Barn av psykisk syke da...

[Anonym bruker]

Jeg ble litt irritert over innlegget ditt, for du setter et skille mellom psykisk og fysisk sykdom. Har de med psykiske lidelser mindre rett til å få barn enn de med fysiske lidelser?

 

Jeg fikk forøvrig depresjon etter fødselen, noe jeg ikke ante noe om før jeg lagde ungen. Det gikk over etter ett år og har forhåpentligvis ikke satt spor hos ungen.

 

Men hvordan er det forskjellig fra å slite med kraftig bekkenløsning etter fødsel?

 

Sykdom er sykdom, det viktigste er at ungene våre får masse kjærlighet.

 

Beklager forresten hvis jeg ikke helt svarte på det du spurte om.

 

Dette innlegget var sikkert ikke ment mot deg. Du hadde en fødselsdepresjon. Du går ikke under det som H.I tenker i forhold til barn som vokser opp med psykisk syke. Jeg vokste opp med en mor som var preget av sterk angst og depresjon store deler av barndommen min. Og det var ikke snakk om fra jeg var 0-1 år. Jeg kan nesten ikke huske at mamma var frisk. Først når jeg var ungdom kom hun seg opp på bena.

 

Hun har også hatt noen nedturer i mitt voksenliv. Det er en stor påkjenning for mange barn å vokse opp med foreldre som er psykisk syke. Spesielt før da det ikke var like mye fokus på dette og barna ble holdt utenfor og ikke forstod hvorfor mamma/pappa var syk.

 

Min far har sagt at han kan ikke forstå at min mor har klart å aldri vise oss barna kjærlighet opp gjennom barndommen, men han forstår tildes at det er sykdommen sin feil. Og at mamma ikke gjør det for å være slem.

 

Jeg var ett av de barna som smilte og var sprudlende rundt alle andre, men når jeg var alene så gråt jeg mye og hadde det tung. Tungt fordi mamma aldri så på meg, aldri hørte på meg, fordi hun alltid måtte sove, hvile. Det var aldri lov å ha på tv for hun orket ikke støy. Jeg fikk aldri ha med venner hjem for det orket hun ikke. Det var mørkt i huset når mamma hadde en dårlig dag, men lyset stod på når hun hadde en god dag. Når jeg kom gående hjem fra skolen visste jeg da alltid om mamma hadde en god eller dårlig dag og hvordan jeg da måtte oppføre meg.

 

Selv om dere ser smilende, glade sprudlende barn så betyr ikke det at alt er bra. Ofte var jeg glad fordi jeg var sammen med andre og det var så godt å være rundt glade mennesker. Men når jeg kom hjem var det som en mørk sky la seg over himmelen.

 

Anonym poster: 73bdfbffee92383b9bb88cb01c4b2699

[Anonym bruker]

Moren min er psykisk syk, og jeg visste faktisk ikke om det før nå i voksen alder. En fantastisk mor som ofret alt for oss barna. Snakker sammen hver dag, og hun er en nydelig person, selv om hun sliter litt psykisk.

 

Anonym poster: 9220fd18e516d1897195e664633b6f63