Alle dere på 30+ som ikke ser ut som modeller

[Anonym bruker]

Mine tanker:

 

Det kan jo hende det er som du sier at noen blir misunnelige og derfor holder avstand.

 

Eller så utstråler du noe som gjør at det ikke frister å ta kontakt. Usikkerhet, eller det motsatte av usikkerhet (du omtaler deg veldig som så mye finere enn alle andre, og det synes kanskje på deg?)? Man må jo være litt overflatisk og selvsentrert for å ha slike tanker om seg selv.

 

En annen tanke er at du kanskje ikke er så fin og holder deg riktig så godt som du tror og derfor kanskje kler deg litt feil. Kler deg litt "yngre" og utfordrende enn du er, og det ser jo litt spesielt ut. Kan jo være derfor folk måler deg opp og ned og holder seg unna. Men finner ut at til tross for litt trashy look så er du ok når de førstes blir kjent med deg. Vi har en slik i bhg vår. Hun kler seg som en fjortenåring, ser ut som hun er veldig fornøyd med hvordan hun ser ut, og det er jo i for seg bra, men hun ser ikke ut egentlig... Det blir litt rart med for trange og utfordrende klær og fjortiss stil på noen på 30+ som er litt fyldig... Virker jo ikke så oppegående da, men hun er jo helt ok bare man blir kjent med henne.

 

Selv så holder jeg meg ikke unna folk om jeg synes de er flotte eller "stygge", hvorfor skulle jeg det? Men jeg kan nok holde litt tilbake ovenfor folk som virker veldig overflatiske, ser ut som de tror de er bedre enn andre osv. Så det er utsrålingen som setter en evt brems for meg.

 

Det virker ikke som du er veldig reflektert, du bare mener du er så mye penere enn alle andre og derfor liker ikke folk deg, og da utstråler du nok dette også, og da vil nok folk holde seg unna.

 

Tenk litt mer gjennom hvordan du fremstår så finner du kanskje løsningen.

 

(Jeg har ikke rukket å lese hele tråden)

 

Anonym poster: a417dce1f8e2e5d876d7913e5a96c18e

[Gjest skogskaninen]

De fleste som møter mange mennesker på en gang søker seg til de som det ser ut som de har mest til felles med, evnt de som har en veldig åpen og inkluderende utstråling. Jeg søker nok helt automatisk mot de som ligner meg selv mest, men da tenker jeg mest på hele uttrykket, stilen personen har og måten h*n er på. Man leser mye personlighet/utannelsesnivå osv ut i fra førsteinntrykket (som av og til ikke stemmer selvfølgelig). Om en person er pen eller ikke har ingen betydning, men innpakningen har det.

 

Viktigste er å være litt på offensiven, gå bort til folk og småprat, gjerne noe morsomt, det løser opp stemninga. Ikke vent på at de skal komme til deg, eller på at de skal smile inviterende, gå heller bort og si noe hyggelig, da er du i gang tenker jeg. Åpne, inkluderende personer har sjelden sosiale problemer uansett utseende. Det er for noen lettere sagt enn gjort, men det er en treningssak...blir lettere etter hvert.

[Anonym bruker]

For det første tror jeg veldig mange føler at det er de som står litt utenfor og som det tar lengre tid før får kontakt med de andre. Ofte tror man at andre har det så mye enklere enn seg selv. Det må vel uansett være slik at det er noen andre over gjennomsnittet pene mennesker i gruppen du møter, som da ikke burde kunne føle seg "truet" ut fra din logikk? Så mye penere enn alle andre er du vel ikke selv om du sikkert ser flott ut?

 

Jeg er en relativt gammel mor til mine barn og merker nok at jeg har lettest for å kontakte de mødrene som er på omtrent min egen alder. Om du ser veldig ung ut kan det gjøre at jeg i første omgang ikke prioriterer å bli først kjent med deg. Jeg føler ofte at jeg har mer til felles med dem på min egen alder enn dem som er 20 år yngre. Det betyr hverken at jeg misliker de yngre eller at jeg føler meg truet av dem, bare at vi ofte er på et litt ulikt stadie i livet. Ser du veldig ung ut vil jeg jo i første omgang regne med at du er veldig ung. Det er ikke egentlig noen fordel å se ut som om man har en annen alder enn den virklige, i hvertfal ikke i denne sammenhengen.

