Kan far kaste gravid mor ut av hjemmet?

[Anonym bruker]

En mann på 35 år som reagerer slik. Jeg har ikke ord.... Merkelig reaksjon på graviditeten.

 

Anonym poster: 55c2695487942581ede8c1c4a720381a

[Isak'sMamma]

En mann på 35 år som reagerer slik. Jeg har ikke ord.... Merkelig reaksjon på graviditeten.

 

Anonym poster: 55c2695487942581ede8c1c4a720381a

Mhm jeg er såre enig. Han reagerer som om dette er noe jeg har lurt han til ved å feks slutte på pillen uten å fortelle han det. Men det var faktisk hans forslag å slutte med prevensjon og begynne å forsøke å få barn i fjor.

likevel oppfører han seg tåpelig.

Men det får være hans hodeverk, jeg skal ikke la det gå mer enn høyst nødvendig utover hverken meg eller barnet!

Han er rett og slett ikke lenger verdt energien.

[Anonym bruker]

Nei, han kan ikke kaste deg ut om dere begge står på leiekontrakten. Såklart kan han ikke det.

 

Du kan ta den lette veien å flytte ut (og stoppe med å bidra til husleie/hans datter med een gang), eller du kan gjøre deg vanskelig å gjøre krav på halvdelen av plassen - flytte inn på jentas rom, kanskje? Hva du orker er helt opp til deg - han har ingen rettighet til å fortsette å bo der på bekostning av deg.

 

Men se å komme deg unna gubben, han er jo klin gærn.

 

Anonym poster: dfb9fa740ba6e325d6fee3b6e29e7568

[Anonym bruker]

Du har no fått det svart på kvitt kva gubben er i virkeligheten. Der er altid noen skummelt bak ein person. Mister el abort da er du velkommen tilbake. Fy for ein gubbe du har.

 

Ønker deg lykke til med livet og håper det ordner for deg kjapt.

 

Anonym poster: 4cead299a67ee2128ffbe4e48ea8b274

[Anonym bruker]

Merkelig at en mann på 34 år med barn fra før kan oppføre seg så umodent i forhold til en graviditet når dere har vært sammen lenge og leier sammen.

 

Han kan ikke kaste deg ut hvis dere begge står med navn på leiekontrakten nei! Da må dere i såfall si opp nå og så får dere lete etter noe nytt i oppsigelsestiden, og den som finner først flytter først selvfølgelig!

 

Måtte le litt av at du kaller barnet ditt Isak, men på en søt måte! Er helt normalt og ha navnene klare:) Men husk du er bare 4 uker på vei.....

 

lykke til

 

Anonym poster: 18e5ea1faca2ca66d7f19c2e4dca0b35

[MammantilNurket]

Jeg fant for en uke siden ut jeg er gravid. Barnefaren og jeg har vært sammen lenge, jeg har aldri lagt skjul på at jeg ønsker meg et barn, og han har vært mer nøytral.. "skjer det så er det ok med meg, og skjer det ikke så er det også ok med meg" sa han.

Nå er jeg gravid, bare 4 uker på vei men dog gravid.

Barnefarens nøytrale ord viste seg å ikke være så oppriktige som de hørtes ut. Nå som det er bekreftet og jeg ikke har betenkeligheter om jeg skal eller ikke skal ha barnet har pipen fått en helt annen lyd.

Jeg skal beholde barnet, om han vil engasjere seg eller ikke.

Men han sier jeg må flytte ut innen 1 juni og hvis ikke jeg selv pakker og reiser kommer han selv til å pakke mine ting, sette de utenfor huset og fysisk bære meg ut.

Selvfølgelig med mindre jeg tar abort. tar jeg en abort vil han jeg skal fortsette å bo med han.

Jeg er ikke intr i og vil ikke vurdere abort, men jeg bor her jeg også. Jeg kan ikke flytte og være ute av leiligheten i løpet av så liten tid, det går bare ikke. Det er for det første mye å gå igjennom å sortere av mitt og hans, og jeg har blødninger og har mer eller mindre fått total bedrest ordre fra legen min. Det sier seg selv jeg ikke kan bære på vaskemaskin og kjøleskap og stresse.

Så mitt spørsmål er:

Har barnefaren lov å hive meg ut?

