Jeg orker snart ikke mer.. Langt innlegg.

[Anonym bruker]

 

 

Du kan søke på sov lille baby. Der finner du endel tips.

Har du noe mening om hvorfor babyen våkner så ofte? Anonymous poster hash: 59437...9bc

Nei, det er det som er så vsnskelig. Ingen finner noe fysisk galt med barnet.

 

Takk for tips, det skal jeg søke opp

 

Anonymous poster hash: e60d0...d5a

Så nå at baby våkner oftere når du har senga nærmere deg. Hva med motsatt? Eget rom til baby eller om det ikke er mulig kan du lage til et skjermet hjørne av rommet deres. Min erfaring er at mange babyer blir forstyrret av firekdrenes lyder om natta, sørlig de som allerde har dårlig søvn, da de ikke sover så tungt..

Ellers vil jeg og oppfirdre til at du og mannen får rensket luften mellom dere, babyer merker spenninger og kan bli urolig av det og.

 

Anonymous poster hash: 59437...9bc

Unnskyld tastefeil, skifta til tlf og det var vist vanskelig å treffe bokstavene idag

 

Anonymous poster hash: 59437...9bc

[Anonym bruker]

Dette er grunnen til at jeg ikke vil ha mer enn ett barn

 

Anonymous poster hash: 7de70...d6b

[Anonym bruker]

 

 

Du kan søke på sov lille baby. Der finner du endel tips.

Har du noe mening om hvorfor babyen våkner så ofte? Anonymous poster hash: 59437...9bc

Nei, det er det som er så vsnskelig. Ingen finner noe fysisk galt med barnet.

Takk for tips, det skal jeg søke opp Anonymous poster hash: e60d0...d5a

Så nå at baby våkner oftere når du har senga nærmere deg. Hva med motsatt? Eget rom til baby eller om det ikke er mulig kan du lage til et skjermet hjørne av rommet deres. Min erfaring er at mange babyer blir forstyrret av firekdrenes lyder om natta, sørlig de som allerde har dårlig søvn, da de ikke sover så tungt..

Ellers vil jeg og oppfirdre til at du og mannen får rensket luften mellom dere, babyer merker spenninger og kan bli urolig av det og.Anonymous poster hash: 59437...9bc

Babyen ligger på eget rom nå, har gjort det i vel 2 mnd. Vi har en ekstra seng der inne, fra tiden med nattamming. Har også prøvd å legge meg der noen netter så det ikke skal bli så mye løping mellom rommene, men det gikk altså ikke så bra. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke snorker, så det må være andre ting som gjør babyen urolig når jeg sover der, lukt/bevegelse kanskje?

 

Det er helt klart at vi har mye å jobbe med i forholdet oss i mellom, jeg håper bare vi kommer dit snart.

 

Anonymous poster hash: e60d0...d5a

[Anonym bruker]

Grusomt når det står på, tro meg, har vært der du er nå. Men det går over!!

 

Først ville jeg fikset soveproblemene, hvertfall prøvd alt. Mest for å få dagene til å gå, da føler man at man gjør noe, hvis du skjønner..

 

Mine tips:

Sovepose

Bamse eller koseklut eller hva som helst som barnet kan assosiere med søvn. Hver eneste gang min våknet opp på natten (20 ganger noen netter) ga jeg han en liten myk bamse, nærmest som å si "det er den du vil ha" etter noen uker ble bamsen er søvn assosiasjon, når han fikk den på kvelden skjønte han at nå var det soving. Eneste aberet er at den må være med hver gang vi skal noe sted og sove over, og måtte kjøpe en lik til å ha til soving i bhg.

Sjekk ut om det er noe forskjell på lyset i rommet.vår må ha døra på gløtt. Glemmer jeg meg og lukker den, våkner han fordi han ikke finner bamsen sin.

Babyen må lære å sove på egenhånd. Når det er lagt i sengen, skal det ikke tas opp før man står opp. Ingen byssing, eller ta barnet opp. Jeg satt ved sengen og holdt på babyen, så han skjønte at jeg var der. Når han gråt strøk jeg han på ryggen og hysjet forsiktig. Han måtte lære å finne søvnen selv.