 

Jeg legger også veldig lite merke til om mennesker er "pene", men jeg legger merke til hvordan de kler seg, om de bruker mye sminke ol. Mennesker som ser ut som om de legger stor vekt på hvordan de ser ut vil jeg ofte prioritere vekk. Da regner jeg ikke med at vi har særlig mye til felles og i ekstreme tilfeller ønsker jeg ikke at barna mine skal påvirkes av dem.

 

Anonym poster: 1dd883bd515f84f7d66e92f5b2692f70

[Gjest UndrendeUllteppe]

Du har fått mange gode svar her, med mange faktorer som sikkert spiller inn. Det er umulig å vite hva som er årsaken, ettersom det helt sikkert varierer litt fra gang til gang. Menneskene du møter er jo forskjellige

 

Men jeg tror nok de to mest sannsynlige faktorene, ut i fra denne tråden, er både din egen usikkerhet/følelse av å bli forhåndsdømt, og andre usikkerhet/«misunnelse». Så er det sikkert andre ting som kan spille inn fra gang til gang. Og den eneste av disse tingene du virkelig kan gjøre noe med, er å forsøke å riste av deg forventingen av å bli møtt med skepsis. Bare fortsett å være glad og åpen, nysgjerrig og inkluderende, så går nok disse møtene ganske bra og heldigvis har du jo erfart mange ganger at dette går over når du blir bedre kjent med folk. Så det er jo en ganske kortvarig periode!

[Gjest sussie77]

Jeg ser ikke ut som en modell, det er jeg alt for lav til. Men jeg ser 10 år yngre ut enn det jeg er. Og kroppen er nesten den samme som før jeg ble gravid. Og jeg har to barn. Det har nok noe med gener å gjøre, fordi jeg trener ikke engang. Men opplever ikke så mye av det du beskriver.Men jeg skjønner godt hva du mener. God mulig folk oppfatter meg som mer overfladisk enn det jeg er. Men det er jeg ikke. Og tenker heller ikke så mye på det.

Kanskje er det noe du føler fordi du er usikker? Eller kanskje de nettopp er usikre på seg selv. Mitt råd til deg er å ikke tenke så mye på det. Bare vær deg selv, og vær blid og hyggelig. Førsteinntrykket er jo heller ikke så viktig. Det er jo den personen de oppfatter deg som senere som teller

Endret 21. mai 2013 av sussie77

[Anonym bruker]

Har følt det på samme måtte...spesielt i ny barselgruppe. Jobbet hardt for å ikke legge på meg 20kg og er stolt av at jeg så bra ut rett etter fødselen.

 

Anonym poster: fd95d1bafc1bb5963369efa5a4620548

[Anonym bruker]

Jeg er en normal/mindre pen person (vanskelig å vurdere selv).... som har fått tydelige merker på kroppen etter å ha vært gravid. Møter jeg vakre damer, så blir jeg usikker. Jeg er en sjenert person med dårlig selvtillit/selvbilde. Spesielt tidligere, hvis en veldig pen person tok kontakt med meg, så ble jeg litt satt ut. Skjønte ikke hva en så pen person ville ha med meg å gjøre. Følte nesten at jeg ble gjort narr av...

Nå som er litt eldre så tenker jeg heldigvis ikke så mye over mitt eget utseende lenger. Gir vel litt mer blaffen i hva andre tenker om meg, og kan til og med sminke meg og føle meg litt fin. Har etterhvert skjønt at livet ikke er så svart/hvitt, og at pene mennesker faktisk har sine problemer de også, og kan føle usikkerhet... ; ) Hadde du tatt kontakt med meg i dag, ville jeg blitt veldig glad. Uavhengig av ditt utseende.

 

Anonym poster: 439444d956d96984fd5531cc59e9f57e

[Anonym bruker]

Hmm - selv er jeg veltrent over 40 og har en "bra kropp" som du sier, med et normalt ansikt. Sminker meg imidlertid aldri og går ordinært/sporty kledd (etter været).

 

For min del tar jeg kontakt med den som sitter nærmest eller rett overfor meg i slike sammenhenger. Noen virker ikke som om de har lyst til å prate, så da lar jeg vær. Har aldri falt meg inn å vurdere utseende, alder eller annet. Som "gammel" mor er jeg vant til at jeg nesten kunne vært moren til de yngste av foreldrene i mitt barns barnehage. Vet at ihvertfall en av dem har følt litt på at vi andre kanskje kunne synes hun var for ung (var over 20 da hun fikk barn, men ikke mye tror jeg - har aldri spurt). For min del spiller ikke hennes alder, utseende, utdannelse e.l. noe som helst. Vi har barn i samme barnehage - ergo har vi noe til felles og så tar jeg utgangspunkt i det.

