Har du levd med en psykopat?

[mamma'n til 2 :)]

Vil du være så snill å fortelle din historie?

Jeg mistenker jeg har med en å gjøre, men vil ikke "rope" det ut og stikke, før jeg er sikker...

Hva er de klassiske tegna? Hvordan bør jeg forholde meg?

Han er nok av den typen som fornekter at han trenger hjelp, han ser ihvertfall ikke selv hva han holder på med...

Hvordan oppdaget du det? Hva la du merke til først?

Har det mye å si at en i nær familie av han er psykopat?

Takknemlig for svar.

Anonymous poster hash: 9df1b...0d1

[Anonym bruker]

Robert Hares "Psychopathy Checklist" består av 20 kjennetegn med et poengsystem:

Er du usikker på om vedkommende har det eller det karaktertrekket: 0 poeng

Er du nesten sikker: 1 poeng

Er du helt sikker: 2 poeng

 

Her er de 20 karaktertrekkene. Tenk gjennom hvert punkt og sett poeng. Etterpå legger du sammen poengene.

 

1) Glatthet/overfladisk sjarm

2) Egosentrisitet/storhetsideer om egen verdi

3) Behov for impulser/lett for å kjede seg

4) Patologisk løgnaktighet/bedrageri

5) Bløffmakeri/manipulering

6) Manglende anger eller skyldfølelse

7) Manglende dybde av følelser

8) Ufølsomhet/mangel på empati

9) Snyltende livsstil

10) Oppfarende/dårlig kontroll av sinne

11) Aktiv, seksuell adferd med flere partnere

12) Atferdsproblemer før fylte 12 år

13) Manglende realistisk langtidsplanlegging

14) Impulsivitet

15) Uansvarlig foreldreadferd

16) Hyppige ekteskap/samboerforhold

17) Ungdomskriminalitet før fylte 15 år

18) Svikt under prøvetid eller løslatelse

19) Manglende ansvar for egne handlinger

20) Flere typer lovbrudd blant følgende 10: innbrudd, ran, narkotika, frihetsberøvelse, mord(forsøk), ulovlig våpenbesittelse, seksuelt overgrep, grov uaktsomhet, bedrageri, flukt fra fengsel.

 

Resultat:

Under 20 poeng: Personen må regnes som et tvilstilfelle

Over 25 poeng: Vedkommende er innenfor grensene for den psykopatiske personlighetsforstyrrelsen

 

 

 

Anonymous poster hash: ea39e...996

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke påstå at han var psykopat, for jeg aner ikke hvilke diagnoser han hadde. Jeg visste bare at han til tider hadde slitt litt psykisk, og da jeg flyttet fra ham fant jeg div medisiner som jeg ikke hadde visst noe om.

Den ene medisinen var for noe med psykotisk (husker ikke).

 

Han var veldig snill og gavmild i begynnelsen, men så endret det seg over tid.

Fant på mye sammen og gikk på byen, etterhvert ville han ikke gå ut så mye.

Han begynte å sjekke posten min/åpnet den og skulle bestemme hva jeg skulle betale først av regninger.

 

Så begynte han å bli sjalu og sjekket logger og div på datan min, ville at jeg skulle slette profiler jeg hadde og skulle vite hvem jeg skrev med osv.

 

Når vi kranglet så begynte han etterhvert å hisse seg veldig opp og truet med å banke meg.

Husker en gang vi kranglet på byen og da en mann kom for å hjelpe meg (eksen oppførte seg truende mot meg) så endte det med at han slo ned denne mannen.

Og i en krangel i ettertid så sa han at han angret på at han ikke hadde slått meg ned i stedenfor den mannen.

 

Han beskyldte meg også for å være utro hele tiden, samtidig som han selv kunne finne på å si at han så jenter som var fine osv.

 

Han kunne se veldig alvorlig ut og var ganske stille ute blant andre. Blant venner og familie var han smilende og spøkte en del. (Hadde ikke så mange venner da).

 

Det er hvertfall litt av det jeg opplevde, og når jeg sa at det var slutt så vekslet han mellom å prøve å få meg tilbake og å bekylde meg for ennå mer dritt, samtidig som at han skulle sende folk etter meg og at han skulle ha igjen penger for ting vi hadde kjøpt da vi var sammen f.eks. Ennå vi betalte ganske likt og han hadde maaaasse penger på den tiden.

Anonymous poster hash: 3c4ad...4f6

[Anonym bruker]

Jeg levde med en psykopat i 2 år.

Dem første tengene var at jeg fikk ikke lov å si hei til kompiser.

Hadde ikke heller venniner heller denne perioden.

Fikk kun dra på besøk til mine foreldre ca 2 timer i uka

da jeg kom til han spurte han meg ut om hva jeg hadde sagt eller om jeg hadde røpet noe.

Felles tlf måtte vi ha han kontroll på den.

Var svært opptatt om hvem jeg hadde hatt sex med måtte fortelle i detaljer samme opp igjen hvis jeg husket feil slo han meg.

Sa at jeg var dum at det var ikke håp for meg.

Sa at hvis jeg dro fra han skulle han ta livet av seg prøvde å ta livet sitt da jeg kom meg vekk fra han.

Han slo meg flere ganger i uka for det minste ting.

Sa at baby kun trengte å ammes 2 uker så var det mm som gjeldte.

Jeg vil ikke høre av andre om hvorfor jeg holdte ut i 2 år med han jeg var 22 år og han truet med å drepe meg og selv seg hvis jeg prøvde.Dette endte godt kan fikk ikke lov å være nær meg .

 

 

Anonymous poster hash: 3b7c1...cde

[mamma'n til 2 :)]

Uff Trist å lese at dere har hatt det så fælt... Takk for at dere delte!

Finnes det noen måte å få de til å forstå at de trenger hjelp?

Hvis han (til deg nr 2) brukte medisiner, så må jo legen ha visst? 

Er det noen måte å hjelpe de på? Eller må man bare komme seg unna? Blir alle psykopater voldelige?

HI

[Anonym bruker]

 

Finnes det noen måte å få de til å forstå at de trenger hjelp?

Hvis han (til deg nr 2) brukte medisiner, så må jo legen ha visst? 

Er det noen måte å hjelpe de på? Eller må man bare komme seg unna? Blir alle psykopater voldelige?

 

Psykopati er langt på vei en utdatert betegnelse. Man snakker vanligvis om en antisosial personlighetsforstyrrelse. Det er svært sjelden at noen som har dette ønsker hjelp med noe, og det er svært sjelden at behandling vil lykkes.

