Legge ut bilde av død baby på facebook.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Poenget er vel nettopp at noe slikt ER veldig personlig, og derfor er det dumt at det dukker opp på 200 venners nyhetsoppdatering, og man ikke har mulighet til verken å forberede seg eller reservere seg mot slike bilder før det «er for sent». Det bare dukker opp der, og det kan for mange være en ubehagelig opplevelse, av mange helt legitime årsaker. Ingen legger ut bilde av sin døde søster eller samboer, voksne lik er liksom sosialt akseptert som noe man ikke legger ut bilder av på sosiale medier (av media ja, men ikke privat). Personlig synes jeg det er enda mer opprivende og forferdelig med døde barn, det er så mye mer trist, helt uendelig. Selv om jeg nok hadde sett på bildet av respekt, hvis jeg bare hadde blitt spurt først. Og det er selvsagt ikke mine følelser som skal prioriteres, foreldrene lider helt ufattelig mye. Men likevel, facebook er et sosialt medium og jeg synes,man skal overveie nøye hva man legger ut, spesielt når det er åpent for alle å se, enten de vil eller ikke.

[Anonym bruker]

Huff.

Jeg ville kanskje ha rapportert det..

 

Herregud, håper du tuller nå! Du ville ha rapportert at noen har lagt ut et bilde av sitt EGET døde barn? Hvilken verden lever du i? Folk videredeler jo hundrevis av bilder/lenker der det er langt verre bilder på... For eks. videoen av hun dama fra Malaysia som slår ungen sin... Eller bildet av den lille jenta som har blitt mishandlet fysisk og har merker over hele ansiktet... Eller bildet av en gutt som mangler nedre del av beinet mens faren prøver å berge han fra ruinene i Tyrkia... Ja, jeg kunne holdt på i flere timer med å ramse opp... Men du velger å bli støtt av et mest sannsynlig veldig verdig bilde av en død baby som har endt livet altfor tidlig? Nei, vet du hva, ta deg heller en bolle eller to...

 

Anonym poster: 655ad285fe4b4b93c6ef2b735671e467

[Cat.68]

Jeg tenker at det er noe jeg ikke ville valgt å presse på andre uten å spørre først. Det kan være en påkjennelse å se et dødt barn og jeg kjenner ikke alle krinker og kroker av privatlivet til alle jeg har på vennelista mi. Jeg er personlig venn med alle, men man deler ikke alt med alle og hva om noen jeg hadde på lista har mistet et barn, et søsken eller noe slikt. Da kan et bilde at et dødt barn være ganske opprivende eller krenkende, for mange.

Et dødt barn eller en død voksen er ikke noe man puttet ut for alle til å se uten å spørre først.

 

Dette synes jeg er en helt utrulig tankegang og klarer ikke å skjønne hvordan andres sorg kan være støtende på deg eller andre som har deres barn i trygg behold. Disse menneskene og må leve i et nattsort helvete de er nødt til å forholde seg til 24/7 ,og takler det som best dem kan. Skal det virklig være dem som tar hensyn til omgivelsen og at noen da kan bli støtt av et bilde av barnet deres, eller er det omgivelsen som bør ta hensyn til og støtte dem, og skjønne at dette mest sannsynlig er et ledd i å bearbeide tapet?

 

DU og noen andre føler dere krenket av at noen har mistet det kjæreste dem har ?? Hvordan i svarteste kan det være krenkende for deg dere?. Hva med påkjennelsen og krenkelsen for dem som begravd barnet sitt at dere synes deres sorg er ekkel og støtende? hvor er empatien?

 

Tror ofte det er nettopp empatien som er skremmende. .. når bildet er der må man jo forholde seg til dette menneskets sorg. Man vet at man bør kommentere, men hva skal man si? Man blir redd for å gjøre noe galt eller bli misforstått, rett og slett fordi man ikke kan forstå, samme hvor gjerne man vil og dermed går noen den andre veien og tar avstand. ...

Her trur jeg du er inne på essensen av det hele. Det er egen frykt som gjør at man tar avstand og ikke vil se andres smerte. Fullt forståelig, men gir ikke retten til å dømme rett og galt ut fra egen frykt.

[bærtæ]

Jeg får helt vondt i meg å lese i denne tråden. Mest fordi jeg får så medfølelse med denne moren som HI snakker om, og dere andre her i tråden som har mistet et barn. Det dere har opplevd burde ingen bli utsatt for, og jeg tenker dere må alle være noen fantastiske mennesker som klarer stå oppreist. Når jeg kjenner på følelsene jeg har til de som har gått gjennom dette, syns jeg også det er ondt å lese at noen stiller spørsmål ved andres måte å sørge på.

