Jeg jobber som lærer og har et problem med en elev.

[Anonym bruker]

Denne eleven er funksjonshemmet både psykisk og fysisk. Sitter i rullestol, kan ikke sitte selv, kan ikke snakke, ikke kommunisere. Barnet var hjerneskadet under fødselen og har aldri vært normal. Denne eleven er som en baby i skolealder som har flere assistenter som triller rundt med eleven, skifter bleie på, mater osv. Det er et stort apparat rundt denne eleven og det er jo greit.

 

Mitt problem er at jeg ikke vet hvordan jeg skal forholde meg til denne eleven. For en eller annen grunn får jeg meg ikke til å hilse på eleven slik jeg gjør med alle de andre. Jeg hilser på de voksne som alltid er med eleven og jeg spør hva "dere skal gjøre idag" og sånne ting. Men jeg snakker aldri direkte til eleven. Jeg vet ikke om eleven registrerer det jeg sier. Jeg har jo blitt fortalt at den gjør nok ikke det. I tillegg vet jeg ikke hva jeg skal si.

Så her om dagen så gjorde assistenten et stort nummer av at jeg ikke sa hei direkte til eleven. Jeg gikk forbi dem og sa et hei som var tiltenkt alle tre voksne og eleven. Jeg var på vei til ny time og hadde nok ikke i planene å stoppe for å prate med folk. Da begynte den ene av assistene å signalisere at eleven og ville ha et hei og lot som hun var eleven ved å gjøre om stemmen og late som hun var eleven. Jeg snudde meg å sa hei, men merket at jeg syns det var unaturlig.

 

Det jeg egentlig vil fram til her er at hvordan skal man snakke med syke mennesker som antageligvis ikke skjønner det man sier? Eller hvordan forholde seg generelt?

 

 

 

Anonym poster: a4eb11147a30da9ae74f353ec8de1746

[Gjest deterbaremeg:):)]

Du prater med eleven som om h-n forstår deg. Er hyggelig og spør hvordan vedkommende har hatt det og hvilke planer de har for dagen. Trenger ingen intrikate, lange samtaler, men sånn "så hyggelig å seg deg, hva skal dere finne på i dag etc..." Spørre om det er noe som har skjedd i det siste eller hva som helst...

 

Skjønner at assistentene reagerte faktisk.

[Anonym bruker]

[quote name=deterbaremeg:)' timestamp='1370765120' post='145421426]

Du prater med eleven som om h-n forstår deg. Er hyggelig og spør hvordan vedkommende har hatt det og hvilke planer de har for dagen. Trenger ingen intrikate, lange samtaler, men sånn "så hyggelig å seg deg, hva skal dere finne på i dag etc..." Spørre om det er noe som har skjedd i det siste eller hva som helst...

 

Skjønner at assistentene reagerte faktisk.

 

Hva gjorde jeg galt?

 

Jeg var på tur til ny time og man går forbi mange elever. Jeg sier ikke hei til alle hver gang jeg ser dem. Det var vel første gangen jeg så denne gruppen (elev og assistenter) og derfor ga jeg "et samlet hei" om man kan si det sånn. Det gjør jeg hele tiden og opplever at andre gjør det samme hvis jeg går sammen med en gruppe mennesker.

 

Jeg hadde ikke tenkt å stoppe for å snakke med noen, men syns det virket som de ville jeg skulle stoppe for å snakke direkte til eleven enda jeg allerede hadde sagt hei til alle sammen.

 

Jeg har ikke noe imot denne eleven, men når det passer seg slik at jeg kan ta en prat med dem så stopper jeg gjerne. Det er da jeg har litt problem med å finne på ting å si.

 

Anonym poster: d045831b7226c202229c4a68cf1fc074

[håperpåvinterbarn]

Du snakker med eleven og viser at du ser på denne eleven som et fullverdig menneske som fortjener såpass respekt. Alle mennesker som puster (til og med komapasienter!) merker og liker menneskelig kontakt. Jeg jobbet med psykisk og fysisk utviklingshemmede isbre år (alle grader) og har til dags dato aldri møtt et menneske som ikke "forstår" menneskelig kontakt (til og med spedbarn har behov for å bli snakket til). Det er bare å ta seg sammen og prate med eleven selv om det i starten kan virke litt unaturlig for deg. Alternativet er mer unaturlig spør du meg.