 

Om du er i et forhold med noen som har en antisosial personlighetsforstyrrelse er det lureste du kan gjøre å slutte med det og komme deg unna.

 

Anonymous poster hash: abfb0...cf6

[Anonym bruker]

Uff Trist å lese at dere har hatt det så fælt... Takk for at dere delte!

Finnes det noen måte å få de til å forstå at de trenger hjelp?

Hvis han (til deg nr 2) brukte medisiner, så må jo legen ha visst? 

Er det noen måte å hjelpe de på? Eller må man bare komme seg unna? Blir alle psykopater voldelige?

HI

Jeg husker ikke hva han hadde vært gjennom av behandling, men da han flyttet sammen med meg så flyttet han også et godt stykke unna legen sin og der han kom fra.

Jeg aner ikke engang om han tok medisinen sin, da jeg altså ikke visste noe om det.

 

Vil vel tro at noen kan leve et ganske normalt liv om de får hjelp og riktige medisiner, men dette vet jeg for lite om.

Vet dessverre heller ikke om alle blir voldelige, men de har kanskje en mindre terskel for det siden de tydeligvis vil ha kontroll?

 

Anonymous poster hash: 3c4ad...4f6

[Anonym bruker]

Jepp

Psykopat med rusproblemer.. 9 år faktisk.

 

Anonymous poster hash: d00e1...9e7

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke påstå at han var psykopat, for jeg aner ikke hvilke diagnoser han hadde. Jeg visste bare at han til tider hadde slitt litt psykisk, og da jeg flyttet fra ham fant jeg div medisiner som jeg ikke hadde visst noe om.Den ene medisinen var for noe med psykotisk (husker ikke). Han var veldig snill og gavmild i begynnelsen, men så endret det seg over tid.Fant på mye sammen og gikk på byen, etterhvert ville han ikke gå ut så mye.Han begynte å sjekke posten min/åpnet den og skulle bestemme hva jeg skulle betale først av regninger. Så begynte han å bli sjalu og sjekket logger og div på datan min, ville at jeg skulle slette profiler jeg hadde og skulle vite hvem jeg skrev med osv. Når vi kranglet så begynte han etterhvert å hisse seg veldig opp og truet med å banke meg.Husker en gang vi kranglet på byen og da en mann kom for å hjelpe meg (eksen oppførte seg truende mot meg) så endte det med at han slo ned denne mannen.Og i en krangel i ettertid så sa han at han angret på at han ikke hadde slått meg ned i stedenfor den mannen. Han beskyldte meg også for å være utro hele tiden, samtidig som han selv kunne finne på å si at han så jenter som var fine osv. Han kunne se veldig alvorlig ut og var ganske stille ute blant andre. Blant venner og familie var han smilende og spøkte en del. (Hadde ikke så mange venner da). Det er hvertfall litt av det jeg opplevde, og når jeg sa at det var slutt så vekslet han mellom å prøve å få meg tilbake og å bekylde meg for ennå mer dritt, samtidig som at han skulle sende folk etter meg og at han skulle ha igjen penger for ting vi hadde kjøpt da vi var sammen f.eks. Ennå vi betalte ganske likt og han hadde maaaasse penger på den tiden. Anonymous poster hash: 3c4ad...4f6

Dette høres ut som min x...

 

Anonymous poster hash: 10db4...829

[mamma'n til 2 :)]

Vel, han her startet som kjempe snill, tollerang, høflig, hjelpsom, støttende, oppmuntrende...

Nå er det vridd om til at alt som blir galt er min feil, alt han gjør for meg er bare så fantastisk, og jeg viser ikke at jeg setter pris på det, jeg er ikke takknemlig nok plutselig, han fornekter på ting han selv har sagt, påstår at jeg sier ting som ikke stemmer, mistenker meg for ting som ikke har rot i virkeligheten.

Hvis vi har en samtale f.eks om sex, og den er både om positivt og negativt i vårt forhold, så eksploderer han totalt hvis jeg nevner forsiktig at jeg ikke syns det er behagelig når han går løs på visse steder hvis det ikke er vått, for så å etterpå si at jeg er verdens beste.

Sorry for detaljer... :S

Sånn er det på alle områder.

Jeg kan bruke mange timer på å ordne noe for han, noe som er noe han har stor interesse av. Der og da skryter han meg opp i skyene, og sier jeg har gjort for mye, at han blir satt ut osv... Så prater vi om det da, og jeg kanskje nevner for han at jeg brukte så og så lang tid, at jeg syns det var moro å holde på også. Da blir han så sint, sier at det ikke lenger betyr en dritt for han det jeg har gjort, at jeg gjorde det for min egen del (selv om han vet jeg overhodet ikke intresserer meg i det jeg gjorde for han, jeg gjorde det jo for å gjøre noe hyggelig for han).

 

Så går det et par dager, og så er han kjempe fornøyd med det likevel, og alt er bare topp...

Nå har han også begynt å bruke mine problemer mot meg. Hvis jeg har et problem (dette er bare et eksempel,og ikke realitet) med å snakke med min mor pga noe hun har gjort mot meg, da adopterer han mitt problem, og skal ikke snakke med sin mor heller. Selvom han aldri har hatt et problem med det tidligere. (igjen, dette er bare et eksempel,ikke realitet). Sånn blir det på flere og flere områder...

Han kan gi faen i å si ifra at han snart er tom for strøm på tlf, så da får jo ingen tak i han, siden han ikke gir beskjed. Hvis jeg er forhindret fra å si ifra umiddelbart om en ting, pga sykt barn eller stell av barn, da er helvete løs, og jeg bryter mine egne ønsker, sier han...

 

Jeg forstår virkelig ingenting... Ikke har jeg kjennskap til så mange av disse psykiske diagnosene heller, men jeg merker jo så absolutt at noe er annerledes med han her, at noe ikke er som det skal... 

Det er sårende og vondt, samtidig som det er fortvilende og forvirrende...

hi

[Anonym bruker]

Ingen diagnose- men jeg er overbevist om at han er det

 

Veldig snill, sjarmerende og hyggelig mann. Romantisk også- helt til vi flyttet sammen.

 

Holdt meg våken hele natta fordi han ville ha sex- jeg hadde lagt meg kl 00, han kom inn kl 01.30 og gav seg ikke før han fikk fitte. 4-5 netter i uka.

Bestemte hva jeg skulle spise. Hvis jeg snakket med andre menn var jeg utro med dem og ble avkrevd forklaringer på hva vi snakket om. Igjen og igjen. Var detaljer glemt kunne jeg bli innelåst i flere timer og måtte sove på gulvet.

