Jeg orker snart ikke mer.. Langt innlegg.

[Anonym bruker]

Jeg er så sliten at jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre..

 

Vi har to barn, et på ca 2,5 og et på 7 mnd.

Det eldste barnet har frem til 2 årsdagen sovet dårlig på natta, kolikk i 6 mnd og ørten oppvåkninger per natt etter det. Eldste sover heldigvis godt om natta nå.

Jeg fikk aldri sovet ut før det neste barnet kom, og her har det vært dårlig nattesøvn fra dag én (det blir neste bare verre og verre for hver uke som går.)

 

Jeg har en samboer, som også er far til barna, men han er regelrett ubrukelig om natta. Han reagerer på barnets gråt om natta med sinne og kjeftbruk, altså våkner barnet mer av fars "hjelp" og jeg må ta alt av nattevåk selv (det skal også sies at far må vekkes av meg når barnet gråter, for han sover seg igjennom alle lyder) Jeg er også den som står opp med barna 99% av gangene. Ikke fordi jeg vil, men fordi samboer blir grinete å ha med og gjøre resten av formiddagen om han må opp. Det hender det klaffer sånn at jeg kan duppe litt en formiddag en og annen helg, men jeg bruker så lang tid på å sovner at det sjeldent har noe for seg.

 

Vi har ingen familie i umiddelbar nærhet, ei heller noen venner som kan avlaste.

Svigerforeldrene mine er behjelpelige med å ha vår eldste på overnattingsbesøk en sjelden gang, men nå er det jo vår yngste som er problemet.

 

Jeg føler jeg har blitt en helt annen person enn jeg ønsker å være. Jeg, som før var tålmodig, glad og positiv, er nå blitt utålmodig, snarsint og kjefter statig oftere på barna.

Dette er jo selvfølgelig fordi jeg er sliten, men jeg aner ikke hvordan jeg skal holde ut med dette i 1-2 år til.

 

Permisjonen min er ferdig om en måneds tid og jeg skal da tilbake i jobb. Men for å være ærlig så vurerer jeg å gå til legen å be om sykmelding for en periode, jeg ser rett og slett ingen annen utvei..

 

Litt avsporing fra søvn: Jeg forstår at min samboer har et problem av noe slag, sinne etc. Dette ser jeg veldig godt i hans far igjen. Min samboer sier han IKKE ønsker å bli som sin far, som kjeftet/kjefter hele tiden og blir vartet opp av hans mor (han hjelper feks aldri til med å rydde av bordet når hun har stått på kjøkkenet og laget mat på timesvis)

Jeg ønsker ikke å fungere som mor for min samboer, men dersom jeg ikke rydder alt han hiver fra seg overalt så ser det jo ut som en svinesti her! (Klær på gulvet, glass/fat i vinduskarmene eller på bordet, snusesker overalt)

Jeg har prøvd å la alt rotet ligge, for å se om han tar det etterhvert, men det skjer ikke før jeg minner ham på det flere ganger.

Ønsker ikke å forlate ham dersom det finnes andre muligheter.

 

Oppå søvnmangelen er dette noe av det som får begeret til å renne over.

Jeg har ingen å prate med dette om, fastlegen og hs er utelukket.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men det var uansett godt å få skrevet det ned.

Så får jeg håpe at ting blir bedre snart.

 

Takk for at du tok deg tid til å lese, og jeg setter virkelig stor pris på innspill av alle slag!

Har du tenkt å skrive "hiv ham på hue og ræva ut", så kan du spare deg det.

 

Anonymous poster hash: e60d0...d5a

[Anonym bruker]

Jeg kan legge til at jeg stadig oftere tenker at vi ikke burde fått det minste barnet, og tar meg ofte i å ønske vi bare hadde hatt vår eldste..

Jeg vet det ikke er "lov" å si sånt, men en plass må jeg få det ut.

Sier det selvfølgelig ikke høyt!

 

Anonymous poster hash: e60d0...d5a

[Anonym bruker]

Kanskje si ifra at enten så betaler han hushjelp, eller så må han ta sin del?
Om du føler du trenger en sykemelding så gjør du det, bedre enn at du møter veggen når du går tilbake til jobb for tidlig.

