Er man fæl og ego om man bare har ett barn?

[Anonym bruker]

Vi har ett barn, og har hverken lyst på, råd til eller tid/overskudd til flere. Dette er tydeligvis et stort tabu, og veldig provoserende. Synes det er slitsomt å hele tiden måtte forsvare det overfor familie og venner. Får stadig høre at enebarn blir så selvsentrerte, ufyselige og egoistiske, at jeg er ego som ikke unner barnet mitt søsken, at alle barn har rett på søsken, tenk hvor trist det blir for barnet når vi dør etc.

 

Det kan selvsagt hende at de mener at mitt barn er selvsentrert, ego og ufyselig (men hun er nå bare 8 måneder da...), men jeg kjenner nå i hvert fall flere ytterst oppegående, omsorgsfulle og sosiale mennesker som er enebarn, og flere egodrittsekker som har søsken, så jeg klarer ikke å se at det skal være noen automatikk i dette. I tillegg kjenner jeg faktisk folk som direkte hater sine søsken, svigermor har f.eks. ikke snakket med sin søster på over 25 år, og jeg har flere venner som har null kontakt med sine søsken, så jeg ser heller ingen automatikk i at det sulle bli en så stor trøst når vi engang dør... Selv om de fleste selvsagt har et godt eller i hvert fall nøytralt forhold til sine søsken.

 

Jeg selv mener at når jeg ikke føler jeg kan gi et godt liv til mer enn ett barn burde jeg holde meg til det. Barnet har hest, katt og hund, og får jo noe selskap fra dem, i tillegg til at vi har flere nære vennepar med bar på samme alder som hun er mye sammen med, og som vi planlegger ferieturer sammen med i fremtiden etc.

 

Lurer på å begynne å si at noe gikk galt under fødselen så jeg ikke kan få flere...

 

Noen andre som er frivillig ettbarnsmor? Eller noen tanker om det burde være forbudt å få barn om man ikke kan love å få minst to?

 

Anonym poster: 3b92d6a6367f4a2754902f20d83b7e4b

[Lektor Doppler med tillegg]

Søsken er ikke en nødvendighet. Både jeg og mannen er enebarn og har det fint med det. Nå er vi også introverte begge to, så kan hende at det har gjort saken enklere? Selv har jeg tre, og er ikke overbevist om at det er det beste valget. Jeg har blant annet to gutter som ikke fungerer sammen. Den ene bor nå hos sin far, og etter to år fra hverandre begynner de å kunne ha en normal dialog.

[nistepakka]

Folk bør lære seg å passe sine egne saker. Det er da ikke gitt at man blir ego som enebarn, like lite som det er gitt at søsken blir bestevenner. Enhver bør gjøre det som passer en best ifht barn, enten det er å få null, en eller fem og voksne mennesker bør vite når de skal passe munnen sin og holde meningene sine for seg selv. Familie har ingen fasit.

[Anonym bruker]

Jeg har bare en og har ikke tenkt til å få fler. Jeg tenker at jeg gjør det litt vanskeligere for meg selv, ved at jeg må passe på at vi omgir oss med andre med barn, ev. har med en venn på ferie etterhvert osv. Men tror at det er det beste for vårt barn i forhold til oppfølging, leksehjelp, økonomisk hjelp senere etc.

 

Anonym poster: c4a2de8351b890f9511cedf87c8ef444

[Anonym bruker]

Jeg er selv enebarn og har ofte kjent på savnet etter søsken. Spesielt etter jeg har blitt voksen.

 

Men det er ditt og mannen din sitt valg, jeg har hatt en fin barndom uten søsken. Jeg kjenner meg heller ikke igjen i den "typiske" enebarn beskrivelsen, det har nok mest med oppdragelsen foreldrene gir.

 

Anonym poster: 124917fd6438eae61f114d601298bdaa

[MissMagica]

Jeg har også "bare" et barn og synes det holder. Har ingen problemer med å si at ja, så "egoistisk" er jeg at det er uaktuelt med flere barn. Elsker selvfølgelig barnet mitt over alt på denne jord, men jammen skal det bli godt når han blir større så jeg kan leve livet litt mer enn det jeg gjør nå.

 

Jupp, så egoistisk er jeg

[Anonym bruker]

Altså, nå fikk mine foreldre min søster fordi jeg skulle slippe å bli enebarn. Tipper de har angret i ettertid, ettersom vi ikke kunne omgås før vi var 17 og 20. Altså, det er kun du som sitter med fasiten for hva som er best for dere. Man har ingen garantier for at barna går overens, om man KAN få nummer to eller om barnet blir friskt.