Han mente han ville behandle meg som en prinsesse hvis jeg bare visste å slutte å lyve og være utro(jeg gjorde ingen av delene)

Det var møbler jeg ikke fikk sitte i.

Jeg forsørget oss- skole på dagtid, jobb på kveld og i helg. Jeg fikk ikke slappe av etter skolen før jobb fordi husarbeid og mathandling var kvinnens ansvar.

Hadde jeg kjøpt feil toalettpapir var det bare å gå de 4 km tilbake og bytte.

Jeg måtte dusje og gå på toalettet med åpen dør.

Han visste jeg var blitt voldtatt analt en gang av en mørkhudet mann- dette brukte han mot meg for å få analsex.

 

 

Han kastet meg til slutt ut etter 2 år. Jeg var nedbrutt men kom meg litt ovenfor igjen. Møtte etter hvert en hyggelig og snill mann jeg likte godt. Min ex gjorde da alt i sin makt for å få meg tilbake. Skrudde på sjarmen og viste den mannen jeg hadde forelsket meg i. Ham 'beviste' også for meg at min nye flamme var utro mot meg og at han var den eneste som kunne elske meg. Han fikk meg tilbake.

 

4 mndr senere er jeg gravid. Ultralyd viser 4 mndr. Han begynte p stenge meg inn daglig. Han SKULLE være far til barnet og den andre skulle ikke få vite noe.

Alle samtaler var overvåket. Alle vennebesøk var sammen m ham.

Jeg spilte lykkelig.

Hver natt måtte jeg sove på gulvet. Av og til fikk jeg dyne.

Han hadde høye tanker om seg selv og syntes det var litt vanskelig å menge seg med andre dumme mennesker.

 

hans kamerater snakket varmt om denne fantastiske mannen jeg hadde klart å slå kloa i. I deres nærvær var han omtenksom og hyggelig. Ute blandt folk var han øm og kjærlig, helt til vi kom inn døra.

 

Barnet kom og han voldtok meg 3. natta hjemme mens gutten min hylgråt på stua fordi han var sulten. Da hadde han fått gjort krav på hora si igjen. Prøvde jeg å forlate ham skulle han skambanket meg og drepe ungen.

Vi måtte sove på gulvet på stua, han skulle underholdes og ivaretas.

Dnatest kom tilbake negativ og han kastet meg og sønnen ut 4 uker senere.

 

Heldigvis!!! Jeg vurderte sterkt å ta mitt liv opptil flere ganger.

 

Anonymous poster hash: 7cfa9...2f0

[mamma'n til 2 :)]

Ingen diagnose- men jeg er overbevist om at han er det

 

Veldig snill, sjarmerende og hyggelig mann. Romantisk også- helt til vi flyttet sammen.

 

Holdt meg våken hele natta fordi han ville ha sex- jeg hadde lagt meg kl 00, han kom inn kl 01.30 og gav seg ikke før han fikk fitte. 4-5 netter i uka.

Bestemte hva jeg skulle spise. Hvis jeg snakket med andre menn var jeg utro med dem og ble avkrevd forklaringer på hva vi snakket om. Igjen og igjen. Var detaljer glemt kunne jeg bli innelåst i flere timer og måtte sove på gulvet.

Han mente han ville behandle meg som en prinsesse hvis jeg bare visste å slutte å lyve og være utro(jeg gjorde ingen av delene)

Det var møbler jeg ikke fikk sitte i.

Jeg forsørget oss- skole på dagtid, jobb på kveld og i helg. Jeg fikk ikke slappe av etter skolen før jobb fordi husarbeid og mathandling var kvinnens ansvar.

Hadde jeg kjøpt feil toalettpapir var det bare å gå de 4 km tilbake og bytte.

Jeg måtte dusje og gå på toalettet med åpen dør.

Han visste jeg var blitt voldtatt analt en gang av en mørkhudet mann- dette brukte han mot meg for å få analsex.

 

 

Han kastet meg til slutt ut etter 2 år. Jeg var nedbrutt men kom meg litt ovenfor igjen. Møtte etter hvert en hyggelig og snill mann jeg likte godt. Min ex gjorde da alt i sin makt for å få meg tilbake. Skrudde på sjarmen og viste den mannen jeg hadde forelsket meg i. Ham 'beviste' også for meg at min nye flamme var utro mot meg og at han var den eneste som kunne elske meg. Han fikk meg tilbake.

 

4 mndr senere er jeg gravid. Ultralyd viser 4 mndr. Han begynte p stenge meg inn daglig. Han SKULLE være far til barnet og den andre skulle ikke få vite noe.

Alle samtaler var overvåket. Alle vennebesøk var sammen m ham.

Jeg spilte lykkelig.

Hver natt måtte jeg sove på gulvet. Av og til fikk jeg dyne.

Han hadde høye tanker om seg selv og syntes det var litt vanskelig å menge seg med andre dumme mennesker.

 

hans kamerater snakket varmt om denne fantastiske mannen jeg hadde klart å slå kloa i. I deres nærvær var han omtenksom og hyggelig. Ute blandt folk var han øm og kjærlig, helt til vi kom inn døra.

 

Barnet kom og han voldtok meg 3. natta hjemme mens gutten min hylgråt på stua fordi han var sulten. Da hadde han fått gjort krav på hora si igjen. Prøvde jeg å forlate ham skulle han skambanket meg og drepe ungen.

Vi måtte sove på gulvet på stua, han skulle underholdes og ivaretas.

Dnatest kom tilbake negativ og han kastet meg og sønnen ut 4 uker senere.

 

Heldigvis!!! Jeg vurderte sterkt å ta mitt liv opptil flere ganger.

 

Anonymous poster hash: 7cfa9...2f0

Jeg blir helt målløs! Får bare lyst til å gi deg en diger klem (som om det hjelper)... Uff, så forferdelig grusomt

Godt å høre at du kom deg unna! Men fy så fælt

Hvordan går det med deg nå? Og sønnen din? 

Tusen takk for at du (og dere andre også) har styrke til å fortelle historien! Jeg håper dere vet at det kan hjelpe mange andre, og forhåpentligvis hjelper det kanskje litt å få ut disse tankene?

Stor klem til dere alle som har fortalt!

[Anonym bruker]

 

 

Ingen diagnose- men jeg er overbevist om at han er det

 

Veldig snill, sjarmerende og hyggelig mann. Romantisk også- helt til vi flyttet sammen.