Mulig du legger barnet for sent? Kan jo være vanskelig å legge et overtatt barn. Legg det ved første trøtthetstegn:)

Min var helt umulig fram til ca ettår, og da gikk det gradvis bedre (2-3 oppvåkninger, men stod tidlig opp)

Ved 2 års alder ble han plutselig det sovedyret, og nå som 4 åring er han skikkelig b menneske, som fortsatt sover godt med bamsen sin.

Sett sengen i et hjørnet! Og lag den mindre med tykk sengekant.

 

Ingenting godt kommer ut av søvnmangel. Erklær unntakstilstand og la alt annet vike.

 

Ikke meningen å komme med løsninger her, var ekstremt irritert på alle med sovebarn som skulle løse våres problemer med trylleslag.. Men ville bare si hva som fungerte her:)

 

Anonymous poster hash: e66dd...9e4

[Anonym bruker]

Uff, dette høres veldig slitsomt ut! Her sliter vi også med søvnen og har gjort det fra fødselen (hun er nå over ett år). Heldigvis er min mann veldig deltagende om natten så jeg kan bare forestille meg hvor sliten du er stakkars :(Min datter har refluks, kan det være det babyen din plages av? Ville definitivt fått det testet hvis dere ikke allerede har gjort det. Anonymous poster hash: ddc16...9ac

Jeg luftet temaet stille reflux for legen, etter å ha lest det her inne, og hun rynket godt på nesa. Hun sendte likevel henvisning til utredning, men antydet at det kom til å ta laaaang tid.

Har dere fått medisiner for å hjelpe på refluksen?

 

Anonymous poster hash: e60d0...d5a

[Anonym bruker]

Ps, den parsamtalen så må dere begge legge av dere angrip/ forsvarsmodus. Det må være en samtale og det er vanskelig å få til, lag spilleregler sammen FØR dere begynner på samtalen. Personangrep er ikke lov på noen parter.

 

Tips til å få barnet til å sove( lærte det på dib for mange år siden, der tar to-tre uker, men er verdt forsøket):

Ta en stol inn på rommet, sett den ved siden av senga, sitt der til barnet sovner, men det er ikke lov å ta det opp, men du ka stryke, synge, dytte smokk. Rommet skal være mørkt og stille. (Du kan også legge en t-skjorte som du har brukt en dag i senga for at barnet kan lukte deg)

Når barnet er trygg på at du er der og er mindre urolig (dag 3-5) flytter du stolen 10-15cm unna. Når barnet er trygg på den avstanden flytter du igjen stolen 10-15cm unna. Slik fortsetter du til du er ute av rommet. Etter der står du utenfor rommet i5-10 min. Til slutt kan du legge barnet og bare gå ut av rommet. Det er viktig å bruke den tiden barnet trenger på hvert stadiet, tiden blir gradvis kortere. Da jeg startet satt jeg i 45min ved siden av en illsint unge etter 10 dager stå jeg utenfor i fem min.

 

Håper det ble greit forklart lurer du på noe så får du bare rope..

 

 

Anonymous poster hash: 1daee...107

[Anonym bruker]

Grusomt når det står på, tro meg, har vært der du er nå. Men det går over!!

Først ville jeg fikset soveproblemene, hvertfall prøvd alt. Mest for å få dagene til å gå, da føler man at man gjør noe, hvis du skjønner..

Mine tips:

Sovepose

Bamse eller koseklut eller hva som helst som barnet kan assosiere med søvn. Hver eneste gang min våknet opp på natten (20 ganger noen netter) ga jeg han en liten myk bamse, nærmest som å si "det er den du vil ha" etter noen uker ble bamsen er søvn assosiasjon, når han fikk den på kvelden skjønte han at nå var det soving. Eneste aberet er at den må være med hver gang vi skal noe sted og sove over, og måtte kjøpe en lik til å ha til soving i bhg.

Sjekk ut om det er noe forskjell på lyset i rommet.vår må ha døra på gløtt. Glemmer jeg meg og lukker den, våkner han fordi han ikke finner bamsen sin.

Babyen må lære å sove på egenhånd. Når det er lagt i sengen, skal det ikke tas opp før man står opp. Ingen byssing, eller ta barnet opp. Jeg satt ved sengen og holdt på babyen, så han skjønte at jeg var der. Når han gråt strøk jeg han på ryggen og hysjet forsiktig. Han måtte lære å finne søvnen selv.