 

Anonym poster: 2e52c470e9ee5e994accf59f53b239ca

[Siamese Hellhound]

Jeg synes det er flere pene mødre i barnehagen, jeg, har aldri tenkt på at jeg ikke vil snakke med dem pga det. Enten så er du helt eksepsjonelt vakker, eller så utstråler du litt sånn 'isprinsesse'. Da ville jeg nok betenkt meg litt på å snakke med deg. Men hvis du hadde tatt kontakt med meg, så ville jeg jo sikkert tenkt at du var en hyggelig person likevel.

 

Jeg er 37 år og normalt pen, fødte for to mnd siden og har ikke noen supersprek kropp. Men så lenge mannen min sier at jeg er den peneste mammaen på lekeplassen,så holder det for meg :-)

 

[Anonym bruker]

Jeg har vært både det ene, det andre og er nå i midten. Var modellpen som yngre, selv etter barn nr 1 ble født, takras under alle svangerskap og nå normalt utseende, slank, ser yngre ut enn jeg er, men likevel ingen fotomodell. Det jeg har merket at jenter som ser bra ut og VET at de ser bra ut, ofte tror at utseende er nok for å oppnå populæritet og bli likt. Disse jentene er ofte høy på pære og mener at alle andre er styggere enn dem - sånn bimbomentalitet. Jeg klarer dessverre ikke sånne mennesker, som legger merke til og vekt på utseende på seg selv og andre. JEG personlig merker ikke om mine venninner er pene eller stygge, tjukke eller tynne, merker ikke hvis noen legger på seg eller slanker seg. Jeg ser på dem som kvinner, mødre, venninner, arbeidstakere osv. De fleste i min omgangskrets som har født barn er kraftigere og mer dvaske enn meg, men jeg klarer å se de pene trekkene ved alle. Skulle ønske jeg hadde øyne til den ene, timeglassfigur til den andre... Jeg setter ikke folk i bås som "jeg=fotomodell" og "alle andre=tjukke og stygge", slik du virker til å gjøre i HI. Prøv å se mennesker for noe annet enn kropp, så ser du at din utstråling og populæritet endres betraktelig.

 

Anonym poster: c03c9d071b2b0872ad2fb2dc8f9bf3fa

[wanda71]

Jeg er over 40 år, ser helt vanlig ut men jeg føler meg ikke truet/er misunnelig på unge og pene damer. Jeg er fornøyd med livet, har den mannen jeg vil ha og har friske og søte unger.

 

Hvis folk er åpen og fordomsfri ovenfor meg så er jeg det samme, snakker ikke kun med andre over 40 og vanlig utseende. Jo vennligere folk virker jo lettere er det å ta kontakt, uansett alder og utseende.

[Anonym bruker]

Følte meg kallet da jeg har passert 30 og ingen noen gang har spurt om jeg vil være model, ikke engang for avføringstabletter!!

 

Jeg har også vært på mange 1. møter og siden jeg alltid sliter med å huske navn, er moderat interessert i andre så prøver jeg å zome meg inn på foreldre som har barn jeg vil at barna mine skal leke med, fortrinnsvis av samme kjønn..

 

I klassen vår har vi foreldre som jeg til dags dato ikke har ført en samtale med... ( foreldre til barn av det andre kjønn og sååå opptatt av å se hippe og kule ut, itillegg drar de gjerne med egne erfaringer hver gang de skal si noe litt for å poengtere at de er tross alt lærere stort sett "på vår skole", på jobben vår gjør vi osv")

 

Nå, hvis du ser ut som ei av disse damene, som sikkert er kjempe damer alle sammen, i tillegg gjerne stiller oversminket og med masse smykker på foreldremøte så tviler jeg på at jeg kommer til å snakke med deg i det hele tatt.

I bhgen styrer jeg unna de litt eldre foreldrene fordi de mange av dem er så innbilt viktige... De unge har jeg lite til felles med...