Anonymous poster hash: bb8e9...d95

[Gjest Ziva]

Familierådgivning eller parterapi. Hvis han ønsker å bryte mønsteret fra sin far så må hsn innse at kjefting må slutte. Å bryte et mønster etter sine foreldre er ikke lett, men definitivt verdt det.

[Anonym bruker]

Det høres ut som du har det veldig tungt... Innser far at han ikke oppfører seg bra? Er det mulig å ta han med til HS for en prat?

 

Hvordan er det med leggingen? Fungerer deg bra?

 

Anonymous poster hash: 219e0...aaf

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Jeg aner ikke hvor mange jeg har gitt dette rådet, men du skal få det du og; parterapi!!

 

Det er tungt å ha barn, spesielt om de ikke sover hele natten. Du må få din samboer med på laget, for akkurat nå er han sin egen herre og du hans tjener slik jeg forstår det. Snakk med familieveileder i kommunen slik at dere to kan bli enig om arbeidsfordelingen i hjemmet. Det føles vel ikke riktig fordelt nå vel?

[Anonym bruker]

Da jeg leste dette satt jeg å lurte på om det var jeg selv som skrev det i et halvpsykotisk øyeblikk en natt.. Kan ikke si annet enn at "this will too pas".. det er ihvertfall det jeg sier til meg selv hele tiden.. Hvis du er som meg har du allerede litt glemt hvor ille førstemann var... men det hjelper jo egentlig ikke så mye, siden det er fælt her og nå.. Jeg vil bare anbefale deg å ta en skikkelig sjekk med ører og hals (hos spesialist) for å utelukke at barnet ikke har vondt.. Jeg bruker noen ganger å legge meg på en madrass ved siden av sprinkelsenga, da får jeg slappet av mer enn å bare "sove" sittende ved senga.. Sørg for gode leggerutiner (men det vet du sikkert).. 

 

Også tenker jeg vel at du egentlig ikke ville vært foruten, men at det er helt forferdelig den situasjonen som er.. 

 

Og for å ha sagt det også.. jeg er der du er redd for å havne.. sykemeldt pga slitsomme netter.. og jeg lurer på hva som vil skje om en uke.. om to uker..  jeg må rett og slett legge meg kl 19 noen ganger for å hente inn litt søvn, så varierer det om jeg er heldig å få sove den kvelden eller ikke. 

 

Stå på... this will too pas... 

 

klem til deg

Anonymous poster hash: 47acc...3ad

[Anonym bruker]

Babyen er 7 mnd og trenger sannsynligvis ikke mat på natten lenger, dersom den spiser minst to vanlige måltider om dagen(grøt), hva med å prøve å lære baby og sove natten igjennom? Det finnes massevis av tips og råd for å få baby til å sove.

Kanskje du kan prøve innsovningstabeletter? Imovane feks. Dette hjalp meg da jeg sovnet fortere og fikk mer dyp søvn. Så selv om jeg ikke sov mye mer føtes det som at kvaliteten på søvn ble mye bedre. Det var forresten aldri et problem å høre baby selv om jeg hadde tatt en pille, men dette burde du kanskje teste ut.

Far kan våke over en og annen natt slik at du kan sove, dette er det minste han kan gjøre for å avlaste deg.

 

Anonymous poster hash: 59437...9bc

[Anonym bruker]

 

Da jeg leste dette satt jeg å lurte på om det var jeg selv som skrev det i et halvpsykotisk øyeblikk en natt.. Kan ikke si annet enn at "this will too pas".. det er ihvertfall det jeg sier til meg selv hele tiden.. Hvis du er som meg har du allerede litt glemt hvor ille førstemann var... men det hjelper jo egentlig ikke så mye, siden det er fælt her og nå.. Jeg vil bare anbefale deg å ta en skikkelig sjekk med ører og hals (hos spesialist) for å utelukke at barnet ikke har vondt.. Jeg bruker noen ganger å legge meg på en madrass ved siden av sprinkelsenga, da får jeg slappet av mer enn å bare "sove" sittende ved senga.. Sørg for gode leggerutiner (men det vet du sikkert).. 

 

Også tenker jeg vel at du egentlig ikke ville vært foruten, men at det er helt forferdelig den situasjonen som er.. 