 

Anonym poster: e2628b08e342ec6c016ca600b7bd5911

[Anonym bruker]

Jeg har bror men ingen kontakt med han.

Har selv to barn. Vi har alltid ønsket en av hver og det fikk vi.

 

Har et vennepar som gjerne vil ha nr to men er redde for at damen skal få ny svulst.

hun fikk svulst sist hun var gravid og svevde mellom liv og død under operasjon.

 

Syns dere må gjøre det som er riktig for dere.

 

 

Anonym poster: 2e82734c75986a024fe985a90455f01e

[Anonym bruker]

Søsken er ingen rettighet - man skal få barn fordi man oppriktig ønsker å få de og ikke fordi man skal skaffe lekekamerater eller støttepersoner for alderdommen.

Det er ikke for gitt at et søsken vil være så voldsomt støttende når foreldre går bort; for meg er det naturlig å støtte meg på den jeg har valgt å leve mitt sammen med; mannen min.

 

Hvis folk er så himla grafsende i privatlivet og du føler det er vanskelig, så ser jeg ikke noe problem i å si at man ikke kan få flere barn. Det pleier å stoppe kjeften på folk. Skulle de be om utbrodering, så går det fint an å si at det er en privat sak selv om det er nær familie det gjelder.

 

 

 

Anonym poster: 2cab0bcf296f611c6eb4ad80f004ee7e

[Anonym bruker]

Vi har også ett barn, og kommer ikke til å få flere av samme grunn som HI. Har ikke fått noen kommentarer på det enda, men barnet vårt er bare 2 år enda, så det kommer kanskje etter hvert.

 

Anonym poster: f5fb4a74bc7b30ca602107a68e6d0d79

[Anonym bruker]

For meg har søsken vært en viktig del av min oppvekst og i voksen alder har jeg stor glede av de. (Har to brødre) Når jeg selv fikk barn var det stort å kunne dele den gleden med familie. Har en venninne nå hvor begge er enebarn. Ser hvor tøft de har det med aldrende foreldre og svigerforeldre. Hun mistet nå sin far, og tøft for henne med alt ansvaret med begravelse, ta seg sv sin mor osv. Hun sier selv at hun savner søsken veldig.

 

Vi har 7 år mellom våre barn, og de har stor glede av hverandre. Det er deres valg å kun få ett barn-men synes da det er deres ansvar å bygge ett sterkt nettverk rundt det barnet.

 

Anonym poster: 3325d9a5cecf43d500e1217fd5500386

[Plutselig_gravid]

Jeg har selv 3 søsken og synes det er supert. Men jeg har full tro på at man kan ha det like supert som enebarn

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn, og jeg synes det er fryktelig egoistisk å av foreldrene å velge å bare få ett barn. I noen tilfeller er det selvfølgelig riktig, men det kreves ikke noe supermenneske til for å "orke" å ha to barn.

 

Anonym poster: a3d0cd5e1c7ac3db31bb09fe2030f0dc

[Rivjernet]

Jeg mener det er tidlig å bestemme seg for å ikke få fler barn når hun bare er 8mnd, det er også tidlig av familie og venner å begynne å mase om neste !

 

Jeg syns det er ditt valg om du vil ha flere barn. Det er du (og pappaen seff) som må følge opp barnet, forsørge , oppdra osv

 

Det er ingen andre som kan velge for deg hvor mange barn du har kapasitet til å ha.

[Rivjernet]

Jeg mener det er tidlig å bestemme seg for å ikke få fler barn når hun bare er 8mnd, det er også tidlig av familie og venner å begynne å mase om neste !

 

Jeg syns det er ditt valg om du vil ha flere barn. Det er du (og pappaen seff) som må følge opp barnet, forsørge , oppdra osv

 

Det er ingen andre som kan velge for deg hvor mange barn du har kapasitet til å ha.

[Rivjernet]

Jeg mener det er tidlig å bestemme seg for å ikke få fler barn når hun bare er 8mnd, det er også tidlig av familie og venner å begynne å mase om neste !

 

Jeg syns det er ditt valg om du vil ha flere barn. Det er du (og pappaen seff) som må følge opp barnet, forsørge , oppdra osv

 

Det er ingen andre som kan velge for deg hvor mange barn du har kapasitet til å ha.

