EvyKristines mamma

[Anonym bruker]

Uff, for en trist blogg Og for en styrke i foreldrene og barna. Hvor gammel var mammaen og pappaen hennes da hun ble født?

Anonymous poster hash: 80a12...ddb

[Anonym bruker]

link?

Anonymous poster hash: a392d...823

[Anonym bruker]

www.evykristine.com

Anonymous poster hash: 80a12...ddb

[Anonym bruker]

Kjempetrist:( For ei nydelig, perfekt lita jente de fikk som dessverre ikke fikk være med videre i denne verden. Jeg gråt og gråt da jeg leste bloggen og så bildene:(

 

Anonymous poster hash: f4e9e...3f8

[Anonym bruker]

Kjempetrist ja. Men det er og trist når man ikke greier å komme seg videre i livet og feks kommer seg ut i jobb igjen. Tror ikke det er sunt å dvele så ved sorgen.

 

Anonymous poster hash: 6506b...938

[Anonym bruker]

Enig.

Anonymous poster hash: 1c501...234

[Anonym bruker]

Huff så utrolig trist gråter for den fine lille jenta som ikke fikk leve og ikke ble skapt annerledes så hun hadde en sjans:(

 

Anonymous poster hash: 53659...885

[Mamma`n til Will& Ailo]

Trist blogg, har lest den flere ganger , men hver gang syns jeg foreldrene var veldig egoistiske som ikke ville la henne dø , men gjorde alt de kunne for at hun skulle leve så lenge som mulig. Jeg syns de burde ha latt hun slippe lenge før hun gjorde.

[Anonym bruker]

Trist blogg, har lest den flere ganger , men hver gang syns jeg foreldrene var veldig egoistiske som ikke ville la henne dø , men gjorde alt de kunne for at hun skulle leve så lenge som mulig. Jeg syns de burde ha latt hun slippe lenge før hun gjorde.

 De har da bare lstt naturen seire, har de ikke?

Svært uvanlig i dag. Tøffe foreldre som tok et tøft og beundringsverdig valg.

 

Anonymous poster hash: 80a12...ddb

[Gjest MammaTilKidsa]

Kjempetrist ja. Men det er og trist når man ikke greier å komme seg videre i livet og feks kommer seg ut i jobb igjen. Tror ikke det er sunt å dvele så ved sorgen. Anonymous poster hash: 6506b...938

Tror man skal være veldig forsiktig med å mene noe om hvordan en som er i sorg skal sørge. Enhver sorg er unik, og for Evy Kristines mamma er dette kanskje det som er rett for henne. Jeg har selv mistet et barn,og noe av det såreste er at andre utenforstående som sannsynligvis aldri har stått oppå noe liknende skal komme med råd, det er bare tullete. Jeg oppfatter henne ikke som dvelende ved sorgen, men heller som reflektert og dynamisk.

[Anonym bruker]

 

Kjempetrist ja. Men det er og trist når man ikke greier å komme seg videre i livet og feks kommer seg ut i jobb igjen. Tror ikke det er sunt å dvele så ved sorgen. Anonymous poster hash: 6506b...938

Tror man skal være veldig forsiktig med å mene noe om hvordan en som er i sorg skal sørge. Enhver sorg er unik, og for Evy Kristines mamma er dette kanskje det som er rett for henne. Jeg har selv mistet et barn,og noe av det såreste er at andre utenforstående som sannsynligvis aldri har stått oppå noe liknende skal komme med råd, det er bare tullete. Jeg oppfatter henne ikke som dvelende ved sorgen, men heller som reflektert og dynamisk.

Ikke lett å begynne å jobbe igjen som lege etter å ha vært borte i så mange år og det er jo litt trist å ikke få brukt utdannelsen sin. Faren til Evy har jo og to barn som aldri blir nevnt i bloggen og uansett hva som ligger bak det så er de jo søsken på lik linje med de andre. Da mister jeg sympatien litt. Men flott at de bar henne fram og at det passet dem.

