Lykkelig jeg?

[Anonym bruker]

3 barn, 32 år, gift med en svært vakker, rik & tvers gjennom nydelig mann som er verdens beste pappa, siviløkonom ( jeg asså), tjener dritbra, har super fleksi jobb, jobber maks 30 timer per uke, men leverer - så ingen bryr seg. Ser bra ut, de fleste menn snur seg etter meg, Rekkehus på beste vest til 8 mill ++, hytte på fjellet, leilighet i Spania, reiser type 4 ganger på ferie hvert år, 2 lange, 2 storbyferie med min mann, shopper det jeg har lyst på, kan bruke penger på dyre merker, har verdens beste venner, alle barna har bestiser i nabolaget, svigerfamilien er super, min familie er super.... Men oppi alt dette her, så tenker jeg oftere & oftere at det må jo være mer i dette livet?? Sånn på papiret så burde jo jeg være den lykkeligste..., men jeg savner noe!! Flere? Vurderer å dyrke buddhismen eller noe i den dur. Livet mitt er bare så satt & behagelig (og nå er det feil også.... Kanskje vi aldri kan bli 100% lykkelige?)

 

Anonymous poster hash: a1a90...982

[SnekkerPelle]

Ok!

[Anonym bruker]

Hm dette må være tull?Snakk om å ha alt på stell mens andre sliter med sine hverdags problemer.

Kanskje livet blir for kjedelig hvis alt går som smurt?

Anonymous poster hash: 0f7df...7bc

[Anonym bruker]

Man er sin egen lykkes smed,..

 

Anonymous poster hash: 75f6a...ab3

[DaTuMa]

Ting og penger er ikke alt. Man kan godt ha masse penger uten å være lykkelig. Hva med å snakke med en psykolog som kan hjelpe deg å finne ut hva du føler du mangler i livet ditt for å være lykkelig?

[Anonym bruker]

Alt du lister opp her er jo materielle og overflatiske ting. De har lite med lykke å gjøre, tror jeg. Om du føler at noe mangler, så gjør det nok det. Du skriver for eksempel ikke et ord om kjærlighet, trygghet, personlig utvikling etc.

 

Anonymous poster hash: 9e1b4...a19

[Anonym bruker]

Vel, for å snu det rundt: Jeg har en inntekt på rundt 15000 i mnd, jeg har som regel ingen penger igjen når måneden nærmer seg slutten. Jeg har en mann som har  hus (heldigvis), og som hjalp meg så jeg fikk kjøpt meg bil. Vi har ikke hytte, leilighet i Spania eller noen sånne ting. Men i våres fikk vi tatt en ukes ferie på sørlandet, og vi skal en uke til i sommerferien. 

Og vet du, jeg er så lykkelig! Jeg føler meg elsket hver dag av min fantastiske mann, og det er så god trygghet i hjemmet vårt både for store og små. Vi har familie som støtter opp rundt oss hver eneste dag, gode kolleger og venner, og vi har det veldig bra sammen. Det økonomiske og materielle er ikke så viktig for oss så lenge det går rundt hver måned. Vi er lykkelige med hverandre, og koser oss som en familie. Jeg kunne ikke ønsket meg noe mer.

 

Det høres ut som en drøm du lever, HI, men det virker som om du ikke trives helt med det. Når du har så god inntekt, kan du ikke spare opp litt penger over en periode, og så ta deg permisjon fra jobben en stund, kanskje litt alenetid, og prøve å finne ut hva du savner i livet ditt? 

Anonymous poster hash: 4aa2e...3ec

[Poetika med K]

Jeg tror problemet ligger i rekkehuset. Jeg hadde også blitt deppa om jeg hadde hatt 8 millioner til å kjøpe bolig for og jeg hadde endt opp med å bruke dem på ei fuglekasse på vestkanten.

[Suretær]

Jeg tror problemet ligger i rekkehuset. Jeg hadde også blitt deppa om jeg hadde hatt 8 millioner til å kjøpe bolig for og jeg hadde endt opp med å bruke dem på ei fuglekasse på vestkanten.

Hihi;)

[Miamimom]

Jeg tror problemet ligger i rekkehuset. Jeg hadde også blitt deppa om jeg hadde hatt 8 millioner til å kjøpe bolig for og jeg hadde endt opp med å bruke dem på ei fuglekasse på vestkanten.

Det var det jeg også tenkte. Jeg hadde vært direkte ulykkelig hvis jeg måtte bo i rekkehus. .selv på vestkanten :-p

[Anonym bruker]

Alt du lister opp her er jo materielle og overflatiske ting. De har lite med lykke å gjøre, tror jeg. Om du føler at noe mangler, så gjør det nok det. Du skriver for eksempel ikke et ord om kjærlighet, trygghet, personlig utvikling etc.

 

Anonymous poster hash: 9e1b4...a19

 

Det samme slo meg.