Dere har alle rett til å sørge på den måten som hjelper dere best, så kan vi andre heller prise oss takknemlig for at vi slipper det!

Sorg kommer ikke med oppskrift!

 

Vil også nevne at det er ikke såå veldig lenge siden det var helt vanlig å ta bilder av døde mennesker. Da gjerne sammen med andre familiemedlemmer- og disse ble hengt på veggen. (Se link:http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=693433&st=0)

Idag fungerer nok facebook og andre sosiale medier som veggen i stua gjorde før i tiden.

 

Skriv noen ord til denne stakkars moren istedet for å bli frastøtt. Hun har opplevd alle foreldres verste mareritt!

[Ooops I did it AGAIN]

Jeg har også sett at noen har lagt ut bilde av sitt døde barn. Og jeg også følte meg uvel. Men ikke av samme grunn som du, HI.

 

Jeg ble kvalm av tanken på den sorgen en mamma og pappa må oppleve når deres mest dyrebare ikke får leve.

Det må være det absolutt verste en person opplever, og vi som er så heldige å ha barna våre løpende rundt beina våre, trassige og grinete, men veldig levende, kan ikke sette oss inn i det!

 

Og vi skal ikke sette oss til doms over hvordan andre takler sorgen sin!

 

[Iiiiik]

I vårt samfunn skal liksom død og sorg privatiseres og omgivelsene skal skjermes for andres smerte. Hvis denne moren ønsker at hennes venner skal se det fantastiske lille mennesket hun har født, hvis det føles riktig for henne, hvis hun ønsker at barnet skal bli virkelig for omgivelsene, skal hun da virkelig måtte tenke på at det er tøft for noen? Kan man forvente at hun i sin svarteste sorg skal måtte tenke på at det er fælt for andre? Det skjønner jeg virkelig ingenting av! Det kan ikke være hennes oppgave i en slik situasjon. Hvis det føles riktig for henne å dele, da tenker jeg at venner faktisk ser på bildet, skjønner at moren ønsker seg en tilbakemelding og gir henne den tilbakemeldingen. Ja, det er vondt og ja, man må forholde seg til dette spedbarnets død, men så vond er faktisk verden noen ganger.

 

Jeg har to venninner som har mistet sine nyfødte spedbarn. Den ene var født altfor tidlig og moren visste at datteren kom til å være død ved fødsel. Jeg har sett mange bilder av dette barnet. Synes de er skremmende og ekle, men har selvfølgelig aldri gitt uttrykk for det. For moren var det viktig at vi rundt fikk se bildene, at vi var med i kirken og så den bittelille kisten og at hun som er død ble en person for oss. Den andre lille jenta var fullbåren og av henne har jeg også sett bilder. Mange bilder, de er ikke like skremmende og for moren er det fint at vi venninnene vet at datteren hadde lyse krøller og lange bein da hun ble født. Venninnen min sier at hun gjorde masse de to ukene mellom fødsel og begravelse hun aldri hadde trodd hun skulle gjort. Hun var masse sammen med datteren, de tok mange bilder, de kledde på henne osv.

 

HI og andre kan overse bildet, de kan skjule statusoppdateringene hvis de er skremmende å forholde seg til, moren må leve med at barnet hennes ikke lever. Hva er verst mon tro?

[Gjest FinogFjong]

Det er vanskelig å ikke tråkke på tær med slike problemstillinger, men jeg skal prøve.

Jeg har full medfølelse for de som mister et barn. Uansett årsak. Men, det er et men. Jeg ønsker ikke å forholde meg til bilder av døde mennesker i sosiale medier eller andre steder. Om det ikke er bilder av mine aller aller nærmeste. Det er det svært få av mine 273 "venner" på facebook som er.

 

Det kan være lurt å huske at facebook og andre sosiale medier kommer uten filter. Da er det viktig at vi som bruker disse utstyrer oss med noen.

 

Det er en grunn til at aviser, nyheter på tv etc, forteller "advarsel, sterke bilder" når de viser bilder av døde mennesker. Det er fordi folk skal få mulighet til å skjerme seg.

Folk har ulik terskel for hva man finner støtende eller vanskelig, men det offentlige media har mange kjøreregler i "vær-varsom-plakaten". Den burde man ha i bakhodet også i sosiale medier.