 

Anonymous poster hash: 6506b...938

[Gjest MammaTilKidsa]

 

 

Kjempetrist ja. Men det er og trist når man ikke greier å komme seg videre i livet og feks kommer seg ut i jobb igjen. Tror ikke det er sunt å dvele så ved sorgen. Anonymous poster hash: 6506b...938

Tror man skal være veldig forsiktig med å mene noe om hvordan en som er i sorg skal sørge. Enhver sorg er unik, og for Evy Kristines mamma er dette kanskje det som er rett for henne. Jeg har selv mistet et barn,og noe av det såreste er at andre utenforstående som sannsynligvis aldri har stått oppå noe liknende skal komme med råd, det er bare tullete. Jeg oppfatter henne ikke som dvelende ved sorgen, men heller som reflektert og dynamisk.

Ikke lett å begynne å jobbe igjen som lege etter å ha vært borte i så mange år og det er jo litt trist å ikke få brukt utdannelsen sin. Faren til Evy har jo og to barn som aldri blir nevnt i bloggen og uansett hva som ligger bak det så er de jo søsken på lik linje med de andre. Da mister jeg sympatien litt. Men flott at de bar henne fram og at det passet dem. Anonymous poster hash: 6506b...938

Tja, man kan kanskje mene det ene og det andre, men en ting er sikkert og det er at ting er ikke alltid slik det ser ut som. At de to andre søsknene ikke er nevnt kan ha grunner som vi ikke aner essensen av, dessuten tror jeg nok at det å være lege sitter såpass i ryggmargen at å være hjemme noen år slettes ikke betyr at man ikke klarer seg bra (er selv lege). Å måle sympatien sin ovenfor noen som har mistet et barn utfra hva de skriver i en blogg er for meg helt ubegripelig. Det å miste er barn er som å miste seg selv og alt man har vært vant til, livet snus brått om, man kjenner en enorm smerte. Det er ofte slik at de som har mistet føler at de må oppdra menneskene rundt seg med tanke på vanlig høflighet. Du aner ikke hva mange kan lire av seg av kommentarer overfor foreldre i sorg...

[Gjest MammaTilKidsa]

 

 

 

Kjempetrist ja. Men det er og trist når man ikke greier å komme seg videre i livet og feks kommer seg ut i jobb igjen. Tror ikke det er sunt å dvele så ved sorgen. Anonymous poster hash: 6506b...938

Tror man skal være veldig forsiktig med å mene noe om hvordan en som er i sorg skal sørge. Enhver sorg er unik, og for Evy Kristines mamma er dette kanskje det som er rett for henne. Jeg har selv mistet et barn,og noe av det såreste er at andre utenforstående som sannsynligvis aldri har stått oppå noe liknende skal komme med råd, det er bare tullete. Jeg oppfatter henne ikke som dvelende ved sorgen, men heller som reflektert og dynamisk.

Ikke lett å begynne å jobbe igjen som lege etter å ha vært borte i så mange år og det er jo litt trist å ikke få brukt utdannelsen sin. Faren til Evy har jo og to barn som aldri blir nevnt i bloggen og uansett hva som ligger bak det så er de jo søsken på lik linje med de andre. Da mister jeg sympatien litt. Men flott at de bar henne fram og at det passet dem. Anonymous poster hash: 6506b...938

Tja, man kan kanskje mene det ene og det andre, men en ting er sikkert og det er at ting er ikke alltid slik det ser ut som. At de to andre søsknene ikke er nevnt kan ha grunner som vi ikke aner essensen av, dessuten tror jeg nok at det å være lege sitter såpass i ryggmargen at å være hjemme noen år slettes ikke betyr at man ikke klarer seg bra (er selv lege). Å måle sympatien sin ovenfor noen som har mistet et barn utfra hva de skriver i en blogg er for meg helt ubegripelig. Det å miste er barn er som å miste seg selv og alt man har vært vant til, livet snus brått om, man kjenner en enorm smerte. Det er ofte slik at de som har mistet føler at de må oppdra menneskene rundt seg med tanke på vanlig høflighet. Du aner ikke hva mange kan lire av seg av kommentarer overfor foreldre i sorg...

