Hvordan håndterer dere den trassige 2/3-åringen ute?

[Anonym bruker]

Har ei på 2 som er fryktelig bestemt, og har vært det siden godt før fylte to. Enten det er at vi skal dra fra barnehagen, lekeplassen, besøk, aktiviteter osv så ender det med trass. Hvis vi skal dra fra en plass, eller skal noe, så nekter hun påkledning. Hvis vi skal gå et sted til fots (selv om det i utgangspunktet ikke er langt), så ender det med at hun springer i en annen retning fordi hun ikke vil dra, og iallfall ikke i den retningen vi skal. Jeg må bære en kjempende unge på nok kilo til at jeg er utslitt når vi kommer innendørs. Om jeg har med vogn for sikkerhetsskyld, så skal hun absolutt trille den selv uten innblanding, og jeg ender med å måtte presse henne ned i vogna skrikende og motstrittende. Jeg setter av ekstra tid fordi jeg vet om dette, men det er grenser for hvor mye ekstra tid vi må planlegge hver gang, og jeg orker heller ikke å ha en unge som skal få styre tidsbruken fullstendig.

 

Nå er jeg så sliten og lei at jeg vurderer å ikke gå ut av huset noe mer enn vi absolutt må! Hjemme er trassen like så fremtredende, men da er vi iallfall aleine uten tilskuere, og vi behøver ikke rekke noe, og jeg slipper å bære henne noen lange strekninger, som kan være veldig fysisk krevende. Vi er konsekvente og bestemte med klare regler hjemme. Kan vel ikke regne med at trassingen blir noe midre før et stykke uti treårsalderen heller, regner jeg med.

 

Hva gjorde dere andre da, når/hvis barna deres var slik i trassalderen utenfor husets fire vegger?

 

Anonym poster: ba192fd1e1af5d0bb669d1e8949a1664

[Anonym bruker]

Jeg går. Kommer alltid etter da.

 

Anonym poster: dc0d20effbf1a4d1356e3bf61d2ace62

[Anonym bruker]

Jeg går. Kommer alltid etter da.

 

Anonym poster: dc0d20effbf1a4d1356e3bf61d2ace62

 

Akk... hadde det bare vært så vel her

 

HI

 

Anonym poster: ba192fd1e1af5d0bb669d1e8949a1664

[Anonym bruker]

Funket godt på mine tvillinger. Hilsen første anonym

 

Anonym poster: dc0d20effbf1a4d1356e3bf61d2ace62

[Anonym bruker]

I går lå straks 2åringen på ryggen og roterte i ring i kafelokalet på 17. mai. I fineste finstasen. Jeg husker ikke nøyaktig hvorfor, eller jo, jeg mener det var fordi hun måtte ha kåpe på når vi skulle ut. Jeg lot henne ligge å rotere noen runder, før hun fikk tilbudet om å ta på jakke helt selv uten hjelp. Hun roterte noen runder til før hun bestemte seg før å godta kompromisset og ta den på selv. Med andre ord, hun får bare lå følelsene få utløp der vi er. Jeg kan ikke gi etter bare fordi vi er blandt folk. Om hun er til bry for andre, så tar jeg henne gjerne med f.eks ut før hun får fortsette der. Om vi har det travelt så hender det jeg bare må ta henne gjerne"under armen". Da blir det en advarsel. Type, nå må du komme/gjøre sånn ellers tar mamma deg bare med. Noen ganger tar hun da til vett, fordi hun vet jeg mener det. Andre ganger er hun helt fastlåst og da tar jeg henne med hylende uten noen noen "dikkedarier".

 

Anonym poster: 5e0d6d8ec21a90fa5c8fcb43dcc1f97d

[Anonym bruker]

Jeg gjør som henne over inn i mellom. Men som oftes spør jeg "vil du gå selv, eller skal mamma bære deg?" Da svarer hun at hun vil gå selv, også går hun der vi skal. Jeg gir henne alltid valget mellom å gjøre det selv, ellers gjør jeg det, når hun begynner - uansett hva det er. Fortsetter hun feks med å løpe motsatt vei etter a jeg har spurt, bærer jeg henne. Hun er veldig glad i å gå, så jeg må som oftes bare bære hun én gang noen meter før hun hører etter.