Mulig du legger barnet for sent? Kan jo være vanskelig å legge et overtatt barn. Legg det ved første trøtthetstegn:)

Min var helt umulig fram til ca ettår, og da gikk det gradvis bedre (2-3 oppvåkninger, men stod tidlig opp)

Ved 2 års alder ble han plutselig det sovedyret, og nå som 4 åring er han skikkelig b menneske, som fortsatt sover godt med bamsen sin.

Sett sengen i et hjørnet! Og lag den mindre med tykk sengekant.

Ingenting godt kommer ut av søvnmangel. Erklær unntakstilstand og la alt annet vike.

Ikke meningen å komme med løsninger her, var ekstremt irritert på alle med sovebarn som skulle løse våres problemer med trylleslag.. Men ville bare si hva som fungerte her:)Anonymous poster hash: e66dd...9e4

Kjempefine tips, en svært skånsom måte å lære baby og sove selv

 

Anonymous poster hash: 59437...9bc

[Anonym bruker]

 

 

 

Du kan søke på sov lille baby. Der finner du endel tips.

Har du noe mening om hvorfor babyen våkner så ofte? Anonymous poster hash: 59437...9bc

Nei, det er det som er så vsnskelig. Ingen finner noe fysisk galt med barnet.

Takk for tips, det skal jeg søke opp Anonymous poster hash: e60d0...d5a

Så nå at baby våkner oftere når du har senga nærmere deg. Hva med motsatt? Eget rom til baby eller om det ikke er mulig kan du lage til et skjermet hjørne av rommet deres. Min erfaring er at mange babyer blir forstyrret av firekdrenes lyder om natta, sørlig de som allerde har dårlig søvn, da de ikke sover så tungt..

Ellers vil jeg og oppfirdre til at du og mannen får rensket luften mellom dere, babyer merker spenninger og kan bli urolig av det og.Anonymous poster hash: 59437...9bc

Babyen ligger på eget rom nå, har gjort det i vel 2 mnd. Vi har en ekstra seng der inne, fra tiden med nattamming. Har også prøvd å legge meg der noen netter så det ikke skal bli så mye løping mellom rommene, men det gikk altså ikke så bra. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke snorker, så det må være andre ting som gjør babyen urolig når jeg sover der, lukt/bevegelse kanskje?

Det er helt klart at vi har mye å jobbe med i forholdet oss i mellom, jeg håper bare vi kommer dit snart. Anonymous poster hash: e60d0...d5a

Lukt og bevegelse kan absolutt forstyrre baby, ellers har du fått mange gode tips her som er verdt og prøve

 

Anonymous poster hash: 59437...9bc

[Anonym bruker]

Har du forsøkt Sove-Karin? (Karin Naphaug)

 

Anonymous poster hash: 4bd42...698

[Anonym bruker]

 

Uff, dette høres veldig slitsomt ut! Her sliter vi også med søvnen og har gjort det fra fødselen (hun er nå over ett år). Heldigvis er min mann veldig deltagende om natten så jeg kan bare forestille meg hvor sliten du er stakkars :(Min datter har refluks, kan det være det babyen din plages av? Ville definitivt fått det testet hvis dere ikke allerede har gjort det. Anonymous poster hash: ddc16...9ac

Jeg luftet temaet stille reflux for legen, etter å ha lest det her inne, og hun rynket godt på nesa. Hun sendte likevel henvisning til utredning, men antydet at det kom til å ta laaaang tid.

Har dere fått medisiner for å hjelpe på refluksen?

 

Anonymous poster hash: e60d0...d5a

 

Fastleger har dessverre veldig lite kunnskap om dette. Mange av dem påstår at så lenge ikke babyen gulper voldsomt og vekten øker som normalt så er det ikke refluks. Dette er jo direkte feil. Hyppige oppvåkninger og urolig søvn er typisk reflukssymptom. Bare tull å rynke på nesa over det. Bra hun sendte henvisning da i alle fall. Tok ikke så lang tid før vi ble innkalt. Ja, hun får medisiner for det. I tillegg har vi hevet hodeenden på sengen og hun sover med pute. Kan jo være en ide å forsøke det. Hvis det tar veldig lang tid før dere får innkalling ville jeg gått til privat legesenter, f.eks Volvat.