[Anonym bruker]

Er det virkelig så vanskelig å si: Hei, så fint å se deg i dag, *****!, og legge en hånd på barnets hånd? Vise at du bryr deg? Selv om barnet ikke skjønner, kan du si: I dag skal vi ha en spennenes dag, vi sees inne i klasserommet Inne i klasserommet henvender du deg til eleven i stedet for assistentene på samme måte som du snakker til de andre elevene. Jeg synes faktisk det er bekymringsverdig at du ikke klarer å forholde deg til barnet. Gjør du da forskjell på de andre ut ifra evnene de har?

 

Hadde de visst at barnet ikke kunne oppfatte noe som helst, hadde de vel neppe tatt det med på skolen. Tenk om barnet er ute av stand til å kommunisere, men oppfatter at det blir snakket til/med. Det må være vondt å bli ignorert, selv om en ikke skjønner hva som blir sagt.

 

Anonym poster: 08c3ed27cdb97fd5832658c55ac7d466

[Gjest deterbaremeg:):)]

[quote name=deterbaremeg:)' timestamp='1370765120' post='145421426]

Du prater med eleven som om h-n forstår deg. Er hyggelig og spør hvordan vedkommende har hatt det og hvilke planer de har for dagen. Trenger ingen intrikate, lange samtaler, men sånn "så hyggelig å seg deg, hva skal dere finne på i dag etc..." Spørre om det er noe som har skjedd i det siste eller hva som helst...

 

Skjønner at assistentene reagerte faktisk.

 

Hva gjorde jeg galt?

 

Jeg var på tur til ny time og man går forbi mange elever. Jeg sier ikke hei til alle hver gang jeg ser dem. Det var vel første gangen jeg så denne gruppen (elev og assistenter) og derfor ga jeg "et samlet hei" om man kan si det sånn. Det gjør jeg hele tiden og opplever at andre gjør det samme hvis jeg går sammen med en gruppe mennesker.

 

Jeg hadde ikke tenkt å stoppe for å snakke med noen, men syns det virket som de ville jeg skulle stoppe for å snakke direkte til eleven enda jeg allerede hadde sagt hei til alle sammen.

 

Jeg har ikke noe imot denne eleven, men når det passer seg slik at jeg kan ta en prat med dem så stopper jeg gjerne. Det er da jeg har litt problem med å finne på ting å si.

 

Anonym poster: d045831b7226c202229c4a68cf1fc074

 

Beklager om jeg la mer i det enn det du mente, men jeg tolket det dit henn at dette ikke var en engangshendelse. Hadde det vært det, da skjønner jeg ikke problemstillingen. Men i og med at du tar det opp som et problem, så tolket jeg det som at du synes det er generellt vanskelig å forholde deg til denne eleven, og at assistentene nå har sett seg litt lei på at du aldri tar kontakt med eleven. Tenkte også det er en elev som du kanskje har tilstede i dine time.

 

Alle har behov for å bli sett

[håperpåvinterbarn]

Jeg tenker at det er greit å ikke innlede lange samtaler når man er på vei et sted, men assistenten reagerte kanskje fordi dette ikke er første gangen du lar være å henvende deg til eleven?? Bare en teori.

[Anonym bruker]

Er det virkelig så vanskelig å si: Hei, så fint å se deg i dag, *****!, og legge en hånd på barnets hånd? Vise at du bryr deg? Selv om barnet ikke skjønner, kan du si: I dag skal vi ha en spennenes dag, vi sees inne i klasserommet Inne i klasserommet henvender du deg til eleven i stedet for assistentene på samme måte som du snakker til de andre elevene. Jeg synes faktisk det er bekymringsverdig at du ikke klarer å forholde deg til barnet. Gjør du da forskjell på de andre ut ifra evnene de har?