 

Holdt meg våken hele natta fordi han ville ha sex- jeg hadde lagt meg kl 00, han kom inn kl 01.30 og gav seg ikke før han fikk fitte. 4-5 netter i uka.

Bestemte hva jeg skulle spise. Hvis jeg snakket med andre menn var jeg utro med dem og ble avkrevd forklaringer på hva vi snakket om. Igjen og igjen. Var detaljer glemt kunne jeg bli innelåst i flere timer og måtte sove på gulvet.

Han mente han ville behandle meg som en prinsesse hvis jeg bare visste å slutte å lyve og være utro(jeg gjorde ingen av delene)

Det var møbler jeg ikke fikk sitte i.

Jeg forsørget oss- skole på dagtid, jobb på kveld og i helg. Jeg fikk ikke slappe av etter skolen før jobb fordi husarbeid og mathandling var kvinnens ansvar.

Hadde jeg kjøpt feil toalettpapir var det bare å gå de 4 km tilbake og bytte.

Jeg måtte dusje og gå på toalettet med åpen dør.

Han visste jeg var blitt voldtatt analt en gang av en mørkhudet mann- dette brukte han mot meg for å få analsex.

 

 

Han kastet meg til slutt ut etter 2 år. Jeg var nedbrutt men kom meg litt ovenfor igjen. Møtte etter hvert en hyggelig og snill mann jeg likte godt. Min ex gjorde da alt i sin makt for å få meg tilbake. Skrudde på sjarmen og viste den mannen jeg hadde forelsket meg i. Ham 'beviste' også for meg at min nye flamme var utro mot meg og at han var den eneste som kunne elske meg. Han fikk meg tilbake.

 

4 mndr senere er jeg gravid. Ultralyd viser 4 mndr. Han begynte p stenge meg inn daglig. Han SKULLE være far til barnet og den andre skulle ikke få vite noe.

Alle samtaler var overvåket. Alle vennebesøk var sammen m ham.

Jeg spilte lykkelig.

Hver natt måtte jeg sove på gulvet. Av og til fikk jeg dyne.

Han hadde høye tanker om seg selv og syntes det var litt vanskelig å menge seg med andre dumme mennesker.

 

hans kamerater snakket varmt om denne fantastiske mannen jeg hadde klart å slå kloa i. I deres nærvær var han omtenksom og hyggelig. Ute blandt folk var han øm og kjærlig, helt til vi kom inn døra.

 

Barnet kom og han voldtok meg 3. natta hjemme mens gutten min hylgråt på stua fordi han var sulten. Da hadde han fått gjort krav på hora si igjen. Prøvde jeg å forlate ham skulle han skambanket meg og drepe ungen.

Vi måtte sove på gulvet på stua, han skulle underholdes og ivaretas.

Dnatest kom tilbake negativ og han kastet meg og sønnen ut 4 uker senere.

 

Heldigvis!!! Jeg vurderte sterkt å ta mitt liv opptil flere ganger.

 

Anonymous poster hash: 7cfa9...2f0

Jeg blir helt målløs! Får bare lyst til å gi deg en diger klem (som om det hjelper)... Uff, så forferdelig grusomt

Godt å høre at du kom deg unna! Men fy så fælt

Hvordan går det med deg nå? Og sønnen din?

Tusen takk for at du (og dere andre også) har styrke til å fortelle historien! Jeg håper dere vet at det kan hjelpe mange andre, og forhåpentligvis hjelper det kanskje litt å få ut disse tankene?

Stor klem til dere alle som har fortalt!

Jeg brukte noen pr på å komme tilbake til livet. Jeg gikk inn i depresjon og strevde. Men nå...

Nå er jeg en jernkvinne. Jeg stoler ikke på andre enn meg selv, blitt gift og har 3 barn til.

Sønnen min er en flott gutt. Smart, empatisk, ærlig og snill. Han begynte samvær med sin far ved 3 årsalder. Hans far har lagt meg for hat siden han aldri fikk beskjed før barnet var født- og vil heller ikke vite hvorfor.

Det gjorde meg vondt- for jeg elsket ham så dypt, men var så svak i psykopatens klør.

Det dom har vært vil ikke bli igjen. Jeg er tusen erfaringer rikere og satser på et åpent og ærlig forhold til mine døtre så de tør stole på at jeg evt kan hjelpe dem om deres livsvei skulle bli like vanskelig.

 

Jeg har nok blitt en kjøligere person enn det jeg var. Men jeg ler mye i hverdagen, latteren sitter løst.

Men når andre kommer til meg med sone problemer og søker trøst, så skjønner jeg at deres problemer er store for dem, men for meg blir de så uendelig små i det store bildet. Og for en annen kvinne vil

Mine opplevelser være bagateller i forhold til hennes liv.

 

Jeg har dog begynt å lure...hva skjuler seg bak smilene. Er det noen som smiler bredt til meg som egentlig bare venter på å bli sett og bli hørt.....?

 

 

Og takk for omtanken <3

 

Anonymous poster hash: 7cfa9...2f0

[Anonym bruker]

Vil bare poengtere at man ikke kan medisineres for psykopati. Man mangler en del av hjernens senter som regulerer blant annet empati, og det er sånn sett ingen kjemisk ubalanse som kan rettes opp ved hjelp av medisiner.

Anonymous poster hash: 8747d...f1a

[Anonym bruker]

Uff Trist å lese at dere har hatt det så fælt... Takk for at dere delte!

Finnes det noen måte å få de til å forstå at de trenger hjelp?

Hvis han (til deg nr 2) brukte medisiner, så må jo legen ha visst? 

Er det noen måte å hjelpe de på? Eller må man bare komme seg unna? Blir alle psykopater voldelige?

HI

 

Jeg tror ikke alle psykopater blir fysisk voldelige. Men man skal aldri undervurdere psykisk vold, for det tror jeg forekommer omtrent i hvert tilfelle av psykopati? 

 

Min mor er psykopat. Hun fremstår som en veldig suksessfull arbeidende kvinne, men vi som kjenner henne godt vet bedre. I starten (når jeg startet voksenlivet som 18 åring) merket jeg at hun ikke klarte å sette seg selv i andres sko, se ting fra andre synsvinkler og ha empati/føle synd på folk. Hun var også veldig overfladisk, så for det meste på utseende og dømte lett f.eks. overvektige. Eller folk med, som hun kalte, stygg nese. Hun hadde også veldig lite selvinnsikt, hun gjorde aaaaldri feil og om hun nå skulle finne ut at hun hadde gjort noe feil, så ville hun ikke innrømmet det. 