 

Anonymous poster hash: ddc16...9ac

[Anonym bruker]

Ojojoj, kjære kjære hi!

 

Jeg forstår deg kjempe godt!

Har selv vært den som har tatt alt av nattevåk for våre to barn.

Minste jenta på 1,5år sover nå, heldigvis! Men det er ikke lenge siden hun begynte med det.

Jeg forstår også godt hvordan det er å bo sammen med en som takler dårligsøvn/avbrutt søvn dårlig. For slik var min bedre halvdel også. Vi måtte ligge på hvert vårt soverom, fordi jeg ikke taklet det sure trynet hans. Jeg sa at grunnen til at vi skulle ligge på hvert vårt rom var fordi han snorket (noe han gjør) og for at han skulle få være uthvilt mtp jobb dagen etter.

 

I senere tid så har sinnet hans plaget meg og jeg sa jeg var klar for å gå. Han ville definitivt ikke miste meg og han ba på sine knær om at jeg skulle bli.

Hans temperament ville skremme barna etterhvert og det nektet jeg å godta, så han startet på ett sinnemestrings kurs.

 

I dag er han en ny mann!

 

Jeg har selv tenkt at det var "dumt" å få nr 2 for jeg fikk også en fødselsdepresjon med minste jenta. Men nå kunne jeg ikke vært foruten!

 

Hvor bor du forresten?

 

Anonymous poster hash: 28a08...18f

[Anonym bruker]

Grusomt når det står på, tro meg, har vært der du er nå. Men det går over!!

Først ville jeg fikset soveproblemene, hvertfall prøvd alt. Mest for å få dagene til å gå, da føler man at man gjør noe, hvis du skjønner..

Mine tips:

Sovepose

Bamse eller koseklut eller hva som helst som barnet kan assosiere med søvn. Hver eneste gang min våknet opp på natten (20 ganger noen netter) ga jeg han en liten myk bamse, nærmest som å si "det er den du vil ha" etter noen uker ble bamsen er søvn assosiasjon, når han fikk den på kvelden skjønte han at nå var det soving. Eneste aberet er at den må være med hver gang vi skal noe sted og sove over, og måtte kjøpe en lik til å ha til soving i bhg.

Sjekk ut om det er noe forskjell på lyset i rommet.vår må ha døra på gløtt. Glemmer jeg meg og lukker den, våkner han fordi han ikke finner bamsen sin.

Babyen må lære å sove på egenhånd. Når det er lagt i sengen, skal det ikke tas opp før man står opp. Ingen byssing, eller ta barnet opp. Jeg satt ved sengen og holdt på babyen, så han skjønte at jeg var der. Når han gråt strøk jeg han på ryggen og hysjet forsiktig. Han måtte lære å finne søvnen selv.

Mulig du legger barnet for sent? Kan jo være vanskelig å legge et overtatt barn. Legg det ved første trøtthetstegn:)

Min var helt umulig fram til ca ettår, og da gikk det gradvis bedre (2-3 oppvåkninger, men stod tidlig opp)

Ved 2 års alder ble han plutselig det sovedyret, og nå som 4 åring er han skikkelig b menneske, som fortsatt sover godt med bamsen sin.

Sett sengen i et hjørnet! Og lag den mindre med tykk sengekant.

Ingenting godt kommer ut av søvnmangel. Erklær unntakstilstand og la alt annet vike.

Ikke meningen å komme med løsninger her, var ekstremt irritert på alle med sovebarn som skulle løse våres problemer med trylleslag.. Men ville bare si hva som fungerte her:)Anonymous poster hash: e66dd...9e4

Tusen takk for fine tips, jeg skal prøve ut dette i morgen! Vi har forresten en fast soveklut

 

Hehe ja, de fleste jeg kjenner har sovebarn og det er ikke videre kult å høre på ;-)

 

Anonymous poster hash: e60d0...d5a

[Anonym bruker]

Ojojoj, kjære kjære hi!

Jeg forstår deg kjempe godt!

Har selv vært den som har tatt alt av nattevåk for våre to barn.