 

Jeg tenker litt sånn, om han ikke vil engasjere seg i min graviditet eller vårt barn når den tid kommer, og om han ønsker samboerskap avsluttet så kan han flytte. Evt. kan han midlertidig bo hos sine foreldre frem til jeg finner en passende leilighet til meg og lille Isak, som barnet skal hete. (Ja jeg vet jeg er tidlig med å mene det er en gutt, men jeg føler på meg det er en liten Isak :-D)

Kjære deg,

For det første: gratulerer med graviditeten!

For det andre: dette fikser du fint på egenhånd

For det tredje: pust og senk skuldrene!

 

Så lenge du og din samboer har signert leiekontrakt sammen kan han ikke lempe deg ut på gaten. Spørsmålet er om du vil bo sammen med denne mannen. Jeg stemmer nei.

Sett deg ned og tenk igjennom hvilke muligheter du har. Kan du flytte hjem til dine foreldre? Slektninger? Bo hos en venninne midlertidig? Gjør det klart for samboer at du SKAL flytte ut, men at du må få ta den tiden du trenger.

Jeg synes også at du skal gjøre det klart for ham at han kan dra dit pepper'n gror. Dette virker ikke som en person du vil ha som en del av livet til deg og barnet ditt.

Forsøk å tenke systematisk, lag lister over hva som må gjøres og IKKE stress - det er uheldig for deg og den lille.

Klem fra MammantilNurket (som var bombesikker på at Nurket var en jente helt til UL viste en flott tissefant)

[Anonym bruker]

Man blir ikke beordret til sengs av lege pga en 4 uker gammel graviditet og blødninger.

Du er ukke fredet pga graviditeten.

Hvem som beholder leiligheten avhenger av hvem leiekontrakten står på. Som jeg skjlnner står den på begge, ergo kan begge bp i leiligheten til en eller begge sier opp. Om nødvendig kan dere bo på hvert deres rom.

 

Anonym poster: 5b4d4da254a3d24cb99e26cfa47c640b

[Den perfekte mor, påan igjen]

Hvis du er fire uker på vei er embryoet bare 2 uker, og du skulle hatt mensen i disse dager. Man får ikke bedrest på det tidspunktet, da mange ikke engang vet at de er gravide. Din samboers reaksjon er helt på jordet, men du høres litt spesiell ut du også.

 

Det er kun politi som kan hive folk ut. En av dere må derfor flytte frivillig. Hvem det blir må dere bli enige om.

[Anonym bruker]

En mann på 35 år som reagerer slik. Jeg har ikke ord.... Merkelig reaksjon på graviditeten.

 

Anonym poster: 55c2695487942581ede8c1c4a720381a

 

Min eks på 36 reagerte på samme måte, ta abort ellers vil jeg ikke ha noe med deg eller barnet å gjøre, fraskrive meg foreldrerett osv. Vi bodde ikke sammen da, men likevel. Skriver bare for å poengtere at HI ikke er alene om slik reaksjon på graviditet som de har vært med på. Eksen min hoppet ikke av i svingen, spurte meg aldri om jeg brukte prevensjon, brukte ingenting selv, og ble overrasket da jeg ble gravid. En av grunnene til at han er en eks i dag.

 

Anonym poster: c4abdfece3215f4610d674a5992c40b1

[Anonym bruker]

Du har no fått det svart på kvitt kva gubben er i virkeligheten. Der er altid noen skummelt bak ein person. Mister el abort da er du velkommen tilbake. Fy for ein gubbe du har.

 

Ønker deg lykke til med livet og håper det ordner for deg kjapt.

 

Anonym poster: 4cead299a67ee2128ffbe4e48ea8b274

 

Håper også at du ikke tar ham tilbake hvis du nå mister fosteret (noe jeg håper ikke skjer).

 

Anonym poster: c4abdfece3215f4610d674a5992c40b1

[Anonym bruker]

En mann på 35 år som reagerer slik. Jeg har ikke ord.... Merkelig reaksjon på graviditeten.

 

Anonym poster: 55c2695487942581ede8c1c4a720381a

Mhm jeg er såre enig. Han reagerer som om dette er noe jeg har lurt han til ved å feks slutte på pillen uten å fortelle han det. Men det var faktisk hans forslag å slutte med prevensjon og begynne å forsøke å få barn i fjor.

likevel oppfører han seg tåpelig.

Men det får være hans hodeverk, jeg skal ikke la det gå mer enn høyst nødvendig utover hverken meg eller barnet!

Han er rett og slett ikke lenger verdt energien.