 

 

Anonym poster: eb1d9c96027960db4013a637346f4b1c

[Anonym bruker]

Når det gjelder å gå samme vei som oss eller riktig vei, så bruker jeg en del avledning. F.eks kan jeg si nei når humor går feil vei, men da setter hun bare opp farten. Da finner jeg noe spennede i riktig retning som jeg setter mye fokus på. Type "oooooi, se denne fine steinen. Kom å se. den glitrer" eller "ooooi, her borte er en traktor, skal vi se på den?" Jeg bruker også å sette meg på huk foran henne og si at nå når hun er så stor jente så må hun gå fint der mamma sier, ellers må jeg bære henne eller hun må sitte vognen. Det tok noen ganger med 100% konsekvent advarsel og handling, men nå fungerer det ganske greit, sammen med konsekvent"ååååh, så stor og flink jente du er som gjør slik som mamma sier".

 

Anonym poster: 5e0d6d8ec21a90fa5c8fcb43dcc1f97d

[Anonym bruker]

Gjør avtaler på forhånd i f.eks butikker og bruker en del avledning dersom hun ikke har slått seg helt vrang og ikke hører etter overhodet. Gir henne også valget om å gå selv eller bli bært. Er konsekvent så har egentlig ikke hatt de store trassanfallene ute, men hun tøyer grensene hele tiden. Og d er jo et sunnhetstegn sier de:) da er barna trygge på foreldrene.

 

 

Anonym poster: 7c6ad573bf64a093a3453c2a043615cf

[Anonym bruker]

Takk for at dere har svart

 

Har nok desverre prøvd alt dere foreslår uten så mye hell. Slår hun seg først vrang, så er det ingenting som hjelper virker det som. Hun må bæres, hylende og kavende under armen, og det er den bæringen som sliter meg ut mest av alt under trasset.

 

HI

 

Anonym poster: ba192fd1e1af5d0bb669d1e8949a1664

[Poetika med K]

Trøst deg med at det går over, jeg har ingen andre råd til deg enn de du allerede har fått og som du har prøvd, heldigvis (bank i bordet) er min egen toåring stort sett enkel å ha med å gjøre.

 

Ta på deg pulsbelte og regn det som trim

[Anonym bruker]

Hei HI, JEG vet hva du mener! Har ei jente som er helt lik, jeg tror ikke de som har svarti tråden helt skjønner hvor sta og viljesterke slike barn kan være.

Aldri lot hun seg avlede, for eksempel. Hvis jeg sa 'nå går jeg', så var det jeg som faktisk måtte gi meg fordi ungen kom IKKE. Jeg har stått bak et hushjørne og lurt på eget barn som da trodde jeg hadde gått, og hun rokket seg ikke.

Har mange slike eksempler, dessverre, men ingen gode råd.

 

Jenta mi er nå 9 år og vi sliter med mye av det samme. Det er nok ganske enkelt et personlighetstrekk, så jeg tviler på at datteren din plutselig skulle vokse det av seg.

Jeg gikk et par kurs for å håndtere det bedre, selv om jeg ikke fikk all verden utav det. Men fikk råd som funket på mine andre, 'vanlig tempererte' barn.

 

Men jeg føler med deg, det er ikke lett!

 

Anonym poster: c0f20096f114104d19d77e4c2a4d8321

[Anonym bruker]

Takk for svar Nr 11, godt å høre at det er flere, det er akkurat slik du beskriver. Blir likevel litt nervøs når du sier det ikke går over, hvordan overlever man? HI

 

Anonym poster: ba192fd1e1af5d0bb669d1e8949a1664

[Anonym bruker]

Jeg er og i samme båt, men jenta mi er 6.

 

Det går ikke akkurat over men de får jo litt sunn fornuft etterhvert ;-)

 

Anonym poster: 700d3c15e31dda0afe0de557a669f616

[Anonym bruker]

Hei HI, JEG vet hva du mener! Har ei jente som er helt lik, jeg tror ikke de som har svarti tråden helt skjønner hvor sta og viljesterke slike barn kan være.