 

 

Litt interessant at på første foreldremøte til minste så var stort sett alle kledd i mørke farger, ingen hadde vært rause med sminkekosten og ingen hadde pyntet seg nevneverdig for å komme på dit. Kommer jo til å bli et svare strev med å klare å skille ut hveten i denne klassen.... Jeg og mannen skilte oss faktisk ut og vi pleier å være gode på å gli inn i mengden, siden fra naturen side har med oss kjennetegn som gjør at alle husker oss.

 

 

 

Anonym poster: 9bac023162c36da022367c023e925a7f

[Anonym bruker]

HI, du bruker veldig mange ord på å beskrive i detalj hvor fantastisk utseende du har. Det hadde vært tilstrekkelig og sagt at "jeg ser bra ut", i hvert fall om ikke _jeg_ skal oppfatte deg som en temmelig innbildsk type. Jeg understreker at det er dette førsteinntrykket jeg får av deg ut fra innlegget du skriver, virkeligheten kan være en annen.

 

Anonym poster: 16b313d1aeabf8268cda4fc8667504c5

[Anonym bruker]

Jeg får høre at jeg er pen, men jeg er veldig sjenert og ikke spesielt utadvendt. Mulig jeg ser noe bitchy ut siden jeg fra naturens side ikke smiler uten grunn, og jeg tror dette skremmer en del fra å ta kontakt med meg. Jeg tør jo heller ikke ta kontakt med noen siden jeg føler meg som en taper, og følelsen er nok utrolig kjip samme hva grunnen er til at det blir sånn.

 

Anonym poster: d2f0b3a8600574c8b6df80b8d747db82

[Anonym bruker]

Jeg blir heller ikke varmt mottatt av ny mennesker. Har vanskelig å få meg venner, for meg gjelder det også etter at jeg har åpnet kjeften.

Min erfaring er at jo penere folk er, jo mer populær er de, stortsett.

 

Sier ikke at jeg tror jeg selv er lite pipulær pga at jeg er stygg, for det er jeg ikke. Min kropp har heller ingen synlige spor etter svangerskap.

 

Anonym poster: 11efd5213da4239a8e2af03d0f8c450c

[Anonym bruker]

Jeg opplever med min superømfintlige hørsel en tone i stemmen på folk som gjør at jeg enten rygger ut av samtalen eller blir litt til. Folk som snakker med en stemme som er litt over normal tone, gjør det enten: 1. fordi de er vant til å snakke med barn, og fortsetter å snakke slik med voksne. Eller 2: De snakker fra sin høye hest og ned til deg fordi de bevisst, eller ubevisst, tror de har noe mer å komme med enn deg, fysisk eller faglig.

 

Jeg hører når stemmeleie er for lavt, når det er en påfallende "jeg gir blaffen"-deprimert stemme. Dynamikken i den den lave stemmen forteller meg om jeg skal bli for å hjelpe denne opp fra dypet, eller om vedkommende sitter fast i en emo-kid-tilværelse de trenger proffesjonell hjelp til å komme ut av. Jeg hører deretter på stemmen om den er i et normalt leie, og på dynamikken, og hører om vedkommende har respekt for seg selv og andre, og har en ro og våkenhet i seg som gjør at man kan snakke om noe annet enn været.

 

Forsøk om finne ut om du har et høyt eller lavt stemmeleie. Jeg innbiller meg at du snakker til nye folk med litt høyt tone, med litt svung opp i slutten av setningene? Med åpne øyne og hevede øyenbryn og et litt vennlig smil bak leppene? Jeg rygger jeg da, for jeg opplever seg som arrogant, uansett om det er slik eller ikke. Du må finne deg noen som snakker likt, det er jo ikke noe i veien med det, så lenge du finner noen som er lik deg.

 

Anonym poster: 42b756574d9cf3abe47c25f7c65e0f8e

[Anonym bruker]

Hvis du går inn i møter med en holdning om at du er flott og alle andre stort sett har forfalt, så vises den holdningen utenpå også, for kroppsspråket klarer du ikke å skjule, og det er nok derfor du ikke opplever å bli møtt så hjertelig som du ønsker deg.

 

Jeg er en av de ordinære - og jeg søker de ordinære når jeg skal inn i nye situasjoner, for de "flotte" virker så overflatiske og mugne. Som om de ikke har opplevd noe i livet.

 

Demp sminken, ta på litt mer ordinær bekledning og sørg for å ha litt rufsete hår - det kan kanskje hjelpe?

 

Jeg kommer nok aldri til å ta kontakt med deg. Til det ser du for overflatisk ut.

