasjonen er ganske håpløs. I forrige svangersakp var jeg like kvalm, men ikke så trøtt, jobbet da hver dag i hele svangerskapet (kvalmen gikk over i ca uke 13).

 

Hva tenker dere? Er det god grunn til å spørre etter sykmld når jeg klarer å jobbe? Evt hvor mye?  Synes dette er veldig ekkelt å spørre om, for klarer jo strengt talt jobben, bare ikke så  mye annet

Anonymous poster hash: 64e1d...783

[Anonym bruker]

God grunn til å be far stille opp. Regner med at han er inne i bildet fortsatt så kort tid etter unnfangelsen. La far ta seg av toåringen selv om det ikke pleier å være hans jobb.

Anonymous poster hash: d1abd...655

[Modesty Blaise.]

Nei, jeg syns ikke det, men jeg vet også at mange er uenige med meg her inne om akkurat det.

Så lenge du klarer jobben din, så blir det for meg helt feil at arbeidsgiver skal ta belastningen i forhold til at du er gravid.

 

"Normal" kvalme og trøtthet er faktisk noe som er helt naturlig i starten av et svangerskap, og noe du vel må ha regnet med at kom når du valgte å bli gravid?

[Anonym bruker]

Hadde han kunnet det så, men det er ikke et alternativ for oss. Jeg har eneomsorg. 

Anonymous poster hash: 64e1d...783

[_Suprise:)]

Ikke gidd å spørre her Inne en gang. Her sitter altfor mange usympatiske mennesker, som trur de forstår seg på en hver situasjon. Her skal man tydligvis være døden nær før en kan SM seg.

Er selv gravid, 2 gangs, jobbet hele SV sist. Presset meg så til de grader. Fikk svangerskapsforgiftning. (Kan jo ha en sammenheng med stress på jobb). Denne gangen med en liten en har jeg blitt SM i uke 13. Vi er i en spesiell arbeidssituasjon, og jeg hadde bare ikke mer å gå på, eller en rygg som jeg kan presse noe særlig med tungt fysisk arbeid.

 

Så om du føler du trenger noen uker SM, så snakk med legen. En lege har litt mer å komme med en forum damene her inn.

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Ikke gidd å spørre her Inne en gang. Her sitter altfor mange usympatiske mennesker, som trur de forstår seg på en hver situasjon. Her skal man tydligvis være døden nær før en kan SM seg.

Er selv gravid, 2 gangs, jobbet hele SV sist. Presset meg så til de grader. Fikk svangerskapsforgiftning. (Kan jo ha en sammenheng med stress på jobb). Denne gangen med en liten en har jeg blitt SM i uke 13. Vi er i en spesiell arbeidssituasjon, og jeg hadde bare ikke mer å gå på, eller en rygg som jeg kan presse noe særlig med tungt fysisk arbeid.

 

Takk for svar Hørtes veldig ut som mitt forrige svagerkap, presset meg veldig og hadde også svangerskapsforgiftning. Visste ikke at dette kunne ha en sammenheng. Har legetime i mrg. Merker jeg gruer meg til å høre om en evt sykmld. 

 

Så om du føler du trenger noen uker SM, så snakk med legen. En lege har litt mer å komme med en forum damene her inn.

Lykke til:)

 

 

Anonymous poster hash: 64e1d...783

[Anonym bruker]

Takk for svar Hørtes veldig ut som mitt forrige svagerkap, presset meg veldig og hadde også svangerskapsforgiftning. Visste ikke at dette kunne ha en sammenheng. Har legetime i mrg. Merker jeg gruer meg til å høre om en evt sykmld. 

Anonymous poster hash: 64e1d...783

[Anonym bruker]

Så lenge du faktisk ikek er for syk til å klare jobben din, mener jeg at arbeidsgiver ikke skal ta belatsningen for at du er gravid.

Du ahr selv valgt å blir gravid med kort mellomrom selv om 1-åringen ikke har noen far til å ta seg av han. Da bør du i det minste se etter andre alternativer for avlastning; besteforeldre, tanter/onkler, leie barnepike etc

Anonymous poster hash: 4bd20...920

[Anonym bruker]

Selv om du har eneomsorg for barnet, så kan vel din nye partner ta seg av han så du kan få slappet av?

Anonymous poster hash: 4bd20...920

[Anonym bruker]

Takker for svar, greit å få noen synspunkter på hva som skal til før man bør spørre om sm Har ingen ny partner, er samme pappen til begge barna, men han er syk. Ønsker ingen komentarer på hvor dumt valg jeg har tatt osv, men kun et sar på innlegget. 

Anonymous poster hash: 64e1d...783

[Anonym bruker]

 

Selv om du har eneomsorg for barnet, så kan vel din nye partner ta seg av han så du kan få slappet av?

 

Anonymous poster hash: 4bd20...920

Ser for meg dette er to barn uten far. Håper virkelig det er samme far da.

