Er dere for eller imot aktiv dødshjelp?

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg er for aktiv dødshjelp. Gjerne begrunn svaret ditt.

[DaTuMa]

For.

Jeg syns at så lenge man er uhelbredelig syk, lider og ønsker å gjøre slutt på livet burde man få lov til det. Det er ikke så lett å gjennomføre for en person i en sånn situasjon, derfor burde man kunne få hjelp.

Men helsepersonell må kunne få lov å reservere seg mot slik "behandling"

Det må også være under kontrollerte former slik at ikke leger går rundt og dreper folk og sier i ettertid at personen ønsket det selv.

Måtte vært skjemaer som må fylles ut, psykolog som prater med personen o.l.

[Anonym bruker]

For!

Jeg har sett for mange mennesker som har levd med verdighet, som har blitt tvunget til å ligge svekket mens de dør sakte uten verdighet. Om det hadde kunnet eksistere en egen avdeling innen helsevesenet som hadde kunne gi de mengdene av smertestillende som trengtes for å gi den syke ro på sine siste dager, med tillatelse fra den syke og pårørende og en familieadvokat, så kunne det kanskje fungert.

 

Anonym poster: 0310c80f3504e716eef5f5a7fe325f00

[Gjest meg&mini]

Jeg er for og imot..

Jeg er for, på grunn av at jeg synes at mennesker som er uhelbredelige syke skal få slippe å leve dersom de ønsker. Disse menneskene hadde mest sannsynlig tatt sitt eget liv om de hadde mulighet. Det å ikke kunne få bestemme selv over eget liv (eller egen død) må være helt forferdelig.. Andre skal få bestemme st du skal leve uansett om du bønnfaller om å dø.. Det er ikke en menneskerett å leve..

 

Jeg er imot, pga hvem skal bestemme om noen har rett til å dø eller ikke? Hvor skal grensen gå? Hvor syk må man være for å få hjelp? Skal kun de med kreft få lov? Hva med de som har vært i en ulykke eller har en muskelsykdom som gjør at hver dag er et smertehelvete uten like.. Eller de med psykiske lidelser?

Mange skremmes også av døden og ser kanskje helst at andre skal sette inn en dødelig dose på deg, der du kan sovne stille og fredelig og så våkner du aldri igjen. Det å kanskje selv skulle ha et eget ansvar på å ende livet sitt kan være skummelt, vanskelig og nesten umulig for noen..

 

Hvem skal i såfall være ansvarlige? Hvem skal få dette på samvittigheten? Skal det virkelig være sånn at Dr Hagen og Dr Olsen gjør det, men Dr Hansen nekter så han skal få slippe?

Jeg synes i hvertfall at om dette skal bli lovlig så skal det være noe alle leger må kunne gjøre.. Ikke et valg, men en del av yrket.

 

Jeg leste en artikkel om dette der et land hadde gjort aktiv dødshjelp lovlig.

Etter at det ble lovlig hadde etterspørselen vært svært lav..

[Hjertefru]

Jeg er imot.

Fordi jeg har sett og erfart døende mennesker som kjemper for livet, for at den tiden de har igjen skal være meningsfull.

Fordi det ikke har noe med verdighet å gjøre at helsepersonell skal løpe rundt å ta livet av folk. Det er ikke opp til oss å leke Gud. Dessuten strider det mot våre yrkesetiske retningslinjer. De fleste plager i livets sluttfasen kan lindres.

I mine 20 år som sykepleier har jeg aldri opplevd at en dødssyk har ytret ønske om å få hjelp til å dø. Jeg har derimot opplevd at pasienter har sluttet å spise og nektet å ta imot annen behandling. Passiv dødshjelp... Helt greit og akseptabelt.

Folk flest er livredd døden og forbinder den med noe uverdig og vondt. Det er som oftest ikke sånn i det hele tatt.har vært til stede ved mange dødsleier, riktignok folk med høy alder de fleste. Fred, ro og verdighet har preget situasjonen.

http://www.gd.no/meninger/kommentar/article5898112.ece

[Anonym bruker]

Jeg er for aktiv dødshjelp. Gjerne begrunn svaret ditt.

 

Du begrunner jo ikke ditt eget svar?