 

Nå skjønner jeg at du er et troll. Du skrev jo først at det var DU som ville ha barn, han var usikker. Nå er det han som foreslo at dere skulle lage barn? Enten er du et troll, eller en skummel fjortiss, som faktisk HAR lurt denne mannen til å få et barn han ikke vil ha. Og å gi fosteret som kanskje blir en SA for Isak? Kom igjen, ingen er sååå dumme på ordentlig vel.

 

Anonym poster: c1f61fffb45845482469a0e362c1cff0

[Anonym bruker]

Jeg synes det høres veldig merkelig ut at du har fått beskjed om å ligge pga blødninger i uke 4. Jeg har selv blødd på den tide og senere i alle mine fire svangerskap og har aldri fått beskjed om å ligge, hverken av fastlege, jordmor eller fødselslege. Er fosteret friskt og kroppen vil "ruge" det frem blør det ikke ut, og er det et foster med store skader som ikke er levedyktig er det bedre kroppen rydder opp og støter det ut (og vil gjøre det uansett om du ligger eller jogger en tur).

 

Men at mannen er en dust er det jo ingen tvil om, det er mange før han som har fått panikk når testen plutselig er positiv men det er en voksen mann og reaksjonen burde være deretter, panikk eller ei.

 

Du får hive deg rundt og finne de beste midlertidige løsningene du kan mens du leter etter leiligheten du og babyen skal bo i etterhvert.

 

Anonym poster: eef427c12383607c0e0d4292bd0ea4bf

[Anonym bruker]

Mannen høres ut som en drittsekk, og du høres helt psyko ut. Stakkars barn hvis det ikke blir en SA....

 

Dere sier opp leiligheten, krangler om hvem som bor det ut oppsigelsetiden, og det er det. Han kan ikke kaste deg ut innen første juni siden det ikke er hans leilighet. Hadde den vært hans kunne han kastet deg ut på dagen.

 

Anonym poster: 44492860eec43aa53b58796903e5778a

[Anonym bruker]

En mann på 35 år som reagerer slik. Jeg har ikke ord.... Merkelig reaksjon på graviditeten.

 

Anonym poster: 55c2695487942581ede8c1c4a720381a

Mhm jeg er såre enig. Han reagerer som om dette er noe jeg har lurt han til ved å feks slutte på pillen uten å fortelle han det. Men det var faktisk hans forslag å slutte med prevensjon og begynne å forsøke å få barn i fjor.

likevel oppfører han seg tåpelig.

Men det får være hans hodeverk, jeg skal ikke la det gå mer enn høyst nødvendig utover hverken meg eller barnet!

Han er rett og slett ikke lenger verdt energien.

 

Nå skjønner jeg at du er et troll. Du skrev jo først at det var DU som ville ha barn, han var usikker. Nå er det han som foreslo at dere skulle lage barn? Enten er du et troll, eller en skummel fjortiss, som faktisk HAR lurt denne mannen til å få et barn han ikke vil ha. Og å gi fosteret som kanskje blir en SA for Isak? Kom igjen, ingen er sååå dumme på ordentlig vel.

 

Anonym poster: c1f61fffb45845482469a0e362c1cff0

 

Det var da voldsomt. Er mange som har planlagt navn lenge før de er gravid. Er det så ille??

 

Anonym poster: 63935073d31aee9b948e804a69ef25a7

[Anonym bruker]

Ikke sengeleie ved 4 ukers graviditet...

 

Anonym poster: b1dda235c34401011c0a6241ffeeb87e

[Anonym bruker]

Han gjør kanskje det. Han oppfører seg som om jeg skal straffes hvertfall. Som om jeg var alene om å lage barn, eller lurte han. Noe jeg ikke gjorde.

Det var ingen hemmelighet jeg ønsker barn og vi var såre enige den dagen jeg sluttet på p-piller i fjor sommer.

Unnskyld meg. Men nå var dere plutselig såre enige om å forsøke å lage barn ? Synes du skrev at han var likegyldig jeg.

 

Dessuten, å ordne deg nick med isaks mamma. Hallo ! Du er 4 uker på vei !

 

Anonym poster: 00a2de0b2b3c4267b780d1fe28f0a107

[Gjest ronja røverdatter]

I følge profilen er du i uke 8, kanskje du må bestemme deg snart? Og så må du bestemme deg for om det er du eller han som ville prøve å få barn.