 

Hadde de visst at barnet ikke kunne oppfatte noe som helst, hadde de vel neppe tatt det med på skolen. Tenk om barnet er ute av stand til å kommunisere, men oppfatter at det blir snakket til/med. Det må være vondt å bli ignorert, selv om en ikke skjønner hva som blir sagt.

 

Anonym poster: 08c3ed27cdb97fd5832658c55ac7d466

 

Nå jobber ikke jeg i denne elevens klasse, men jeg skjønner poenget ditt.

 

Jeg bruker heller ikke å ta på elevene mine, med mindre jeg signaliserer at de skal gå en bestemt retning. Og da blir det en bestemt hånd på ryggen. Jobber på ungomdstrinnet og går forbi småtrinnet på vei til timen.

 

Men tar den at jeg bare må snakke til eleven som om den forstår.

 

Anonym poster: d045831b7226c202229c4a68cf1fc074

[Gjest UndrendeUllteppe]

Neste gang du er i en situasjon der det vil være naturlig å hilse eller snakke direkte til eleven, sett deg som mål å holde og komme med en høflighetsfrase (har du det bra i dag? F.eks.), og etterhvert vil du sikkert føle det mer naturlig. Det er helt normalt å føle slik du gjør, og da kan man jobbe litt med seg selv og etterhvert synes man ikke det er så rart lengre, og så får man det litt bedre alle mann

 

Man skal i alle fall alltid utgå fra at personen forstår mer enn du tror, tenk å være fanget i en kropp som nekter deg å kommunisere til omverden at du forstår det som sies! De som kjenner disse menneskene godt, mener i alle fall stort sett at de kan se endringer i sinnstemning når de blir møtt med kjærlighet og kroppskontakt. At de viser glede eller irritasjon, bare på sin måte (bevegelsesmønster, respirasjonsfrekvens, blikk osv).

[Anonym bruker]

Du legger det jo frem som et problem, at du aldri henvender deg direkte til dette barnet men bare til assistentene, det skjønner jeg at du reagerer på.

 

Du kan jo navnet på barnet, bruk det! Jeg vil tro barnet kjenner igjen navnet sitt og en vennlig stemme? Bare det å si "Hei Tom" direkte til barnet er et minimum av hva man kan forvente av deg synes jeg. Så bør du jo av og til stoppe helt opp og gi littegrann kroppskontakt, en hånd på skulderen, et klapp på hånden e.l. mens du sier hei. Trenger ikke være vanskeligere enn det altså.

 

Anonym poster: 333049e1ffc138fb8ec56d466b9995e1

[Anonym bruker]

Neste gang du er i en situasjon der det vil være naturlig å hilse eller snakke direkte til eleven, sett deg som mål å holde og komme med en høflighetsfrase (har du det bra i dag? F.eks.), og etterhvert vil du sikkert føle det mer naturlig. Det er helt normalt å føle slik du gjør, og da kan man jobbe litt med seg selv og etterhvert synes man ikke det er så rart lengre, og så får man det litt bedre alle mann

 

Man skal i alle fall alltid utgå fra at personen forstår mer enn du tror, tenk å være fanget i en kropp som nekter deg å kommunisere til omverden at du forstår det som sies! De som kjenner disse menneskene godt, mener i alle fall stort sett at de kan se endringer i sinnstemning når de blir møtt med kjærlighet og kroppskontakt. At de viser glede eller irritasjon, bare på sin måte (bevegelsesmønster, respirasjonsfrekvens, blikk osv).

 

Det er nok det jeg blir å gjøre fra nå. Takk for tips.

 

Anonym poster: d045831b7226c202229c4a68cf1fc074

[Anonym bruker]

Det som forundrer meg er at denne eleven ikke er i spesial klasse. Meget mulig disse ikke finnes skoler med dette der dere bor.