Som pårørende kan man ha behov for å eksponere slike bilder. Det kan man gjøre på mange måter, uten at de dukker opp til alle.

 

Det stiller faktisk mange etiske spørsmål, om man aksepterer bilder av døde barn i sosiale medier. Hvor går grensen? Døde tenåringer, voksne? Med eller uten skader etc. Det etiske dilemmaet er faktisk likt, for en kan ikke skille mellom verdien av et barn eller en voksen. Tillater man det ene, må man tillate det andre.

 

Man kan ikke overse statusoppdateringer, med mindre man har skjult vedkommende i utgangspunktet. Man kan ikke viske ut bilder på netthinna som er opprørende, uansett innhold. Det er den som legger ut innleggene som har ansvar for å tenke gjennom, "er dette noe alle mine må se, eller bør jeg begrense dette?"

 

Det handler ikke om at man ikke ønsker å delta i et annet menneskes sorg. En skal ha i bakhodet at vi alle har med oss små og store demoner, og selv om hensikten er egen helbredelse, kan slikt åpne gamle sår til andre.

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke å forestille meg om jeg ville gjort det selv, men forstår de som gjør det. Som en over her sa, minnene om den lille tiden de hadde sammen og de få bildene som finnes, er det eneste de har igjen. De er stolt av barnet sitt og vil vise det frem.

 

Jeg har opplevd dette på face et par ganger og alle utenom èn har lagt ut flotte bilder der man tror barnet lever hvis man ikke vet hva som har skjedd. Men jeg husker ei som la ut deeeen lange filmen, med bilder fra fødselen, dødt barn og blått barn. Det var grotesk!

 

En annen ting jeg har reagert på var da en bekjent la ut liknende status type: "Vi våknet i dag, og synes det var godt å våkne før *** for en gangs skyld. Da vi skulle vekke henne nå lå hun død og kald i sengen. Har nok vært død hele natten. Mamma og pappa elsker deg <3"

 

Dette var måten de informerte all familie, og statusen ble lagt ut kl 8 om morgenen, altså rett etter de fant henne. De var nok i sjokk, men jeg fikk bakoversveis....

 

Anonym poster: 19f9552979c3bef6374cce36cd37b907

[Anonym bruker]

Facebook er litt sykt, eller folk som bruker facebook til slikt og slik #58 skriver er litt syke. Personlig skjønner jeg ikke at folk legger ut bilder av sine friske levende barn der engang. Barna bør beskyttes mot det. Og det å legge ut bilde av en død baby... nei uff. Men all mulig sympati til de stakars foreldrene som har mistet, men man legger ikke ut bilde på fb da....

 

Anonym poster: c0238d1a1f2091d1117985b746d1b408

[Gjest Thunder Road]

Det er vanskelig å ikke tråkke på tær med slike problemstillinger, men jeg skal prøve.

Jeg har full medfølelse for de som mister et barn. Uansett årsak. Men, det er et men. Jeg ønsker ikke å forholde meg til bilder av døde mennesker i sosiale medier eller andre steder. Om det ikke er bilder av mine aller aller nærmeste. Det er det svært få av mine 273 "venner" på facebook som er.

 

Det kan være lurt å huske at facebook og andre sosiale medier kommer uten filter. Da er det viktig at vi som bruker disse utstyrer oss med noen.

 

Det er en grunn til at aviser, nyheter på tv etc, forteller "advarsel, sterke bilder" når de viser bilder av døde mennesker. Det er fordi folk skal få mulighet til å skjerme seg.

Folk har ulik terskel for hva man finner støtende eller vanskelig, men det offentlige media har mange kjøreregler i "vær-varsom-plakaten". Den burde man ha i bakhodet også i sosiale medier.

Som pårørende kan man ha behov for å eksponere slike bilder. Det kan man gjøre på mange måter, uten at de dukker opp til alle.

 

Det stiller faktisk mange etiske spørsmål, om man aksepterer bilder av døde barn i sosiale medier. Hvor går grensen? Døde tenåringer, voksne? Med eller uten skader etc. Det etiske dilemmaet er faktisk likt, for en kan ikke skille mellom verdien av et barn eller en voksen. Tillater man det ene, må man tillate det andre.