 

På grunn av sistnevnte tror jeg behandling aldri blir aktuelt. Hun vil fortsette å være psykopat for resten av livet. Hun klarer ikke så se at hun trenger hjelp. 

 

Uten å være noen ekspert på temaet, så må jeg si at jeg tror dette gjelder mange andre psykopater. 

 

Anonymous poster hash: d4eed...a92

[Fru Ugle]

For å kunne forandre seg, må man først erkjenne at man har et problem man vil jobbe med. En psykopat vil aldri innrømme- eller se- egne svakheter. De er perfekte, mens andre er ufullkomne. Ting er alltid andres skyld, de evner rett og slett ikke å se seg selv.

 

Antisosial personlighetsforstyrrelse/psykopati er dessverre uhelbredelig i medisinsk/psykologisk forstand.

 

Få hjelp og redd deg mens det ennå er håp! Du fortjener glede og lykke i livet ditt! Til alle som lever med en psykopat......

[BellaSuz]

Ingen diagnose- men jeg er overbevist om at han er det

 

Veldig snill, sjarmerende og hyggelig mann. Romantisk også- helt til vi flyttet sammen.

 

Holdt meg våken hele natta fordi han ville ha sex- jeg hadde lagt meg kl 00, han kom inn kl 01.30 og gav seg ikke før han fikk fitte. 4-5 netter i uka.

Bestemte hva jeg skulle spise. Hvis jeg snakket med andre menn var jeg utro med dem og ble avkrevd forklaringer på hva vi snakket om. Igjen og igjen. Var detaljer glemt kunne jeg bli innelåst i flere timer og måtte sove på gulvet.

Han mente han ville behandle meg som en prinsesse hvis jeg bare visste å slutte å lyve og være utro(jeg gjorde ingen av delene)

Det var møbler jeg ikke fikk sitte i.

Jeg forsørget oss- skole på dagtid, jobb på kveld og i helg. Jeg fikk ikke slappe av etter skolen før jobb fordi husarbeid og mathandling var kvinnens ansvar.

Hadde jeg kjøpt feil toalettpapir var det bare å gå de 4 km tilbake og bytte.

Jeg måtte dusje og gå på toalettet med åpen dør.

Han visste jeg var blitt voldtatt analt en gang av en mørkhudet mann- dette brukte han mot meg for å få analsex.

 

 

Han kastet meg til slutt ut etter 2 år. Jeg var nedbrutt men kom meg litt ovenfor igjen. Møtte etter hvert en hyggelig og snill mann jeg likte godt. Min ex gjorde da alt i sin makt for å få meg tilbake. Skrudde på sjarmen og viste den mannen jeg hadde forelsket meg i. Ham 'beviste' også for meg at min nye flamme var utro mot meg og at han var den eneste som kunne elske meg. Han fikk meg tilbake.

 

4 mndr senere er jeg gravid. Ultralyd viser 4 mndr. Han begynte p stenge meg inn daglig. Han SKULLE være far til barnet og den andre skulle ikke få vite noe.

Alle samtaler var overvåket. Alle vennebesøk var sammen m ham.

Jeg spilte lykkelig.

Hver natt måtte jeg sove på gulvet. Av og til fikk jeg dyne.

Han hadde høye tanker om seg selv og syntes det var litt vanskelig å menge seg med andre dumme mennesker.

 

hans kamerater snakket varmt om denne fantastiske mannen jeg hadde klart å slå kloa i. I deres nærvær var han omtenksom og hyggelig. Ute blandt folk var han øm og kjærlig, helt til vi kom inn døra.

 

Barnet kom og han voldtok meg 3. natta hjemme mens gutten min hylgråt på stua fordi han var sulten. Da hadde han fått gjort krav på hora si igjen. Prøvde jeg å forlate ham skulle han skambanket meg og drepe ungen.

Vi måtte sove på gulvet på stua, han skulle underholdes og ivaretas.

Dnatest kom tilbake negativ og han kastet meg og sønnen ut 4 uker senere.

 

Heldigvis!!! Jeg vurderte sterkt å ta mitt liv opptil flere ganger.

 

Anonymous poster hash: 7cfa9...2f0

Å herregud så forferdelig du måtte ha hatt det! Ikke ofte jeg kommenterer slike innlegg, men fy fader, han x'en din håper jeg virkelig brenner i helvete....! For en ond mann! :-(

Så utrolig bra du har kommet deg unna han fyren der, men stakkars deg som levde slik! Ingen fortjener å bli behandlet som deg :-(

Stor klem!!

Har selv levd med en psykopat, men ikke i nærheten av slik du har hatt det...

[Fru Ugle]

Hvordan var "din psykopat" BellaSuz?

[BellaSuz]

Hvordan var "din psykopat" BellaSuz?

Hm, hvor skal jeg starte...? Det er så mange år siden nå at jeg husker nesten ikke lengre, det er vel 12 år siden det ble slutt. Kanskje jeg har fortrengt det....

Men skal vi se;

 

Han var verdens mest sjarmerende person til alle andre, venner og familie (spesielt), men hvis noe gikk feil var det min eller alle andres skyld, han tok aldri feil.

 

Han HATET utroskap sa han, men det viste seg i ettertid at han hadde vært utro hele tiden. Da jeg konfronterte han med det en gang bestekompisen hans betrodde seg til meg, så klikka han og truet meg til å fortelle hvem som hadde sagt det. Til slutt tok han kvelertak på meg for å presse ut av meg hvem det var. Jeg turde ikke si annet enn sannheten. Da tok han med knivsamlingen sin ut for å "drepe fyren som satte ut falske rykter". (kompisen sprang og gjemte seg i skogen).

 

Jeg fikk ikke ha kompiser, men han måtte selvfølgelig få ha jentevenner (og det var jenter han tidvis drev og knulla).

 

Han hadde voldsomt temperament, han var i slosskamper, slo ned typer han trodde jeg drev og rota med (jeg var ung når jeg var sammen med han, han var noen år eldre) Han satt inne for slossing (synes jeg å huske?)

 

Kriminell, svindlet folk, stjal mobiler fra venninnene mine og solgte videre, røyka hasj (jeg var i mot det, men han skjulte det for meg).

 

Han fikk en god venninne en gang som var så kul, men det var visst egentlig ei dame han hadde inngått et forhold med. Da det ble slutt sluttet han å betale på den felles leiligheten vi leide sammen, slik at jeg ble nektet min del av depositumet, han skyldte masse husleie (noe jeg ikke var klar over), og han tok med seg nydama til leiligheten og tok med seg alle sine saker, pluss alle mine tinger (nektet å levere de tilbake).