Min veninne har et multihandikappet barn som er satt mange år tilbake i forhold til jevnaldrende. Dette barnet ble satt inn i vanlig skole da han skulle begynne i 1.klasse. En skole over flere etg. og uten heis. Venninnen min kjempet med nebb og klør og fikk han inn på en skole hvor det var speaialklasser som passet bedre for han.

 

Det er desverre mange foreldre av barn med store handikapper som på død og liv skal ha barna på vanlige skoler uten tanke for at barnet hadde hatt det bedre i en spesialklasse hvor det får undervisning og oppfølging som er bedre egnet. Nå skal jeg si noe jeg kanskje ikke burde si, men som min veninne sa til meg den gangen dem sloss for å få gutten inn i spesialklassen. Det kan være problematisk for de normaltfungerende barna og ha et barn i klassen som er sterkt handikappet og ligger mange år etter. Dette barnet og assistentene kan forstyrre undervisningen mye for de andre. Jeg mener ikke at barn skal skånet for dem som ikke er som dem, langt der i fra. Men man må også tenke på dem i dette.

Den gutten jeg kjenner er på alder med min eldste som er 19 år, men han er ikke på nivå med 6 åringen min mentalt ( eller hva det nå heter).

 

Anonym poster: b984d330665f226c9d45dea742671d68

[Anonym bruker]

Denne eleven er funksjonshemmet både psykisk og fysisk. Sitter i rullestol, kan ikke sitte selv, kan ikke snakke, ikke kommunisere. Barnet var hjerneskadet under fødselen og har aldri vært normal. Denne eleven er som en baby i skolealder som har flere assistenter som triller rundt med eleven, skifter bleie på, mater osv. Det er et stort apparat rundt denne eleven og det er jo greit.

 

Mitt problem er at jeg ikke vet hvordan jeg skal forholde meg til denne eleven. For en eller annen grunn får jeg meg ikke til å hilse på eleven slik jeg gjør med alle de andre. Jeg hilser på de voksne som alltid er med eleven og jeg spør hva "dere skal gjøre idag" og sånne ting. Men jeg snakker aldri direkte til eleven. Jeg vet ikke om eleven registrerer det jeg sier. Jeg har jo blitt fortalt at den gjør nok ikke det. I tillegg vet jeg ikke hva jeg skal si.

Så her om dagen så gjorde assistenten et stort nummer av at jeg ikke sa hei direkte til eleven. Jeg gikk forbi dem og sa et hei som var tiltenkt alle tre voksne og eleven. Jeg var på vei til ny time og hadde nok ikke i planene å stoppe for å prate med folk. Da begynte den ene av assistene å signalisere at eleven og ville ha et hei og lot som hun var eleven ved å gjøre om stemmen og late som hun var eleven. Jeg snudde meg å sa hei, men merket at jeg syns det var unaturlig.

 

Det jeg egentlig vil fram til her er at hvordan skal man snakke med syke mennesker som antageligvis ikke skjønner det man sier? Eller hvordan forholde seg generelt?

 

 

 

Anonym poster: a4eb11147a30da9ae74f353ec8de1746

Hvis eleven går på en ordinær skole, så er det nok du som ikke helt forstår hvor mye denne eleven egentlig oppfatter og føler!! Du burde nok lese deg opp på den lidelsen eleven har, og jobbe med holdningen din.

 

Anonym poster: 010fe40d544e19e4a780a1fa310085b4

[Gjest Hyacinth Bouquet]

Jeg har jobbet med funksjonshemmede barn, mange forskjellige grader av funksjonshemming. Jeg kan forstå at dette ikke ligger for alle. Det jeg opplever som er viktig for å komme i kontakt med disse barna er først og fremst å komme seg ned til deres høyde. Sitter eleven i rullestol så setter du deg på huk. Se eleven i øynene, legg stemmeleiet ditt i en blid og hyggelig tone slik du ville hilst på et lite barn. Det er ikke så fryktelig nøye hva du sier, her er det viktigste at eleven føler seg sett. Si hverdagslige ting, sånn som "hei, har du det fint i dag? Så fint at du er her i dag. Vi skal jo møtes på klasserommet etterpå, ikke sant? Ja det skal vi, det blir så fint atte."