 

Anonym poster: c53cca620921e932d43a984739abc98f

[CaptainHindsight]

Jeg er for.

For meg er det ubegripelig at dødssyke mennesker må leve med smerter og i noen tilfeller uverdige forhold.

Jeg har anbefalt dokumentaren How to Die in Oregon her inne før, men anbefaler den igjen.

[skjotta]

Jeg mener at døden, akkurat som livet, burde være ett valg. Jeg ser ikke på aktiv dødshjelp som drap, men heller som å legge ting til rette for noen som ønsker å dø. Passiv dødshjelp er forferdelig. At ett menneske må sulte og tørste seg i hjel fordi vi nekter dem en overdose?

 

Vi behandler dyrene våre bedre!!!!!

[Anonym bruker]

Jeg er mot. Begrunnelsen er at det er en oppgave som man aldri skal pålegge noen å utføre. I Norge praktiseres passiv dødshjelp, den syke får så mye morfin at vedkommende slutter ta til seg mat og drikke.

 

Anonym poster: db50f54b4477959a550730a160d6fc81

[Anonym bruker]

Link til full film

 

http://ffilms.org/how-to-die-in-oregon-2011/

 

Anonym poster: 0dc150954d432f0e864b6fed510ccc15

[Light of my life]

For. Men under kontrollerte former, og helsepersonell må få anledning til å ikke utføre aktiv dødshjelp dersom det strider mot deres prinsipper.

 

Hvorfor? Fordi jeg selv ikke vil dø en lang og pinsom død, og ønsker ikke at andre skal måtte oppleve det samme når det lett kan fikses med feks en overdose morfin.

[Anonym bruker]

For. Rett til å leve, rett til å dø. Synes der er umenneskelig med passiv dødshjelp. Man kan sulte og tørste ihjel over flere dager. Enda verre hvis familie setter seg på bakbena og krever at man tvinger næring i vedkommende. Hvis et menneske klarer å pine seg selv gjennom tørste og sult på den måten måtte vi på en mer human måte kunne tilbudt en pille eller sprøyte som fremskyndet prosessen. Man trenger selvfølgelig retningslinjer og streng kontroll. Anbefaler å lese en artikkel som Steinar Kanli skrev og sendte til avisene før han tok livet sitt.

 

http://touch.agderposten.no/nyheter/her-er-talen-fra-graven-1.6985908

 

Anonym poster: 7c4f32778a646292243b765f3c1839cc

[Anonym bruker]

For. Rett til å leve, rett til å dø. Synes der er umenneskelig med passiv dødshjelp. Man kan sulte og tørste ihjel over flere dager. Enda verre hvis familie setter seg på bakbena og krever at man tvinger næring i vedkommende. Hvis et menneske klarer å pine seg selv gjennom tørste og sult på den måten måtte vi på en mer human måte kunne tilbudt en pille eller sprøyte som fremskyndet prosessen. Man trenger selvfølgelig retningslinjer og streng kontroll. Anbefaler å lese en artikkel som Steinar Kanli skrev og sendte til avisene før han tok livet sitt.

 

http://touch.agderpo...raven-1.6985908

 

Anonym poster: 7c4f32778a646292243b765f3c1839cc

Herremin som jeg grein av det brevet

 

Anonym poster: 68cdebd944409e2f250921dc77980f60

[Anonym bruker]

Mot mot mot!!!

 

Jeg jobber med palliasjon.

Mennesker som vet de skal dø har ofte et stort ønske. Å få leve!

 

Mange ganger har de tenkt tanken å ta livet sitt fordi de vet de er uhelbredelig syk. Men de aller aller fleste har et håp om å bli frisk, og det har faktisk skjedd mirakler.

 

Jeg må jo si at i livets sluttfase, men alle de remedier og medikamenter en ofte bruker, kan det være vanskelig å vite om det er sykdommen eller siste injeksjon med morfin som tilslutt tar livet av pasienten.

Men å avslutte livet til et menneske med viten og vilje, når personen kan ha mange fine dager igjen er fullstendig utelukket!

 

Anonym poster: bd5201ea9f403ffa11164452249794f4

[Anonym bruker]

Mot mot mot!!!

 

Jeg jobber med palliasjon.