 

Anonymous poster hash: b31b3...685

[Anonym bruker]

Man skal jobbe hvis man kan, men hvis man kjenner at man tappes mer og mer for krefter, så er det bedre med en delvis sykmelding. Som gravid er det ikke så lett å hente seg inn igjen. Jeg presset meg altfor langt i første svangerskap, gikk på en smell og ble sengeliggende i flere måneder fordi kroppen sa stopp. I senere svangerskap har jeg fått delvis sykmelding tidlig, og klart å holde meg i jobb hele svangerskapet. Diskuter det med legen din. Ingen her kjenner deg og din situasjon godt nok til å kunne gi deg gode råd.

 

Anonymous poster hash: 5ef9f...5a6

[Gossa81]

Til en viss grad skal man presse seg. Men man må også ta hensyn til det andre barnet. Barna er viktigst!!

Jeg vet akkurat hvordan det er. Har akkurat fått nr 3. Har veldig trøtt og kvalm gjennom alle svangerskapene.

Det er ikke så hyggelig.. - Bare vent litt, mamma må bare spy litt så kler hun deg... 

Jeg må bare si at jeg blir meget irritert på de som vil at man skal presse seg gjennom arbeid dag etter dag og ikke har noe medfølelse for hvordan det er. De kan neppe ha vært skikkelig dårlig!!

[Tigerpote]

Det høres ut som en veldig slitsom situasjon for deg. Kan du få noen til å hjelpe deg? La barnet ditt være hos noen en helg feks? Jeg tenker at du kan snakke med legen din, det er uansett ikke din avgjørelse. Fortell hva du forteller her. Jeg vil tro at mange som svarer her ikke aner hvordan det er å være alene med et barn, gravid alene. Kanskje kan du bli sykmeldt en uke eller to, så du får hvilt litt. Av og til kan en pause gjøre underverker.

[Anonym bruker]

Det høres ut som en veldig slitsom situasjon for deg. Kan du få noen til å hjelpe deg? La barnet ditt være hos noen en helg feks? Jeg tenker at du kan snakke med legen din, det er uansett ikke din avgjørelse. Fortell hva du forteller her. Jeg vil tro at mange som svarer her ikke aner hvordan det er å være alene med et barn, gravid alene. Kanskje kan du bli sykmeldt en uke eller to, så du får hvilt litt. Av og til kan en pause gjøre underverker.

Jeg blir litt irritert over at det skal være så "enkelt" å tenke at da sykemelder jeg meg litt.... Bare en liten pause på en uke eller to...

Man viste jo om at man kom til å bli alene med ansvaret, så det å skylle på at man ikke vet hvordan det er å være alene med et lite barn og å være gravid.

 

Som et voksent menneske så tar man valg, og bør da være klar over konsekvensene. Ja, det kommer til å bli tøft, men da må man jo også holde ut det.

 

Etter å ha jobbet med ansatte og personal i mange år, så er jeg rett og slett drittlei av alle de som sykemelder seg for den minste ting, og ser ikke problemet med å skyve sine egne problemer over på arbeidsgiver.

 

Nå snakker jeg ikke om de som er alvorlig syke, eller har seriøse svangerskapsplager, men sånn "sutring" som HI kommer med her, og som 80 % får gjennom svangerskapet.

 

Anonymous poster hash: 5b12f...c92

[Anonym bruker]

 

Selv om du har eneomsorg for barnet, så kan vel din nye partner ta seg av han så du kan få slappet av?

 

Anonymous poster hash: 4bd20...920

Ser for meg dette er to barn uten far. Håper virkelig det er samme far da.

 

Anonymous poster hash: b31b3...685

 

Nå må du gi deg. Det kan være mange grunner til at det ikke er en far/partner med i bildet. hi har ingen forklaringsplikt til deg

 

Anonymous poster hash: c668f...be4

[Anonym bruker]

Det er så sinnsykt enkelt å sykemelde seg i dette landet at det er skremmende. At du blir gravid bør ikke bli andre sine problemer.

 

Anonymous poster hash: b31b3...685

[Anonym bruker]

Snakk med legen din.. Min sykemeldte meg fordi han ville jeg skulle fungere hjemme med familien. Å bruke hele dagen på jobb og så komme hjem til familien og bare ligge å ikke orke noe er grusomt. Er familien som er viktigest, er den man skal ha dårlig samvittighet over! Ikke jobben! Trodde alle skjønte det her inne? Selvfølgelig vet man at man blir kvalm, men av og til blir det for mye! Og har man da mulighet til å bli sykemeldt og kan hvile om dagen og være sammen med barna om kvelden, så gjør man det!

 

Anonymous poster hash: 3463a...b30

[Anonym bruker]

Det er så sinnsykt enkelt å sykemelde seg i dette landet at det er skremmende. At du blir gravid bør ikke bli andre sine problemer.