 

Og for å ha sagt det også.. jeg er der du er redd for å havne.. sykemeldt pga slitsomme netter.. og jeg lurer på hva som vil skje om en uke.. om to uker..  jeg må rett og slett legge meg kl 19 noen ganger for å hente inn litt søvn, så varierer det om jeg er heldig å få sove den kvelden eller ikke. 

 

Stå på... this will too pas... 

 

klem til deg

 

Anonymous poster hash: 47acc...3ad

 

Sitatet er "this to shall pas".

 

Anonymous poster hash: 06f89...7e8

[Anonym bruker]

This will to pas? Hm, skjønner hva du mener. Men det er en feilsitering og gramatisk feil. På engelsk fremstår det uforståelig

Anonymous poster hash: 06f89...7e8

[Anonym bruker]

 

 

Da jeg leste dette satt jeg å lurte på om det var jeg selv som skrev det i et halvpsykotisk øyeblikk en natt.. Kan ikke si annet enn at "this will too pas".. det er ihvertfall det jeg sier til meg selv hele tiden.. Hvis du er som meg har du allerede litt glemt hvor ille førstemann var... men det hjelper jo egentlig ikke så mye, siden det er fælt her og nå.. Jeg vil bare anbefale deg å ta en skikkelig sjekk med ører og hals (hos spesialist) for å utelukke at barnet ikke har vondt.. Jeg bruker noen ganger å legge meg på en madrass ved siden av sprinkelsenga, da får jeg slappet av mer enn å bare "sove" sittende ved senga.. Sørg for gode leggerutiner (men det vet du sikkert).. 

 

Også tenker jeg vel at du egentlig ikke ville vært foruten, men at det er helt forferdelig den situasjonen som er.. 

 

Og for å ha sagt det også.. jeg er der du er redd for å havne.. sykemeldt pga slitsomme netter.. og jeg lurer på hva som vil skje om en uke.. om to uker..  jeg må rett og slett legge meg kl 19 noen ganger for å hente inn litt søvn, så varierer det om jeg er heldig å få sove den kvelden eller ikke. 

 

Stå på... this will too pas... 

 

klem til deg

 

Anonymous poster hash: 47acc...3ad

 

Sitatet er "this to shall pas".

 

Anonymous poster hash: 06f89...7e8

 

haha ikke sant.. sier litt om hvor trøtt og vimsete jeg er i hodet.. Takk!

 

Anonymous poster hash: 47acc...3ad

[Anonym bruker]

 

This will to pas? Hm, skjønner hva du mener. Men det er en feilsitering og gramatisk feil. På engelsk fremstår det uforståelig

 

Anonymous poster hash: 06f89...7e8

 

jeje.. slutt nå da.. har skjønt det nå..

 

Anonymous poster hash: 47acc...3ad

[Anonym bruker]

Skjønnar godt at du er sliten! Har du snakka med samboaren din, sånn ordentleg og forklart han korleis oppførselen hans påverkar deg? Kanskje han ikkje ser sjølv at han er blitt( held på å bli) som faren sin? Ellers høyrest sjukmelding ut som ein ide, slik at du får sove litt! Men det er iallfall for meg meir slitsomt å vere heime med barn enn å vere på jobb, så det er ikkje sikkert det blir så ille som du trur, viss du alikevel ikkje får til å sove på dagtid. (Vår eldste er 2,5 og han sove ei og anna natt uten oppvåkning, men det er sjeldan, og han står somregel opp mellom halv seks og halv sju uansett. Hadde ikkje samboaren min stått opp annakvar natt hadde eg gått på veggen! ( er gravid veke 27) samboaren har tidlegare reagert med sinne/irritasjon, men eg blir så sur av det at det er han slutta med;-) ) Ville berre seie at eg forstår deg godt, og eg føler med deg, sjølv om eg dessverre ikkje har nokon mirakelkur for verken samboaren eller barn som ikkje sove....

 

Anonymous poster hash: 0f717...38b

[Anonym bruker]

Babyen er 7 mnd og trenger sannsynligvis ikke mat på natten lenger, dersom den spiser minst to vanlige måltider om dagen(grøt), hva med å prøve å lære baby og sove natten igjennom? Det finnes massevis av tips og råd for å få baby til å sove.

