Er jeg for ung til å få barn?

[Gulltopp&Lillebjørn]

Aldersmessig er du ikke for ung. Men medisinstudiet er jo et hardt studie, et av de tøffeste man kan ta.

Klarer man å holde 100% fokus med et lite barn? Lite søvn og våkenetter?

Jeg har en venninne på medisinstudiet, og hun jobbet knallhardt. Kan ikke se for meg hvordan det skulle blitt med et barn hjemme samtidig.

 

32 er jo ikke sent å få barn heller? Og da vil du få mer tid til barnet, fremfor å se de 5-6 første årene av barnets liv forsvinne i forelesninger, bøker og oppgaver.

[håperpåvinterbarn]

Ikke lest alle svarenedu fikk men: søster er lege (og det er jo mannen din også) det krever en god del lesing utenom. Når barnet kommer vil du kanskje oppdage at du syns det er vanskelig å nedprioriterer barnet fremfor studiene (spesielt de første to årene). Med dette mener jeg at å tilbringe mer enn 8 timer borte fra et lite barn har i hvert fall jeg opplevd som vanskelig. Jeg jobbet og studerte og hadde et lite barn, jeg klarte ikke å nedprioritere barnet og endte med en elendig karakter. Det som fungerte på papiret (for jeg jobbet redusert stilling) fungerte egentlig ikke i praksis selv om jeg fullførte studiet. Jeg har ett barn, og jeg kan kun snakke for meg selv og mine egne erfaringer. Jeg så at barnet mitt ikke var klar for barnehage ved ett års alder, men hadde ikke noe valg. Jeg kommer ikke til å få flere før jeg vet at en av oss kan være hjemme til barnet er 1,5 om det skulle bli nødvendig. Dette forutså jeg ikke før jeg fikk barn. Jeg fikk første da jeg var 32 og det på første forsøk

 

Dette svaret ble mye om barnets behov, men det er fordi jeg ser st alt er mulig, man kan jobbe 150% eller man kan studere mye, eller man kan jobbe og studere (slik som jeg gjorde) og få barn samtidig...alt er mulig, men det betyr ikke det er til barnets beste....

 

Lykke til uansett og beklager mitt noe reaksjonære svar.....

[Anonym bruker]

Gratulerer med valg av studium! Medisinstudiet er spennende og artig! Det er også et krevende løp med en god del obligatorisk gruppeundervisning og det krever mye lesing.

Jeg fikk barn ila studiet. Det gikk fint, det var også ok å ha litt større barn da jeg begynte å jobbe. LIS-stilling på sykehus er nesten vanskeligere å kombinere med barn enn studiet synes jeg. Vakter, overtid som man ikke får betalt eller avspasert (man har vikariat og vil ikke være den ene LISen som skriver overtid), langt mer fastlåste tidspunkt mtp arbeidstid (det er ikke flexitid for å si det slik).

 

Barna var i barnehage fra ca 8-16. Noen semestere var travlere enn andre. I de travleste leste jeg også mye i helgene. Min mann hadde en travel jobb, men kunne styre hverdagen sin mye selv. Dette innebar at han kunne ha fri i helgene ved behov og kunne ta ansvar for barna mens jeg leste. Vi hadde også familie som kunne hjelpe oss litt i hverdagen om det knep (svigermor er laget av gull:)) og en dag i uke ble jeg på skolen til sent på kveld. Slik fikk jeg det til. Det er MANGE med barn på medisinstudiet og man har sikkert organisert seg på ulikt vis, men jeg tror struktur er et nøkkelord. Tiden er begrenset og med barn og studier er det ikke tid til mye annet.

 

Hvis kjæresten din snart er ferdig, betyr det at han snart skal ut i turnus (heter noe annet nå, men er i prinsippet det samme). Det er vanskelig å få turnusplass på sykehusene i universitetsbyene bergen, oslo, trondheim og tromsø. Da kan dere risikere at han må et stykke unna. Det synes jeg du/dere skal tenke på. Blir du helt alene med ansvaret? Har du familie i nærheten som kan hjelpe deg? Må du jobbe for å klare deg økonomisk? Er du villig til å ofre en del andre aktiviteter på kveldstid/helg?

 

Lykke til med valget!

 

Anonym poster: 38f107870856d807903173f807662f23

[Ziiona]

Da jeg gikk veterinærstudiet, så var det ei på mitt trinn som fikk sine to barn under studiet. Hun fullførte med gode karakterer på normert tid. Alt går, så lenge man har støtte og er disiplinert!

 

Anonym poster: 1be7ae6f6c4765402d636d0cdd197016

 

Mange takk for svar. Det er ikke lengden på selve studiet som bekymrer mest. Det er studiehverdagen. Per i dag leser jeg 5 og en halv time hver dag utenfor skole og det har gått fint i år. Det blir urealistisk med barn, så trenger egentlig råd til hvordan man får strukturert lesing rundt barnet på best mulig måte.

 

HI

 

Anonym poster: 2473915c56ea89050afbc5dbf9373b85

 

Jeg fikk mitt første barn i februar i fjor, og begynte å studere i august. Så lenge man forberedes seg på hverdagen går det bra. Jeg studerer juss, og får lest mer enn jeg hadde trodd.

 

Faren søkte om foreldrepermisjon på eget grunnlag, og fikk 38 uker. Han var da mye hjemme med barnet sammen med meg, og hjalp så jeg fikk lese noe på dagen Ellers blir lesetid etter barnets leggetid.

 

Til høsten har vi barnehageplass, og da får jeg plutselig mye mer effektiv lesetid på dagen.

 

Jeg har allerede bestemt meg for at om søsken blir aktuelt vil det skje under studietiden

 

Føler du deg klar for barn så er du nok klar