Hvorfor er dere ikke med ungene i barnebursdag?

[Tired mama]

Jeg får meg ikke til å forlate. Synes det er ubehagelig å skulle forvente at foreldre til et bursdagsbarn skal ta seg av min unge i 2 timer - akkurat så de ikke har nok å styre med??

 

Siste bursdagen vi var i, 5-årsdag, så satt jeg igjen både fordi jenta mi forventer det og at det var 15 min å kjøre hver vei. Likevel var de to andre ungene (ja, det kom bare to andre) forlatt der og ble hentet senere. Upraktisk å skulle kjøre de langt, for så å kjøre hjem, kanskje få gjort litt og så kjøre 15 min for så å kjøre en sukkerhøy unge hjem i 15 min. Det blir 60 minutts kjøring det, bare for å slippe å drikke kaffe og spise kake.

 

Anonym poster: a0eb441cc4fca8c2203fcce13f969a42

 

Når vi inviterer til barnebursdag er vi jo klar over at vi skal passe andres barn i 2 timer. Aldri opplevd at det har vært noe problem. Har tre barn, så snakker av erfaring.

 

Det er nok ikke forventet at foreldrene skal slå seg ned. De er i mindretall i så fall

[Tired mama]

Fordi jeg bl.a. foretrekker selv å ikke ha barns foreldre her når vi har barnebursdager. Orker ikke stresse med å varte opp 15 voksne i tillegg til 15 barn. Ikke har vi plass til det heller... Tenker at andre sikkert tenker det samme som meg.

 

Og barna har bare godt av å klare seg litt selv. Nå snakker jeg ikke om 3-åringer og ikke om barn med diagnoser.

 

Huff, at dere orker å invitere 15 barn, altså..

 

Anonym poster: a0eb441cc4fca8c2203fcce13f969a42

 

Det er ikke alltid "frivillig" hvor mange man inviterer. Det må være en hel gruppe Enten alle guttene eller jentene ellerallr fra samme årstall.

 

Men er sjelden alle har anledning til å komme da.

[Cruella De Vil]

Som dere vrir og vender på ting Tror vi kommer fra forskjellige steder, men forskjellige kulturer, og forskjellige måter å gjøre ting på. I barnebursdager vi har vært i har det bestandig vært kake og kaffe til foreldre. Det er på ingen måte noe jeg forventer. hi

 

Anonym poster: a0eb441cc4fca8c2203fcce13f969a42

 

Hvis det er lagt opp til at foreldrene skal bli igjen i bursdagene der du er, er det da helt greit, det? Men som flere andre har skrevet, er det for mange mere stress å ha foreldre der enn ikke. Små barn som ikke vil være igjen alene kan selvsagt ha foreldrene der, men det vanlige er at barna er der alene.

 

Vi sørger uansett for å ha nok voksne (besteforeldre og venenr stiller opp) til å passe på barna som kommer, så vi forventer ikke at foreldrene skal bli igjen og passe.

 

Sist vi sendte avgårde i bursdag gikk jeg en lang tur for meg selv i ro og mak før jeg hentet, deilig.

[Gjest thricane]

Er i bursdagen sammen med minste, men ikke eldste. Sluttet å være med inn fra ca 5 år. Skolealder var det helt slutt på å bli med, da er de ofte flere i bursdagen og klarer seg fint på egenhånd.

[Anonym bruker]

Nå er det barnet som er invitert i bursdag, ikke jeg. Det er liksom det åpenlyse svaret på spørsmålet i overskriften.

Ellers er det vel slik at om barnet trenger mor eller far til stede, så blir man. Det være seg fordi barnet er sjenert/redd for å være alene, ikke klarer gå på do alene eller annet. Det er da vanlig å avtale med bursdagsbarnets foreldre at man blir.

Når man inviterer til barneselskap, så tar man på seg å passe andres barn de timene selskapet varer. De fleste sørger vel for å være nok voksne. Du trenger derfor ikke føle at du må være der og passe på ungen din.

Jeg syns det var deilig da sønnen min ble så stor at jeg ikke trengte å tenke på servering til foreldrene i barneselskapene hans.