 

Han brøt seg inn til foreldrene mine for å stjele alle fotografiene av oss sammen, pluss dagboka mi. Fikk aldri tilbake.

 

Han angrep venninna mi og truet henne med juling (hun hadde ikke gjort han noe som helst), og dyttet en annen av venninnene mine ned ei trapp.

 

Sturet i mange dager hvis noe gikk han i mot.

 

Var vi ute og jeg fikk i meg for mye sprit (tålte det ikke) slik at jeg blekka helt, hadde han sex med meg likevel (jeg ble vel voldtatt siden jeg ikke klarte si nei eller stritte imot).

 

Han filmet meg da vi hadde sex og truet meg om å publisere filmen på nettet når vi kranglet og jeg ikke ville ta han tilbake etter det ble slutt.

Det ble slutt mange ganger, men han klarte alltid å få meg tilbake.

 

Jeg var ikke den blide utadvendte jenta lengre,men innesluttet og regelrett hjernevasket av han. Jeg trodde alltid på hva han sa enn alle andre som så hvordan jeg hadde forandret meg og hvordan han behandlet meg.

 

Nå er det sikkert mye mer jeg ikke husker, men han har iallefall tatt kvelertak på meg 3-4 ganger i løpet av de 6-7 årene vi var sammen, og gitt meg flere blåflekker.

I det ene øyeblikket ville han forlove seg med meg, i det andre gjorde han det slutt.

 

Etter bruddet kom jeg meg fort videre, for jeg traff en annen fantastisk kjekk fyr 2 uker etterpå (reboundguy, men vi fortsatte å date et års tid) og jeg ble meg selv igjen.

Men greia var at jeg ble så innmari egoistisk etterpå, hadde mange ONS og hvis gutten ville noe mer avviste jeg han. Jeg brukte vel gutter for å komme meg videre, da jeg ikke stolte på at de var ærlige og snille med meg.

 

Jeg hadde ukentlige drømmer om x'en, både gode og vonde drømmer. Følte aldri jeg kom meg videre.

 

Ca 5 år etter det ble slutt traff jeg psykopaten på en fest og jeg måtte bare fortelle han at jeg kunne mislike folk, men jeg hatet ingen, unntatt han. Jeg var bitter på at han ødela så mye av ungdomstiden min.

Og han skjønte det sa han. Og etter det så har jeg aldri hatt en eneste drøm om han! Jeg ble ferdig med fyren, og kom meg virkelig videre. 

 

Traff verdens snilleste mann som jeg har to barn med, og er i dag en sterkere kvinne enn jeg hadde vært uten det forholdet til x'en. Tror jeg.

 

What doesn't kill you, will only make you stronger....er ikke det noe? 

 

Gosj, dette ble langt!

[Anonym bruker]

 

 

Hvordan var "din psykopat" BellaSuz?

Hm, hvor skal jeg starte...? Det er så mange år siden nå at jeg husker nesten ikke lengre, det er vel 12 år siden det ble slutt. Kanskje jeg har fortrengt det....

Men skal vi se;

 

Han var verdens mest sjarmerende person til alle andre, venner og familie (spesielt), men hvis noe gikk feil var det min eller alle andres skyld, han tok aldri feil.

 

Han HATET utroskap sa han, men det viste seg i ettertid at han hadde vært utro hele tiden. Da jeg konfronterte han med det en gang bestekompisen hans betrodde seg til meg, så klikka han og truet meg til å fortelle hvem som hadde sagt det. Til slutt tok han kvelertak på meg for å presse ut av meg hvem det var. Jeg turde ikke si annet enn sannheten. Da tok han med knivsamlingen sin ut for å "drepe fyren som satte ut falske rykter". (kompisen sprang og gjemte seg i skogen).

 

Jeg fikk ikke ha kompiser, men han måtte selvfølgelig få ha jentevenner (og det var jenter han tidvis drev og knulla).

 

Han hadde voldsomt temperament, han var i slosskamper, slo ned typer han trodde jeg drev og rota med (jeg var ung når jeg var sammen med han, han var noen år eldre) Han satt inne for slossing (synes jeg å huske?)

 

Kriminell, svindlet folk, stjal mobiler fra venninnene mine og solgte videre, røyka hasj (jeg var i mot det, men han skjulte det for meg).

 

Han fikk en god venninne en gang som var så kul, men det var visst egentlig ei dame han hadde inngått et forhold med. Da det ble slutt sluttet han å betale på den felles leiligheten vi leide sammen, slik at jeg ble nektet min del av depositumet, han skyldte masse husleie (noe jeg ikke var klar over), og han tok med seg nydama til leiligheten og tok med seg alle sine saker, pluss alle mine tinger (nektet å levere de tilbake).

 

Han brøt seg inn til foreldrene mine for å stjele alle fotografiene av oss sammen, pluss dagboka mi. Fikk aldri tilbake.

 

Han angrep venninna mi og truet henne med juling (hun hadde ikke gjort han noe som helst), og dyttet en annen av venninnene mine ned ei trapp.

 

Sturet i mange dager hvis noe gikk han i mot.

 

Var vi ute og jeg fikk i meg for mye sprit (tålte det ikke) slik at jeg blekka helt, hadde han sex med meg likevel (jeg ble vel voldtatt siden jeg ikke klarte si nei eller stritte imot).

 

Han filmet meg da vi hadde sex og truet meg om å publisere filmen på nettet når vi kranglet og jeg ikke ville ta han tilbake etter det ble slutt.

Det ble slutt mange ganger, men han klarte alltid å få meg tilbake.

 

Jeg var ikke den blide utadvendte jenta lengre,men innesluttet og regelrett hjernevasket av han. Jeg trodde alltid på hva han sa enn alle andre som så hvordan jeg hadde forandret meg og hvordan han behandlet meg.

 

Nå er det sikkert mye mer jeg ikke husker, men han har iallefall tatt kvelertak på meg 3-4 ganger i løpet av de 6-7 årene vi var sammen, og gitt meg flere blåflekker.

I det ene øyeblikket ville han forlove seg med meg, i det andre gjorde han det slutt.

 

Etter bruddet kom jeg meg fort videre, for jeg traff en annen fantastisk kjekk fyr 2 uker etterpå (reboundguy, men vi fortsatte å date et års tid) og jeg ble meg selv igjen.