Aldri lot hun seg avlede, for eksempel. Hvis jeg sa 'nå går jeg', så var det jeg som faktisk måtte gi meg fordi ungen kom IKKE. Jeg har stått bak et hushjørne og lurt på eget barn som da trodde jeg hadde gått, og hun rokket seg ikke.

Har mange slike eksempler, dessverre, men ingen gode råd.

 

Jenta mi er nå 9 år og vi sliter med mye av det samme. Det er nok ganske enkelt et personlighetstrekk, så jeg tviler på at datteren din plutselig skulle vokse det av seg.

Jeg gikk et par kurs for å håndtere det bedre, selv om jeg ikke fikk all verden utav det. Men fikk råd som funket på mine andre, 'vanlig tempererte' barn.

 

Men jeg føler med deg, det er ikke lett!

 

Anonym poster: c0f20096f114104d19d77e4c2a4d8321

 

Her tenker jeg nok at det er snakk om en diagnose eller tre.

 

Anonym poster: ce59c564f2ee52cfd2a6de4f7995fabb

[Gjest Cilla&Ian]

Det høres ut som at denne lile piken er veldig opp av oppmerksomhet også og hun har skjønt at hun faktisk kan bestemme og protestere selv. Mitt forslag er å overse oppførselen hennes med å si så lite som overhode mulig, noen ganger er null reaksjon den beste reaksjon, det er du som bestemmer, og hvis det innebærer å måtte bære henne, eller la henne hyle og skrike til hun er ferdig så ja da gjør du det. Hvis hun har forståelse for hva du sier så syns jeg du skal begynne med timeout, det har funket bra i trassperiodene med gutten min på snart 4, så det anbefaler jeg på det sterkeste

[Anonym bruker]

Har ei på 2 som er fryktelig bestemt, og har vært det siden godt før fylte to. Enten det er at vi skal dra fra barnehagen, lekeplassen, besøk, aktiviteter osv så ender det med trass. Hvis vi skal dra fra en plass, eller skal noe, så nekter hun påkledning. Hvis vi skal gå et sted til fots (selv om det i utgangspunktet ikke er langt), så ender det med at hun springer i en annen retning fordi hun ikke vil dra, og iallfall ikke i den retningen vi skal. Jeg må bære en kjempende unge på nok kilo til at jeg er utslitt når vi kommer innendørs. Om jeg har med vogn for sikkerhetsskyld, så skal hun absolutt trille den selv uten innblanding, og jeg ender med å måtte presse henne ned i vogna skrikende og motstrittende. Jeg setter av ekstra tid fordi jeg vet om dette, men det er grenser for hvor mye ekstra tid vi må planlegge hver gang, og jeg orker heller ikke å ha en unge som skal få styre tidsbruken fullstendig.

 

Nå er jeg så sliten og lei at jeg vurderer å ikke gå ut av huset noe mer enn vi absolutt må! Hjemme er trassen like så fremtredende, men da er vi iallfall aleine uten tilskuere, og vi behøver ikke rekke noe, og jeg slipper å bære henne noen lange strekninger, som kan være veldig fysisk krevende. Vi er konsekvente og bestemte med klare regler hjemme. Kan vel ikke regne med at trassingen blir noe midre før et stykke uti treårsalderen heller, regner jeg med.

 

Hva gjorde dere andre da, når/hvis barna deres var slik i trassalderen utenfor husets fire vegger?

 

Anonym poster: ba192fd1e1af5d0bb669d1e8949a1664

Jeg ville lest boken, de utrolige årene av carolyn webster stratton. Der er det mange tips og ting til ettertanke i samspill med barn. Jeg har en utrolig sta unge som nå er snart 4 år, og da hun var mellom 2 og 3, ble det nesten for mye, og jeg følte at uansett hva jeg gjorde, så hjalp det ikke.

 

Etter å ha lest boken og jobbet med en del av strategiene derfra, fikk jeg et helt annet liv!

 

Og til dere som påstår at bare fordi man har funnet noe som funker, så har dere ikke hatt ordentlig sta unger... Det hender faktisk at det ER noe som funker.