Og en ting til; det som jeg tenker blir en bagatell i slike settinger er jobb! Utrolig hva folk skal mene om ditt og datt.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Kjempetrist ja. Men det er og trist når man ikke greier å komme seg videre i livet og feks kommer seg ut i jobb igjen. Tror ikke det er sunt å dvele så ved sorgen. Anonymous poster hash: 6506b...938

Tror man skal være veldig forsiktig med å mene noe om hvordan en som er i sorg skal sørge. Enhver sorg er unik, og for Evy Kristines mamma er dette kanskje det som er rett for henne. Jeg har selv mistet et barn,og noe av det såreste er at andre utenforstående som sannsynligvis aldri har stått oppå noe liknende skal komme med råd, det er bare tullete. Jeg oppfatter henne ikke som dvelende ved sorgen, men heller som reflektert og dynamisk.

Ikke lett å begynne å jobbe igjen som lege etter å ha vært borte i så mange år og det er jo litt trist å ikke få brukt utdannelsen sin. Faren til Evy har jo og to barn som aldri blir nevnt i bloggen og uansett hva som ligger bak det så er de jo søsken på lik linje med de andre. Da mister jeg sympatien litt. Men flott at de bar henne fram og at det passet dem. Anonymous poster hash: 6506b...938

Tja, man kan kanskje mene det ene og det andre, men en ting er sikkert og det er at ting er ikke alltid slik det ser ut som. At de to andre søsknene ikke er nevnt kan ha grunner som vi ikke aner essensen av, dessuten tror jeg nok at det å være lege sitter såpass i ryggmargen at å være hjemme noen år slettes ikke betyr at man ikke klarer seg bra (er selv lege). Å måle sympatien sin ovenfor noen som har mistet et barn utfra hva de skriver i en blogg er for meg helt ubegripelig. Det å miste er barn er som å miste seg selv og alt man har vært vant til, livet snus brått om, man kjenner en enorm smerte. Det er ofte slik at de som har mistet føler at de må oppdra menneskene rundt seg med tanke på vanlig høflighet. Du aner ikke hva mange kan lire av seg av kommentarer overfor foreldre i sorg...

Og en ting til; det som jeg tenker blir en bagatell i slike settinger er jobb! Utrolig hva folk skal mene om ditt og datt.

 

 

Tja, det er jo spesielt å ikke ha kommet tilbake i jobb etter drøyt 3 år. 

 

Anonymous poster hash: be3e8...ecd

[Anonym bruker]

Lest bloggen før og blir rett og slett kvalm av hele saken. Stakkars barnet som måtte bli født og leve i smerter så kort tid, og stakkars søsken som måtte leve med en død søster i hus.

Sykelig, rett og slett.

Anonymous poster hash: cc19f...7dd

[Gjest MammaTilKidsa]

Lest bloggen før og blir rett og slett kvalm av hele saken. Stakkars barnet som måtte bli født og leve i smerter så kort tid, og stakkars søsken som måtte leve med en død søster i hus.Sykelig, rett og slett. Anonymous poster hash: cc19f...7dd

Hva er sykelig? Å sørge etter å ha mistet et barn? Å hedre barnets minne? Å ha barnet hjemme i noen dager etter dets død? Du har neppe kjent på en slik smerte som denne familien og derfor synes jeg det er respektløst og fordummende å komme med slike utsagn.

[Gjest MammaTilKidsa]

 

 

 

 

 

Kjempetrist ja. Men det er og trist når man ikke greier å komme seg videre i livet og feks kommer seg ut i jobb igjen. Tror ikke det er sunt å dvele så ved sorgen. Anonymous poster hash: 6506b...938

Tror man skal være veldig forsiktig med å mene noe om hvordan en som er i sorg skal sørge. Enhver sorg er unik, og for Evy Kristines mamma er dette kanskje det som er rett for henne. Jeg har selv mistet et barn,og noe av det såreste er at andre utenforstående som sannsynligvis aldri har stått oppå noe liknende skal komme med råd, det er bare tullete. Jeg oppfatter henne ikke som dvelende ved sorgen, men heller som reflektert og dynamisk.