[Gjest Anybody]

Herregud da! Er det relevant hvem som ville hva? Nei! Ikke nå lenger, du er gravid det er gjort samme hvem som sa hva.

 

Det er heller ikke relevant om du allerede har et navn på fosteret. Så ro dere ned damer! Er det troll er det et troll. Er det ikke et troll er det trist å være deg nå hi!

 

Ring familie rådføre deg med hva du skal gjøre videre. Han kan ikke med loven i hånd kaste deg ut nei. Men for å unngå mest mulig drama, tårer og stress råder jeg deg til å si opp avtalen til huseier og lete etter noe nytt da gjerne i nærheten av ditt nettverk.

 

Høres ut som din x nå er i totalt sjokk. Det er ikke okei å reagere som han gjør, men mulig han trenger tid og blir en god far når babyen kommer allikevel. Og da er det flott. Men nå er du jo pr dags dato singel og bør handle utifra det.

 

Ring til amathea, de kan gi deg tips og råd, fødselskurs når den tid kommer. De vet også hva du har rettigheter på som alenemor.

 

Flytt ut begynn på nytt. gratulerer med Isak eller Iselin i magen!

Dette fikser du! Ikke lett, men du fikser det fordi alt ordner seg!

[Anonym bruker]

Vi leier isammen. Begge har underskrevet kontrakten.

 

Han kan ikke kaste deg ut, siden dere begge har skrevet under på kontrakten. At du er gravid har lite med saken å gjøre.

 

Anonym poster: 308dfc075484d12285d2253edf43033b

[Gjest Antarctica]

Og denne mannen skal du samarbeide med i 18 år framover ...?

Høres ut som om dere har TOTALT ulike mål med forholdet. Han vil ha en sexpartner, no strings, du vil ha en sæddonasjon. Hvis du faktisk står for at "alle følelser døde" da han ikke ble like crazy lykkelig som du, og har gitt et 4 ukers foster det navnet du bestemte for flere år siden ...

Vet ikke hvem jeg har mest vondt av. Eller, jo. Det er nok barnet.

[Isak'sMamma]

Jeg fant for en uke siden ut jeg er gravid. Barnefaren og jeg har vært sammen lenge, jeg har aldri lagt skjul på at jeg ønsker meg et barn, og han har vært mer nøytral.. "skjer det så er det ok med meg, og skjer det ikke så er det også ok med meg" sa han.

Nå er jeg gravid, bare 4 uker på vei men dog gravid.

Barnefarens nøytrale ord viste seg å ikke være så oppriktige som de hørtes ut. Nå som det er bekreftet og jeg ikke har betenkeligheter om jeg skal eller ikke skal ha barnet har pipen fått en helt annen lyd.

Jeg skal beholde barnet, om han vil engasjere seg eller ikke.

Men han sier jeg må flytte ut innen 1 juni og hvis ikke jeg selv pakker og reiser kommer han selv til å pakke mine ting, sette de utenfor huset og fysisk bære meg ut.

Selvfølgelig med mindre jeg tar abort. tar jeg en abort vil han jeg skal fortsette å bo med han.

Jeg er ikke intr i og vil ikke vurdere abort, men jeg bor her jeg også. Jeg kan ikke flytte og være ute av leiligheten i løpet av så liten tid, det går bare ikke. Det er for det første mye å gå igjennom å sortere av mitt og hans, og jeg har blødninger og har mer eller mindre fått total bedrest ordre fra legen min. Det sier seg selv jeg ikke kan bære på vaskemaskin og kjøleskap og stresse.

Så mitt spørsmål er:

Har barnefaren lov å hive meg ut?

 

Jeg tenker litt sånn, om han ikke vil engasjere seg i min graviditet eller vårt barn når den tid kommer, og om han ønsker samboerskap avsluttet så kan han flytte. Evt. kan han midlertidig bo hos sine foreldre frem til jeg finner en passende leilighet til meg og lille Isak, som barnet skal hete. (Ja jeg vet jeg er tidlig med å mene det er en gutt, men jeg føler på meg det er en liten Isak :-D)

Kjære deg,

For det første: gratulerer med graviditeten!

For det andre: dette fikser du fint på egenhånd

For det tredje: pust og senk skuldrene!

 

Så lenge du og din samboer har signert leiekontrakt sammen kan han ikke lempe deg ut på gaten. Spørsmålet er om du vil bo sammen med denne mannen. Jeg stemmer nei.