 

Anonym poster: 56c32bb21a096d7e8cd1ec5819497816

[Anonym bruker]

Det er ikke noe som heter trassalder. Men foreldre må lytte til barna, kommunisere med dem og være konsekvente for at ting skal gå lettere i den perioden hvor barna vil løsrive seg og bli selvstendige. Dattera di har vunnet sin kamp og vet at hun greier få det som hun vil. Du må nok ta deg sammen, prate med henne og være mer konsekvent.

 

Anonym poster: b6876c6bf39a4dced34e06b3d22796fd

[Anonym bruker]

Det høres ut som at denne lile piken er veldig opp av oppmerksomhet også og hun har skjønt at hun faktisk kan bestemme og protestere selv. Mitt forslag er å overse oppførselen hennes med å si så lite som overhode mulig, noen ganger er null reaksjon den beste reaksjon, det er du som bestemmer, og hvis det innebærer å måtte bære henne, eller la henne hyle og skrike til hun er ferdig så ja da gjør du det. Hvis hun har forståelse for hva du sier så syns jeg du skal begynne med timeout, det har funket bra i trassperiodene med gutten min på snart 4, så det anbefaler jeg på det sterkeste

 

Takk for svar. Ja hun har skjønt at det går an å protestere, for å si det sånn. Men ikke at det hjelper henne så mye å protestere. Jeg bruker å løfte henne og bære henne en kilometer hjem om jeg må, mens hun hyler (og får null oppmerksomhet), men det er ikke spesielt hyggelig, og det er nettopp dette som sliter meg ut og som gjør at jeg merker jeg snart ikke orker å forsøke å gå ut av huset og gjøre hyggelige ting mer så lenge atferden ikke bedrer seg. Timeout som straff (hun blir selvsagt fjerna fra situasjoner, men ikke som en timeout) og type belønningssystemer er jeg prinsippielt imot, etter å ha lest alle av Jesper Juuls bøker og mange av hans artikler. Likevel merker jeg at jeg snart er der at jeg vil prøve det likevel, fordi jeg er fortvila og ikke ser noen andre muligheter. Time out utenfor huset ser jeg likevel for meg at er nesten mer utforderende å håndtere enn selve trasset, men har jo ikke prøvd så vet ikke. HI

 

Anonym poster: ba192fd1e1af5d0bb669d1e8949a1664

[Anonym bruker]

Har ei på 2 som er fryktelig bestemt, og har vært det siden godt før fylte to. Enten det er at vi skal dra fra barnehagen, lekeplassen, besøk, aktiviteter osv så ender det med trass. Hvis vi skal dra fra en plass, eller skal noe, så nekter hun påkledning. Hvis vi skal gå et sted til fots (selv om det i utgangspunktet ikke er langt), så ender det med at hun springer i en annen retning fordi hun ikke vil dra, og iallfall ikke i den retningen vi skal. Jeg må bære en kjempende unge på nok kilo til at jeg er utslitt når vi kommer innendørs. Om jeg har med vogn for sikkerhetsskyld, så skal hun absolutt trille den selv uten innblanding, og jeg ender med å måtte presse henne ned i vogna skrikende og motstrittende. Jeg setter av ekstra tid fordi jeg vet om dette, men det er grenser for hvor mye ekstra tid vi må planlegge hver gang, og jeg orker heller ikke å ha en unge som skal få styre tidsbruken fullstendig.

 

Nå er jeg så sliten og lei at jeg vurderer å ikke gå ut av huset noe mer enn vi absolutt må! Hjemme er trassen like så fremtredende, men da er vi iallfall aleine uten tilskuere, og vi behøver ikke rekke noe, og jeg slipper å bære henne noen lange strekninger, som kan være veldig fysisk krevende. Vi er konsekvente og bestemte med klare regler hjemme. Kan vel ikke regne med at trassingen blir noe midre før et stykke uti treårsalderen heller, regner jeg med.

 

Hva gjorde dere andre da, når/hvis barna deres var slik i trassalderen utenfor husets fire vegger?