 

Anonym poster: c4ecab5663f2bf5711ca48537390c41a

 

Hvordan vet du at HI ser for overfladisk ut? Hun skriver heller ingen steder at hun bruker mye sminke eller noe om klærne...?

 

Synes det er tåpelig sagt at hun skal tone ned sminke og klær og rufse til håret..! Herregud, må man gjøre seg mer "ordinær" enn man er for å bli likt?

 

HI: Svært mange - men ikke alle - dømmer etter utseende. De føler seg truet om man er penere enn gjennomsnittet. Sånn er det her i Norge, og det er trist at det går ut over deg...

 

Anonym poster: eb4d85ee64d4a79f67406ec9d2188e78

[Anonym bruker]

Jeg er en ung mamma i begynnelsen av 20-årene. Jeg driver aktivt med idrett. Har gjort det hele livet, og så ingen grunn til å slutte med det da jeg ble uplanlagt gravid som 20-åring. Jeg synes selv jeg har et alminnelig pent utseende, men med en litt over gjennomsnittlig veltrent kropp (naturlig nok).

Gjennomsnittsalderen på mødrene i barnehagen er godt over 30 (heller nærmere 40) og jeg opplever akkurat det samme som deg, HI, at jeg skiller meg ut. Jeg blir forhåndsdømt og de er tydelige nedlatende mot meg. Jeg har alltid hatt lett for å bli kjent med folk og opplever at jeg blir godt likt, og det blir jeg også etterhvert når jeg til slutt har blitt kjent med mødrene. Likevel fortsetter de å snakke nedlatende til meg og de skal hele tiden understreke alt de kan eller vet mer om pga at de er eldre (Enda jeg har høyere utdannelse enn mange av de). Mødrene blir også slik "å det hadde jeg ikke trodd" når de får vite at jeg er utdannet, har samboer som er pappaen til barnet og at vi eier egen bolig.

 

Fedrene i bhg derimot, er veldig hyggelige

 

Anonym poster: ab3286472dbaf1ef999c138ea517acdc

[Anonym bruker]

Jeg er en ung mamma i begynnelsen av 20-årene. Jeg driver aktivt med idrett. Har gjort det hele livet, og så ingen grunn til å slutte med det da jeg ble uplanlagt gravid som 20-åring. Jeg synes selv jeg har et alminnelig pent utseende, men med en litt over gjennomsnittlig veltrent kropp (naturlig nok).

Gjennomsnittsalderen på mødrene i barnehagen er godt over 30 (heller nærmere 40) og jeg opplever akkurat det samme som deg, HI, at jeg skiller meg ut. Jeg blir forhåndsdømt og de er tydelige nedlatende mot meg. Jeg har alltid hatt lett for å bli kjent med folk og opplever at jeg blir godt likt, og det blir jeg også etterhvert når jeg til slutt har blitt kjent med mødrene. Likevel fortsetter de å snakke nedlatende til meg og de skal hele tiden understreke alt de kan eller vet mer om pga at de er eldre (Enda jeg har høyere utdannelse enn mange av de). Mødrene blir også slik "å det hadde jeg ikke trodd" når de får vite at jeg er utdannet, har samboer som er pappaen til barnet og at vi eier egen bolig.

 

Fedrene i bhg derimot, er veldig hyggelige

 

Anonym poster: ab3286472dbaf1ef999c138ea517acdc

 

Da tror jeg at du må gå over din klesstil og fremtoning. Hvis ingen tror at du er utdannet og har samboer, så ser du antagligvis ut som en bimbo. Man kan kle seg sexy uten å være bimbo eller se ut som en tenåring fra erotisk film. Og for å si det slik, bare fordi du har høyere utdanning enn noen, betyr det ikke at du er flinkere enn dem i absolutt alt. Jeg var som deg da jeg var yngre, heldigvis så får man noen år på baken etterhvert og får en annen stil og holdning.

 

Og at fedre er hyggelige mot ei som er ung og snasen er da ikke noe rart..

 

Anonym poster: c03c9d071b2b0872ad2fb2dc8f9bf3fa

[Anonym bruker]

For meg så er ikke utseende noe hinder, men når jeg selv er midt i 30-årene så søker jeg nok mer mot mennesker på samme alder enn noen som er i begynnelsen av tjue-årene. Ikke fordi jeg er nedlatende, men fordi utgangspunktet mitt er at jeg har mer til felles med folk på samme alder som meg

 

Så hvis du ser betydelig yngre ut enn det du er så hadde det vært nok grunn til at jeg kanskje ikke hadde snakket til deg først. Men om damer er pene/ikke pene er ikke avgjørende.