 

Anonym poster: 29ac42bd605c370a4e901096c9cb47ad

[Gjest sug lut]

Når ungene klarer seg selv har jeg ikke vært med. Ene har alltid klart seg selv, andre hadde en periode der jeg var tilstede, evt bare en kort stund.

[Anonym bruker]

Når jeg har måttet være med pga barnet har jeg underrettet om det på forhånd, og samtidig tilbydt meg å hjelpe, sjenke brus, ta på ketchup, følge på do, tørke romper etc

 

Forventer ikke kaffe eller å sitte i ro. Det blir jo et plass problem om mange voksne er med, og det blir Mer anstrengende for bursdagsbarnets mor.

 

Anonym poster: da2c3a9038c24a6e249d1701ef89ab9c

[Trultemor85]

Jeg er tilstede med minstemann på 4 år hvis det er på lekeland eller noe, men ikke lenger hjemme hos folk. Spør alltid foreldrene og de har alltid noen flere som hjelper til. Og han er nå stor nok og vil helst kose seg alene.

 

Husker da eldstemann hadde sin 5 års dag. Vi lånte barnehage lokalet og ba inn 16 barn fra 4-6 år. Og tror du ikke 14 foreldre ble igjen i

2,5 timer?? Hadde ekstra pølser og hadde en kaffepose, men måtte låne mere av barnehagen. De spiste pølser og kaker og skravlet som et symøte.

 

Men allikevel, hvem måtte passe på barna!?? Var utrulig slitsomt.

Hadde skjønt om de var yngre eller færre barn. Men flest 5 åringer og i dems egen barnehage hvor de er kjent, så hadde jeg absolutt ikke regnet med foreldre og.

 

Så litt blandede følelser og meninger om det der

[Anonym bruker]

Jeg fulgte til ca. 4-4 1/2 års alderen. Da var det greit å gå alene.

 

Har opplevd en bursdag hvor hele storbarnsavdelingen var invitert (16-17 barn)og alle de andre 3 åringene var alene. Ble veldig overrasket... Hadde aldri sendt 3 åringen alene selv! Vertinnen hadde kaffe og kake klar ved et lite bord, så regnet nok med at flere foreldre skulle blitt igjen...

 

Anonym poster: b431d6ea9f7ad8eb76c577c7823941d2

[It's all about me]

Jeg blir ikke igjen fordi:

- Ungene vil ikke ha meg med

- Det er ungene som er bedt, ikke jeg. De som arrangerer vet at det kommer barn og er forberedt på det.

- Vi inviterer alltid mange. Skulle alle hatt med en foreldre hadde vi hverken hatt råd eller plass til det.

- Er det litt reisevei drar jeg ikke hjem, men gjør noen ærender i mellomtiden. Bursdagene er for at barna skal ha det gøy, må jeg kjede meg litt i mellomtiden går det under det å være foreldre.

[Anonym bruker]

Da vi inviterte til 4-årsdag kom den problemstillingen opp for første gang. Jeg skrev i invitasjonen at barna var velkomne med eller uten følge, og 2 av 6 barn kom alene. Synes det var hyggelig at noen foreldre ble igjen, og det var jo nok kake. Jeg kunne selvsagt ikke underholde dem hele tiden, men det klarte de jo fint selv og de hjalp også til med matservering til barna sine feks. Barna underholdt jo også stort sett seg selv, la inn et par små organiserte aktiviteter.

Men ikke alle disse foreldrene er folk jeg omgås eller treffer ellers, så jeg lurer litt på hva som skjer når de blir 5, da er det vel vanligst at barna går alene kanskje. Enklere når barna var yngre enn 4, da er det selvsagt at foreldre blir med og en gylden anledning til å skravle litt med and foreldre Ville synes det var rart å sette igjen en 3-åring alene, en kan jo risikere at de må skiftes bleie på i den alderen til og med...

 

Anonym poster: 315c447510db8aa1686efbebce51343e

[Tibra]

Fram til 4 år inviterte vi stort sett venners barn i bursdager og da var foreldrene med. Dette var jo folk vi kjente godt, så det var bare koselig at foreldrene også ble igjen, så fikk vi skravlet litt samtidig som de hjalp til litt også. Etter det ble bursdagene større, med flere fra barnehagen og etterhvert skoleklassen, og da hadde jeg stusset på om mange foreldre hadde blitt med..

