Som fortjent

[Anonym bruker]

Jeg har hatt en bekjent siden ungdomsskolen, hun mobbet meg og var skikkelig stygg med meg. Hun var den pene vakkre jenten med mange venner og alle guttene likte. Jeg var den kjedelige venneløse, stygge jenten som var ett lett mobbeoffer. Jeg måtte bare bite tennene og overleve ungdomsskolen og vgs. Etter Vgs flyttet jeg til en ny by for å studere, komme meg bort. Jeg hadde noen fantastiske år og blomstret veldig. Etter studiene flyttet jeg hjem igjen. Jeg trodde at ting ville forandre seg. Mobberen min har bodd i samme by hele tiden. Når jeg kom hjem begynte sladringen og viste seg at hun fremdeles var en bitch, hun hadde funnet seg en Kjekk rik mann som hun forlovet seg med, og hun var gravidNoe hun måtte poengtere ovenfor meg. ( vi kommet fra en liten plass, alle vet hvem alle er). Så traff jeg drømmemannen min. Han var og er virkelig fantastisk. Noe hun ikke likte, så hun prøvde å sabotere og få alle til å tro at jeg var utro. Hun prøvde seg på han også. Men han trodde henne ikke og stod ved min side.

Under graviditeten og etterpå forfalt kroppen hennes veldig, hun ser sliten ut og er virkelig ikke den vakkre kvinnen lengre. Nå har den overfladiske mannen funnet ut at han ikke vil ha henne lengre. Barnevernet blir kontaktet og det viser seg at hun er uskikket som mamma. Nå er hun altså helt alene. Mannen har gått fra henne og han har hovedomsorgen.

Jeg har fått verdens beste mann og med årene ble jeg mye penere og er nå gravid med vårt første barn.

 

Jeg vet at det er stygt av meg, men pga hun ødela min ungdomstid og holdt på å ødelegge mitt forhold og mobbet enda som voksen, klarer jeg ikke å lavære å være glad for at livet hennes gikk til helvete og mitt liv gikk bra.

 

Anonym poster: 08c03919c6e5c0363146668e7fd0ab9b

[Anonym bruker]

Skadefryd er sjelden skjeldent bekledelig og du er ikke bedre enn henne, selv om du kanskje liker å tro det.

 

Anonym poster: 5f52aa991e89ea0330b7b60f3b21154b

[Gjest UndrendeUllteppe]

Jeg forstår dine følelser, virkelig, men samtidig klarer jeg ikke å unngå tanken om at denne damen må ha hatt en vanskelig oppvekst eller opplevd noe vondt som har fått henne til å oppføre seg så stygt mot andre, og i siste instans vurderes som uskikket som mor. Jeg tror nok hun allerede har lidd i mange år. Ikke at du har noe som helst ansvar overfor henne, bare pris deg lykkelig for at det gikk så bra med deg som det gjorde, og nyt det livet du har

[Sint naken biltyv]

Jeg forstår dine følelser, virkelig, men samtidig klarer jeg ikke å unngå tanken om at denne damen må ha hatt en vanskelig oppvekst eller opplevd noe vondt som har fått henne til å oppføre seg så stygt mot andre, og i siste instans vurderes som uskikket som mor. Jeg tror nok hun allerede har lidd i mange år. Ikke at du har noe som helst ansvar overfor henne, bare pris deg lykkelig for at det gikk så bra med deg som det gjorde, og nyt det livet du har

Enig!!

[Anonym bruker]

Skadefryd er sjelden skjeldent bekledelig og du er ikke bedre enn henne, selv om du kanskje liker å tro det.

 

Anonym poster: 5f52aa991e89ea0330b7b60f3b21154b

 

Hun har vært en mobber hele livet. Det har aldri jeg. Jeg sier det kunn her inne at jeg syns hun fikk som fortjent

 

Anonym poster: e5bfb8e639b1727e74640c1d8f8ab7ea

[Anonym bruker]

Ingen fortjener den behandlingen du har fått, og man bør virkelig blitt voksen etter flere år. Så skjønner hva du mener. Bare vær lykkelig og kos dere med det kommende barnet og fortreng den teite kjerringa. ( har en søster som er blitt noe mobbet, og det er ikke noe særlig)

 

Anonym poster: 4d8731ada1733cf132f4c12e44e92ec9

[☆☆☆]

Ver glad for at ditt liv går bra, og hald deg for god til å kose deg over hennar ulukke. Skjønar at det er lett, men i siste instans gjer det deg dårlegare som menneske. Ver bedre enn som så.