 

Jo forresten, jeg velger heller å gå og prate med en på foreldremøte som ser relativt fresh ut enn en som kommer diltende i joggebukse king size, og ser ut som et takras, så jeg er nok litt dømmende allikevel, men heller den andre veien

 

Anonym poster: 90a03968279d8cd21f10a195ce56b81a

[Anonym bruker]

Jeg er 30 +, ser langtfra ut som en modell(heller en liten butt dame).

 

Hovedgrunnen til at jeg ikke snakker med diverse mennesker på foreldrekaffeer o.l i bhg, er rett og slett at jeg er sliten og lite overskudd til å bli kjent med nye mennesker. Prøver jeg å snakke med noen, prøver jeg å single ut de som ser ut til å ha noe felles med meg, eller et varmt og vennlig smil.

 

Jeg har ikke overskudd til trening og sminker meg sjeldent eller aldri. Har et pent ansikt og flott hår. Men ærlig talt? Jeg bryr meg ikke så mye om utseende nå. Dersom du er "stylet" og sminket og litt oppdresset i tøyet vil jeg nok styre unna deg. Bare rett og slett fordi jeg ikke er der selv, og jeg vil anta vi lever veldig forskjellige liv. Om du har utseende med deg eller ikke er mindre viktig...

 

Virker det som du liker oppmerksomhet fra menn og soler deg litt i den, vil jeg nok bli enda mindre interessert i å prate med deg. Bhg er bare ikke rette plassen for flørting uansett.

 

Og dessuten, det å være slank og veltrent er pent, men smaken er nå likevel som baken. Ikke sikkert alle syns du er like vakker.

 

Pappaene i bhg er forøvrig veldig hyggelige og pratsomme mot meg også, selv om jeg har 15-20 kg for mye ;-)

Tror faktisk de fleste forsøker å være hyggelige uansett om man er smellvakker eller ei.

 

Anonym poster: 3c8bc4bde53b7ab47a9c40a931dd052f

[Anonym bruker]

Jeg er 30 +, ser langtfra ut som en modell(heller en liten butt dame).

 

Hovedgrunnen til at jeg ikke snakker med diverse mennesker på foreldrekaffeer o.l i bhg, er rett og slett at jeg er sliten og lite overskudd til å bli kjent med nye mennesker. Prøver jeg å snakke med noen, prøver jeg å single ut de som ser ut til å ha noe felles med meg, eller et varmt og vennlig smil.

 

Jeg har ikke overskudd til trening og sminker meg sjeldent eller aldri. Har et pent ansikt og flott hår. Men ærlig talt? Jeg bryr meg ikke så mye om utseende nå. Dersom du er "stylet" og sminket og litt oppdresset i tøyet vil jeg nok styre unna deg. Bare rett og slett fordi jeg ikke er der selv, og jeg vil anta vi lever veldig forskjellige liv. Om du har utseende med deg eller ikke er mindre viktig...

 

Virker det som du liker oppmerksomhet fra menn og soler deg litt i den, vil jeg nok bli enda mindre interessert i å prate med deg. Bhg er bare ikke rette plassen for flørting uansett.

 

Og dessuten, det å være slank og veltrent er pent, men smaken er nå likevel som baken. Ikke sikkert alle syns du er like vakker.

 

Pappaene i bhg er forøvrig veldig hyggelige og pratsomme mot meg også, selv om jeg har 15-20 kg for mye ;-)

Tror faktisk de fleste forsøker å være hyggelige uansett om man er smellvakker eller ei.

 

Anonym poster: 3c8bc4bde53b7ab47a9c40a931dd052f

 

Signerer denne. Rart hvordan mangen pene jenter innbiller seg at alle er misunnelige på dem. En av mine kompiser for eksempel liker lubne damer med blondt hår, han hadde ikke unnet HI et blikk en gang, det er ikke hans type. Ikke alle vil se sånn og sånn ut. Forresten, er pappaene hyggelige mot meg og fordi jeg er guttejente og kan mye motor - ergo mye å prate om.