Minste jenta på 1,5år sover nå, heldigvis! Men det er ikke lenge siden hun begynte med det.

Jeg forstår også godt hvordan det er å bo sammen med en som takler dårligsøvn/avbrutt søvn dårlig. For slik var min bedre halvdel også. Vi måtte ligge på hvert vårt soverom, fordi jeg ikke taklet det sure trynet hans. Jeg sa at grunnen til at vi skulle ligge på hvert vårt rom var fordi han snorket (noe han gjør) og for at han skulle få være uthvilt mtp jobb dagen etter.

I senere tid så har sinnet hans plaget meg og jeg sa jeg var klar for å gå. Han ville definitivt ikke miste meg og han ba på sine knær om at jeg skulle bli.

Hans temperament ville skremme barna etterhvert og det nektet jeg å godta, så han startet på ett sinnemestrings kurs.

I dag er han en ny mann!

Jeg har selv tenkt at det var "dumt" å få nr 2 for jeg fikk også en fødselsdepresjon med minste jenta. Men nå kunne jeg ikke vært foruten!

Hvor bor du forresten?Anonymous poster hash: 28a08...18f

Takk til deg! Du har gitt meg tro på at alt er mulig!

 

Jeg drømmer om at samboer selv skal ønske å dra på sinnemestringkurs, men dette må naturlig nok komme litt i andre rekke nå når søvnproblemene står på som verst.

 

Jeg kommer ikke til å holde ut lenge med en mann som ikke kan kontrollere temperamentet sitt, av samme grunn som deg - redd for at han skal komme til å skremme barna(ikke gjøre dem noe fysisk nei, ikke misforstå meg).

 

 

Anonymous poster hash: e60d0...d5a

[Anonym bruker]

Mannen min er akkurat som din, og med et barn som har sovet lite og våknet ofte i over et år hvor alt falt på meg, så har jeg bestemt at det ikke blir flere barn på oss. Beundringsverdig at du orket å begi deg ut på dette en gang til, og skjønner godt at du er sliten! Har ikke noe annet å gi deg enn sympati dessverre...

Anonymous poster hash: 133b2...4ff

[Anonym bruker]

 

Ojojoj, kjære kjære hi!

Jeg forstår deg kjempe godt!

Har selv vært den som har tatt alt av nattevåk for våre to barn.

Minste jenta på 1,5år sover nå, heldigvis! Men det er ikke lenge siden hun begynte med det.

Jeg forstår også godt hvordan det er å bo sammen med en som takler dårligsøvn/avbrutt søvn dårlig. For slik var min bedre halvdel også. Vi måtte ligge på hvert vårt soverom, fordi jeg ikke taklet det sure trynet hans. Jeg sa at grunnen til at vi skulle ligge på hvert vårt rom var fordi han snorket (noe han gjør) og for at han skulle få være uthvilt mtp jobb dagen etter.

I senere tid så har sinnet hans plaget meg og jeg sa jeg var klar for å gå. Han ville definitivt ikke miste meg og han ba på sine knær om at jeg skulle bli.

Hans temperament ville skremme barna etterhvert og det nektet jeg å godta, så han startet på ett sinnemestrings kurs.

I dag er han en ny mann!

Jeg har selv tenkt at det var "dumt" å få nr 2 for jeg fikk også en fødselsdepresjon med minste jenta. Men nå kunne jeg ikke vært foruten!

Hvor bor du forresten?Anonymous poster hash: 28a08...18f

Takk til deg! Du har gitt meg tro på at alt er mulig!

Jeg drømmer om at samboer selv skal ønske å dra på sinnemestringkurs, men dette må naturlig nok komme litt i andre rekke nå når søvnproblemene står på som verst.

Jeg kommer ikke til å holde ut lenge med en mann som ikke kan kontrollere temperamentet sitt, av samme grunn som deg - redd for at han skal komme til å skremme barna(ikke gjøre dem noe fysisk nei, ikke misforstå meg).

Anonymous poster hash: e60d0...d5a

Alt er mulig så lenge man selv ønsker og vil!

 

Jeg var rådvill og hjelpeløs da minste jenta aldri sov. Dro til legen, satt meg ned å sa: hjelp meg!! Vi fikk henvisning til øre-nese hals og konklusjonen der var at jenta hadde væske i mellomørene.