 

Anonymous poster hash: 442ae...03a

[Anonym bruker]

 

Jeg tror problemet ligger i rekkehuset. Jeg hadde også blitt deppa om jeg hadde hatt 8 millioner til å kjøpe bolig for og jeg hadde endt opp med å bruke dem på ei fuglekasse på vestkanten.

Det var det jeg også tenkte. Jeg hadde vært direkte ulykkelig hvis jeg måtte bo i rekkehus. .selv på vestkanten :-p

Ehhh ... Det finnes rekkehus og så finnes det rekkehus.... 230 kvm med 3 min gange til t-banen, og 4 min til Majorstuen.,hmmm - er en grunn til at folk betaler over 8!

 

Anonymous poster hash: a1a90...982

[Anonym bruker]

Jeg tror problemet ligger i rekkehuset. Jeg hadde også blitt deppa om jeg hadde hatt 8 millioner til å kjøpe bolig for og jeg hadde endt opp med å bruke dem på ei fuglekasse på vestkanten.

 

Rekkehus til 8 mill? Snakk om å kaste penger i dass..... Skjønner godt at du savner noe..

 

Selv har jeg det ganske likt som deg, mens vi bor i en fantastisk villa på 476 kvm, helt skjermet for naboer, og jeg ELSKER livet. To fantastiske unger, mann med penger, kjærligheten blomstrer, masse tid med familie og venner..

 

Flytt ut av rekkehuset og finn dere et ordentlig hus for, så skal du se det hjelper.

 

Anonymous poster hash: 426b7...935

[Poetika med K]

 

 

Jeg tror problemet ligger i rekkehuset. Jeg hadde også blitt deppa om jeg hadde hatt 8 millioner til å kjøpe bolig for og jeg hadde endt opp med å bruke dem på ei fuglekasse på vestkanten.

Det var det jeg også tenkte. Jeg hadde vært direkte ulykkelig hvis jeg måtte bo i rekkehus. .selv på vestkanten :-p

Ehhh ... Det finnes rekkehus og så finnes det rekkehus.... 230 kvm med 3 min gange til t-banen, og 4 min til Majorstuen.,hmmm - er en grunn til at folk betaler over 8!

 

Anonymous poster hash: a1a90...982

Men da er det tydeligvis ikke det som gjør deg ulykkelig. For meg er rekkehus rekkehus og på listen over ting jeg aldri skal ha, og forsåvidt er Oslo vest (eller Oslo generelt) også på den lista.

 

Det var bare det eneste som slo meg da jeg leste hovedinnlegget ditt - "rekkehus" var ordet som skurret mot alt det andre "perfekte".

Endret 24. juni 2013 av Poetica von Tryll

[Anonym bruker]

Æsj ... blir kvalm...

Anonymous poster hash: d0ab7...3c8

[Rivjernet]

Oh lord.. Kongen over alle luksusproblem ? Penger er ikke alt, det vet alle, men det hjelper!

[Anonym bruker]

Dette er vel faktisk ikke et luksusproblem, det er et helt reelt problem.

Fasaden er i orden, men hva foregår egentlig innenfor den?

 

Jeg også har hus, barn, bil, penger osv, men det er da ikke slik at lykken ligger i å ha det "alle vil ha".

For meg ligger lykken her;

- En (godt betalt) jobb, som er spennende, utfordrende og gir meg nye utfordringer hver eneste dag. Samtidig som jeg har fleksibiliteten, har jeg også kravene om å levere, og det jeg leverer er viktig for andre enn meg selv. Utfordring i hverdagen og det å få bruke hodet er viktig for meg.

- Personlig utvikling. Jeg liker som nevnt disse utfordringene og velger derfor å gå på kurs eller ta kurs på nett som jeg kan bruke til å videreutvikle meg selv og stillingen jeg jobber i.

- Idrett. Jeg driver med lagidrett, og det gjør barna også. Her liker jeg nettverket, samt det å gjøre noe fysisk som både holder meg i form og som er litt røft. Man skal merke at man har spilt kamp

- Barna mine! Elsker de dagene hvor vi kan ha hele jentedager og bare gjøre det barnet har lyst til (en av gangen). Dager vi er sammen bare vi tre er også bra og vi finner på masse spennende, liker spesielt godt å dra på museer eller dra feks til Oslo for en opplevelsesdag.

 

Uten at de tingene over verken er satt i noen rekkefølge eller på noen måte er uttømmende, er det ting jeg trenger for å være lykkelig i min hverdag. Jobbe lite i en jobb som egentlig ikke krever noe av meg liker jeg ikke, jeg trenger å få yte, ha tidsfrister for levering, og vite at det jeg leverer endrer noe. (Heldigvis gjør det jo det) Jeg trenger å bruke både hode og kropp i løpet av en uke, jeg trenger ungene mine og å gjøre noe som bare er for å glede dem.