 

Anonym poster: ba192fd1e1af5d0bb669d1e8949a1664

Jeg ville lest boken, de utrolige årene av carolyn webster stratton. Der er det mange tips og ting til ettertanke i samspill med barn. Jeg har en utrolig sta unge som nå er snart 4 år, og da hun var mellom 2 og 3, ble det nesten for mye, og jeg følte at uansett hva jeg gjorde, så hjalp det ikke.

 

Etter å ha lest boken og jobbet med en del av strategiene derfra, fikk jeg et helt annet liv!

 

Og til dere som påstår at bare fordi man har funnet noe som funker, så har dere ikke hatt ordentlig sta unger... Det hender faktisk at det ER noe som funker.

 

Anonym poster: 56c32bb21a096d7e8cd1ec5819497816

 

Takk for tips om bok, den skal jeg lese. HI

 

Anonym poster: ba192fd1e1af5d0bb669d1e8949a1664

[Anonym bruker]

Det er ikke noe som heter trassalder. Men foreldre må lytte til barna, kommunisere med dem og være konsekvente for at ting skal gå lettere i den perioden hvor barna vil løsrive seg og bli selvstendige. Dattera di har vunnet sin kamp og vet at hun greier få det som hun vil. Du må nok ta deg sammen, prate med henne og være mer konsekvent.

 

Anonym poster: b6876c6bf39a4dced34e06b3d22796fd

 

Hvor i alle dager står det at datteren min får det som hun vil? Som jeg skriver så har vi prøvd ulike teknikker som ikke funker, så da gjenstår alternativene at hun får viljen si, eller jeg kjører igjennom med min. Jeg har valgt sistnevnte. Hun får ikke styre selv, og må hun slepes hjem fordi hun ikke går selv, så gjør jeg det, jeg lar henne ikke få styre showet. Hun får en advarsel, og hører hun ikke etter så blir det slik jeg sier. Det er ganske irriterende å få slike kommentarer når det overhodet ikke stemmer. Det du gjør nå slik jeg tolker det, er å anta at vi lar hun få styre siden hun ikke hører etter. Men hun oppfører seg slik til tross for at vi ikke lar henne styre. Dvs en enorm egen vilje på den lille jenta. Vi er som sagt konsekvente og veldig bevisst pga at hun er så "trassig". Jeg både lytter og kommuniserer, men det betyr ikke at hun slutter å slå seg vrang. Alternativet er ikke å la henne få styre selv, alternativet er å slutte å gjøre hyggelige ting som å dra bort på besøk, ut å leke, dra på aktiviteter osv fordi jeg snart ikke makter mer. Jeg kunne jo valgt å gi opp også da, men har ikke kommet dit enda, og synes i grunn aldri man skal gi opp barna sine.

 

Anonym poster: ba192fd1e1af5d0bb669d1e8949a1664

[LittLykkelig]

Kjenner meg igjen i det du skriver HI. Selv er jeg gravid i 6. måned og klarer ikke bære han/ slepe han etter meg. Dette utnytter han til det fulle med å nekte å komme eller legge seg ned. Utrolig slitsomt i perioder og jeg føler at det har blitt en ond sirkel der det blir sur mor og gråtende unge hver dag. Likevel fungerer det nok sikkert best å være konsekvent i lengden, så vi får bare stå i det :/

[Anonym bruker]

Det er ikke noe som heter trassalder. Men foreldre må lytte til barna, kommunisere med dem og være konsekvente for at ting skal gå lettere i den perioden hvor barna vil løsrive seg og bli selvstendige. Dattera di har vunnet sin kamp og vet at hun greier få det som hun vil. Du må nok ta deg sammen, prate med henne og være mer konsekvent.

