Passende konsekvens for treåring..?

[Anonym bruker]

Alvorsprat med tydeleg og streng stemme funkar godt, dersom mine gjer noko gale. Den største utfordringa er å halde hovudet kaldt sjølv, og ikkje bli eitrande forbanna når dei går langt over streken. Dersom barna får roe seg ned, er det mogleg å snakke fornuft til dei. Dei innser at oppførselen ikkje er passande og ber om unnskyldning. Ho eldste seier også på eige initiativ at ho angrar og at ho ikkje har lyst til å gjere det same ein gong til. Ikkje alltid løftet held, men det er ei anna sak...

 

Anonymous poster hash: dee5e...3ae

[Anonym bruker]

Du trenger ikke gi en tre-åring straff, det vil bare bli verre neste gang hun er sint. Ro ned situasjonen og avverg at hun knuser speil og andre ting ved å passe på henne når hun er sint. trusler om null ipad og bla bla vil bare trigge enda mer og hun vil blir enda mere sint, og hun skjønner i alle fall ikke konsekvensene etterpå. Å sinne vet de ikke hva de gjør uansett om det gjelder tannpuss ellers andre ting, og vi foreldre kan faktisk forhindre 95% av alle konfliktene kun ved å justere og tilpasse oss barnet. Ved å avlede, gi små og enkle valg, overse, gi skryt for det som er bra i akkurat den situasjonen osv.

Hvis det er veldig viljestyrt, altså at hun ikke er sint men gjør det i ren ekkelhet (noe jeg ikke tror),  da er de mottakelig for kommunikasjon og skjønner det de gjør. Da ville jeg brukt time-out, typisk eksempel her hjemme er hun kan slå lillebror om hun ikke får viljen sin - det er viljestyrt og hun gjør det for å få oppmerksomhet og "straffes" med å gå i time-out i gangen fordi hun ikke "fortjener" oppmerksomhet.

Om hun ødelegger noe i viljestyrt handling så må hun betale for det eller ordne det selv. F.eks hjelpe å vaske veggen hvis hun tegnet på veggen, gi lillebror en av sine bamser når hun ødela hans bamse. Vi kjefter ikke, fordi vi skjønner ofte det hun gjør med vilje (sjalu, ukjente følelser, ikke gjør seg forstått pga. språket osv.) og ofte gjør de det viljestyrte i skjul fordi de vet at det er galt.

Så det kan være greit å skille mellom atferden hun har i sinne (og som hun ikke kan kontrolleres og bør avverges og roes av dere) og viljestyrt atferd som handler om å lære hva som er dumt og smart å gjøre.

Anonymous poster hash: 1e7a9...5be