 

Anonym poster: c03c9d071b2b0872ad2fb2dc8f9bf3fa

[Anonym bruker]

Jeg er en ung mamma i begynnelsen av 20-årene. Jeg driver aktivt med idrett. Har gjort det hele livet, og så ingen grunn til å slutte med det da jeg ble uplanlagt gravid som 20-åring. Jeg synes selv jeg har et alminnelig pent utseende, men med en litt over gjennomsnittlig veltrent kropp (naturlig nok).

Gjennomsnittsalderen på mødrene i barnehagen er godt over 30 (heller nærmere 40) og jeg opplever akkurat det samme som deg, HI, at jeg skiller meg ut. Jeg blir forhåndsdømt og de er tydelige nedlatende mot meg. Jeg har alltid hatt lett for å bli kjent med folk og opplever at jeg blir godt likt, og det blir jeg også etterhvert når jeg til slutt har blitt kjent med mødrene. Likevel fortsetter de å snakke nedlatende til meg og de skal hele tiden understreke alt de kan eller vet mer om pga at de er eldre (Enda jeg har høyere utdannelse enn mange av de). Mødrene blir også slik "å det hadde jeg ikke trodd" når de får vite at jeg er utdannet, har samboer som er pappaen til barnet og at vi eier egen bolig.

 

Fedrene i bhg derimot, er veldig hyggelige

 

Anonym poster: ab3286472dbaf1ef999c138ea517acdc

 

Da tror jeg at du må gå over din klesstil og fremtoning. Hvis ingen tror at du er utdannet og har samboer, så ser du antagligvis ut som en bimbo. Man kan kle seg sexy uten å være bimbo eller se ut som en tenåring fra erotisk film. Og for å si det slik, bare fordi du har høyere utdanning enn noen, betyr det ikke at du er flinkere enn dem i absolutt alt. Jeg var som deg da jeg var yngre, heldigvis så får man noen år på baken etterhvert og får en annen stil og holdning.

 

Og at fedre er hyggelige mot ei som er ung og snasen er da ikke noe rart..

 

Anonym poster: c03c9d071b2b0872ad2fb2dc8f9bf3fa

 

Vet at jeg som ung mor ikke har statistikken på min side ifht utdanning og det å være samboer med barnefar. Når det gjelder at de andre mødrene ikke tror jeg har samboer, blir overrasket over at jeg er utdannet og eier bolig, er det fordi jeg er ung (23 år) ikke pga min klesstil. Klesstilen min er absolutt ikke bimbo. Går for det meste i jeans og t-skjorte eller sportstøy, har mørkt blondt hår, somregel i en hestehale. Har ikke silikon (omtrent flatbrysta ) Jobber som sykepleier og bruker derfor sjelden mye sminke og har ikke lange, jålete negler (sånnsett ganske kjedelig egentlig).

Jeg mener ikke at jeg er flinkere enn dem i alt pga jeg har en utdannelse, men de er ikke flinkere enn meg i alt heller selv om de er eldre. Poenget mitt var den nedlatende holdningen jeg ofte møter ifht min alder. Det er alltid store forskjeller på kunnskap, og hva man har kunnskap om uavhengig av alder eller utdannelse, men personlig synes jeg ikke noe om mennesker som har behov for å understreke at de vet så mye bedre.

 

Det er nettopp også en slik holdning du viser, når du antar at jeg er nødt til å være en bimbo på bakgrunn av det lille jeg skrev.

 

Som nevnt har jeg et godt vennskap til mange av mødrene etter vi ble bedre kjent, men i startfasen opplevde jeg ofte en nedlatende holdning.

 

Fedrene tror jeg ikke er hyggeligere bare fordi jeg er "ung og snasen" (dine ord). Opplever det ikke slik i hvertfall. De virker bare ikke like forhåndsdømmende.

 

Anonym poster: ab3286472dbaf1ef999c138ea517acdc

[Anonym bruker]

Vedder alt jeg eier og har på at dette er skrevet av Alva! Er helt typisk henne både i skrivestil og selvskrytende innhold. Gaaad...

 

Anonym poster: 142cd40aa7f97036bf1a70da8f6d853f

[Anonym bruker]

Jeg er helt ordinær, og jeg snakker stort sett hyggelig med alle mennesker jeg treffer. Men, når det er noen smellvakre, tydelig "perfekte i alt" hender det at jeg føler meg underlegen. Da er det min egen usikkerhet som er utslaget for min tilbakeholdenhet.

 

 

 

Anonym poster: 12cc055e13e687246609e3b471813f4a