 

Anonymous poster hash: b31b3...685

Det skal iallefall ikke være en toåring sitt problem! Er han det går ut over når mamma ikke orker noen ting! Er det ikke han man bør tenke på? Er kollegaene dine faktisk viktigere enn barna dine?

 

Anonymous poster hash: 3463a...b30

[Anonym bruker]

 

Selv om du har eneomsorg for barnet, så kan vel din nye partner ta seg av han så du kan få slappet av?

 

Anonymous poster hash: 4bd20...920

Ser for meg dette er to barn uten far. Håper virkelig det er samme far da.

 

Anonymous poster hash: b31b3...685

 

 

 

Herregud for noen spydige fitter her inne (jeg bruker så å si aldri dette ordet, men seriøst!! "Håper at ungene har samme far", "takke deg selv for at du valgte å bli gravid", "måtte da vite det når man valgte å bli gravid og allerede var alene": Som det fremstår for MEG, antagligvis ei av de få som har klart å lese hovedinnlegget ordentlig, har hun eneomsorg, ikke en gang det VANLIGE som er delt omsorg (eneomsorg betyr at far ikke er inne i bildet i det hele tatt). Hun har hatt svangerskapsforgiftning i svangerskap nr 1, og da mener enkelte at det er sutring hun driver med når hun forsøker å ikke få det en gang til??? Jeg synes det er FORSVARLIG å ta forholdsregler når man allerede har opplevd svangerskapsforgiftning. Eller mener dere at mor skal risikere sitt eget liv og helse og barnets liv og helse ved å holde ut i jobb til permisjon for enhver pris?

 

Anonymous poster hash: b1d8d...ab7

[Elsker livet]

Jeg syns du skal be om sykemelding.

[Anonym bruker]

Første svangerskapet presset jeg meg veldig! Orket ikke spise, fungere hjemme, fungerte ikke optimalt på jobb heller, selvom det var der jeg brukte all min energi. Er i utgangspunktet en person som er lite borte fra jobb, og synes det er utrolig ekkelt å skulle spørre om å få en sykemelding. Tenker på å kanskje gjøre det med tanke på sønnen min. Jeg får fremdeles i meg litt mat og er i litt bedre form enn forrige, selvom jeg er mye mer slapp. Grunnen til at jeg vurderer å spørre om sm er fordi jeg denne gangen har et barn i tillegg, som jeg føler lider under dette. Og ja, jeg visste at jeg var dårlig i forrige svangerskap også, men ønsker et barn til så veldig at jeg skal presse meg igjennom mye, og det er fremdeles verdt det i lengden. Kan jo vente litt å se kanskje. Skal uansett til legen i mrg for å utelukke jernmangel som grunn til at jeg er så slapp.

 

HI

Anonymous poster hash: 64e1d...783

[Gjest meg mamma?]

Det er så sinnsykt enkelt å sykemelde seg i dette landet at det er skremmende. At du blir gravid bør ikke bli andre sine problemer.

 

Anonymous poster hash: b31b3...685

Det er så sinnsykt enkelt og rakke ned på andre i dette landet at det er skremmende

[Von Hertelhofen]

Huff, jeg har hatt det på samme måten. Å gå kvalm og trøtt på jobb er pyton, og jeg vurderte faktisk selv å spørre etter sykemelding. Her forsvant heldigvis kvalmen som et mirakel i uke 10, så jeg slapp billig unna. Dessuten tok samboeren min seg av 1,5 åringen mens det sto på som verst. Jeg er fremdeles trett, men kjenner at det sakte men sikkert slipper taket

 

Hvor langt er du på vei? Jeg synes du skal gå til fastlegen din å forhøre deg, du taper ingenting av å spørre iallfall. Uansett hvordan utfallet blir så bør du ta dette opp med lederen din, kanskje arbeidet ditt kan tilrettelegges?

 

Lykke til, det er tøft men det går som oftest over i løpet av 2 trimester!

[Anonym bruker]

Jeg gikk gjennom første og delvis andre trimester trøtt og kvalm. Det var sånn at jeg følte at jeg stadig kom til å gå på en skikkelig smell.

Vel, midt inni andre trimester så gikk jeg på smellen, noe som resulterte i 100 % sykemelding resten av svangerskapet. Jeg fikk da oppblomstring av en kronisk sykdom jeg trodde jeg var kvitt, i tillegg til masse kynnere, bekkenløsning og ekstrem trøtthet. 

Jeg er ikke en sånn som klager, og jeg har jobbet i hele svangerskap før, men dette svangerskapet klarte jeg altså ikke å stå løpet ut. 

 

Jeg råder deg derfor til å lytte til kroppen. 

 

Ikke hør på disse empatiløse ekle dibberne. 

 

God bedring, og klem til deg. 

Anonymous poster hash: 7a90e...a59