Mennesker som vet de skal dø har ofte et stort ønske. Å få leve!

 

Mange ganger har de tenkt tanken å ta livet sitt fordi de vet de er uhelbredelig syk. Men de aller aller fleste har et håp om å bli frisk, og det har faktisk skjedd mirakler.

 

Jeg må jo si at i livets sluttfase, men alle de remedier og medikamenter en ofte bruker, kan det være vanskelig å vite om det er sykdommen eller siste injeksjon med morfin som tilslutt tar livet av pasienten.

Men å avslutte livet til et menneske med viten og vilje, når personen kan ha mange fine dager igjen er fullstendig utelukket!

 

Anonym poster: bd5201ea9f403ffa11164452249794f4

 

Interessant det du sier om medisiner her. Jeg jobbet med en sykepleier en gang som alltid sjekket medisinjournalen hvis hun hadde vakt/hadde hatt vakt rett før en pasient døde. Hvis hun sto som siste som hadde gitt morfin o.l følte hun på en måte at det var hun som hadde drept pasienten..

 

Anonym poster: 1d4716e52f5a3e32ae74c4a70940f045

[Anonym bruker]

Mot mot mot!!!

 

Jeg jobber med palliasjon.

Mennesker som vet de skal dø har ofte et stort ønske. Å få leve!

 

Mange ganger har de tenkt tanken å ta livet sitt fordi de vet de er uhelbredelig syk. Men de aller aller fleste har et håp om å bli frisk, og det har faktisk skjedd mirakler.

 

Jeg må jo si at i livets sluttfase, men alle de remedier og medikamenter en ofte bruker, kan det være vanskelig å vite om det er sykdommen eller siste injeksjon med morfin som tilslutt tar livet av pasienten.

Men å avslutte livet til et menneske med viten og vilje, når personen kan ha mange fine dager igjen er fullstendig utelukket!

 

Anonym poster: bd5201ea9f403ffa11164452249794f4

 

Interessant det du sier om medisiner her. Jeg jobbet med en sykepleier en gang som alltid sjekket medisinjournalen hvis hun hadde vakt/hadde hatt vakt rett før en pasient døde. Hvis hun sto som siste som hadde gitt morfin o.l følte hun på en måte at det var hun som hadde drept pasienten..

 

Anonym poster: 1d4716e52f5a3e32ae74c4a70940f045

 

Man er mye flinkere på smertelindring nå enn før, og det er ikke sånn at legene rekvirerer 5 mg morfin max x 4 lengre.

Man gir morfin til pasienten er smertelindret.

Dette gjelder selvsagt i sluttfasen.

Og kanskje er det slik at pasienten må ha en kjempestor dose for å smertelindres, og det har selvsagt sine bivirkninger.

 

Jeg har tenkt over om det var jeg eller andre som gav siste injeksjonen, men aldri følt at jeg har tatt livet av pasienten.

Målet vårt er jo at pasienten skal ha det bra og få en verdig avslutning, ikke å forlenge livet.

 

Anonym poster: bd5201ea9f403ffa11164452249794f4

[Gjest Trulte med to små]

Jeg er mot aktiv dødshjelp.

Fordi jeg syns ingen har rett til å leke Gud. Det er en veldig vanskelig diskusjon som har mange sider, og jeg har heller ikke brukt mye tid på å fundere over dette temaet, men slik jeg ser det så er jeg mot.

Jeg har en mer filosofisk holdning til tilværelsen, til liv og død, og tror vi alle har en tid vi blir født og en tid vi skal dø. Ikke sånn på den og den datoen, men kanskje som noen muligheter i et visst tidsrom hvor vår tid er kommet.

Tror det er viktig for sjelen ( ja jeg tror vi har en sjel ) å få reise til den andre siden ved livets slutt, for egen maskin uten hjelp fra andre.

Det er jo personligheten vår/egoet vårt som er redd for å dø, sjelen vet jo at den er evig og fortsetter etter døden.

Men dette er jo en annen diskusjon

 

Jeg tenker det kunne vært fint å tilby omsorg, trygghet, alternativ terapi/medisin/smertelindring når folk ligger på dødsleiet om de ønsker det.