[Gjest sussie77]

Vi skulle egentlig bare ha en. Gjett om jeg fikk høre det. Selv om barnet mitt bare var noen måneder, så fikk jeg stadig høre at han burde få søsken. Og hvor ille det var at han ville bli enebarn. Frusterende å høre fordi det var jo ikke sikkert vi en gang kunne få flere, om vi hadde villet. Og det visste de fleste. Men nå ble jeg raskt uplanlagt gravid, og er selvfølgelig glad for det.

Og det verste er jo at de som maste om at vi skulle ha flere, maser nå om at vi ikke burde få flere. Fordi det holder med to. Så min erfaring er at folk bryr seg uansett.

Ser ingen problem med å ha enebarn eller 4 barn for den saks skyld. Sikkert ulemper og fordeller med begge deler. Og noe andre ikke har noe med.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er man ikke egoistisk om man får ett barn.

 

Vi har ett enebarn på snart åtte år. Jeg vil gjerne ha flere barn, men av diverse årsaker ønsker ikke min samboer seg flere. Jeg har altså hatt valget mellom og la barnet vokse opp med begge sine foreldre og ingen søsken, eller å vokse opp med skilte foreldre, bo annenhver uke hos hver og evt. en stefar og halvsøsken.

For gutten min sin del så vil jeg definitivt si at det valget jeg har tatt er det beste.

 

Nå er det jo aldri bare ett barn hjemme heller, han har en stor vennegjeng, og hjemmet vårt er samlingspunktet. Det flyr unger ut og inn av huset vårt hver dag hele uka. Vi er også flinke til å ta med andre barn på aktiviter.

Han har også mange rundt seg, og ett stabilt nettverk. Han er stadig vekk med mine søsken på ting, med sine besteforeldre på turer, på turer sammen med oss foreldre og vennene våre, eller er med på ting med venner og deres foreldre.

Han har det veldig, veldig godt, på tross av at han er enebarn, og kanskje savner søsken innimellom.

 

Anonym poster: 2ac8e1473ccc8644e248da38e4824792

[Anonym bruker]

Det er helt utrolig hva folk får seg til å si og legge seg oppi.

 

Det er i utgangspunktet egoistisk å få barn. Og det er mye mer egoistisk å få flere barn man ikke ønsker, eller ikke kan følge opp, bare for at barnet skal få søsken. Enn å "bare" ha ett barn.

 

Når gutten min var på ditt barn sin alder HI så skulle jeg aldri ha fler. Nå nærmer han seg 3 og jeg vurderer å få en til. På en eller annen merkelig måte så kommer den babysyken tilbake når barnet blir større, har gjort det til meg iallfall. Tidlig å bestemme seg nå synes jeg da, men om du så har gjort det, så ok. Men husk at folk mister litt troverdigheten hvis du bestemt går ut med at du ikke skal ha fler, og skulle falle for fristelsen til en til om et år eller to. Da blir det litt sånn "hva var det jeg sa". Det blir litt rart, men mange som er i den situasjonen. Nettopp derfor så tror heller ikke folk på deg når du sier du ikke skal ha flere når barnet ditt er så lite enda. Jeg ville vridd litt på formuleringene mine. Sagt at jeg i utgangspunktet ikke ville ha fler, men får se det an når hn er litt større. Når ungen er over småbarnsfasen ved ca 4 års alder er det nok mer sikkert at du står for valget ditt, hvis du da fortsatt ikke vil ha flere. Det er synd å skulle si noe har skjedd ved fødselen som gjør at du ikke kan få flere, for da vil du få mye sympati du egentlig ikke burde få. Og hva om du skulle bli uplanlagt gravid og ikke tar abort? Så må du forklare en løgn. Folk er ufyselige som legger seg borti uten at du spør, men mitt råd er å heller finne en måte å svare dem på som gjør at de holder kjeft uten at du trenger å lyve, og uten at du utelukker muligheten helt enda.

 

Anonym poster: 23e8a142099c4fb8ff54a5ca80ddbc32

[Anonym bruker]

Det er uansett ikke alle gitt å få verken ett eller flere barn. Vi har dessverre bare ett barn; eller vi har fått to, men storebror fikk ikke leve, og etter at lillesøster kom, så har vi ikke fått flere.

 

Nå er det for sent, og det er dessuten medisinske årsaker hos både meg og mannen, så da lar vi heller jenta vår vokse opp som enebarn, men med friske og oppegående foreldre.