Det med berøring som noen nevner må du prøve deg frem med. For mange funksjonshemmede barn er det viktig med berøring, for eksempel å stryke på handa, eller man kan holde de i handa mens man snakker med dem. Dette er viktig for å oppnå kontakt, spesielt hvis det virker som om barnet ikke enser at du snakker til det, og heller ikke evner å se direkte på deg. Det betyr ikke at barnet ikke setter pris på kontakt. Andre barn liker ikke berøring. Dette merker du fort.

 

De aller fleste barn liker også at man tuller litt med dem, funksjonhemming eller ikke. Alt avhenger av grader av funksjonhemming, noen kan man tulle med som man ville gjort med en 2-åring.

 

Tenk på at du skal skape en mellommenneskelig relasjon, selv om du ikke tror barnet får med seg hva som skjer rundt det. For det er viktig å bite seg merke i at det er det du TROR, du kan ikke vite hvor mye barnet oppfatter av ting som skjer rundt. Det koster så lite å få et barn til å føle seg sett, og det betyr så mye.

Lykke til, her er det bare å prøve seg frem og så kommer det helt sikkert mer naturlig etterhvert.

[Anonym bruker]

På generelt grunnlag kan man vel si at uansett hvor mye et menneske kan forstå og ikke, snakker man til dem som om de skulle forstå hver ord man sier.

 

Jeg forsto ikke helt situasjonen du var oppi.... Du sier at du hilset på alle samlet i en gruppe, hvor denne eleven befant seg? Isåfall er det ingen spesiell grunn til at du skal hilse spesielt på denne eleven, bare fordi h*n har en funksjonshemming. Da blir jo det rart også.

 

Anonym poster: 296e8603bcffb7fe21f07883a40d4f66

[Anonym bruker]

Jeg var på vei til ny time og hadde nok ikke i planene å stoppe for å prate med folk. Da begynte den ene av assistene å signalisere at eleven og ville ha et hei og lot som hun var eleven ved å gjøre om stemmen og late som hun var eleven. Jeg snudde meg å sa hei, men merket at jeg syns det var unaturlig.

Anonym poster: a4eb11147a30da9ae74f353ec8de1746

 

Synes vel egentlig at denne assistentens oppførsel var mest bekymringsverdig...

 

Anonym poster: 784d50ab2aa391b23ba328a169e46e77

[Gjest FinogFjong]

Jeg syns faktisk at du skal etterspørre informasjon og veiledning fra rektor/spesped. her. Ikke fordi DU har gjort noe galt, det syns jeg faktisk ikke, men fordi skolen har tatt inn en multihandikappet elev med nebbete assistenter, og at du derfor spør på "vegne av kollegiet".

 

Fortell at du har blitt irettesatt av en assistent som gjorde narr av deg (var faktisk det assistenten gjorde) og si som sant er, at du gjerne vil hilse "korrekt" på denne eleven, men uten å bli irettesatt av assistenter etc..

Si som sant er at du er usikker på hva eleven forstår etc, og at det er vanskelig å vite hva han faktisk forstår.

 

Siden eleven ikke er i din klasse, er det faktisk ikke unormalt å "bare" hilse på de voksne, som da er dine kolleger, og jeg ser ikke at du gjorde noe galt i situasjonen. Men ved hilsing, uansett funksjonsnivå, gjelder det som mange har sagt over, å være "vanlig". Hils likedan som du ville til dine elever i forbifarten.

[Gjest ronja røverdatter]

Jeg er mest sjokkert over at du er lærer og må gå ut på et forum og spørre hvordan du skal forholde deg til en elev som ikke er helt som alle andre. Selv jeg som ufaglært vet jo det. Jeg synes dessuten at du signaliserer en litt merkelig holdning her. Denne assistenten hørtes ikke helt klok ut heller, så det er tydeligvis litt av en skole dere jobber på. Her må noen ta noen grep.