Ikke lett å begynne å jobbe igjen som lege etter å ha vært borte i så mange år og det er jo litt trist å ikke få brukt utdannelsen sin. Faren til Evy har jo og to barn som aldri blir nevnt i bloggen og uansett hva som ligger bak det så er de jo søsken på lik linje med de andre. Da mister jeg sympatien litt. Men flott at de bar henne fram og at det passet dem. Anonymous poster hash: 6506b...938

Tja, man kan kanskje mene det ene og det andre, men en ting er sikkert og det er at ting er ikke alltid slik det ser ut som. At de to andre søsknene ikke er nevnt kan ha grunner som vi ikke aner essensen av, dessuten tror jeg nok at det å være lege sitter såpass i ryggmargen at å være hjemme noen år slettes ikke betyr at man ikke klarer seg bra (er selv lege). Å måle sympatien sin ovenfor noen som har mistet et barn utfra hva de skriver i en blogg er for meg helt ubegripelig. Det å miste er barn er som å miste seg selv og alt man har vært vant til, livet snus brått om, man kjenner en enorm smerte. Det er ofte slik at de som har mistet føler at de må oppdra menneskene rundt seg med tanke på vanlig høflighet. Du aner ikke hva mange kan lire av seg av kommentarer overfor foreldre i sorg...

Og en ting til; det som jeg tenker blir en bagatell i slike settinger er jobb! Utrolig hva folk skal mene om ditt og datt.

 Tja, det er jo spesielt å ikke ha kommet tilbake i jobb etter drøyt 3 år.  Anonymous poster hash: be3e8...ecd

Synes du det er så spesielt? Hun har vært gjennom et traume, men står på begge bena. Står fram i media og taler datterens sak. Hun har skrevet bok og holder foredrag. Hva er det som er spesielt med det? Kanskje hun har kommet til et veiskille i livet og ikke orker å jobbe så tett på liv og død mer.

Det jeg synes er virkelig spesielt er dine kommentarer og holdninger til en mor som har mistet sitt barn.

[Anonym bruker]

 

Lest bloggen før og blir rett og slett kvalm av hele saken. Stakkars barnet som måtte bli født og leve i smerter så kort tid, og stakkars søsken som måtte leve med en død søster i hus.Sykelig, rett og slett. Anonymous poster hash: cc19f...7dd

Hva er sykelig? Å sørge etter å ha mistet et barn? Å hedre barnets minne? Å ha barnet hjemme i noen dager etter dets død? Du har neppe kjent på en slik smerte som denne familien og derfor synes jeg det er respektløst og fordummende å komme med slike utsagn.

 

 

Det er sykelig å velge å fullføre svangerskapet. Sykelig å tvinge det stakkars barnet til å leve. Sykelig å fore barnet med morfin slik at hun kan "koses" med av flest mulig. Sykelig å leve med et dødt barn i hus. Sykelig å sove med barnet i sengen. Sykelig å tvinge dette på småsøsken. Sykelig å ikke gå videre med livet. Kan sikkert fortsette.

Du aner ikke hva jeg har vært igjennom, så den diskusjonen gidder jeg ikke ha.

Jada, sikkert veldig respektløst av meg, men ærlig talt! Jeg håper hun går i terapi, for hele bloggen er sykelig!

 

Anonymous poster hash: cc19f...7dd

[Gjest MammaTilKidsa]

 

 

Lest bloggen før og blir rett og slett kvalm av hele saken. Stakkars barnet som måtte bli født og leve i smerter så kort tid, og stakkars søsken som måtte leve med en død søster i hus.Sykelig, rett og slett. Anonymous poster hash: cc19f...7dd

Hva er sykelig? Å sørge etter å ha mistet et barn? Å hedre barnets minne? Å ha barnet hjemme i noen dager etter dets død? Du har neppe kjent på en slik smerte som denne familien og derfor synes jeg det er respektløst og fordummende å komme med slike utsagn.

 Det er sykelig å velge å fullføre svangerskapet. Sykelig å tvinge det stakkars barnet til å leve. Sykelig å fore barnet med morfin slik at hun kan "koses" med av flest mulig. Sykelig å leve med et dødt barn i hus. Sykelig å sove med barnet i sengen. Sykelig å tvinge dette på småsøsken. Sykelig å ikke gå videre med livet. Kan sikkert fortsette.Du aner ikke hva jeg har vært igjennom, så den diskusjonen gidder jeg ikke ha.Jada, sikkert veldig respektløst av meg, men ærlig talt! Jeg håper hun går i terapi, for hele bloggen er sykelig! Anonymous poster hash: cc19f...7dd

Det som er sykelig er din kynisme samt manglende empati. Dersom du hadde vært gjennom liknende hadde jeg kanskje hørt på deg, men det høres istedet ut som om du personlig har noe imot denne damen. Hun har mistet et barn, søsknene har mistet en søster. Vær medmenneskelig og raus mot denne familien. De har opplevd noe som få har opplevd og da skal man være så utrolig forsiktig med å komme med fordømmelser. Du aner IKKE hva de har vært gjennom og dermed mister du grunnlaget for å kunne uttale seg om hvorfor de har gjort som de gjorde.