Ikke nødvendigvis masse medisiner. ( skjønner jo at alvorlig syke av og til må ha det )

Men ta min bestemor som eks. Hun er snart 100 år og klar i hodet, men plaget av en del angst og uro nå. Hun blir tilbydt medisiner for å roe seg ned, men det hun trenger er folk rundt seg istedetfor å leve i ensomheten.

Vi er der for henne, men kan ikke være der alltid.

[Hjertefru]

Mot mot mot!!!

 

Jeg jobber med palliasjon.

Mennesker som vet de skal dø har ofte et stort ønske. Å få leve!

 

Mange ganger har de tenkt tanken å ta livet sitt fordi de vet de er uhelbredelig syk. Men de aller aller fleste har et håp om å bli frisk, og det har faktisk skjedd mirakler.

 

Jeg må jo si at i livets sluttfase, men alle de remedier og medikamenter en ofte bruker, kan det være vanskelig å vite om det er sykdommen eller siste injeksjon med morfin som tilslutt tar livet av pasienten.

Men å avslutte livet til et menneske med viten og vilje, når personen kan ha mange fine dager igjen er fullstendig utelukket!

 

Anonym poster: bd5201ea9f403ffa11164452249794f4

 

Interessant det du sier om medisiner her. Jeg jobbet med en sykepleier en gang som alltid sjekket medisinjournalen hvis hun hadde vakt/hadde hatt vakt rett før en pasient døde. Hvis hun sto som siste som hadde gitt morfin o.l følte hun på en måte at det var hun som hadde drept pasienten..

 

Anonym poster: 1d4716e52f5a3e32ae74c4a70940f045

Jeg husker at jeg hadde den følelsen da jeg var nyutdannet. Den som skal jobbe med palliasjon kan ikke tenke sånn. Pasientene må lide for at JEG ikke skal få dårlig samvittighet...nei da må man jobbe med seg selv. Kan greit leve med at jeg kanskje har fremskyndet dødsøyeblikket med et par timer når jeg vet at jeg har gjort mitt ytterste for at pasienten ikke skal ha det vondt .

Endret 20. mai 2013 av Hjertefru

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg er for fordi jeg så min egen far død med passiv dødshjelp og det tok 4 dager.Det var helt grusomt for han og resten av familien.

[skjotta]

Jeg er mot aktiv dødshjelp.

Fordi jeg syns ingen har rett til å leke Gud. Det er en veldig vanskelig diskusjon som har mange sider, og jeg har heller ikke brukt mye tid på å fundere over dette temaet, men slik jeg ser det så er jeg mot.

Jeg har en mer filosofisk holdning til tilværelsen, til liv og død, og tror vi alle har en tid vi blir født og en tid vi skal dø. Ikke sånn på den og den datoen, men kanskje som noen muligheter i et visst tidsrom hvor vår tid er kommet.

Tror det er viktig for sjelen ( ja jeg tror vi har en sjel ) å få reise til den andre siden ved livets slutt, for egen maskin uten hjelp fra andre.

Det er jo personligheten vår/egoet vårt som er redd for å dø, sjelen vet jo at den er evig og fortsetter etter døden.

Men dette er jo en annen diskusjon

 

Jeg tenker det kunne vært fint å tilby omsorg, trygghet, alternativ terapi/medisin/smertelindring når folk ligger på dødsleiet om de ønsker det.

Ikke nødvendigvis masse medisiner. ( skjønner jo at alvorlig syke av og til må ha det )

Men ta min bestemor som eks. Hun er snart 100 år og klar i hodet, men plaget av en del angst og uro nå. Hun blir tilbydt medisiner for å roe seg ned, men det hun trenger er folk rundt seg istedetfor å leve i ensomheten.

Vi er der for henne, men kan ikke være der alltid.

 

Vi leker gud når vi medisinerer for å redde liv og. Dersom vi har en tid vi skal dø, burde du også være mot hjerte startere?

[Gjest Trulte med to små]

Jeg er mot aktiv dødshjelp.

Fordi jeg syns ingen har rett til å leke Gud. Det er en veldig vanskelig diskusjon som har mange sider, og jeg har heller ikke brukt mye tid på å fundere over dette temaet, men slik jeg ser det så er jeg mot.

