Gå til innhold

Hvordan håndterer dere den trassige 2/3-åringen ute?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Det er ikke noe som heter trassalder. Men foreldre må lytte til barna, kommunisere med dem og være konsekvente for at ting skal gå lettere i den perioden hvor barna vil løsrive seg og bli selvstendige. Dattera di har vunnet sin kamp og vet at hun greier få det som hun vil. Du må nok ta deg sammen, prate med henne og være mer konsekvent.

 

Anonym poster: b6876c6bf39a4dced34e06b3d22796fd

 

Hvor i alle dager står det at datteren min får det som hun vil? Som jeg skriver så har vi prøvd ulike teknikker som ikke funker, så da gjenstår alternativene at hun får viljen si, eller jeg kjører igjennom med min. Jeg har valgt sistnevnte. Hun får ikke styre selv, og må hun slepes hjem fordi hun ikke går selv, så gjør jeg det, jeg lar henne ikke få styre showet. Hun får en advarsel, og hører hun ikke etter så blir det slik jeg sier. Det er ganske irriterende å få slike kommentarer når det overhodet ikke stemmer. Det du gjør nå slik jeg tolker det, er å anta at vi lar hun få styre siden hun ikke hører etter. Men hun oppfører seg slik til tross for at vi ikke lar henne styre. Dvs en enorm egen vilje på den lille jenta. Vi er som sagt konsekvente og veldig bevisst pga at hun er så "trassig". Jeg både lytter og kommuniserer, men det betyr ikke at hun slutter å slå seg vrang. Alternativet er ikke å la henne få styre selv, alternativet er å slutte å gjøre hyggelige ting som å dra bort på besøk, ut å leke, dra på aktiviteter osv fordi jeg snart ikke makter mer. Jeg kunne jo valgt å gi opp også da, men har ikke kommet dit enda, og synes i grunn aldri man skal gi opp barna sine.

 

Anonym poster: ba192fd1e1af5d0bb669d1e8949a1664

 

Hehe.. hun oppfører seg slik til tross for at vi ikke lar henne styre. Men dere _lar_ henne jo styre. Prøv å sett deg ned og tenk gjennom litt hva dere gjør og ikke gjør osv. Så skal du se at du til slutt innser at dere gjør noe feil. I nanny 911 og tilsvarende programmer er det så og si alltid foreldrene som gjøre noe galt. Unger er ikke "monstre" uten at de for lov til å være det.

 

Anonym poster: b6876c6bf39a4dced34e06b3d22796fd

 

Ungen min er to år og absolutt ikke noe monster. Takk for at du er så sympatisk og kommer med så konstruktive svar. HI

 

Anonym poster: ba192fd1e1af5d0bb669d1e8949a1664

 

Du skjønner vel hva jeg mener med monster om du legger godviljen til? Jeg skulle jo fram til at unger IKKE er monstre, men at de mest sannsynlig har "dårlige" foreldre.

 

Vi kan jo ikke sitte her å gi deg løsningen på ditt problem, vi kjenner hverken deg eller barnet ditt. Men jeg rådet deg til å gå i deg selv, tenke gjennom hva du gjør/ikke gjør og være konsekvent og ikke la henne styre. Men det finner du ikke konstruktivt? Du er egentlig bare ute etter å høre at du er en god mor og det er synd på deg som har en slik vill unge? Eller?

 

Anonym poster: b6876c6bf39a4dced34e06b3d22796fd

 

Det jeg er "ute etter" som du sier, er å få delt erfaringer om (sitat i hovedinnlegg):

"Hva gjorde dere andre da, når/hvis barna deres var slik i trassalderen utenfor husets fire vegger?"

 

Ikke å bli dømt som verken det ene eller det andre. Innlegget var i håp om å få tips jeg ikke hadde tenkt på selv, om hvordan jeg kan håndtere ungen når vi er utendørs, for å få henne til å høre etter.

 

Anonym poster: ba192fd1e1af5d0bb669d1e8949a1664

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Men du sier jo at du har prøvd "alt" og ingenting fungerer. Så da har du gjort noe av dette feil.

 

Her i huset har vi kommet lang med å snakke sammen, høre på hva barnet har å si, og være konsekvent.