Men greia var at jeg ble så innmari egoistisk etterpå, hadde mange ONS og hvis gutten ville noe mer avviste jeg han. Jeg brukte vel gutter for å komme meg videre, da jeg ikke stolte på at de var ærlige og snille med meg.

 

Jeg hadde ukentlige drømmer om x'en, både gode og vonde drømmer. Følte aldri jeg kom meg videre.

 

Ca 5 år etter det ble slutt traff jeg psykopaten på en fest og jeg måtte bare fortelle han at jeg kunne mislike folk, men jeg hatet ingen, unntatt han. Jeg var bitter på at han ødela så mye av ungdomstiden min.

Og han skjønte det sa han. Og etter det så har jeg aldri hatt en eneste drøm om han! Jeg ble ferdig med fyren, og kom meg virkelig videre.

 

Traff verdens snilleste mann som jeg har to barn med, og er i dag en sterkere kvinne enn jeg hadde vært uten det forholdet til x'en. Tror jeg.

 

What doesn't kill you, will only make you stronger....er ikke det noe?

 

Gosj, dette ble langt!

Du trenger en nytteløs klem du også <3

 

Man glemmer mye, og mange hendelser er borte fra minnet. Det tror jeg er bra. Vi går videre i livet

 

Jeg har fått en unnskyldning fra min psykopat. Og det gleder meg at alle hans forhold aldri varer.

 

Anonymous poster hash: 7cfa9...2f0

[Anonym bruker]

 

Vil du være så snill å fortelle din historie?

Jeg mistenker jeg har med en å gjøre, men vil ikke "rope" det ut og stikke, før jeg er sikker...

Hva er de klassiske tegna? Hvordan bør jeg forholde meg?

Han er nok av den typen som fornekter at han trenger hjelp, han ser ihvertfall ikke selv hva han holder på med...

Hvordan oppdaget du det? Hva la du merke til først?

Har det mye å si at en i nær familie av han er psykopat?

Takknemlig for svar.

 

Anonymous poster hash: 9df1b...0d1

Min psykopat møtte jeg på nett. Han var jo for go til å være sann men jeg var så blendet. Når bi møtes etter 7 månder med chatting falt jeg pladask for han. Og han mente at vi var ment for hverandre. Han var som en drøm. Utrolig romantisk og vanvittig sjarmernde. Sendte meg blomster på jobb og søte sms osv. Etter et år med dating ble vi sammen og han bodde så og si hos meg. En natt han var ute med jobben kom han hjem full. Han dro meg ut av sengen mens jeg sov og la seg oppe på meg baken ifra og voldtok meg. Jeg var så redd at jeg skalv og ble liggende. Jeg sovnet etter 4 timer. Våknet av at han satt i sengen å stirret på meg. Han gråt og sa han husket bruddstykker og sa han ikke kunne leve med seg selv. Jeg syndes synd på han og tilgav han. Han utfordret meg hele tiden seksuelt og ble aldri mettet. Jeg tror mye av sexen vår var voldtekt. Det føltes hvertfall smertefullt og alt for brutalt ut. Jeg ble gravid. Han var overlykkelig og uten pm den grusomme sexen var han helt perfekt. Han tok seg av babyen hele døgnet og var helt perfekt. Men sså begynte han brått og slå meg. Fike meg. Sa jef var lat og stygg og ustelt. Jeg trodde han og fikk en depresjon..

 

Anonymous poster hash: ed1a7...2a6

[Fru Ugle]

 

Hvordan var "din psykopat" BellaSuz?

 

Hm, hvor skal jeg starte...? Det er så mange år siden nå at jeg husker nesten ikke lengre, det er vel 12 år siden det ble slutt. Kanskje jeg har fortrengt det....

Men skal vi se;

 

Han var verdens mest sjarmerende person til alle andre, venner og familie (spesielt), men hvis noe gikk feil var det min eller alle andres skyld, han tok aldri feil.

 

Han HATET utroskap sa han, men det viste seg i ettertid at han hadde vært utro hele tiden. Da jeg konfronterte han med det en gang bestekompisen hans betrodde seg til meg, så klikka han og truet meg til å fortelle hvem som hadde sagt det. Til slutt tok han kvelertak på meg for å presse ut av meg hvem det var. Jeg turde ikke si annet enn sannheten. Da tok han med knivsamlingen sin ut for å "drepe fyren som satte ut falske rykter". (kompisen sprang og gjemte seg i skogen).

 

Jeg fikk ikke ha kompiser, men han måtte selvfølgelig få ha jentevenner (og det var jenter han tidvis drev og knulla).

 

Han hadde voldsomt temperament, han var i slosskamper, slo ned typer han trodde jeg drev og rota med (jeg var ung når jeg var sammen med han, han var noen år eldre) Han satt inne for slossing (synes jeg å huske?)

 

Kriminell, svindlet folk, stjal mobiler fra venninnene mine og solgte videre, røyka hasj (jeg var i mot det, men han skjulte det for meg).

 

Han fikk en god venninne en gang som var så kul, men det var visst egentlig ei dame han hadde inngått et forhold med. Da det ble slutt sluttet han å betale på den felles leiligheten vi leide sammen, slik at jeg ble nektet min del av depositumet, han skyldte masse husleie (noe jeg ikke var klar over), og han tok med seg nydama til leiligheten og tok med seg alle sine saker, pluss alle mine tinger (nektet å levere de tilbake).

 

Han brøt seg inn til foreldrene mine for å stjele alle fotografiene av oss sammen, pluss dagboka mi. Fikk aldri tilbake.

 

Han angrep venninna mi og truet henne med juling (hun hadde ikke gjort han noe som helst), og dyttet en annen av venninnene mine ned ei trapp.

 

Sturet i mange dager hvis noe gikk han i mot.

 

Var vi ute og jeg fikk i meg for mye sprit (tålte det ikke) slik at jeg blekka helt, hadde han sex med meg likevel (jeg ble vel voldtatt siden jeg ikke klarte si nei eller stritte imot).

 

Han filmet meg da vi hadde sex og truet meg om å publisere filmen på nettet når vi kranglet og jeg ikke ville ta han tilbake etter det ble slutt.

Det ble slutt mange ganger, men han klarte alltid å få meg tilbake.

 

Jeg var ikke den blide utadvendte jenta lengre,men innesluttet og regelrett hjernevasket av han. Jeg trodde alltid på hva han sa enn alle andre som så hvordan jeg hadde forandret meg og hvordan han behandlet meg.

 

Nå er det sikkert mye mer jeg ikke husker, men han har iallefall tatt kvelertak på meg 3-4 ganger i løpet av de 6-7 årene vi var sammen, og gitt meg flere blåflekker.