 

Det er så enkelt som at man møter funksjonshemmede og andre elever med spesielle behov akkurat på samme måte som man møter andre elever. Man overdriver ikke, men hilser som man ville hilst på hvem som helst ellers, bortsett fra at man kanskje hilser litt oftere på disse elevene fordi de ikke fyker forbi på samme måte som en annen elev. Hilser gjør man ved å si "Hei, Kari" og skal man spørre om noe mer, så henvender man seg til barnet og ikke til assistentene eller andre voksne som er med. Det er de voksne rundt som er usynlige, ikke barnet.

[Anonym bruker]

Å hilse på denne eleven som HI hilser på alle andre elever er nå helt ok? Det er ikke HI sin elev, engang!?! Assistenten derimot, virker ikke helt riktig vatret...

 

Anonym poster: 0dbeaac464940404d81256e22c25990c

[Anonym bruker]

Jeg syns faktisk at du skal etterspørre informasjon og veiledning fra rektor/spesped. her. Ikke fordi DU har gjort noe galt, det syns jeg faktisk ikke, men fordi skolen har tatt inn en multihandikappet elev med nebbete assistenter, og at du derfor spør på "vegne av kollegiet".

 

Fortell at du har blitt irettesatt av en assistent som gjorde narr av deg (var faktisk det assistenten gjorde) og si som sant er, at du gjerne vil hilse "korrekt" på denne eleven, men uten å bli irettesatt av assistenter etc..

Si som sant er at du er usikker på hva eleven forstår etc, og at det er vanskelig å vite hva han faktisk forstår.

 

Siden eleven ikke er i din klasse, er det faktisk ikke unormalt å "bare" hilse på de voksne, som da er dine kolleger, og jeg ser ikke at du gjorde noe galt i situasjonen. Men ved hilsing, uansett funksjonsnivå, gjelder det som mange har sagt over, å være "vanlig". Hils likedan som du ville til dine elever i forbifarten.

 

Så om disse assistentene hadde vært pedagoger eller vernepleiere så hadde det vært greit å blitt irettesatt. Men fordi det bare er assistenter så skal hun ikke ta imot kritikk? Jeg synes assistentene gjorde det riktige her. De gjorde henne obs på at denne eleven har behov for litt annen tilnærming. De kjenner denne eleven helt sikkert veldig godt og vet hva han/hun har behov for.

 

Hilsen ei som jobbet med spesielle barn i mine yngre dager og desverre møtte mange uten normal folkeskikk

 

Anonym poster: 368f7ae9bd9b4ee3d8be5359d3d70265

[Elsker livet]

Jeg syns du skal snakke med de som har mye omgang med eleven. De kan veilede deg.

[Gjest FinogFjong]

Jeg syns faktisk at du skal etterspørre informasjon og veiledning fra rektor/spesped. her. Ikke fordi DU har gjort noe galt, det syns jeg faktisk ikke, men fordi skolen har tatt inn en multihandikappet elev med nebbete assistenter, og at du derfor spør på "vegne av kollegiet".

 

Fortell at du har blitt irettesatt av en assistent som gjorde narr av deg (var faktisk det assistenten gjorde) og si som sant er, at du gjerne vil hilse "korrekt" på denne eleven, men uten å bli irettesatt av assistenter etc..

Si som sant er at du er usikker på hva eleven forstår etc, og at det er vanskelig å vite hva han faktisk forstår.

 

Siden eleven ikke er i din klasse, er det faktisk ikke unormalt å "bare" hilse på de voksne, som da er dine kolleger, og jeg ser ikke at du gjorde noe galt i situasjonen. Men ved hilsing, uansett funksjonsnivå, gjelder det som mange har sagt over, å være "vanlig". Hils likedan som du ville til dine elever i forbifarten.

 

Så om disse assistentene hadde vært pedagoger eller vernepleiere så hadde det vært greit å blitt irettesatt. Men fordi det bare er assistenter så skal hun ikke ta imot kritikk? Jeg synes assistentene gjorde det riktige her. De gjorde henne obs på at denne eleven har behov for litt annen tilnærming. De kjenner denne eleven helt sikkert veldig godt og vet hva han/hun har behov for.