 

Anonym poster: b6876c6bf39a4dced34e06b3d22796fd

Skrevet

Men du sier jo at du har prøvd "alt" og ingenting fungerer. Så da har du gjort noe av dette feil.

 

Her i huset har vi kommet lang med å snakke sammen, høre på hva barnet har å si, og være konsekvent.

 

Anonym poster: b6876c6bf39a4dced34e06b3d22796fd

 

Fullt mulig jeg har gjort noe "feil"! Det er vanskelig å oppdage egne feil. Har prøvd hver en teknikk jeg vet om om å gå iveien og håpe at hun kommer etter, avlede (som funker ca 5 meter) osv. Det du sier funket for deg, har jeg forsøkt, og har ikke funket for oss. Ikke enda iallfall. Kanskje når hun blir litt eldre og forstår litt mer, at det vil funke bedre. Er snakk om en toåring, og forståelse og språk er fortsatt under stadig utvikling. Kanskje jeg har kommunisert på en "feil" måte, jeg vet ikke, men jeg gir iallfall klare og enke beskjeder. Ros og oppmuntring når det er noe bra. Korreksjon og 1 advarsel ved uønsket oppførsel. "Hvis du legger deg ned på bakken en gang til nå, så bærer mamma deg hjem". Jeg setter også ord på følelsene i denne prosessen. Eks: "jeg ser du er sint". Ingen oppmerksomhet etter korreksjonen dersom hun oppfører seg "vrang" (feks blir båret ut i bilen skrikende). Når hun blir rolig, hvis situasjoen tillater det, så sier jeg ofte noe a la: "når mamma sier vi skal dra, så må du høre etter, det hjelper ikke å bli sint og skrike", før jeg vrir temaet over på noe mer muntert. Jeg er også konsekvent i den forstand at jeg ikke lar uønsket atfed "glippe" bare fordi jeg synes det er mer slitsomt å være konsekvent enn det er å la henne gjøre slik hun vil selv. Hun får massevis av tid til å bli selvstendig på, ved helt andre situasjoner. I familien vår må hun kunne ta i mot beskjeder samtidig som hun får utvikle seg selv, det er ikke noe enten-eller. Hun kan feks få ta på jakken selv om hun vil det, men kaster hun jakka i gulvet og springer istede, så får hun ikke en ny mulighet til det før neste gang vi skal ut. Hun får også trene på å gå selv i eget tempo, så lenge hun ikke springer i en annen retning, da er den sjansen brukt i den situasjonen den dagen.

 

Men så er det jo ikke nødvendigvis slik at det som fungerer for en uke, fungerer for en annen. Behøver ikke være "feil" likevel. Jeg vet at vi har en liten en med mye temperament og vilje i forhold til mange andre jevngamle barn, og det er en del av personligheten hennes, som vi bare må takle, selv om jeg blir sliten av det. Og når hun blir større så klarer hun forhåpentligvis å bruke det til noe positivt.

 

HI

 

Anonym poster: ba192fd1e1af5d0bb669d1e8949a1664

Skrevet

Hvor mye språk har hun?

 

Anonym poster: 56c32bb21a096d7e8cd1ec5819497816

Skrevet

Nå må dere huske at unger har forskjellig temperament og utholdenhet. Kan hende disse teknikkene fungerer godt på noen barn, mens med andre trenger man mer tid. Tolker heller ikke det HI forteller som et tilfelle for nannyhjelpen, men en helt normal 2 åring. Er det en ting jeg har lært etter at jeg ble mor, er det at foreldrene kan ha gjort alt rett selv om ungen vræler på butikken og lignende. Barn er forskjellige og reagerer forskjellig på ulike fremgangsmåter.

Skrevet

Hei igjen, HI, meg med den sta 9-åringen igjen her, som for øvrig ikke har noen diagnose:) Hun er bare vanvittig sta og viljesterk. Kan legge til at hennes far er ganske sta og viljesterk han også, og dette har fått ham veldig langt karrieremessig. Så ser for meg at hvis man klarer å styre staheten er den med tiden et stort pluss.

Men i mellomtiden vet jeg hvor slitsomt det er;)

 

Anonym poster: c0f20096f114104d19d77e4c2a4d8321

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...