 

Anonym poster: b6876c6bf39a4dced34e06b3d22796fd

 

Hvor i alle dager står det at datteren min får det som hun vil? Som jeg skriver så har vi prøvd ulike teknikker som ikke funker, så da gjenstår alternativene at hun får viljen si, eller jeg kjører igjennom med min. Jeg har valgt sistnevnte. Hun får ikke styre selv, og må hun slepes hjem fordi hun ikke går selv, så gjør jeg det, jeg lar henne ikke få styre showet. Hun får en advarsel, og hører hun ikke etter så blir det slik jeg sier. Det er ganske irriterende å få slike kommentarer når det overhodet ikke stemmer. Det du gjør nå slik jeg tolker det, er å anta at vi lar hun få styre siden hun ikke hører etter. Men hun oppfører seg slik til tross for at vi ikke lar henne styre. Dvs en enorm egen vilje på den lille jenta. Vi er som sagt konsekvente og veldig bevisst pga at hun er så "trassig". Jeg både lytter og kommuniserer, men det betyr ikke at hun slutter å slå seg vrang. Alternativet er ikke å la henne få styre selv, alternativet er å slutte å gjøre hyggelige ting som å dra bort på besøk, ut å leke, dra på aktiviteter osv fordi jeg snart ikke makter mer. Jeg kunne jo valgt å gi opp også da, men har ikke kommet dit enda, og synes i grunn aldri man skal gi opp barna sine.

 

Anonym poster: ba192fd1e1af5d0bb669d1e8949a1664

 

Hehe.. hun oppfører seg slik til tross for at vi ikke lar henne styre. Men dere _lar_ henne jo styre. Prøv å sett deg ned og tenk gjennom litt hva dere gjør og ikke gjør osv. Så skal du se at du til slutt innser at dere gjør noe feil. I nanny 911 og tilsvarende programmer er det så og si alltid foreldrene som gjøre noe galt. Unger er ikke "monstre" uten at de for lov til å være det.

 

Anonym poster: b6876c6bf39a4dced34e06b3d22796fd

[Anonym bruker]

Det er ikke noe som heter trassalder. Men foreldre må lytte til barna, kommunisere med dem og være konsekvente for at ting skal gå lettere i den perioden hvor barna vil løsrive seg og bli selvstendige. Dattera di har vunnet sin kamp og vet at hun greier få det som hun vil. Du må nok ta deg sammen, prate med henne og være mer konsekvent.

 

Anonym poster: b6876c6bf39a4dced34e06b3d22796fd

 

Hvor i alle dager står det at datteren min får det som hun vil? Som jeg skriver så har vi prøvd ulike teknikker som ikke funker, så da gjenstår alternativene at hun får viljen si, eller jeg kjører igjennom med min. Jeg har valgt sistnevnte. Hun får ikke styre selv, og må hun slepes hjem fordi hun ikke går selv, så gjør jeg det, jeg lar henne ikke få styre showet. Hun får en advarsel, og hører hun ikke etter så blir det slik jeg sier. Det er ganske irriterende å få slike kommentarer når det overhodet ikke stemmer. Det du gjør nå slik jeg tolker det, er å anta at vi lar hun få styre siden hun ikke hører etter. Men hun oppfører seg slik til tross for at vi ikke lar henne styre. Dvs en enorm egen vilje på den lille jenta. Vi er som sagt konsekvente og veldig bevisst pga at hun er så "trassig". Jeg både lytter og kommuniserer, men det betyr ikke at hun slutter å slå seg vrang. Alternativet er ikke å la henne få styre selv, alternativet er å slutte å gjøre hyggelige ting som å dra bort på besøk, ut å leke, dra på aktiviteter osv fordi jeg snart ikke makter mer. Jeg kunne jo valgt å gi opp også da, men har ikke kommet dit enda, og synes i grunn aldri man skal gi opp barna sine.

 

Anonym poster: ba192fd1e1af5d0bb669d1e8949a1664

 

Hehe.. hun oppfører seg slik til tross for at vi ikke lar henne styre. Men dere _lar_ henne jo styre. Prøv å sett deg ned og tenk gjennom litt hva dere gjør og ikke gjør osv. Så skal du se at du til slutt innser at dere gjør noe feil. I nanny 911 og tilsvarende programmer er det så og si alltid foreldrene som gjøre noe galt. Unger er ikke "monstre" uten at de for lov til å være det.