Sett deg ned og tenk igjennom hvilke muligheter du har. Kan du flytte hjem til dine foreldre? Slektninger? Bo hos en venninne midlertidig? Gjør det klart for samboer at du SKAL flytte ut, men at du må få ta den tiden du trenger.

Jeg synes også at du skal gjøre det klart for ham at han kan dra dit pepper'n gror. Dette virker ikke som en person du vil ha som en del av livet til deg og barnet ditt.

Forsøk å tenke systematisk, lag lister over hva som må gjøres og IKKE stress - det er uheldig for deg og den lille.

Klem fra MammantilNurket (som var bombesikker på at Nurket var en jente helt til UL viste en flott tissefant)

Hehe "helt til Ul viste en flott tissefant"

Jeg flirte der!

Joda ting har roet seg. Alt er avtalt, jeg bor her til jeg finner en plass. I mellomtiden sorterer og pakker jeg ned mitt mens han bor hos sin mor en periode.

Barnet har han OG hans mor gitt meg klinkende klar beskjed om at han ikke ønsker å vite av. Trist men hans tap tenker jeg. Et barn har selvfølgelig best av å kjenne til begge foreldrene, og ha både mors- og farsfigur, men jeg er sikker på i mitt tilfelle blir nok en fraværende farsfigur et mye bedre alternativ enn den såkalt respekterte faren.

[Isak'sMamma]

Du har no fått det svart på kvitt kva gubben er i virkeligheten. Der er altid noen skummelt bak ein person. Mister el abort da er du velkommen tilbake. Fy for ein gubbe du har.

 

Ønker deg lykke til med livet og håper det ordner for deg kjapt.

 

Anonym poster: 4cead299a67ee2128ffbe4e48ea8b274

 

Håper også at du ikke tar ham tilbake hvis du nå mister fosteret (noe jeg håper ikke skjer).

 

Anonym poster: c4abdfece3215f4610d674a5992c40b1

Å ta han tilbake blir ikke aktuelt. Han er pr idag en eks og det forblir han.

[Sint naken biltyv]

Du har no fått det svart på kvitt kva gubben er i virkeligheten. Der er altid noen skummelt bak ein person. Mister el abort da er du velkommen tilbake. Fy for ein gubbe du har.

 

Ønker deg lykke til med livet og håper det ordner for deg kjapt.

 

Anonym poster: 4cead299a67ee2128ffbe4e48ea8b274

 

Håper også at du ikke tar ham tilbake hvis du nå mister fosteret (noe jeg håper ikke skjer).

 

Anonym poster: c4abdfece3215f4610d674a5992c40b1

Å ta han tilbake blir ikke aktuelt. Han er pr idag en eks og det forblir han.

Det er flott!

[Isak'sMamma]

Jeg må si jeg setter stor pris på alle svar, selv om noen har vært litt i det mest dømmende/kritiske hjørnet.

Jeg er 5 uker gravid nå på onsdag, 22 mai.

Dere som mener bedrest ikke blir gitt 4 uker inn i svangerskapet (snart 5) må vel nesten være leger eller jordmødre siden dere gir inntrykk av å vite alt når det gjelder graviditeter... Samme hva dere er, dere kjenner ikke til meg og min gravititet. Jeg er på bedrest fram til midten av juni i første omgang pga blødninger.

Selv om dere mener det bare er å gjøre som jeg pleier og tenke "er det meningen jeg skal ha barn så skjer det" kan mene det, uten at jeg tar til meg det. Dette er mitt barn, og selv om dere kanskje hadde vært fornøyd og ikke sett noen fare med å gå på som normalt så gjør jeg det. Om dere vil risikere å miste deres eget ufødte barn så vil ikke jeg det med mitt.

Og jobben min er ingen enkel jobb, jeg jobber (sykemeldt nå) med mange tunge løft og i maskiner som rister veeldig mye. Ingen gravide skal løfte tungt hverken med eller uten blødninger, sånn er det bare.

Så nei, jeg kommer ikke til å protestere på bedresten. Jeg er som sagt ikke villig til å risikere mitt eget barn!

At dere er sier mer om dere enn om meg.

 

Ellers vil jeg gjerne takke for gratulasjoner og all støtte ang barnefaren

Ting går seg til, Han bor nå hos sin mor og jeg bor her til jeg finner en plass til meg og junior. Tiden frem til jeg finner en grei plass bruker jeg til å helt stille og rolig sortere og pakke ned mitt.