 

Man kan ikke overse statusoppdateringer, med mindre man har skjult vedkommende i utgangspunktet. Man kan ikke viske ut bilder på netthinna som er opprørende, uansett innhold. Det er den som legger ut innleggene som har ansvar for å tenke gjennom, "er dette noe alle mine må se, eller bør jeg begrense dette?"

 

Det handler ikke om at man ikke ønsker å delta i et annet menneskes sorg. En skal ha i bakhodet at vi alle har med oss små og store demoner, og selv om hensikten er egen helbredelse, kan slikt åpne gamle sår til andre.

 

Signerer denne!

[Gjest Antarctica]

Det går an å ha to tanker i hodet samtidig.

 

Selv om hjertet mitt blør for babyen og foreldrene, og jeg har alle mulig sympati for deres sorg - og deres behov for å kanalisere sin sorg - så syns jeg Facebook er et litt merkelig, halv-offentlig forum, der bilder av den avdøde ikke passer inn.

Man setter noen ganger bilder av den avdøde i en dødsannonse, eller i salmearket/programmet som de pårørende får i hånda når de kommer i begravelsen. Det er imidlertid bilder av personen som ble tatt mens han/hun levde. Det blir noe annet.

 

Å offentliggjøre bilder som er tatt av døde mennesker er ikke i seg sjøl krenkende mot dem som ser det. Men på et visst nivå er det krenkende mot den avdøde. Selv om et nyfødt barn oppleves som del av din egen kropp, er den et individ. Og derfor syns jeg bilder i offentligheten er upassende.

 

Et annet element er de pårørendes behov for å bearbeide sin sorg. Alle måter å sørge på er mulige og like riktige. Men det å bruke offentligheten som behandlingsinstans er ofte farlig og skader mer enn det hjelper. Man ser det i også hos f eks folk som bruker en bok, en teaterforestilling eller en plateutgivelse som kanal for sin egen selvhjelp. Publikum kommer på en konsert som handler om sangerens private sorg - det er ikke bra. Verken for de som ser på (de føler seg som kikkere i en annens dagbok) eller for den som synger. På sikt vil det straffe seg for vedkommende,fordi han/hun gir bort for mye av seg selv. Å åpne seg er en ting, å være grenseløs er noe annet.

 

Jeg tror offentlig sykdomsbearbeidelse eller offentlig sorghåndtering er en risikabel øvelse - men det er vanskelig å se det mens man er i situasjonen.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Saken er jo den, når man er i sin dypeste sorg, eller er i sjokk, så er det ikke like lett å stille seg på sidelinjen og tenke over om dette er noe man selv ville sett hos andre, samtidig er det forskjell på de som synes det er helt ok og ikke, noen ville ikke brydd seg om andre la ut bilder av sine døde barn - voksene, mens andre ikke takler dette.

Det er også en forskjell innen reglene, hvor voksene mennesker blir beskyttet fra å få sine bilder død eller levende på nett, men det har ikke de som er under en viss alder, for der er det foreldrene/foresatte som avgjør om det er ok å legge ut eller ikke.

 

Men det er en grunn til at noen av oss påpeker grupper, både på facebook, og et helt forum, disse er skapt for at man kan sørge på sin måte, uten å utsette andre for bilder av sin(e) avdødd(e). Man kan tilpasse et behov, og har man behovet, bør man bli informert om sine muligheter også.

[Anonym bruker]

Synes det er noe med verdighet her også jeg. Ville DU satt pris på at noen la ut et bilde av deg som død noe som helst sted? Alle bør selv få bestemme hva som legges ut av dem. Og dette barnet kan jo ikke si noe om hva det måtte ha ønsket. Men kan aldri tenke meg at det ville ønsket å ligge på facebook i form av bilde av den døde kroppen.

 

Noen har jo en morbid interesse for å se på slike bilder og, tenk om slike folk "misbruker" bildet. Nei, dette synes jeg ikke noe om altså. Foreldrene tenkte nok ikke gjennom dette. Jeg ville ikke likt å få dyttet bilder av døde folk opp i ansiktet uten forvarsel heller.

 

Anonym poster: c0238d1a1f2091d1117985b746d1b408

[Cat.68]

Synes det er noe med verdighet her også jeg. Ville DU satt pris på at noen la ut et bilde av deg som død noe som helst sted? Alle bør selv få bestemme hva som legges ut av dem. Og dette barnet kan jo ikke si noe om hva det måtte ha ønsket. Men kan aldri tenke meg at det ville ønsket å ligge på facebook i form av bilde av den døde kroppen.