Og så kommer det siste da, mannen i mitt liv. Vi har hatt noen tumulter i vårt snat 8 år lange ekteskap,men har kommet oss over de humpene som har vært, og vi har noe sammen som vi begge vet å verdsette. Noen perioder mindre enn andre selvfølgelig, men tiden sammen foran peisen når barna er lagt er uvurderlig. Muligheten til å snakke med hverandre og ha hverandre å spille ball med.

 

Og hvis ingen av tingene over er jeg også enig i at rekkehus er jo litt kjipt da;) Hehe... På den annen side, rekkehus er ikke bare rekkehus heller

Anonymous poster hash: 36609...52b

[Gjest Trulte med to små]

Jeg syns faktisk dette er interessant!

Dette forteller meg at du er på vei til å søke dypere inn i deg selv, dine verdier og spørsmål som "hva er meningen med livet" osv.

Alt du beskriver er din fasade og at alt ser ut til å være på stell, men likevel er det noe som mangler.

Mange, altfor mange tror at man hadde vært lykkelig om man hadde alt det du har og dette gjør folk sjalu og frustrerte.

Jeg tenker at det er flott at du stiller deg selv spørsmål om det ikke finnes noe mer!

Ved å søke innover, finne sin "vei", sitt kall osv kan det være du finner ut at det som virkelig gjør deg lykkelig ikke er alle disse materielle godene, men heller et mer nøkternt liv, med mye indre rikdom og kanskje spennende opplevelser i andre varianter en hva du er vant til.

Tenk på alle mulighetene du har som har økonomi til å kanskje ta deg litt fri, til å finne deg selv på nytt?

Revurdere livet ditt, legge til eller ta bort det du ikke lengre trenger eller ønsker i livet ditt.

Jeg tenker det er sjelens stemme som banker på hos deg og da er det vel bare for deg og åpne opp?

 

Jeg ønsker deg masse lykke til med din søken!

[Anonym bruker]

Anbefaler at du fyller livet ditt med noe meningsfylt, som å hjelpe andre f.eks.

 

Anonymous poster hash: 24ee4...03c

[Guttaboys]

Jeg tenker fasade...du har bygget deg en flott fasade, men det er nok ikke så rosenrødt likevel. Klassisk.

[Anonym bruker]

Anbefaler at du fyller livet ditt med noe meningsfylt, som å hjelpe andre f.eks.

 

Anonymous poster hash: 24ee4...03c

Tenkte akkurat det samme. Tenk å ha råd til å ta seg fri litt fra jobben å hjelpe andre. Se andre bli glad og lykkelig for at du vil hjelpe akkurat de. Det er min drøm i hvertfall.

 

Anonymous poster hash: 52e03...dc9

[Miamimom]

 

 

Jeg tror problemet ligger i rekkehuset. Jeg hadde også blitt deppa om jeg hadde hatt 8 millioner til å kjøpe bolig for og jeg hadde endt opp med å bruke dem på ei fuglekasse på vestkanten.

Det var det jeg også tenkte. Jeg hadde vært direkte ulykkelig hvis jeg måtte bo i rekkehus. .selv på vestkanten :-p

Ehhh ... Det finnes rekkehus og så finnes det rekkehus.... 230 kvm med 3 min gange til t-banen, og 4 min til Majorstuen.,hmmm - er en grunn til at folk betaler over 8!

 

Anonymous poster hash: a1a90...982

Fortsatt noe jeg absolutt ikke vil ha! Trives mye bedre i min store Villa som ligger landlig til. Så den åttemillionergrunnen ser jeg virkelig ikke.

[Gjest thricane]

Det snakkes jo mye om å være i balanse, og det trenger jo ikke bety at ubalanse kun er om noe ikke er bra. Det kan jo også være for bra. Du trenger vinter for å sette pris på sommeren, litt "enkelt" sagt. Støtter den her om å involvere seg i frivillig arbeid. Det kan være så enkelt som å hjelpe barn på et asylmottak med lekser.

[Anonym bruker]

Takk for svar! Tror jeg skal vurdere 6 mnd permisjon & gjøre nye ting. Hjelpe andre, engleskole (eller noe i den dur??), meditasjon, helt nye hobbyer - jeg vet ikke. Men dette funker liksom ikke...

 

Anonymous poster hash: a1a90...982

[energibomba]

Noen er bare sånn.. Blir aldri fornøyd uten å kunne sette ord på det.. Og dere som har nok av penger,og andre for den del vet jo at vi får ikke bedre tid om vi har en rolex til 50000, får ikke bedre søvn med den dyreste senga, du kan ikke betale for bedre helse..( stort sett) et hus til til 8 mill gjør ikke alle lykkeligere.. Men vi er forskjellige ,og heldigvis. Den beste ferien jeg og barna har hatt er i lavo ute i " villmarka". Skulle gjerne hatt lysst på det HI nevner.. Ferier, spennende jobb og kjøpe hva en vil... Men tror neppe det er " lykken" for meg, selv om det høres deilig ut) det er de små tingene som blir store.kanskje du har en depresjon..