I det ene øyeblikket ville han forlove seg med meg, i det andre gjorde han det slutt.

 

Etter bruddet kom jeg meg fort videre, for jeg traff en annen fantastisk kjekk fyr 2 uker etterpå (reboundguy, men vi fortsatte å date et års tid) og jeg ble meg selv igjen.

Men greia var at jeg ble så innmari egoistisk etterpå, hadde mange ONS og hvis gutten ville noe mer avviste jeg han. Jeg brukte vel gutter for å komme meg videre, da jeg ikke stolte på at de var ærlige og snille med meg.

 

Jeg hadde ukentlige drømmer om x'en, både gode og vonde drømmer. Følte aldri jeg kom meg videre.

 

Ca 5 år etter det ble slutt traff jeg psykopaten på en fest og jeg måtte bare fortelle han at jeg kunne mislike folk, men jeg hatet ingen, unntatt han. Jeg var bitter på at han ødela så mye av ungdomstiden min.

Og han skjønte det sa han. Og etter det så har jeg aldri hatt en eneste drøm om han! Jeg ble ferdig med fyren, og kom meg virkelig videre. 

 

Traff verdens snilleste mann som jeg har to barn med, og er i dag en sterkere kvinne enn jeg hadde vært uten det forholdet til x'en. Tror jeg.

 

What doesn't kill you, will only make you stronger....er ikke det noe? 

 

Gosj, dette ble langt!

Så utrolig bra at du kom deg unna han!

[Fru Ugle]

 

Vil du være så snill å fortelle din historie?

Jeg mistenker jeg har med en å gjøre, men vil ikke "rope" det ut og stikke, før jeg er sikker...

Hva er de klassiske tegna? Hvordan bør jeg forholde meg?

Han er nok av den typen som fornekter at han trenger hjelp, han ser ihvertfall ikke selv hva han holder på med...

Hvordan oppdaget du det? Hva la du merke til først?

Har det mye å si at en i nær familie av han er psykopat?

Takknemlig for svar.Anonymous poster hash: 9df1b...0d1

Min psykopat møtte jeg på nett. Han var jo for go til å være sann men jeg var så blendet. Når bi møtes etter 7 månder med chatting falt jeg pladask for han. Og han mente at vi var ment for hverandre. Han var som en drøm. Utrolig romantisk og vanvittig sjarmernde. Sendte meg blomster på jobb og søte sms osv. Etter et år med dating ble vi sammen og han bodde så og si hos meg. En natt han var ute med jobben kom han hjem full. Han dro meg ut av sengen mens jeg sov og la seg oppe på meg baken ifra og voldtok meg. Jeg var så redd at jeg skalv og ble liggende. Jeg sovnet etter 4 timer. Våknet av at han satt i sengen å stirret på meg. Han gråt og sa han husket bruddstykker og sa han ikke kunne leve med seg selv. Jeg syndes synd på han og tilgav han. Han utfordret meg hele tiden seksuelt og ble aldri mettet. Jeg tror mye av sexen vår var voldtekt. Det føltes hvertfall smertefullt og alt for brutalt ut. Jeg ble gravid. Han var overlykkelig og uten pm den grusomme sexen var han helt perfekt. Han tok seg av babyen hele døgnet og var helt perfekt. Men sså begynte han brått og slå meg. Fike meg. Sa jef var lat og stygg og ustelt. Jeg trodde han og fikk en depresjon.. Anonymous poster hash: ed1a7...2a6

Forferdelig, hva skjedde videre? Er du fortsatt sammen med han?

[Juks]

En psykopat blir aldri frisk, kom dere unna. Hadde en sjef som var psykopat, styrte og hersket, gjorde han feil fikk andre skylda ( husket ei kontordame sørget for å få dokumentert alt så vist han prøve å skylde på ho tok hun fram bevisene...hjalp jo men han ble fly forbanna). Han hadde høye tanker om seg selv, andre var idioter. Brøt ned selvtilliten til folk, men var plutselig grei. Var utro mot kona, trikset og lurte unna midler fra firmaet. Han fikk til slutt sparken. Nå er jeg veldig var på slike personer og viser noen tegn til å være psykopat så ringer varsel lampene Hos meg, jeg er ikke redd dem men gidder ikke å ha kontakt med slike folk.

[Anonym bruker]

Robert Hares "Psychopathy Checklist" består av 20 kjennetegn med et poengsystem:

Er du usikker på om vedkommende har det eller det karaktertrekket: 0 poeng

Er du nesten sikker: 1 poeng

Er du helt sikker: 2 poeng

 

Her er de 20 karaktertrekkene. Tenk gjennom hvert punkt og sett poeng. Etterpå legger du sammen poengene.

 

1) Glatthet/overfladisk sjarm

2) Egosentrisitet/storhetsideer om egen verdi

3) Behov for impulser/lett for å kjede seg

4) Patologisk løgnaktighet/bedrageri

5) Bløffmakeri/manipulering

6) Manglende anger eller skyldfølelse

7) Manglende dybde av følelser

8) Ufølsomhet/mangel på empati

9) Snyltende livsstil

10) Oppfarende/dårlig kontroll av sinne

11) Aktiv, seksuell adferd med flere partnere

12) Atferdsproblemer før fylte 12 år

13) Manglende realistisk langtidsplanlegging

14) Impulsivitet

15) Uansvarlig foreldreadferd

16) Hyppige ekteskap/samboerforhold

17) Ungdomskriminalitet før fylte 15 år

18) Svikt under prøvetid eller løslatelse

19) Manglende ansvar for egne handlinger

20) Flere typer lovbrudd blant følgende 10: innbrudd, ran, narkotika, frihetsberøvelse, mord(forsøk), ulovlig våpenbesittelse, seksuelt overgrep, grov uaktsomhet, bedrageri, flukt fra fengsel.

 

Resultat:

Under 20 poeng: Personen må regnes som et tvilstilfelle

Over 25 poeng: Vedkommende er innenfor grensene for den psykopatiske personlighetsforstyrrelsen

 

 

 

Anonymous poster hash: ea39e...996

Denne kan ikke brukes til diagnostisering og brukes ikke av dem som jobber med slikt.

Mange psykopater er tilsynelatende lovlydige mennesker i utad vellykkede forhold og maktstillinger. Andre som vil kunne skåre på flere kriteriene vil helt klart ha problemer og muligens diagnoser av ulik art, men ikke kvalifisere som psykopater likevel. 

 

 

Anonymous poster hash: 6f984...b1c