 

Anonym poster: b6876c6bf39a4dced34e06b3d22796fd

 

Ungen min er to år og absolutt ikke noe monster. Takk for at du er så sympatisk og kommer med så konstruktive svar. HI

 

Anonym poster: ba192fd1e1af5d0bb669d1e8949a1664

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver HI. Selv er jeg gravid i 6. måned og klarer ikke bære han/ slepe han etter meg. Dette utnytter han til det fulle med å nekte å komme eller legge seg ned. Utrolig slitsomt i perioder og jeg føler at det har blitt en ond sirkel der det blir sur mor og gråtende unge hver dag. Likevel fungerer det nok sikkert best å være konsekvent i lengden, så vi får bare stå i det :/

 

Jeg også tror det funker å være konsekvent i lengden... håper jeg... :/ HI

 

Anonym poster: ba192fd1e1af5d0bb669d1e8949a1664

[Anonym bruker]

Det er ikke noe som heter trassalder. Men foreldre må lytte til barna, kommunisere med dem og være konsekvente for at ting skal gå lettere i den perioden hvor barna vil løsrive seg og bli selvstendige. Dattera di har vunnet sin kamp og vet at hun greier få det som hun vil. Du må nok ta deg sammen, prate med henne og være mer konsekvent.

 

Anonym poster: b6876c6bf39a4dced34e06b3d22796fd

 

Hvor i alle dager står det at datteren min får det som hun vil? Som jeg skriver så har vi prøvd ulike teknikker som ikke funker, så da gjenstår alternativene at hun får viljen si, eller jeg kjører igjennom med min. Jeg har valgt sistnevnte. Hun får ikke styre selv, og må hun slepes hjem fordi hun ikke går selv, så gjør jeg det, jeg lar henne ikke få styre showet. Hun får en advarsel, og hører hun ikke etter så blir det slik jeg sier. Det er ganske irriterende å få slike kommentarer når det overhodet ikke stemmer. Det du gjør nå slik jeg tolker det, er å anta at vi lar hun få styre siden hun ikke hører etter. Men hun oppfører seg slik til tross for at vi ikke lar henne styre. Dvs en enorm egen vilje på den lille jenta. Vi er som sagt konsekvente og veldig bevisst pga at hun er så "trassig". Jeg både lytter og kommuniserer, men det betyr ikke at hun slutter å slå seg vrang. Alternativet er ikke å la henne få styre selv, alternativet er å slutte å gjøre hyggelige ting som å dra bort på besøk, ut å leke, dra på aktiviteter osv fordi jeg snart ikke makter mer. Jeg kunne jo valgt å gi opp også da, men har ikke kommet dit enda, og synes i grunn aldri man skal gi opp barna sine.

 

Anonym poster: ba192fd1e1af5d0bb669d1e8949a1664

 

Hehe.. hun oppfører seg slik til tross for at vi ikke lar henne styre. Men dere _lar_ henne jo styre. Prøv å sett deg ned og tenk gjennom litt hva dere gjør og ikke gjør osv. Så skal du se at du til slutt innser at dere gjør noe feil. I nanny 911 og tilsvarende programmer er det så og si alltid foreldrene som gjøre noe galt. Unger er ikke "monstre" uten at de for lov til å være det.

 

Anonym poster: b6876c6bf39a4dced34e06b3d22796fd

 

Ungen min er to år og absolutt ikke noe monster. Takk for at du er så sympatisk og kommer med så konstruktive svar. HI

 

Anonym poster: ba192fd1e1af5d0bb669d1e8949a1664

 

Du skjønner vel hva jeg mener med monster om du legger godviljen til? Jeg skulle jo fram til at unger IKKE er monstre, men at de mest sannsynlig har "dårlige" foreldre.

 

Vi kan jo ikke sitte her å gi deg løsningen på ditt problem, vi kjenner hverken deg eller barnet ditt. Men jeg rådet deg til å gå i deg selv, tenke gjennom hva du gjør/ikke gjør og være konsekvent og ikke la henne styre. Men det finner du ikke konstruktivt? Du er egentlig bare ute etter å høre at du er en god mor og det er synd på deg som har en slik vill unge? Eller?

 

Anonym poster: b6876c6bf39a4dced34e06b3d22796fd