Har sovet siden hun fikk lagt inn dren og er mye mindre syk nå, enn det hun var.

 

Men har dere ett ekstra rom så du og samboeren din kan sove på hvert sitt?

 

Det er ikke bare bare å kreve at mannen skal hjelpe til når han har ett sinne problem, det gjør det faktisk vondt verre, men det vet nok du hi

 

Anonymous poster hash: 28a08...18f

[Anonym bruker]

Jeg er så sliten at jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre..

 

Vi har to barn, et på ca 2,5 og et på 7 mnd.

Det eldste barnet har frem til 2 årsdagen sovet dårlig på natta, kolikk i 6 mnd og ørten oppvåkninger per natt etter det. Eldste sover heldigvis godt om natta nå.

Jeg fikk aldri sovet ut før det neste barnet kom, og her har det vært dårlig nattesøvn fra dag én (det blir neste bare verre og verre for hver uke som går.)

 

Jeg har en samboer, som også er far til barna, men han er regelrett ubrukelig om natta. Han reagerer på barnets gråt om natta med sinne og kjeftbruk, altså våkner barnet mer av fars "hjelp" og jeg må ta alt av nattevåk selv (det skal også sies at far må vekkes av meg når barnet gråter, for han sover seg igjennom alle lyder) Jeg er også den som står opp med barna 99% av gangene. Ikke fordi jeg vil, men fordi samboer blir grinete å ha med og gjøre resten av formiddagen om han må opp. Det hender det klaffer sånn at jeg kan duppe litt en formiddag en og annen helg, men jeg bruker så lang tid på å sovner at det sjeldent har noe for seg.

 

Vi har ingen familie i umiddelbar nærhet, ei heller noen venner som kan avlaste.

Svigerforeldrene mine er behjelpelige med å ha vår eldste på overnattingsbesøk en sjelden gang, men nå er det jo vår yngste som er problemet.

 

Jeg føler jeg har blitt en helt annen person enn jeg ønsker å være. Jeg, som før var tålmodig, glad og positiv, er nå blitt utålmodig, snarsint og kjefter statig oftere på barna.

Dette er jo selvfølgelig fordi jeg er sliten, men jeg aner ikke hvordan jeg skal holde ut med dette i 1-2 år til.

 

Permisjonen min er ferdig om en måneds tid og jeg skal da tilbake i jobb. Men for å være ærlig så vurerer jeg å gå til legen å be om sykmelding for en periode, jeg ser rett og slett ingen annen utvei..

 

Litt avsporing fra søvn: Jeg forstår at min samboer har et problem av noe slag, sinne etc. Dette ser jeg veldig godt i hans far igjen. Min samboer sier han IKKE ønsker å bli som sin far, som kjeftet/kjefter hele tiden og blir vartet opp av hans mor (han hjelper feks aldri til med å rydde av bordet når hun har stått på kjøkkenet og laget mat på timesvis)

Jeg ønsker ikke å fungere som mor for min samboer, men dersom jeg ikke rydder alt han hiver fra seg overalt så ser det jo ut som en svinesti her! (Klær på gulvet, glass/fat i vinduskarmene eller på bordet, snusesker overalt)

Jeg har prøvd å la alt rotet ligge, for å se om han tar det etterhvert, men det skjer ikke før jeg minner ham på det flere ganger.

Ønsker ikke å forlate ham dersom det finnes andre muligheter.

 

Oppå søvnmangelen er dette noe av det som får begeret til å renne over.

Jeg har ingen å prate med dette om, fastlegen og hs er utelukket.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men det var uansett godt å få skrevet det ned.

Så får jeg håpe at ting blir bedre snart.

 

Takk for at du tok deg tid til å lese, og jeg setter virkelig stor pris på innspill av alle slag!

Har du tenkt å skrive "hiv ham på hue og ræva ut", så kan du spare deg det.