 

Hilsen ei som jobbet med spesielle barn i mine yngre dager og desverre møtte mange uten normal folkeskikk

 

Anonym poster: 368f7ae9bd9b4ee3d8be5359d3d70265

 

Jeg reagerer på at assistenten oppførte seg sånn som han gjorde. Å lage "hermestemme og gjøre seg til" og var den i situasjonen som utviste dårlig folkeskikk. Hadde det vært en vernepleier eller en annen lærer som hadde oppført seg sånn, hadde jeg nevnt det da, i dette eksemplet var det en assistent.

 

"Å gjøre noen oppmerksom på at noen trenger en annen tilnærmingsmetode" innebærer da IKKE å drite ut andre? For meg innebærer det å snakke sivilisert til vedkommende, UTEN at nevnte elev er tilstede. At du syns situasjonen var grei får stå for din regning.

 

Hilsen en som forventer normal folkeskikk av kolleger, uansett yrkesbakgrunn eller erfaring.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg synes ikke dette var normal oppførsel, hvis man ønsker å signalisere at den voksne burde hilse mer spesifikt er det andre måter å gjøre det på enn dette. Jeg har jobbet med demente som har mistet muligheten til å kommunisere gjennom kroppsspråk og verbalt, og hadde jeg snakket for pasienten på den måten ville jeg kunnet vente en irettesettelse fra sjefen rett og slett. Fordi det i den situasjonen fratar pasienten både verdighet og det at h*n er et eget individ. Det er ikke en bra måte å opptre på!

 

Jeg syns faktisk at du skal etterspørre informasjon og veiledning fra rektor/spesped. her. Ikke fordi DU har gjort noe galt, det syns jeg faktisk ikke, men fordi skolen har tatt inn en multihandikappet elev med nebbete assistenter, og at du derfor spør på "vegne av kollegiet".

 

Fortell at du har blitt irettesatt av en assistent som gjorde narr av deg (var faktisk det assistenten gjorde) og si som sant er, at du gjerne vil hilse "korrekt" på denne eleven, men uten å bli irettesatt av assistenter etc..

Si som sant er at du er usikker på hva eleven forstår etc, og at det er vanskelig å vite hva han faktisk forstår.

 

Siden eleven ikke er i din klasse, er det faktisk ikke unormalt å "bare" hilse på de voksne, som da er dine kolleger, og jeg ser ikke at du gjorde noe galt i situasjonen. Men ved hilsing, uansett funksjonsnivå, gjelder det som mange har sagt over, å være "vanlig". Hils likedan som du ville til dine elever i forbifarten.

 

Så om disse assistentene hadde vært pedagoger eller vernepleiere så hadde det vært greit å blitt irettesatt. Men fordi det bare er assistenter så skal hun ikke ta imot kritikk? Jeg synes assistentene gjorde det riktige her. De gjorde henne obs på at denne eleven har behov for litt annen tilnærming. De kjenner denne eleven helt sikkert veldig godt og vet hva han/hun har behov for.

 

Hilsen ei som jobbet med spesielle barn i mine yngre dager og desverre møtte mange uten normal folkeskikk

 

Anonym poster: 368f7ae9bd9b4ee3d8be5359d3d70265

 

Anonym poster: d09495e247df85a0a20fac0150ed36f3

[Gjest UndrendeUllteppe]

Dette er meg, kom borti anonymknappen

[Anonym bruker]

Jeg kan skjønne hvorfor det er så vanskelig å si hei. Du eier tydeligvis ikke mye omsorg i deg. Grunnen til at hun sa det i akkurat den situasjonen var vel fordi hun merker at du aldri hilser og der og da var det nok for hennes del. Hun er ett menneske som fortjener respekt og likeverd som alle andre barn. Skjerp deg hi

 

Anonym poster: f6424b8bef7085e6a39893b1abaf96cc