Jeg har en mer filosofisk holdning til tilværelsen, til liv og død, og tror vi alle har en tid vi blir født og en tid vi skal dø. Ikke sånn på den og den datoen, men kanskje som noen muligheter i et visst tidsrom hvor vår tid er kommet.

Tror det er viktig for sjelen ( ja jeg tror vi har en sjel ) å få reise til den andre siden ved livets slutt, for egen maskin uten hjelp fra andre.

Det er jo personligheten vår/egoet vårt som er redd for å dø, sjelen vet jo at den er evig og fortsetter etter døden.

Men dette er jo en annen diskusjon

 

Jeg tenker det kunne vært fint å tilby omsorg, trygghet, alternativ terapi/medisin/smertelindring når folk ligger på dødsleiet om de ønsker det.

Ikke nødvendigvis masse medisiner. ( skjønner jo at alvorlig syke av og til må ha det )

Men ta min bestemor som eks. Hun er snart 100 år og klar i hodet, men plaget av en del angst og uro nå. Hun blir tilbydt medisiner for å roe seg ned, men det hun trenger er folk rundt seg istedetfor å leve i ensomheten.

Vi er der for henne, men kan ikke være der alltid.

 

Vi leker gud når vi medisinerer for å redde liv og. Dersom vi har en tid vi skal dø, burde du også være mot hjerte startere?

 

Jeg tenker på at om man klarer å redde liv så skal man selvsagt det. Men jeg har ikke alle svarene, så det er ingen grunn til å starte en krass diskusjon her.

Vi har alle våre grunner for å mene det vi gjør og jeg sier ikke at min mening er den rette.

Jeg tenker at det er mange som har lurt døden opp til flere ganger og det må jo også være en grunn til det.

Kanskje er det en oppvekker for vedkommende.

Så er det de som dør plutselig uten å feile noe som helst.

 

Når det er sagt ang å leke Gud så gikk jeg flere runder med meg selv ang om det var rett for meg å sette i gang med prøverørsbehandling feks.

Det er jo å tukle med naturen det også.

Men etter noen år kom jeg frem til at det var rett for oss å prøve, men om det ikke ville fungere så ville vi ikke gå gjennom "hva som helst" for å få det til, en plass ville vi sette en grense og leve livet så godt vi kunne uten barn.

 

Så igjen, ethvert menneske må gjøre og mene det som føles rett for en og det er ingen grunn til å krangle når man er uenige.

En saklig diskusjon er spennende og greit, men ikke slik mange av trådene her på forumet utvikler seg.

[Anonym bruker]

I prinsippet er jeg absolutt for.

 

I praksis er jeg usikker på hvordan det skulle gjennomføres på en optimal måte, og derfor litt vaklende.

 

Anonym poster: b83dbd8bcfa553ffe58936ac11a0c748

[Håper<3]

FOR!

Etter å ha sett passiv dødshjelp hvor et menneske ikke fikk verken mat eller drikke på tre dager fordi "det var over nå uansett" kan jeg ikke skjønne hvorfor man ikke bare kan gi en sprøyte og gi personen en verdig slutt på livet. Det er bedre for alle parter.

Så jeg er veldig for aktiv dødshjelp, med strenge retningslinjer så klart.

[Firekids]

Jeg er imot.

Livet råder vi mennesker ikke over, smertelindringen har kommet langt og erfaringene fra Nederland er mildt sagt blandet.

 

[Iiiiik]

Jeg er for. Med forbehold. Sitter nå med en pappa som visner sakte hen. Som er dement og som ikke er til stede i eget liv i det hele tatt. Som må bruke bleier, som må mates, som har fått koldbrann i en fot og kanskje må amputere den, som ikke vil huske at han ikke kan gå hvis foten blir borte. Jeg skulle så gjerne ønske at han fikk slippe å være der han er og vente på døden.

 

Samtidig ser jeg dilemmaene, lurer på hvordan beslutningene skal tas, hvem som skal bestemme. Det er vanskelig nok for oss å si at ved neste infeksjon vil vi ikke at de skal gi pappa antibiotika eller annen livsforlengende helsehjelp. Den syke vil jo i mange tilfeller ikke selv kunne si noe og hvem skal da bestemme? Hvor skal grensen gå?

 

Men altså - ja som prinsipp, men med forbehold.