 

Håper ho får hjelp med sine tilkortkommingar, så ho slepp å vere til plage for seg sjølv (sikkert mest) og andre.

[Gjest Sekretøsa]

Skjønner deg godt. Selvom det antageligvis var en grunn til at hun er som hun er.

Har gått gjennom et helvete selv på skolen, og det fryder meg litt å se at de som var verst ikke har kommet lenger i livet

[Anonym bruker]

Det kalles karma

 

Anonym poster: f6959d0b21353e67e0e3f43c659a6080

[Anonym bruker]

Så du godter deg over at barna hennes har hatt det vanskelig? Du høres virkelig ikke mye vakker ut, skjønnhet kommer innenfra!

 

Anonym poster: 9543f07f4d78c60beeb9747cf238046c

[Anonym bruker]

Det er lov å være litt skadefro mot mobbere. Men hvis det er så ille som du beskriver tror jeg hun har "betalt" for dumhetene sine og litt til.

 

Anonym poster: 672d4e66938e870a43d7fa0415a7fbf5

[Anonym bruker]

Så du godter deg over at barna hennes har hatt det vanskelig? Du høres virkelig ikke mye vakker ut, skjønnhet kommer innenfra!

 

Anonym poster: 9543f07f4d78c60beeb9747cf238046c

 

Nei jeg syns synd på de stakkars barna. Håper virkelig at de har det godt med pappaen sin

 

Anonym poster: e5bfb8e639b1727e74640c1d8f8ab7ea

[Anonym bruker]

Så du godter deg over at barna hennes har hatt det vanskelig? Du høres virkelig ikke mye vakker ut, skjønnhet kommer innenfra!

 

Anonym poster: 9543f07f4d78c60beeb9747cf238046c

 

Er det mulig å være så blåst?

 

Selvsagt gjør hun ikke det. Kan du ikke lese, eller har du litt tungt for det?

 

 

 

Anonym poster: 805d438470c399bc0228e8333b1ccb71

[Anonym bruker]

Skadefryd er den eneste sanne fryd!

 

Og det er faktisk lov å tenke dette - det er jo noe helt annet enn å si det i nærmiløjøet.

 

Hadde også noen stygge mobbere på ungdomsskolen. Ikke mye imponerende liv de hadde etter sine tenår.... Så da har vel jeg kommet best ut av det.

 

Anonym poster: 7f5ba7d804d9a8f5ff10af8fb4923212

[Anonym bruker]

Jeg har hatt en bekjent siden ungdomsskolen, hun mobbet meg og var skikkelig stygg med meg. Hun var den pene vakkre jenten med mange venner og alle guttene likte. Jeg var den kjedelige venneløse, stygge jenten som var ett lett mobbeoffer. Jeg måtte bare bite tennene og overleve ungdomsskolen og vgs. Etter Vgs flyttet jeg til en ny by for å studere, komme meg bort. Jeg hadde noen fantastiske år og blomstret veldig. Etter studiene flyttet jeg hjem igjen. Jeg trodde at ting ville forandre seg. Mobberen min har bodd i samme by hele tiden. Når jeg kom hjem begynte sladringen og viste seg at hun fremdeles var en bitch, hun hadde funnet seg en Kjekk rik mann som hun forlovet seg med, og hun var gravidNoe hun måtte poengtere ovenfor meg. ( vi kommet fra en liten plass, alle vet hvem alle er). Så traff jeg drømmemannen min. Han var og er virkelig fantastisk. Noe hun ikke likte, så hun prøvde å sabotere og få alle til å tro at jeg var utro. Hun prøvde seg på han også. Men han trodde henne ikke og stod ved min side.

Under graviditeten og etterpå forfalt kroppen hennes veldig, hun ser sliten ut og er virkelig ikke den vakkre kvinnen lengre. Nå har den overfladiske mannen funnet ut at han ikke vil ha henne lengre. Barnevernet blir kontaktet og det viser seg at hun er uskikket som mamma. Nå er hun altså helt alene. Mannen har gått fra henne og han har hovedomsorgen.

Jeg har fått verdens beste mann og med årene ble jeg mye penere og er nå gravid med vårt første barn.

 

Jeg vet at det er stygt av meg, men pga hun ødela min ungdomstid og holdt på å ødelegge mitt forhold og mobbet enda som voksen, klarer jeg ikke å lavære å være glad for at livet hennes gikk til helvete og mitt liv gikk bra.