 

Noen har jo en morbid interesse for å se på slike bilder og, tenk om slike folk "misbruker" bildet. Nei, dette synes jeg ikke noe om altså. Foreldrene tenkte nok ikke gjennom dette. Jeg ville ikke likt å få dyttet bilder av døde folk opp i ansiktet uten forvarsel heller.

 

Anonym poster: c0238d1a1f2091d1117985b746d1b408

 

Hvordan kan du si at ikke foreldrene tekte igjennom dette? Fordi dem i sin sorg tar et valg DU ikke føler deg komfortabel med,så betyr de jo ikke at det er feil. Det har vært en del debatter rundt dette med minnesider på nett for døde barn og eksponering av bilder i media blandt forskjellige eksperter,og de aller fleste konkluderer med at dette er ok, en del i en sorgeprosess, og en naturlig ting siden nettbruk er blitt en vanlig sosial arena for de allr fleste.

 

Jeg har selv mistet et barn og la ut bilde på minneside. Har faktisk et bilde her også , men det er et tegnet bilde men viser like fullt hvem gutten vår var. Jeg valgte å advare på minnesiden om at det er snakk om sterke bilder fordi det føltes viktig for meg. Anledningen til at jeg valgte å dele bildet er fordi jeg vil vise hva et 23 uker gammelt barn er. Siden mange har en forestilling om at det er en blodklump jeg begravet. Fikk det til og med slengt til meg her inne om hvorfor jeg valgte å begrave en abort!!!!

 

For meg er han en del av familjen, og jeg er like stolt av ham som jeg er av mine andre barn, og jeg har ikke noe annet bilde av sønnen min å vise til en der han ikke lever. Det handler om å synligjøre at jeg har enda et barn, et barn som jeg bærer med meg i hjertet. Et barn jeg vil at andre skal vite har eksistert.

 

Og før noen av dere trykker dere inn på profilen min for å stille nysgjerrigheten så advarer jeg her også da, at det kan være et sterkt bilde for noen til tross for at det er tegnet. Merkelig nok har jeg ikke fått en eneste tilbakemelding her om at det er usmaklig eller morbid, enda det har legat der lenge uten advarsel.

[Anonym bruker]

Jeg er litt enig faktisk men henne som snakket om verdighet (14:42). Mitt døde barn bør beskyttes mot at bildet kan misbrukes etc. Det er nå en gang sånn at det finnes mennesker som vil kunne kopiere og kanskje legge det på sider man absolutt ikke vil ha det på. Enig med deg Cat at man skal kunne vise frem men om man gjør det i "affekt" rett etter et dødsfall så vil man kanskje angre senere? Ett bilde ligger tross alt for evig tid der ute i cyberverden.

 

Anonym poster: 8eafe14eb3e7f01dd46d209e144ec990

[Cat.68]

Jeg er litt enig faktisk men henne som snakket om verdighet (14:42). Mitt døde barn bør beskyttes mot at bildet kan misbrukes etc. Det er nå en gang sånn at det finnes mennesker som vil kunne kopiere og kanskje legge det på sider man absolutt ikke vil ha det på. Enig med deg Cat at man skal kunne vise frem men om man gjør det i "affekt" rett etter et dødsfall så vil man kanskje angre senere? Ett bilde ligger tross alt for evig tid der ute i cyberverden.

 

Anonym poster: 8eafe14eb3e7f01dd46d209e144ec990

 

Absolutt, men det blir i så måte de sørgendes ansvar og problem og ta det når det eventult måtte komme. Det blir fulstendig feil at fremmede skal komme med "velmenende" råd, og en moralsk pekfinger i en sånn situasjon, om hva de bør eller ikke bør gjøre. Om det er naturlig eller ikke, morbid eller vemodig.

 

Noen kan kanskje komme til å angre, men av alle de jeg har snakket med eller møtt som valgt å dele bilder, så har jeg faktisk ikke møtt noen som angret. De som ikke vil dele føler det nok som naturlig i utgangspunktet og gjør det derfor ikke. Det ene er ikke mer riktig en det andre.

 

Oftest kommer de sterkeste rådene eller pekefingeren fra dem som ikke opplevd dette selv, og dem vil ikke ha forusetning til å vite hva som er riktig for den ene eller andre. Derimot synes jeg "Barn og Engler" har et bra forslag om å prøve å tipse disse foreldrene om forum for engleforeldre, der de kan dele de meste uten frykt for hva andre vil mene om deres sorg og sorgeprosess.