 

Anonym poster: 296922ad305389fdee4a0ee79dc749e6

[skjotta]

egoistisk og fæl vil jeg ikke kalle det. man er som man er og barn har man fordi man ønsker det.

 

selv valgte jeg å ha 2 barn, men jeg har langt mellom dem (6 år). jeg ville ikke ha 2 barn for at de skulle være lekekamerater, men fordi jeg og mannen ville ha 2 barn! ... og ja, vi ville at eldste skulle få søsken.

 

selv har jeg en søster. der er 6 år mellom oss, og nei, vi var ikke venner i oppveksten, men nå er det hverandre vi snur oss til i det meste. forhold/menn kommer og går, men familie er, for oss, "for alltid" det forholdet og den tryggheten vil jeg gjerne gi barna mine.

 

MEN jeg dømmer ingen for å velge annerledes. hadde jeg ikke ønsket meg to barn hadde jeg stoppet etter nr 1.

[Anonym bruker]

Det er uansett ikke alle gitt å få verken ett eller flere barn. Vi har dessverre bare ett barn; eller vi har fått to, men storebror fikk ikke leve, og etter at lillesøster kom, så har vi ikke fått flere.

 

Nå er det for sent, og det er dessuten medisinske årsaker hos både meg og mannen, så da lar vi heller jenta vår vokse opp som enebarn, men med friske og oppegående foreldre.

 

Anonym poster: 296922ad305389fdee4a0ee79dc749e6

 

Ble ikke ferdig... Ut i fra det jeg skriver, så er det kanskje lett å forstå at jeg ikke mener det nødvendigvis er ego å ha bare ett barn, men hvorfor i sv**te kan ikke andre mennesker la være å grafse i både HIs og mitt privatliv? Det må da være en privatsak hvor mange barn man har?!?!

 

#20

 

Anonym poster: 296922ad305389fdee4a0ee79dc749e6

[Anonym bruker]

Som voksen og enebarn synes jeg rett og slett det er litt trist og ensomt. Det er jo bare jeg som kan stikke innom mamma og pappa for å holde dem med selskap, bare jeg som kan hjelpe til i huset, bare jeg de ringer til (støtt). Ingen andre envn meg som skjønner hvorfor mamma kan være en dust innimellom Blir verre jo eldre og mer skrøpelige de blir!

 

Veldig bevisst på at mine barn IKKE skulle bli enebarn! Hvor godt forhold søsken får handler også mye om hvordan de har blitt behandlet av sine foreldre. Har de blitt sammenlignet gjennom hele barndommen og måtte konkurrere mot hverandre støtt skaper jo ikke det noe godt grunnlag for videre vennskap. Men at søsken er forskjellige er ingen grunn til at de skal få et dårlig forhold senere - har mange venner som er helt ulik meg selv, og det har aldri vært noe problem!

 

Anonym poster: 538b6ed924cb12b95a1a65ebbe3f6d64

[studVest]

Vi skulle egentlig bare ha en. Gjett om jeg fikk høre det. Selv om barnet mitt bare var noen måneder, så fikk jeg stadig høre at han burde få søsken. Og hvor ille det var at han ville bli enebarn. Frusterende å høre fordi det var jo ikke sikkert vi en gang kunne få flere, om vi hadde villet. Og det visste de fleste. Men nå ble jeg raskt uplanlagt gravid, og er selvfølgelig glad for det.

Og det verste er jo at de som maste om at vi skulle ha flere, maser nå om at vi ikke burde få flere. Fordi det holder med to. Så min erfaring er at folk bryr seg uansett.

Ser ingen problem med å ha enebarn eller 4 barn for den saks skyld. Sikkert ulemper og fordeller med begge deler. Og noe andre ikke har noe med.

 

Haha, venter nr. 2 og får stadig høre av mamma at "nå er det vel nok!" Så ikke bare foreldre til enebarn som får høre det, gitt! Folk generelt elsker å legge seg opp i andres business

[Anonym bruker]

Jeg synes barnet kanskje er litt lite ennå til å bestemme seg, og for lite til at folk burde mase.

 

Jeg er enebarn med enebarn-foreldre. Den ene av mine foreldre er nå dødssyk, og jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde søsken rundt meg som visste nøyaktig hvordan jeg har det. Det blir aldri det samme med venner, selv om de støtter mye. Gruer meg til den andre av mine foreldre blir syk eller gammel.

Jeg kommer aldri til å velge bort søsken til barnet mitt.

 

Anonym poster: ab74ac524343f65701d346087595e1af