 

Anonym poster: 08c03919c6e5c0363146668e7fd0ab9b

Helt greit å føle skadefryd, men ikke å vise det ved å spre dritt om henne ol nå. Kos deg i det stille.

 

Anonym poster: 9ba52ffda02602c3ec77d8c7b2c9cd60

[Anonym bruker]

Så du godter deg over at barna hennes har hatt det vanskelig? Du høres virkelig ikke mye vakker ut, skjønnhet kommer innenfra!

 

Anonym poster: 9543f07f4d78c60beeb9747cf238046c

 

Er det mulig å være så blåst?

 

Selvsagt gjør hun ikke det. Kan du ikke lese, eller har du litt tungt for det?

 

 

 

Anonym poster: 805d438470c399bc0228e8333b1ccb71

 

Oi, her kommer det en annen og beviser "skjønnheten" sin gitt

Ja, jeg leste innlegget og for meg høres det bare bittert og trist ut. Uansett hvor ondskapsfulle andre er så fortjener de ikke så mye, og barna fortjener det heller ikke.

 

Anonym poster: 9543f07f4d78c60beeb9747cf238046c

[Anonym bruker]

Jeg har hatt en bekjent siden ungdomsskolen, hun mobbet meg og var skikkelig stygg med meg. Hun var den pene vakkre jenten med mange venner og alle guttene likte. Jeg var den kjedelige venneløse, stygge jenten som var ett lett mobbeoffer. Jeg måtte bare bite tennene og overleve ungdomsskolen og vgs. Etter Vgs flyttet jeg til en ny by for å studere, komme meg bort. Jeg hadde noen fantastiske år og blomstret veldig. Etter studiene flyttet jeg hjem igjen. Jeg trodde at ting ville forandre seg. Mobberen min har bodd i samme by hele tiden. Når jeg kom hjem begynte sladringen og viste seg at hun fremdeles var en bitch, hun hadde funnet seg en Kjekk rik mann som hun forlovet seg med, og hun var gravidNoe hun måtte poengtere ovenfor meg. ( vi kommet fra en liten plass, alle vet hvem alle er). Så traff jeg drømmemannen min. Han var og er virkelig fantastisk. Noe hun ikke likte, så hun prøvde å sabotere og få alle til å tro at jeg var utro. Hun prøvde seg på han også. Men han trodde henne ikke og stod ved min side.

Under graviditeten og etterpå forfalt kroppen hennes veldig, hun ser sliten ut og er virkelig ikke den vakkre kvinnen lengre. Nå har den overfladiske mannen funnet ut at han ikke vil ha henne lengre. Barnevernet blir kontaktet og det viser seg at hun er uskikket som mamma. Nå er hun altså helt alene. Mannen har gått fra henne og han har hovedomsorgen.

Jeg har fått verdens beste mann og med årene ble jeg mye penere og er nå gravid med vårt første barn.

 

Jeg vet at det er stygt av meg, men pga hun ødela min ungdomstid og holdt på å ødelegge mitt forhold og mobbet enda som voksen, klarer jeg ikke å lavære å være glad for at livet hennes gikk til helvete og mitt liv gikk bra.

 

Anonym poster: 08c03919c6e5c0363146668e7fd0ab9b

 

Du er ikke ett hakk bedre selv. Det er ofte en grunn til at folk mobber, og det er som regel ikke fordi de er onde, men fordi de sliter med noe. Ikke at det unnskylder henne. Men slik du fryder deg over hennes "forfall" så har jeg ingen sympati med deg heller.

 

Anonym poster: a6a87af647cf0eba1216e29d316a2e39

[Anonym bruker]

Hvordan vet du at du ikke kommer til å forfalle etter svangerskapet? Hvordan vet du at du ikke blir skilt?, eller at morsrollen var vanskeligere enn du trodde og at du må ha hjelp av barnevernet? Ikke vær så tøff du, du har jo fått barn selv enda!

 

Anonym poster: dce09922facb5f4eb8b6b49dcb8b6e84

[Bustehue]

Jeg må si at jeg også er i mitt indre godt fornøyd med at de jentene som var slemme med meg i oppveksten ikke har kommet seg ett eneste skritt videre siden ungdomsskolen. Jeg bor heldigvis langt borte fra hjemstedet så jeg trenger ikke ta stilling til dette i det daglige.

 

Det jeg kan se nå som jeg er voksen er at ingen av disse "slemme" jentene hadde det noe særlig greit hjemme. Selv om jeg også synes synd på de fordi jeg vet at deres utgangspunkt i livet ikke var like godt som mitt, så må jeg innrømme at jeg også er litt fornøyd. The best revenge is living well, eller noe sånt ?