Kanskje du kan prøve innsovningstabeletter? Imovane feks. Dette hjalp meg da jeg sovnet fortere og fikk mer dyp søvn. Så selv om jeg ikke sov mye mer føtes det som at kvaliteten på søvn ble mye bedre. Det var forresten aldri et problem å høre baby selv om jeg hadde tatt en pille, men dette burde du kanskje teste ut.

Far kan våke over en og annen natt slik at du kan sove, dette er det minste han kan gjøre for å avlaste deg.Anonymous poster hash: 59437...9bc

Jeg gir ikke mat på natta lenger nei, da vi har 4 fullverdige måltider om dagen + mme så ofte som barnet ønske det (jeg har mistet melken, mulig pga stress)

Har du noen konkrete tips til å hjelpe barnet til å sove om natta, evt nettsider der det står om temaet? Jeg finner bare mammaforum når jeg søker på google

Imovane kan vi tenke på å prøve ut om far tar seg litt sammen ja..

Takk for svar!

 

HI

 

Anonymous poster hash: e60d0...d5a

[Anonym bruker]

Da jeg leste dette satt jeg å lurte på om det var jeg selv som skrev det i et halvpsykotisk øyeblikk en natt.. Kan ikke si annet enn at "this will too pas".. det er ihvertfall det jeg sier til meg selv hele tiden.. Hvis du er som meg har du allerede litt glemt hvor ille førstemann var... men det hjelper jo egentlig ikke så mye, siden det er fælt her og nå.. Jeg vil bare anbefale deg å ta en skikkelig sjekk med ører og hals (hos spesialist) for å utelukke at barnet ikke har vondt.. Jeg bruker noen ganger å legge meg på en madrass ved siden av sprinkelsenga, da får jeg slappet av mer enn å bare "sove" sittende ved senga.. Sørg for gode leggerutiner (men det vet du sikkert)..  Også tenker jeg vel at du egentlig ikke ville vært foruten, men at det er helt forferdelig den situasjonen som er..  Og for å ha sagt det også.. jeg er der du er redd for å havne.. sykemeldt pga slitsomme netter.. og jeg lurer på hva som vil skje om en uke.. om to uker..  jeg må rett og slett legge meg kl 19 noen ganger for å hente inn litt søvn, så varierer det om jeg er heldig å få sove den kvelden eller ikke.  Stå på... this will too pas...  klem til deg Anonymous poster hash: 47acc...3ad

Tusen takk for gode ord. Det er en god, men mager trøst, at vi er flere i samme båt.

Ang tipset om å ligge ved sprinkelsenga; dette har vi prøvd, men det fører bare til flere oppvåkninger dessverre..

Gode leggerutiner har vi, med samme ritual og leggetid hver bidige kveld (bortsett fra ved sykdom, da får de selvfølgelig legge seg tidligere om de er trøtte;)

 

Jeg regner med det går over ja, problemet er bare å holde ut lenge nok til å komme dit.

Klem tilbake

 

Anonymous poster hash: e60d0...d5a

[Anonym bruker]

Film oppførselen hans over noen dager/netter, vis han det, skru av tven og pcen og snakk sammen. Hvis dere har en nær venn dere begge respekterer la vedkommende fungere som megler.

Vis han innlegget ditt her.

Sov når babyen sover, du og mannen gjør husarbeid i 15 min to ganger om dagen.

Begrens tiden dere bruker på sosiale medier en periode til eks maks 1t om dagen, resten av tiden bruker dere sammen. Kan mannen ta litt ferie før du skal tilbake i jobb så kan dere ta tørner hver? Eks annen hver dag?

Avtal at han tar natt til søndag slik at du får en natt med sammenhengende søvn.

Ta med baby til kiro for å undersøke evt løsninger.

Sett dere ned begge to å diskuter hvordan dere vil ha livet, hva slags foreldre dere ønsker å være, hvor ryddig skal det være i huset, hva gjør du som plager vettet av sambo og motsatt.

 

Uansett, dere må snakke sammen og samarbeide om deres hverdag og hvordan dere alle skal få det bra, har dere der bra går der enkle med de dårlige de dårlige periodene...

 

Anonymous poster hash: 1daee...107

[Anonym bruker]

Du kan søke på sov lille baby. Der finner du endel tips.