 

Anonymous poster hash: e60d0...d5a

vi hadde det HELT likt for to år siden, bortsett fra at min samboer er ryddig og vi hadde bare ett barn. Jeg flytta ut og forlangte at han tok tak i sinneproblemene sine. Vi bodde fra hverandre et år. Han gikki terapi nesten like lenge. Samme greia, sint far og tilærte reaksjoner. Grensen min ble nådd når han begynte å kjefte på ungen, meg hadde han vært sint på en stund. Det ble verre dess mer sliten han var. Etter et år flyttet vi sammen igjen. Vi har det kjempefint og venter nr 2.

 

Anonymous poster hash: 07444...e13

[Anonym bruker]

Kjenner meg godt igjen i det du skriver, og om det kan være noen trøst så har vi fire barn fra 1 til 7 år. Kan ikke huske sist jeg sov mer enn 4 timer i strekk. Mannen min har aldri tatt en eneste våken natt med noen av barna. Her er det jeg som tar unna husarbeid, våken netter og i tillegg er hovedforsørger og som ordner med stort sett alt. Til gjengjeld passer mannen min på at han selv kan ha hobbyer og stikke på byn når han vil :-) Ja, livet er urettferdig noen ganger, eller alltid..... Veldig sliten jeg også, men står på og gjør så godt jeg kan likevel. Stå på du også :-) Vi får nok lønn i himmelen :-)

Anonymous poster hash: 610d3...0a0

[Anonym bruker]

 

Kjenner meg godt igjen i det du skriver, og om det kan være noen trøst så har vi fire barn fra 1 til 7 år. Kan ikke huske sist jeg sov mer enn 4 timer i strekk. Mannen min har aldri tatt en eneste våken natt med noen av barna. Her er det jeg som tar unna husarbeid, våken netter og i tillegg er hovedforsørger og som ordner med stort sett alt. Til gjengjeld passer mannen min på at han selv kan ha hobbyer og stikke på byn når han vil :-) Ja, livet er urettferdig noen ganger, eller alltid..... Veldig sliten jeg også, men står på og gjør så godt jeg kan likevel. Stå på du også :-) Vi får nok lønn i himmelen :-)

Anonymous poster hash: 610d3...0a0

 

 

Du er jo bare dumsnill.

 

Kan ikke fatte at det er noen som får flere enn et barn med menn som er så respektløse og egoistiske. Lurer på hvorfor dere godtar slik oppførsel, ingen kommer til å takke dere for at dere holder ut.

 

Jeg sier ikke ofte "på hode og ræva ut", men her det helt på sin plass. Kvitt deg med idioten, da har du i det minste en person mindre å forsørge og får fri noen helger når han skal ha samvær.

 

Anonymous poster hash: 57a17...1b1

[Anonym bruker]

Kjenner meg godt igjen i det du skriver, og om det kan være noen trøst så har vi fire barn fra 1 til 7 år. Kan ikke huske sist jeg sov mer enn 4 timer i strekk. Mannen min har aldri tatt en eneste våken natt med noen av barna. Her er det jeg som tar unna husarbeid, våken netter og i tillegg er hovedforsørger og som ordner med stort sett alt. Til gjengjeld passer mannen min på at han selv kan ha hobbyer og stikke på byn når han vil :-) Ja, livet er urettferdig noen ganger, eller alltid..... Veldig sliten jeg også, men står på og gjør så godt jeg kan likevel. Stå på du også :-) Vi får nok lønn i himmelen :-) Anonymous poster hash: 610d3...0a0

Oi, slik ønsker ikke jeg å ha det om 5 år.

All ære til deg for at du holder ut og står på, men kanskje du skal stille krav til mannen din snart?

Hvorfor finner du deg i det, etter så mange år (og barn)?

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: e60d0...d5a

[Anne-B.]

Jeg kan legge til at jeg stadig oftere tenker at vi ikke burde fått det minste barnet, og tar meg ofte i å ønske vi bare hadde hatt vår eldste..

Jeg vet det ikke er "lov" å si sånt, men en plass må jeg få det ut.

Sier det selvfølgelig ikke høyt!