[Gjest Visten Vrangskapning]

Karma's a bitch... Jeg følte også en god del skadefryd da 'min mobber' rotet livet sitt til for seg selv, godtet meg i stillhet og fortsatte med mitt eget liv. Som voksen har man ansvar for egne handlinger, det betyr blant annet at vi ikke kan oppføre oss som drittsekker og forvente å få det avskrevet på "Jeg sliter med noe selv"-kontoen.

[Anonym bruker]

Skadefryd er sjelden skjeldent bekledelig og du er ikke bedre enn henne, selv om du kanskje liker å tro det.

 

Anonym poster: 5f52aa991e89ea0330b7b60f3b21154b

 

 

Beklager, jeg må bare: Bekledelig??

 

Anonym poster: be80982727a27169dcf1eca4c5778065

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg veldig langt ut i innlegget, helt til du skriver dette om barnevernet og at hun er usikket som mor. Da skjønner jeg deg ikke lenger.

Jeg ble mobbet i veldig mange år selv, og må være ærlig å si at jeg koser meg over hvor mine gamle mobbere er i dag, og stort sett også over hvordan de ser ut, kontra hvordan jeg ser ut.

 

Men å være glad for noe så leit som at hun er uskikket som mor er å dra den litt langt.

 

Jeg vet også mer om mine mobbere i dag, som for meg langt på vei forklarer mye (men slett ikke alt)

 

Den slemmeste av guttene, han er fremdeles en hoven, slem dritt. Verst av alt er at han har beholdt utseendet, han har høy utdannelse, høy lønn, barniedukkelignende skapning på armen, med en meget glitrende ring på fingeren osv. Og kom fra et godt hjem med god økonomi. Ham forstår jeg til dags dato ikke. Og jeg unner ham i grunn ikke der han er i dag.

 

Men jentene;

Verst de første årene; Bodde i fosterhjem, moren var narkoman, broren hun ble skilt når hun kom hit jeg bor, eldre sønnen i huset og kompisen forgrep seg på henne, fosterforeldrene trodde ikke på det. Endte som narkoman. (har dog kommet seg videre derfra nå, men mer kan jeg ikke si siden hun da vil være lett å kjenne igjen)

 

Overnevntes beste venninne; barn av alenemor som jobbet seg halvt ihjel, bodde her hvor "alle" har god råd, med dårlig råd, datteren hang egentlig bare med hun jeg har nevnt over og gjorde selv aldri noe annet enn å unnlate å gjøre noe, men kom fra forutsetninger på hjemmebane som gjør at jeg skjønner. Er den eneste som har tatt kontakt i voksen alder for å be om unnskyldning for barneårene.

 

Neste; ett år eldre, kom fra et hjem hvor far var alkoholiker og mor var skiftarbeidende. Dårlig økonomi, dårlige forhold i hjemmet. Er nåå singel, feit og ensom, og egentlig er det for hennes del ganske trist. Men jeg synes i grunn det er greit, siden hun fortsatte mobbingen også på ungdomsskole og ved enkelte anledninger i tidlig tyveårene også. Vokser man ikke opp så får man ta konsekvensene.

 

Gutta;

Bestekompisen til overnevnte gutt; begge foreldrene hadde gode jobber og de hadde godt med penger. Ble skilt midt i barneskoletiden, begge hadde alkoholproblemer, mange nye partnere inn og ut, mor var voldelig når full. Fremdeles en dust denne også, men har aldri kommet videre i livet sitt, og er mentalt ca 15 nå, eter min mening.

 

Anonym poster: 6046380f0958c075df594a99d6172ff1

[Anonym bruker]

Jeg har hatt en bekjent siden ungdomsskolen, hun mobbet meg og var skikkelig stygg med meg. Hun var den pene vakkre jenten med mange venner og alle guttene likte. Jeg var den kjedelige venneløse, stygge jenten som var ett lett mobbeoffer. Jeg måtte bare bite tennene og overleve ungdomsskolen og vgs. Etter Vgs flyttet jeg til en ny by for å studere, komme meg bort. Jeg hadde noen fantastiske år og blomstret veldig. Etter studiene flyttet jeg hjem igjen. Jeg trodde at ting ville forandre seg. Mobberen min har bodd i samme by hele tiden. Når jeg kom hjem begynte sladringen og viste seg at hun fremdeles var en bitch, hun hadde funnet seg en Kjekk rik mann som hun forlovet seg med, og hun var gravidNoe hun måtte poengtere ovenfor meg. ( vi kommet fra en liten plass, alle vet hvem alle er). Så traff jeg drømmemannen min. Han var og er virkelig fantastisk. Noe hun ikke likte, så hun prøvde å sabotere og få alle til å tro at jeg var utro. Hun prøvde seg på han også. Men han trodde henne ikke og stod ved min side.