Har du noe mening om hvorfor babyen våkner så ofte?

 

Anonymous poster hash: 59437...9bc

[Anonym bruker]

Det høres ut som du har det veldig tungt... Innser far at han ikke oppfører seg bra? Er det mulig å ta han med til HS for en prat?

Hvordan er det med leggingen? Fungerer deg bra?Anonymous poster hash: 219e0...aaf

Ja han innser vel det, så og si. Han kommer ofte med utsagn som " Ja, for jeg er jo verdens verste mann så finn deg en annen da!" o.l

Barnslig ja, jeg vet.

 

Helsestasjonen her vi bor duger til null og niks, så det er det lite hjelp i dessverre.

 

Leggingen går noen dager godt, mens andre dager er det 10-20 ganger i timen inn på rommet for å trøste, gi smokk eller så..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: e60d0...d5a

[Anonym bruker]

Familierådgivning eller parterapi. Hvis han ønsker å bryte mønsteret fra sin far så må hsn innse at kjefting må slutte. Å bryte et mønster etter sine foreldre er ikke lett, men definitivt verdt det.

Jeg lurer bare på hvordan legge frem forslaget om parterapi eller rådgivning for samboeren?

Det kommer bare til å ende med krangel.

 

Anonymous poster hash: e60d0...d5a

[Anonym bruker]

Film oppførselen hans over noen dager/netter, vis han det, skru av tven og pcen og snakk sammen. Hvis dere har en nær venn dere begge respekterer la vedkommende fungere som megler.

Vis han innlegget ditt her.

Sov når babyen sover, du og mannen gjør husarbeid i 15 min to ganger om dagen.

Begrens tiden dere bruker på sosiale medier en periode til eks maks 1t om dagen, resten av tiden bruker dere sammen. Kan mannen ta litt ferie før du skal tilbake i jobb så kan dere ta tørner hver? Eks annen hver dag?

Avtal at han tar natt til søndag slik at du får en natt med sammenhengende søvn.

Ta med baby til kiro for å undersøke evt løsninger.

Sett dere ned begge to å diskuter hvordan dere vil ha livet, hva slags foreldre dere ønsker å være, hvor ryddig skal det være i huset, hva gjør du som plager vettet av sambo og motsatt.

Uansett, dere må snakke sammen og samarbeide om deres hverdag og hvordan dere alle skal få det bra, har dere der bra går der enkle med de dårlige de dårlige periodene... Anonymous poster hash: 1daee...107

Tusen takk for gode tips, her var det mye konkret som jeg ser som gjennomførbart!

 

Vi har forøvrig vært hos både lege, kiropraktor og manuellterapeut - ingen finner noe galt med barnet.

 

Anonymous poster hash: e60d0...d5a

[Anonym bruker]

Du kan søke på sov lille baby. Der finner du endel tips.

Har du noe mening om hvorfor babyen våkner så ofte? Anonymous poster hash: 59437...9bc

Nei, det er det som er så vsnskelig. Ingen finner noe fysisk galt med barnet.

 

Takk for tips, det skal jeg søke opp

 

Anonymous poster hash: e60d0...d5a

[Anonym bruker]

 

Da jeg leste dette satt jeg å lurte på om det var jeg selv som skrev det i et halvpsykotisk øyeblikk en natt.. Kan ikke si annet enn at "this will too pas".. det er ihvertfall det jeg sier til meg selv hele tiden.. Hvis du er som meg har du allerede litt glemt hvor ille førstemann var... men det hjelper jo egentlig ikke så mye, siden det er fælt her og nå.. Jeg vil bare anbefale deg å ta en skikkelig sjekk med ører og hals (hos spesialist) for å utelukke at barnet ikke har vondt.. Jeg bruker noen ganger å legge meg på en madrass ved siden av sprinkelsenga, da får jeg slappet av mer enn å bare "sove" sittende ved senga.. Sørg for gode leggerutiner (men det vet du sikkert)..  Også tenker jeg vel at du egentlig ikke ville vært foruten, men at det er helt forferdelig den situasjonen som er..  Og for å ha sagt det også.. jeg er der du er redd for å havne.. sykemeldt pga slitsomme netter.. og jeg lurer på hva som vil skje om en uke.. om to uker..  jeg må rett og slett legge meg kl 19 noen ganger for å hente inn litt søvn, så varierer det om jeg er heldig å få sove den kvelden eller ikke.  Stå på... this will too pas...  klem til deg Anonymous poster hash: 47acc...3ad

Tusen takk for gode ord. Det er en god, men mager trøst, at vi er flere i samme båt.