[Anonym bruker]

 

 

 

Lest bloggen før og blir rett og slett kvalm av hele saken. Stakkars barnet som måtte bli født og leve i smerter så kort tid, og stakkars søsken som måtte leve med en død søster i hus.Sykelig, rett og slett. Anonymous poster hash: cc19f...7dd

Hva er sykelig? Å sørge etter å ha mistet et barn? Å hedre barnets minne? Å ha barnet hjemme i noen dager etter dets død? Du har neppe kjent på en slik smerte som denne familien og derfor synes jeg det er respektløst og fordummende å komme med slike utsagn.

 Det er sykelig å velge å fullføre svangerskapet. Sykelig å tvinge det stakkars barnet til å leve. Sykelig å fore barnet med morfin slik at hun kan "koses" med av flest mulig. Sykelig å leve med et dødt barn i hus. Sykelig å sove med barnet i sengen. Sykelig å tvinge dette på småsøsken. Sykelig å ikke gå videre med livet. Kan sikkert fortsette.Du aner ikke hva jeg har vært igjennom, så den diskusjonen gidder jeg ikke ha.Jada, sikkert veldig respektløst av meg, men ærlig talt! Jeg håper hun går i terapi, for hele bloggen er sykelig! Anonymous poster hash: cc19f...7dd

Det som er sykelig er din kynisme samt manglende empati. Dersom du hadde vært gjennom liknende hadde jeg kanskje hørt på deg, men det høres istedet ut som om du personlig har noe imot denne damen. Hun har mistet et barn, søsknene har mistet en søster. Vær medmenneskelig og raus mot denne familien. De har opplevd noe som få har opplevd og da skal man være så utrolig forsiktig med å komme med fordømmelser. Du aner IKKE hva de har vært gjennom og dermed mister du grunnlaget for å kunne uttale seg om hvorfor de har gjort som de gjorde.

 

 

De har gjort det offentlig, derfor har man rett til å diskutere det.

Du virker mer opptatt av å dømme og fornærme meg. Jeg dømmer dem ikke (Annet enn at jeg synes det var egoistisk å bære frem et dødssykt barn med vitende og vilje), men jeg må få lov til å si at det er sykelig og at jeg håper denne moren får den hjelpen hun trenger. 

 

Anonymous poster hash: cc19f...7dd

[Anonym bruker]

Det som er mest leit er at Evysmamma overhodet ikke aksepterer at andre velger annerledes enn hun selv gjorde. Mange som har valgt avbrudd for at barnet skal slippe å lide har blitt veldig såret av hennes meninger og uttalelser. Ok at man velger for seg selv men man bør akseptere at andre velger noe annet for sine syke barn. Barn som kanskje ville ha levd noen korte timer/dager med smerter. Men all ære, jøss bevares men for meg så blir det leit når man er så sneversynt.

Anonymous poster hash: 1c501...234

[Anonym bruker]

 

Det som er mest leit er at Evysmamma overhodet ikke aksepterer at andre velger annerledes enn hun selv gjorde. Mange som har valgt avbrudd for at barnet skal slippe å lide har blitt veldig såret av hennes meninger og uttalelser. Ok at man velger for seg selv men man bør akseptere at andre velger noe annet for sine syke barn. Barn som kanskje ville ha levd noen korte timer/dager med smerter. Men all ære, jøss bevares men for meg så blir det leit når man er så sneversynt.

 

Anonymous poster hash: 1c501...234

All ære for at hun gikk til termin ja. Men jeg og syns det er veldig ensidig og at det virker som hun ikke har noen forståelse for de som velger å ta abort. Skjønner heller ikke hva hun mener med press rundt å ta abort. Har man bestemt seg for at man ikke vil det burde det jo ikke være noe problem hva andre sier.