Under graviditeten og etterpå forfalt kroppen hennes veldig, hun ser sliten ut og er virkelig ikke den vakkre kvinnen lengre. Nå har den overfladiske mannen funnet ut at han ikke vil ha henne lengre. Barnevernet blir kontaktet og det viser seg at hun er uskikket som mamma. Nå er hun altså helt alene. Mannen har gått fra henne og han har hovedomsorgen.

Jeg har fått verdens beste mann og med årene ble jeg mye penere og er nå gravid med vårt første barn.

 

Jeg vet at det er stygt av meg, men pga hun ødela min ungdomstid og holdt på å ødelegge mitt forhold og mobbet enda som voksen, klarer jeg ikke å lavære å være glad for at livet hennes gikk til helvete og mitt liv gikk bra.

 

Anonym poster: 08c03919c6e5c0363146668e7fd0ab9b

 

Godt å lese at folk får som fortjent!

 

Anonym poster: 777c9ecf91e55cae3a01c2a4263fdb6e

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hvorfor du har dine gamle mobbere på fb

 

Anonym poster: dcad443057f70b6534aaa039b0f8af24

[Anonym bruker]

Jeg har hatt en bekjent siden ungdomsskolen, hun mobbet meg og var skikkelig stygg med meg. Hun var den pene vakkre jenten med mange venner og alle guttene likte. Jeg var den kjedelige venneløse, stygge jenten som var ett lett mobbeoffer. Jeg måtte bare bite tennene og overleve ungdomsskolen og vgs. Etter Vgs flyttet jeg til en ny by for å studere, komme meg bort. Jeg hadde noen fantastiske år og blomstret veldig. Etter studiene flyttet jeg hjem igjen. Jeg trodde at ting ville forandre seg. Mobberen min har bodd i samme by hele tiden. Når jeg kom hjem begynte sladringen og viste seg at hun fremdeles var en bitch, hun hadde funnet seg en Kjekk rik mann som hun forlovet seg med, og hun var gravidNoe hun måtte poengtere ovenfor meg. ( vi kommet fra en liten plass, alle vet hvem alle er). Så traff jeg drømmemannen min. Han var og er virkelig fantastisk. Noe hun ikke likte, så hun prøvde å sabotere og få alle til å tro at jeg var utro. Hun prøvde seg på han også. Men han trodde henne ikke og stod ved min side.

Under graviditeten og etterpå forfalt kroppen hennes veldig, hun ser sliten ut og er virkelig ikke den vakkre kvinnen lengre. Nå har den overfladiske mannen funnet ut at han ikke vil ha henne lengre. Barnevernet blir kontaktet og det viser seg at hun er uskikket som mamma. Nå er hun altså helt alene. Mannen har gått fra henne og han har hovedomsorgen.

Jeg har fått verdens beste mann og med årene ble jeg mye penere og er nå gravid med vårt første barn.

 

Jeg vet at det er stygt av meg, men pga hun ødela min ungdomstid og holdt på å ødelegge mitt forhold og mobbet enda som voksen, klarer jeg ikke å lavære å være glad for at livet hennes gikk til helvete og mitt liv gikk bra.

 

Anonym poster: 08c03919c6e5c0363146668e7fd0ab9b

 

Du er ikke ett hakk bedre selv. Det er ofte en grunn til at folk mobber, og det er som regel ikke fordi de er onde, men fordi de sliter med noe. Ikke at det unnskylder henne. Men slik du fryder deg over hennes "forfall" så har jeg ingen sympati med deg heller.

 

Anonym poster: a6a87af647cf0eba1216e29d316a2e39

 

Det er ikke alltid en grunn til at folk mobber. Det finnes mange mobbere som har det fint hjemme, mange venner og har et A4 liv. MEN de har et stort ego og dyrker seg selv ved å trykke andre ned. Vil ikke akkurat kalle det en grunn. Noen mobber jo bare for å være kule.

 

Og så har du mobberne med taperforeldrene som drikker og doper seg, slår barna osv. Men de trenger ikke å være overrepresentert.

 

Anonym poster: 777c9ecf91e55cae3a01c2a4263fdb6e