[Elsker livet]

Det er alltid en lettelse når barna er her alene. Det har vært foreldre her ved 4 år og kanskje en eller to når barna har vært 5 år. I barnebursdag syns jeg enten at foreldrene er i veien eller jeg føler jeg må ta meg litt av de også.

Dessuten har jeg ikke tid til å dra på besøk om ettermiddagen der de andre 3 barna mine ikke er velkomne.

[Anonym bruker]

Når jeg har måttet være med pga barnet har jeg underrettet om det på forhånd, og samtidig tilbydt meg å hjelpe, sjenke brus, ta på ketchup, følge på do, tørke romper etc

 

Forventer ikke kaffe eller å sitte i ro. Det blir jo et plass problem om mange voksne er med, og det blir Mer anstrengende for bursdagsbarnets mor.

 

Anonym poster: da2c3a9038c24a6e249d1701ef89ab9c

 

Enn for bursdagsbarnets far? Mindre eller mer anstrengende?

 

Anonym poster: 315c447510db8aa1686efbebce51343e

[❤lille stjerne❤]

Var med til og med 3 års dagene. Etter det har hun gått alene og det synes jeg er veldig greit. Hun er stolt og fornøyd over å gå alene (de fleste går alene fra og med 4 års bursdag her), jeg kan slappe av litt og huset til bursdagsbarnet blir ikke fullt av kaffeslurpende foreldre. Barna oppfører seg dessuten ofte bedre uten foreldre tilstede. Men når det gjelder forsiktige barn som ikke tør å gå alene synes jeg det er helt ok at de blir fulgt.

[Iiiiik]

Jeg har som "Elsker livet" flere og det er sjelden mulig for meg å bli i selskapet. Da de var 3 (heldigvis ikke mange bursdager da, synes de er for små) var en av oss med. Etter det har de helst ønsket å få være i bursdag uten oss. Jeg synes selv foreldre er mest i veien og har tenkt at andre sikkert tenker det samme.

[Anonym bruker]

Jeg har vært med fram til ungene er blitt 5 år. Ikke fordi ungene nødvendigvis har hatt behov for det, men fordi vi foreldrene bruker å gjøre det på den måten. Nesten litt trist når vi ikke får være med lenger. Alle vi foreldrene kjenner hverandre, så dette ser vi som en gylden anledning til å treffes i en travel hverdag. Vi hjelper hverandre underveis med barna i selskapet, servering, skjenking av saft, fotografering osv. Deretter har vi god tid til å sitte ned og skravle litt over en kakebit mens barna leker Alle vi foreldrene er enige om at dette er kos, og ikke noe stress. Å arrangere et barneselskap krever jo ikke så mye organisering osv. Ungene leker godt sammen uten innblanding fra oss. Vi bryter selvsagt inn ved behov, men det har vært veldig sjelden på de 7 årene jeg har vært i barnebursdager.

Her har vi gjerne barnebursdag fra de er 1 år, slik at vi foreldrene også kan treffes

 

Anonym poster: b8ba4e9f5a2c5926a2cf61841dda3d80

[Poetika med K]

Min toåring er blant de minste på sin avdeling i barnehagen og har allerede blitt bedt i flere bursdager. Det er helt uaktuelt å gå fra ham alene i bursdag med mindre det er noen voksne der som han kjenner godt og som har mulighet og tid til å ta seg av ham.

Jeg forventer derimot absolutt ikke servering.

 

[Anonym bruker]

Jenta mi gikk alene da hun var nesten 3. Hun ville være der alene, gikk helt greit. Problemet mitt er at om jeg skulle blitt med måtte jeg tatt med hennes tvillingbror. Var jente bursdag.

 

Anonym poster: 19b80512f7c358aa9004a4f68df506ce

[Anonym bruker]

Er alltid med.!

 

Anonym poster: bb8bb0e515a68aca207bbb5c50262457

[3 i april]

Barns mine er 3 og 5 år og de klarer seg helt utmerket selv når de går i barnebursdager. Også foreldrene til de barna som holder bursdagen ønsker ikke og ha en masse foreldre der, med mindre det er gode grunner til at foreldrene bør være med barna sine.