Ang tipset om å ligge ved sprinkelsenga; dette har vi prøvd, men det fører bare til flere oppvåkninger dessverre..

Gode leggerutiner har vi, med samme ritual og leggetid hver bidige kveld (bortsett fra ved sykdom, da får de selvfølgelig legge seg tidligere om de er trøtte;)

 

Jeg regner med det går over ja, problemet er bare å holde ut lenge nok til å komme dit.

Klem tilbake

 

Anonymous poster hash: e60d0...d5a

 

Jeg kan også gi deg en nettadresse jeg har vært mye inne på

www.barnogsøvn.com

 

Kan også anbefale å skrive søvndagbok for å se mønstre og få bedre oversikt over situasjonen.. tenker da både søvn på dag og natt.. 

 

Har forresten også hintet om parterapi, men mannen min har vært veldig negativ til dette så har ikke fått han med  

 

Anonymous poster hash: 47acc...3ad

[Anonym bruker]

Skjønnar godt at du er sliten! Har du snakka med samboaren din, sånn ordentleg og forklart han korleis oppførselen hans påverkar deg? Kanskje han ikkje ser sjølv at han er blitt( held på å bli) som faren sin? Ellers høyrest sjukmelding ut som ein ide, slik at du får sove litt! Men det er iallfall for meg meir slitsomt å vere heime med barn enn å vere på jobb, så det er ikkje sikkert det blir så ille som du trur, viss du alikevel ikkje får til å sove på dagtid. (Vår eldste er 2,5 og han sove ei og anna natt uten oppvåkning, men det er sjeldan, og han står somregel opp mellom halv seks og halv sju uansett. Hadde ikkje samboaren min stått opp annakvar natt hadde eg gått på veggen! ( er gravid veke 27) samboaren har tidlegare reagert med sinne/irritasjon, men eg blir så sur av det at det er han slutta med;-) ) Ville berre seie at eg forstår deg godt, og eg føler med deg, sjølv om eg dessverre ikkje har nokon mirakelkur for verken samboaren eller barn som ikkje sove....Anonymous poster hash: 0f717...38b

Jeg har prøvd, men tydeligvis ikke på riktig måte. Den ender bare opp med at vi begge blir sint og krangler, evt så sier han at han skal skjerpe seg - så er det glemt noen timer etter og livet fortsetter som før.

Takk for sympati, det høres ut som du har det slitsomt selv!

 

 

Anonymous poster hash: e60d0...d5a

[Anonym bruker]

Uff, dette høres veldig slitsomt ut! Her sliter vi også med søvnen og har gjort det fra fødselen (hun er nå over ett år). Heldigvis er min mann veldig deltagende om natten så jeg kan bare forestille meg hvor sliten du er stakkars

Min datter har refluks, kan det være det babyen din plages av? Ville definitivt fått det testet hvis dere ikke allerede har gjort det.

Anonymous poster hash: ddc16...9ac

[Anonym bruker]

 

Du kan søke på sov lille baby. Der finner du endel tips.

Har du noe mening om hvorfor babyen våkner så ofte? Anonymous poster hash: 59437...9bc

Nei, det er det som er så vsnskelig. Ingen finner noe fysisk galt med barnet.

 

Takk for tips, det skal jeg søke opp

 

Anonymous poster hash: e60d0...d5a

Så nå at baby våkner oftere når du har senga nærmere deg. Hva med motsatt? Eget rom til baby eller om det ikke er mulig kan du lage til et skjermet hjørne av rommet deres. Min erfaring er at mange babyer blir forstyrret av firekdrenes lyder om natta, sørlig de som allerde har dårlig søvn, da de ikke sover så tungt..

Ellers vil jeg og oppfirdre til at du og mannen får rensket luften mellom dere, babyer merker spenninger og kan bli urolig av det og.

 

Anonymous poster hash: 59437...9bc