 

Anonymous poster hash: 6506b...938

[Anonym bruker]

 

 

Lest bloggen før og blir rett og slett kvalm av hele saken. Stakkars barnet som måtte bli født og leve i smerter så kort tid, og stakkars søsken som måtte leve med en død søster i hus.Sykelig, rett og slett. Anonymous poster hash: cc19f...7dd

Hva er sykelig? Å sørge etter å ha mistet et barn? Å hedre barnets minne? Å ha barnet hjemme i noen dager etter dets død? Du har neppe kjent på en slik smerte som denne familien og derfor synes jeg det er respektløst og fordummende å komme med slike utsagn.

 

 

Det er sykelig å velge å fullføre svangerskapet. Sykelig å tvinge det stakkars barnet til å leve. Sykelig å fore barnet med morfin slik at hun kan "koses" med av flest mulig. Sykelig å leve med et dødt barn i hus. Sykelig å sove med barnet i sengen. Sykelig å tvinge dette på småsøsken. Sykelig å ikke gå videre med livet. Kan sikkert fortsette.

Du aner ikke hva jeg har vært igjennom, så den diskusjonen gidder jeg ikke ha.

Jada, sikkert veldig respektløst av meg, men ærlig talt! Jeg håper hun går i terapi, for hele bloggen er sykelig!

 

Anonymous poster hash: cc19f...7dd

 

 

Jeg er faktisk helt enig med deg. Synes dette er superego, og ikke det minste imponerende. 

 

 

Anonymous poster hash: 3217b...d12

[Anonym bruker]

 

 

 

Lest bloggen før og blir rett og slett kvalm av hele saken. Stakkars barnet som måtte bli født og leve i smerter så kort tid, og stakkars søsken som måtte leve med en død søster i hus.Sykelig, rett og slett. Anonymous poster hash: cc19f...7dd

Hva er sykelig? Å sørge etter å ha mistet et barn? Å hedre barnets minne? Å ha barnet hjemme i noen dager etter dets død? Du har neppe kjent på en slik smerte som denne familien og derfor synes jeg det er respektløst og fordummende å komme med slike utsagn.

 

 

Det er sykelig å velge å fullføre svangerskapet. Sykelig å tvinge det stakkars barnet til å leve. Sykelig å fore barnet med morfin slik at hun kan "koses" med av flest mulig. Sykelig å leve med et dødt barn i hus. Sykelig å sove med barnet i sengen. Sykelig å tvinge dette på småsøsken. Sykelig å ikke gå videre med livet. Kan sikkert fortsette.

Du aner ikke hva jeg har vært igjennom, så den diskusjonen gidder jeg ikke ha.

Jada, sikkert veldig respektløst av meg, men ærlig talt! Jeg håper hun går i terapi, for hele bloggen er sykelig!

 

Anonymous poster hash: cc19f...7dd

 

 

Jeg er faktisk helt enig med deg. Synes dette er superego, og ikke det minste imponerende. 

 

 

Anonymous poster hash: 3217b...d12

 

Spesielt siden hun ikke aksepterer at ikke alle føler det er best å bære dødssyke barn til termin.

 

Anonymous poster hash: cc19f...7dd

[bamali 2rosa og 1blå]

Nå vet jeg ikke hvordan et svangerskap i uke 18-20 avsluttes. Men jeg går ut fra at babyen lever og så dør etter en tid? På lik linje med evy som døde når kroppen hennes ikke klarte mer. Hun fikk vel morfin for å slippe smerter? Ikke for at flest mulig skulle kunne kose med henne.

At de hadde henne hjemme syns jeg var en fin måte for hele familien å få tatt farvel. Døden er ikke farlig og man trenger ikke skjerme barn for det. Det er en naturlig ting, selv om det er vondt og trist.

Jeg vet at jeg aldri ville klart å avslutte et svangerskap, selv om babyen var syk. Da ville jeg latt naturen gå sin gang. Det er ikke opp til meg som menneske å bestemme når og hvordan et annet menneske skal dø.

Jeg synes foreldrene til evy tok et kløkt og verdig valg for sin datter.