 

Anonymous poster hash: e60d0...d5a

Kjenner meg så altfor godt igjen i innleggene dine. Det tredje barnet vårt kom så å si som lyn fra klar himmel, og jeg var nede i kjelleren et par dager før jeg klarte og summe meg, og tenke positivt. Da hun endelig ble født, så viste det seg jo at hun ikke var interessert i å sove, og vi sov vel i snitt mellom 3-4 timer hver natt de to første årene. Har aldri følt meg så sliten før. Fant omsider ut at det var ørene som plaget henne, så jeg ville kanskje fått dette undersøkt. I tillegg hadde hun skrevet på seg en del stivheter i nakke og i skulderparti. Det fikset kiropraktoren vår med 6-7 behandlinger.

 

Tenkte også at vi ikke skulle fått de to siste barna, men bare hatt det eldste, kunne dagdrømme om hvor enkelt alt hadde vært. Jeg tror at så lenge det ikke fører til at du overser barnet eller skader det, så er det bare en måte å overleve på. Det er en måte å takle hverdagen på, slik var det i alle fall for meg. Nå er vi kommet over den kneika, det er fremdeles slitsomt, slik det skal være, men det er mye bedre. 

 

Hva mannen din angår, så vet jeg jo ikke hvordan han reagerer når du snakker med ham, men her har det i alle fall sunket inn når jeg har poengtert at "du som alltid har kommentert det som foreldrene dine gjorde feil da du var liten, nå går du rundt og gjør det samme. Vil du være som dem likevel?" Parterapi kan jo være en løsning, vi brukte familievernkontoret da jeg gikk gravid, og det hjalp på noe. I tillegg har vi også hatt kontakt med familiekontoret for å snakke med spesialpedagoger og fått litt veiledning der, det har vi hatt stor nytte av. Gikk også på ICDP-kurs i barnehagen, og det var noen kjærkomne fritimer i uka, der vi fikk skravle litt og snakke en god del alvor og.

 

Før skammet jeg meg for å snakke om det, fordi det føltes som et nederlag, men det virkelige nederlaget er jo å ikke gjøre noe i det hele tatt, og fortsette i samme negative banen når man ser at det finnes problemer som står i veien for ens livslykke. Syns det er fint at du nå har satt ord på det. Det er en fin begynnelse. Håper han blir med deg videre for å løse problemene dere har. Sender deg en klem, for om du har det som jeg hadde, så er det ikke mange om vet hvordan du virkelig har det.

[Gulltopp&Lillebjørn]

 

Babyen er 7 mnd og trenger sannsynligvis ikke mat på natten lenger, dersom den spiser minst to vanlige måltider om dagen(grøt), hva med å prøve å lære baby og sove natten igjennom? Det finnes massevis av tips og råd for å få baby til å sove.

Kanskje du kan prøve innsovningstabeletter? Imovane feks. Dette hjalp meg da jeg sovnet fortere og fikk mer dyp søvn. Så selv om jeg ikke sov mye mer føtes det som at kvaliteten på søvn ble mye bedre. Det var forresten aldri et problem å høre baby selv om jeg hadde tatt en pille, men dette burde du kanskje teste ut.

Far kan våke over en og annen natt slik at du kan sove, dette er det minste han kan gjøre for å avlaste deg.Anonymous poster hash: 59437...9bc

Jeg gir ikke mat på natta lenger nei, da vi har 4 fullverdige måltider om dagen + mme så ofte som barnet ønske det (jeg har mistet melken, mulig pga stress)

Har du noen konkrete tips til å hjelpe barnet til å sove om natta, evt nettsider der det står om temaet? Jeg finner bare mammaforum når jeg søker på google

Imovane kan vi tenke på å prøve ut om far tar seg litt sammen ja..

Takk for svar!

 

HI

 

Anonymous poster hash: e60d0...d5a

 

 

 

sovekarin.no

 

Hun er superflink! Hjalp meg masse

[Anonym bruker]

Åh, det glemte jeg. Sovepose. Ja, sånn der de ligger fast, var det eneste som funket her. Vet det er omdiskutert men vår lille gutt sov urolig, vekket seg selv, hadde vanskelig for å sovne igjen osv. Da han fikk sånn sovepose sov han MYE bedre. Løsnet bare når han hadde sovnet, slik at han lå i bare soveposen om natten.

 

Har dere vært til utrednong hos spesialist og sjekket feks ørene? Hos svoger og co fikk de beskjed hos faslegen om at alt var i orden. Da de kom til spes. var det absolutt ikke det.

Anonymous poster hash: 07444...e13